Felles inntekter og utgifter

Frie inntekter

I statsbudsjettet for 2016, som ble framlagt i oktober i fjor, foreslo regjeringen ekstra midler til vedlikehold og rehabilitering, hvorav Stavangers andel var kr 12,7 mill. Dette ble ikke vedtatt i Stortinget i desember. Ettersom vedtaket i Stortinget ble gjort samme uke som budsjettbehandlingen i Stavanger, ble ikke dette korrigert (jf. FSK sak 85/16).

(Tall i hele tusen)

Stavanger kommune, endringer i frien inntekter, Forslag til RNB 2016Regnskap 2015Vedtatt budsjett 2016Prognose basert på RNB 2016PrognoseavvikForslag til budsjettendring 2016
      
Skatt-4 930 508-5 092 000-5 092 000--
      
Rammetilskudd inkludert inntektsutjevning     
Rammetilskudd-2 596 149-2 640 500-2 640 646-146-
Inntektsutjevning940 871888 700883 176-5 524-
Prosjektskjønn-2 768----
Ekstra midler vedlikeh./rehab. - utgår--12 700-12 70012 700
Tiltaksmidler RNB 2016, øremerket---48 110-48 110-48 110
Delsum-1 694 046-1 764 500-1 805 580-41 080-35 410
      
Sum frie inntekter-6 624 554-6 856 500-6 897 580-41 080 -35 410
Sum endring i prosent av regnskap 2015 3,5 %4,1 %  
Last ned tabelldata (Excel)

Skatteinngangen 

Etter første tertial 2016 viser akkumulert skatteinngang en vekst på kr 13,8 mill. (+0,9 %) sammenlignet med samme periode i 2015 for Stavanger kommune. Samlet er skatteinngangen kr 45,0 mill. lavere enn gjeldende budsjett per første tertial. Budsjettert vekstprognose for året er 3,3 % for Stavanger kommune.

Forskuddstrekket som utgjør 93 % av samlede skatter hittil i år, har en nullvekst etter april. Veksten i forskuddstrekket var negativt i januar og februar. Fra mars kom virkningen av økt skattøre og veksten isolert for mars ble 2,7 %. Forskuddsskatten viser en reduksjon på kr 7,8 mill. (-7,9 %) etter første tertial, mens restansene har økt med ca. kr 21,3 mill.

April er en liten skattemåned. Skatteinngangen i april gir en vekst på kr 4,7 mill. (+25,6 %) sammenlignet med samme måned i 2015 for Stavanger kommune. Det er særlig økningen i restanser med kr 8,3 mill. som trekker opp veksten, mens forskuddsskatten ble redusert med kr 3,2 mill. Restanseforskjellene er kun midlertidige da kostnadene rundt endringssakene i fjorårets april senere ble overført til staten.

(Tall i hele tusen)

MånedFaktisk skatte-inngang per månedOpprinnelig budsjettert skatte-inngang per månedDifferanse mellom faktisk skatte-inngang og justert budsjettProsentvis akkumulert vekst Stavanger fra 2015 til 2016Prosentvis akkumulert vekst landet fra 2015 til 2016
      
Januar-592,5-602,09,50,00 %3,00 %
Februar-3,1-14,010,9-1,00 %3,00 %
Mars-862,2-885,022,70,6 %5,4 %
April-23,1-25,01,90,9 %5,3 %
Mai -1 014   
Juni -45,0   
Juli -575,0   
August -97,0   
September -885,0   
Oktober -35,0   
November -875,0   
Desember -40,0   
Sum/ akkumulert-1481,0-5 09245,0  
Last ned tabelldata (Excel)

Skatteinngangen for landet per april 2016 viser en økning på 5,3 % i forhold til første tertial 2015. Veksten gjelder i all hovedsak innkommet forskuddstrekk, jf. en vekst på 5,7 %. Opprinnelig nasjonalt anslag for skatteinngangen til kommunene i Norge var 6,0 % sammenlignet med regnskapsført skatt 2015. I revidert nasjonalbudsjett av 11. mai 2016 la regjeringen til grunn en økt vekst på 0,4 %-poeng for kommunene. 

Gjennomsnittlig økning i skatteinngangen i ASSS-kommunene er 4,8 % ved utgangen av første tertial 2016 sammenlignet med samme periode 2015. Lavest vekst har Sandnes med 0,3 %, mens Tromsø har + 9,1 %. Blant nabokommunene har Randaberg høyest vekst på 5,8 % i første tertial. Sola følger rett under med 5,6 %.

Arbeidsløsheten i Stavanger kommune har holdt seg på 5,0 % siden utgangen av januar, etter en betydelig vekst i 2015. Innbyggerveksten i Stavanger var kun 0,4 % i 2015 og bidrar lite til skattevekst framover. I skatteprognosen for 2016 er det forutsatt en befolkningsvekst på 0,8 % i 2015. 

 

Prognose og vurdering av skatteutviklingen 2016

Fra mars av har økt kommunalt skattøre for 2016 slått inn og bidratt til økt kommunal skatteinngang. Budsjettet har tatt høyde for endret skattøre og høyere vekst ventes utover året. Veksten i forskuddstrekket er imidlertid lav sammenlignet med resten av landet som har opp mot 6 prosentpoeng høyere vekst per 1. tertial. Regjeringen har i sitt reviderte anslag nå i mai lagt til grunn en redusert lønnsvekst fra 2,7 % til 2,4 % som er vesentlig lavere enn de seneste årene. Samtidig ble sysselsettingsveksten nedjustert med 0,1 prosentpoeng fra 0,5 % i opprinnelig skatteanslag for 2016. Rådmannen legger til grunn at effektene er enda sterkere i det lokale arbeidsmarkedet. Arbeidsløsheten har holdt seg stabilt høyt på 5,0 % i Stavanger siden nyttår og ligger dermed ca. 1-prosentpoeng høyere enn da lokale prognoser ble satt i fjor høst. Prognosene framover er at den vil øke enda litt. Momentene utfordrer vekstmulighetene i forskuddstrekket og taler for en nedjustering av det lokale skatteanslaget.
Det samlede anslaget for skatteinngangen til kommunene i Norge er av regjeringen økt med kr 0,58 mill. i revidert nasjonalbudsjett 2016, primært med bakgrunn i høyere inngang i 2015 som videreføres inn i 2016. Rådmannen kan på nåværende tidspunkt ikke legge dette til grunn i lokale prognoser ut over det som alt ble innarbeidet i fjor høst. Dette betyr at skatt per innbygger i prosent av landsgjennomsnittet reduseres til 137,7 % for Stavanger. Innbyggerveksten i Stavanger kommune ble halvert sammenlignet med prognoseforutsetningene. Innbyggervekst for 1. kvartal 2016 er rundt 0,2 % for Stavanger kommune og tilsier også en lavere vekst i 2016 enn tidligere forutsatt.
Skattemotiverte innbetalinger på slutten av fjoråret kan også bety lavere innbetalinger utover våren.
På denne bakgrunn vil rådmannen foreløpig opprettholde tidligere skatteprognose og avvente en ny vurdering fram mot 2. tertial.

 

Inntektsutjevningen 
Inntektsutjevningen er avhengig av både skatteinngangen lokalt og nasjonalt, samt innbyggertall. Basert på oppdaterte innbyggertall per 01.01.2016 og regjeringens nye anslag på skattenivå for kommunene i Norge, vil inntektsutjevningen reduseres med om lag kr 5,5 mill. dersom skattebudsjettet i Stavanger kommune opprettholdes. I tillegg vil den kunne bli lavere på årsbasis dersom skatteinngangen lokalt blir lavere enn forutsatt.

 

Rammetilskudd 

Revidert nasjonalbudsjett medfører uttrekk av midler grunnet forsøksordningene i hhv. statlig finansiering av omsorgstjenestene og ny oppgave- og ansvarsdeling mellom kommunalt og statlig barnevern, samt en korreksjon, samlet kr 1073,2 mill. Uttrekkene gjøres kun for de berørte kommuner og følgelig blir ikke Stavanger kommune berørt.
Stavanger tilføres midler fra RNB 2016 via den øremerkede satsingen på kommunalt vedlikehold på Sør- og Vestlandet. Stavanger kommunes andel av engangssatsingen i 2016 er foreslått til kr 48,11 mill. Av dette er kr 12,7 mill. allerede forskuttert i budsjettet (jf. egen post under frie inntekter og FSK sak 85/16) med tilsvarende motposter på Stavanger eiendom med netto kr 5,8 mill. og kr 6,9 mill. til avdrag/renter gjennom forskuttering av investeringer. Innlemming av det nye tilskuddet i budsjettet må ta hensyn til disse poster når det statlige tilskuddet skal budsjetteres inn sammen med ønskede tiltak. Oppstilling framkommer i egen tabell over de samlede forslag til budsjettjusteringer per 1. tertial.

 

Eiendomsskatt 

Foreløpig anslag er inntekter rett i overkant av budsjett. Avviksprognose er kr 0.

 

Pensjon 

Pensjonsbudsjettet bygger på fjorårets forutsetninger. Omlegging av uføre-finansieringen medførte betydelige endringer i premiegrunnlag og kostnadsføringer i 2015, i tillegg til at frigjorte reserver innen KLP-systemet først kan godskrives kommunen gjennom deres årsoppgjørsdisposisjoner og føringer i 2016. Kontoutskrift mottas først ultimo mai. Reguleringspremien vil bli lavere grunnet lavere lønnsoppgjør, samtidig som dette får sin motpost i årets premieavvik. Kompensasjon for reguleringspremier til våre samarbeidsaktører, vil imidlertid kunne bli noe lavere i 2016 enn tidligere år. Pensjonsselskapene erfarer lavere avkastningsnivå på sine midler grunnet finansmarkedene og lave rentenivåer. Dette vil redusere framtidige muligheter til premiedekning. Rådmannen ønsker å avvente nye vurderinger til effekten av endelige lønnsoppgjør er kjent og til pensjonsselskapene formidler nye prognoser medio september. Avviksprognosen settes nå til kr 0.

 

Sentrale felleskostnader 

Bygging av Tou scene – trinn 1 – forutsatte momskompensasjon. Leietakerne er ikke registrert i merverdiregisteret og følgelig er ikke kommunen berettiget en slik kompensasjon. Statlig rentekrav på oppgjøret er nylig mottatt i størrelsesorden kr 0,8 mill. og medfører et tilsvarende avvik i drift.

 

Bosetting av flyktninger

Virksomhetene som er ansvarlig for bosetting av flyktninger, er godt i gang med å etablere et utvidet tjenestetilbud. Det planlegges å bosette totalt 370 flyktninger i henhold til det vedtatte antall i FSK sak 256/15. Det er per april bosatt 77 flyktninger, herav 8 enslige mindreårige. Det pågår ansettelser i flere virksomheter. Dette gjelder både flyktningeseksjonen, EMbo, Johannes læringssenter og barnevernet.

Forventet inntektsøkning via integreringstilskuddet skal finansiere denne bosettingen. Rådmannen har foretatt beregninger tilknyttet forventet økt integreringstilskudd ut over det som ble lagt til grunn i Handlings- og økonomiplanen for 2016 – 2019. Det er i denne beregningen tatt forutsetninger om at alle planlagte bosettinger vil finne sted med en jevn fordeling ut over året. Det er tatt høyde for, ut over de vedtatte satser for integreringstilskuddet, vedtatt økt tilskudd til enslige mindreårige flyktninger med kr 100 000, og ekstratilskudd til kommunene på kr 50 000 per bosatt flyktning ut over anmodning. Rådmannen forventer dermed en total økt inntekt for 2016 via det totale integreringstilskuddet på kr 77 mill. Det er knyttet usikkerhet til både antall og ankomst tidspunktet som er viktige forutsetninger for beregnet inntektsanslaget.

Videre ble det vedtatt avsatt kr 5 mill. til dette formål i Handlings- og økonomiplan 2016 – 2019 som nå vil være med å finansiere den pågående bosetting.

(Tall i hele tusen)

Inntekt og utgift knyttet til den totale bosettingen for 2016Beløp 
   
Midler til disposisjon  
Forventet inntekt via integreringstilskuddet-77 000 
Vedtatt avsatt beløp HØP 2016 - 2019-5 000 
Sum til disposisjon-82 000 
   
Utgifter  
Bofelleskap og oppfølging i Embo, inkl administrasjon6 800 
Kommunal egenandel barnevernet7 300 
Planlagt bosetting i fosterhjem og vertsfamilier2 000 
Barnevern administrasjon2 900 
Flyktningeseksjonen10 500 
Opplæringstilbud, Johannes læringssenter4 600 
Smittevern, Stavanger legevakt600 
Introduksjonsstønad, Johennes læringssenter8 000 
Tolketjenester3 500 
Boligutgifter Stavanger eiendom1 000 
Totale sutgifter47 200 
   
Foreslås avsatt til fond34 800 
Last ned tabelldata (Excel)

Rådmannen foreslår å avsette det udisponerte beløpet på disposisjonsfond. Rådmannen vil komme tilbake til en disponering av dette i tertialrapporteringen per 31.8.  Rådmannen foreslår derfor kun budsjettjusteringer i denne saken knyttet til de ansettelser og driftsutgifter som på dette tidspunkt er i planlegging og i etablering, jr. rådmannen forslag til budsjettjusteringer. Det vises for øvrig til redegjørelsene under avsnittet om tjenesteområdene og under hver enkelt virksomhet.

Rådmannen ser resultater av økt ressursinnsats, jf tiltak HØP 2016-2019, for å søke etter personer som det kunne være mulighet for å kreve integreringstilskudd for etter år 1. Saker som krever ekstra oppsporing gjelder i hovedsak personer som ikke mottas formelt av Stavanger kommune. Dette gjelder blant annet familiegjenforente, selvbosatte, personer med endret oppholds status og barn født etter ankomst. Prosjektarbeidet viser seg å gi betydelige gode økonomiske resultater og det er gjort beregninger som tilsvarer en merinntekt i størrelsesorden kr 24 mill. i 2016. Disse forventede inntektene kommer i tillegg til beregnet integreringstilskudd.

 

Helsetjenester til asylanter

Det er opprettet et ambulerende tverrfaglig helseteam som gir helsetjenester til asylanter både i mottaket på Forusbeen og det desentraliserte asylmottaket. Teamet er etablert som en del av Stavanger legevakt, men stasjonert i egne lokaler. Stavanger legevakt yter også tjenester til asylanter på kveldstid, i helger og helligdager når teamet ikke er på jobb som det er tatt høyde for i beregningen. Det er videre ansatt i helsepersonell i helsestasjonstjenesten og hjemmebaserte tjenester som skal yte tjenester til asylanter i det desentraliserte mottaket.

Kommunen mottar et vertskommunetilskudd som skal finansiere disse tjenesten.

(Tall i hele tusen)

Rådmannens forslag til disponeringer av tildelt vertskommunetilskuddBeløp 
   
Inntekter  
Forventet inntekt Vertskommunetilskuddet-11 300 
   
Utgifter  
Totale utgifter til drift av ambulerende helseteam6 000 
Tolketjenester500 
Bygg- og IT utgifter Forusbeen700 
Helsetjenester desentraliser mottak, Helsestasjonstjenesten1 400 
Helsetjenester desentraliser mottak, Tasta hjemmebaserte tjenester400 
Forventet utgift9 000 
   
Foreslås avsatt til fond2 300 
Last ned tabelldata (Excel)

Rådmannen foreslår ikke disponering av den forventede inntekten via vertskommunetilskuddet fullt ut i denne saken, men foreslår å avsette det resterende beløpet på fond. Dette for å kunne ha en buffer i forhold til uforutsette problemstillinger i tilknytning til asylsituasjonen.

 

Lønnsreserven for 2016 

Lønnsoppgjøret for 2015 ble vesentlig rimeligere enn budsjettert på grunn av lavere årslønnsvekst enn forventet. I tillegg til å gi lavere kostnader i 2015, gir dette også lavere kostnader i 2016 grunnet et mindre overheng enn opprinnelig estimert. Denne effekten utgjør ca. kr 12 mill. i 2016.
Når det gjelder lønnsoppgjøret for 2016 vedtok bystyret en årslønnsvekst på om lag 2,2 %. Resultatene av de sentrale forhandlingene ble 2,35 %. Rådmannen vil komme tilbake i neste tertialrapport med en samlet vurdering av de økonomiske konsekvensene av de to nevnte lønnsoppgjørene.

 

Øyeblikkelig hjelp midler

Det ble via gjennomføringen av samhandlingsreformen i 2011 innført en plikt for kommuner til å etablere øyeblikkelig hjelp senger (ØHD). Kommunene ble tildelt øremerkede midler til denne etableringen. Stavanger kommune kom noe sent i gang med dette selve oppstartsåret og hadde derfor ubrukte midler som i regnskapsavslutningen ble avsatt på bundne fond. Disse midlene har vært stående, med noen små bevegelser fra år til år. I statsbudsjettet 2016 ble det vedtatt at det øremerkede tilskuddet skulle innarbeides i rammetilskuddet til kommunene. På dette grunnlag foreslår rådmannen å frigjøre kr 11,1 mill. fra bundet fond for å kunne disponeres til andre formål.

 

Prosjektskjønn 2015

I tertialrapportering per 31.8.2015 ble det foretatt en budsjettjustering som omtalt:

«I sommer fikk Stavanger kommune tilsagn om prosjektskjønnmidler på tre ulike prosjekter; kr 300 000 til prosjektet Styringsinformasjon helse og omsorg, kr 400 000 til prosjektet Frisklivssentralen under lupen og kr 250 000 til prosjektet Levekårsløft på Storhaug. Midlene blir utbetalt som en del av rammetilskuddet i september og brukes til prosjektene i 2015. Rådmannen foreslår å justere opp rammetilskuddet med prosjektskjønnet på kr 0,95 mill. mot tilsvarende økte prosjektkostnader innen Levekår.»

Ved gjennomgang av regnskapet for 2015 viste det seg at to av prosjektene ikke ble brukt i 2015.
Dette gjelder Levekårsløftet på Storhaug (kr 250.000,-) og Styringsinformasjon helse og omsorg (kr 261.000,-). Da disse midlene inngikk i de frie inntektene var de ikke overførbare som øremerkede midler. Det er likevel knyttet en forutsetning til at disse midlene anvendes til formålet. Rådmannen forslår derfor å budsjettere opp disse prosjektene, jr. rådmannens forslag til budsjettjusteringer.

 

Kirkelig fellesråd

Kommunens økonomiske ansvar for drift av kirker og gravlunder er hjemlet i kirkelovens § 15. Utover de ordinære økonomiske forpliktelsene uttrykker kirkeloven følgende:

«Etter avtale med kirkelig fellesråd kan kommunal tjenesteyting tre inn i stedet for særskilt bevilgning til formål som nevnt i denne paragraf.»

Kirkelig fellesråd har helt siden lovens ikrafttredelse mottatt IT – tjenester fra Stavanger kommune, med tilhørende support både i forhold til Visma, Agresso og sak- arkivsystem. I tillegg til de fastsatte retningslinjer i dette lovverket har det ligget et grunnleggende likebehandlingsprinsipp, med andre kommunale virksomheter, til grunn for tildeling av midler, og dette har vært praktisert helt siden kirkeloven trådte i kraft i 1997. Stavanger kommune har like lenge ytt tjenester til kirkelig fellesråd uten at det har vært avtalefestet. Kirkelig fellesråd ønsker nå å kjøpe disse tjenestene av andre leverandører og ønsker en omgjøring fra tjenesteleveranse til tilskudd. Rådmannen vil komme tilbake til dette forhold i Handlings- og økonomiplanen for 2017 – 2020.

 

Folkeavstemning 30. mai

Folkeavstemning om mulig sammenslåing av Stavanger, Sandnes og Sola i forbindelse med kommunereformen gjennomføres 30. mai. Utgiftene er beregnet til å bli ca. 3,5 millioner kroner. Utgiftene gjelder i det vesentlige forhåndsstemmegivning, herunder kjøp av internettjenester, og gjennomføring av selve folkeavstemningen i ett stemmelokale i hver av de sju bydelene 30. mai.  Rådmannen foreslår å innarbeide 3,5 millioner kroner til dette formålet.

 

Alternativ til ansettelsesstopp

I tilknytning til handlings- og økonomiplanen 2016 – 2019 vedtok bystyret å innføre ansettelsesstopp i administrative stillinger knyttet til stab/støttetjenester. Ansettelsesstoppen skulle bidra til saldering av driftsbudsjettet med kr 20 mill. pr år. Kommunalstyret for finans har i vedtak 11.01. og 15.03. bedt rådmannen om å legge fram sak med forslag til hvordan de vedtatte budsjettinnsparingene på kr 20 mill. kan oppnås med en enda mer målstyrt prosess, som alternativer til ansettelsesstopp. Rådmannen legger frem sak til kommunalstyret for finans og kommunalsyret for administrasjon hvor det foreslås følgende:
«Rådmannen foreslår at ansettelsesstoppen videreføres som et kortsiktig tiltak og at arbeidet med effektivisering og rasjonalisering av stab- og støttetjenestene forsterkes.»
Rådmannen vil dermed måtte komme tilbake til saken i tertialrapporteringen per 31.8.

 

Kongebesøket

Kongeparet gjennomfører i juni en jubileumsreise til flere norske byer i forbindelse med at det i år er 25 år siden H.M. Kong Harald V overtok tronen. Kongeparet besøker Stavanger mandag 27. juni. Det skal da gjennomføres en hagefest ved Ledaal for ca. 350 inviterte gjester, og en folkefest på uteområdet ved konserthuset. Folkefesten er et åpent publikumsarrangement. Rådmannen foreslår at det avsettes kr 1 mill. til planlegging og gjennomføring av arrangementene.

 

Netto driftsresultat

Med bakgrunn i opprinnelig budsjett (2,2 %), justering av budsjettrammer med +- 3 % fra 2015 og bruk av bundne driftsfond, utgjør netto driftsresultat 1,6 % før justeringene som foreslås i første tertial. Framlagte forslag til budsjettjusteringer vil samlet styrke overføring til investering og avsetning på disposisjonsfond, samtidig som bundne fond blir noe redusert. Dette bidrar til et økt netto driftsresultat med kr 54,4 mill. I prosent av de justerte driftsinntektene utgjør dette 2,2 %.

Utviklingen framkommer i tabellen nedenfor.

Økonomiske mål  Mål 2015 Opprinnelig budsjett 2016 Forslag 1. tertial 2016 
Netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene 3,0 % 3,3 % 2,2 % 2,2 % 
Last ned tabelldata (Excel)

Disposisjonsfond

I budsjettvedtaket for 2016 ble det satt av kr 5 mill. til disposisjonsfond. I tillegg er fondet justert for +- 3 % i henhold til årsoppgjøret 2015. I sak 86/16 til bystyret er det foreslått å sette av hele årsresultatet for 2015 på kr 149,7 mill. til disposisjonsfond (saken er utsatt til juni). Forslagene som foreligger i tertialrapporten per 30.04.2016 vil medføre en ytterligere økning på kr 53,6 mill. på disposisjonsfond. Særlig integreringsmidlene og vertskommunetilskuddet er å anse som en meget midlertidig plassering i første omgang, all den tid det har kommet ekstra inntekter til dette arbeidet i år. Samlet vil dette gi et nivå på kr 305,4 mill. og utgjøre 3,3 % av foreslått justerte driftsinntekter 2016 (se tabell 2). Dette styrker den økonomiske handlekraften til kommunen.

DisposisjonsfondRegnskap 31.12.2015Forslag per 1. tertial 2016
Vekstfond-16 500
Flyktning - Integreringsmidler-34 800
Asylant - vertskommune-2 300
Kursreguleringsfond51 80051 800
Disposisjonsfond - generelt53 253200 019
Sum disposisjonsfond105 035305 419
   
Andel av driftsinntekter1,1 %3,3 %
Last ned tabelldata (Excel)

Finans

Utbytte

Høsten 2015 framforhandlet aksjonærene i Forus Næringspark AS (FNP) forslag til ny aksjonæravtale, som regulerer nivået på og angir retningslinjer for utdeling av utbytte. Det ligger dermed til rette for utdeling av kr 50 mill. i utbytte i 2016 og 2017, hvorav Stavanger kommunes andel blir årlig kr 20 mill. På ordinær generalforsamling den 28.04.2016 ble det vedtatt utdeling av kr 50 mill. i utbytte i 2016. I forbindelse med behandlingen av Handlings- og økonomiplan 2016-2019 fattet bystyret et tekstvedtak som innebærer at det skal avsettes kr 40 mill. over en periode på to år (ekstraordinært utbytte fra FNP) som startkapital i et vekstfond. I Handlings- og økonomiplan 2016-2019 ble det samtidig lagt til grunn en overføring fra FNP på kr 3,5 mill. i 2016. Rådmannen tilrår på bakgrunn av dette at budsjettert utbytte fra FNP justeres opp med kr 16,5 mill. i 2016. Merinntekten på kr 16,5 mill. foreslås videre avsatt til vekstfond (disposisjonsfond) jf. tekstvedtaket. Det fremmes egen sak sommeren 2016 med forslag til disponering av midlene.

Stavanger kommune mottar overføringer fra Lyse AS både i form av utbytte og renter/avdrag på ansvarlig lån. Basert på Lyses prognoser og mål for resultatutvikling ble det i Handlings- og økonomiplan 2016-2019 forutsatt et samlet utbytte til aksjonærene på kr 425 mill. i 2016, hvorav Stavanger kommunes andel utgjør kr 186 mill. (43,68 %). Den 17.03.2016 la Lyse AS fram årsrapport 2015 som viste et årsresultat på kr 708 mill. Styret foreslo et samlet utbytte til aksjonærene på kr 420 mill. i 2016. Generalforsamlingen fattet vedtak i tråd med styrets innstilling den 28.04.2016. Dette innebærer at utbyttet blir kr 2,56 mill. lavere enn gjeldende budsjett for Stavanger kommune. Rådmannen foreslår å justere budsjettet tilsvarende.

I Handlings- og økonomiplan 2016-2019 er det lagt til grunn et samlet utbytte fra Renovasjonen IKS på kr 2 mill. i 2016. Representantskapet behandlet den 19.05.2016 årsregnskap 2015, herunder vedtok et samlet utbytte på kr 1 mill. Utbyttegrunnlaget omfatter ordinært resultat etter skatt for konsernet på kr 4,88 mill. i 2015. Netto konsernbidrag fra Renovasjonen Næring AS utgjorde kr 4,89 mill. Selskapet har ved fastsettelse av utbyttenivå sett hen til mulige endringer i regnskapsloven (føring av pensjon) som vil kunne påvirke egenkapitalandelen. Dette innebærer at utbyttet til Stavanger kommune (eierandel på 50 %) blir kr 0,5 mill. lavere i 2016. Rådmannen foreslår å justere budsjettet tilsvarende.

 

Netto kapitalutgifter

Norges Bank (NB) besluttet den 16.03.2016 å redusere styringsrenten med 0,25 prosentenheter til 0,5 %. I Pengepolitisk rapport 1/16 legges det til grunn at styringsrenten avtar til om lag 0,25 % ved utgangen av 2016. NB valgte å holde styringsrenten uendret på møtet den 12.05.2016. Samtidig har 3 mnd. NIBOR i snitt vært 1,06 % i 1. tertial 2016, noe som innebærer et høyere risikopåslag enn det NB la til grunn høsten 2015. Rådmannen opprettholder foreløpig årsprognose for 3 mnd. NIBOR på 0,8 %, men vil følge utviklingen nøye. Bank-/kredittmarginene har i perioder også vært betydelig høyere enn nivåene en har erfart de senere årene. Kommunalbanken har i løpet av de siste månedene økt marginpåslaget fra 0,40 til 0,70 prosentenheter. I finansforvaltningen vektlegges forutsigbarhet og reduksjon av refinansieringsrisiko. Selv om kommunen oppnår lave langsiktige finansieringskostnader, kan vektlegging av forutsigbarhet likevel medføre noe høyere kostnader på kort sikt.

Renteutviklingen er av betydning for kommunens renteinntekter og renteutgifter. I Handlings- og økonomiplan 2016-2019 er det budsjettert med netto kapitalkostnader på kr 463,9 mill. I løpet av 1. tertial 2016 er flere lån med ulikt forfallstidspunkt blitt samlet i ett lån. Dette har gitt en reduksjon i netto kapitalkostnader på kr 0,6 mill. Rådmannen foreslår å justere budsjettet tilsvarende. Av lånerammen for investeringslån på kr 593,9 mill. i 2016, er det foretatt låneopptak på kr 505 mill. per 1. tertial. Disponeringen av den resterende andelen av lånerammen vil vurderes løpende opp mot framdriften i investeringsprosjektene. Det er videre budsjettert med opptak av kr 200 mill. i startlån i 2016. Per 1. tertial har Husbanken utbetalt kr 140 mill. i startlån.

Kommunen skal kostnadsføre/inntektsføre urealiserte tap/gevinster per 31.12. Av rapport for likviditets- og låneforvaltningen per 30.04.2016 framgår det at urealiserte tap er i størrelsesorden kr 17,7 mill. Dette beløpet vil kunne bli lavere eller høyere avhengig av kursutviklingen i løpet av året. Rådmannen vil følge utviklingen nøye. Urealiserte tap bør ses i sammenheng med realiserte gevinster og direkteavkastning innenfor finansforvaltningen. Det vises til rapport for likviditet- og låneforvaltningen pr 30.04.2016 for en nærmere redegjørelse.

 

Tjenesteområdene

(tall i hele millioner)

 Prognose basert på data per marsPrognose basert data på per april 
    
Oppvekst og levekår   
Ressurssenter for styrket barnehagetilbud-1,0-1,0 
Johannes læringssenter-2,0- 
Stavanger legevakt-3,0- 
Hjemmebaserte tjenester-5,0-8,2 
NAV - økonomisk sosialhjelp og KVP -47,0 
Utskrivningsklare pasienter--2,0 
Dagsenter og avlastning4,0- 
    
Kultur og byutvikling   
Planavdeling og Byggesaksavdeling-2,5-4,5 
    
Sum årsprognose-49,5-62,7 
Endret prognose fra mars til april -13,2 
Last ned tabelldata (Excel)

Ressurssenteret for styrket barnehagetilbud

PPT har varslet en større økning i antall barn som får sakkyndig vurdering om behov for spesialpedagogisk hjelp enn det som var forventet. Barnehagebarn som har fått en sakkyndig vurdering som konkluderer om et behov for spesialpedagogisk hjelp, har en lovfestet rettighet til slik hjelp. Det igangsatte omstillingsarbeidet, der tilbudet i langt større grad organiseres som gruppetilbud, gjør at økningen i kapasitetsbehov kan møtes ved ytterligere effektivisering av tilbudet. For å kunne levere hjelp til alle barn med vedtak må likevel Ressurssenteret øke bemanningen og som vil bety et budsjettavvik i størrelsesorden kr 1 mill.

 

Stavanger legevakt

Det er for tiden utfordringer i forhold til driften av Stavanger legevakt. Regnskapsresultatet per 30.4. viser et merforbruk på kr 0,7 mill. Dette skyldes i all hovedsak utgifter til innleie, forskyvning av vakter og bruk av overtid. Det er iverksatt en rekke tiltak for å avhjelpe bemanningssituasjonen, herunder en prosjektgruppe som skal kartlegge situasjonen og komme med forslag til tiltak, jf. notat til AU Levekår datert 03.05.2016.
Helsesjefen har i samarbeid med ledelsen ved Stavanger legevakt fremmet forslag om en endret grunnbemanning for den ordinære driften av Stavanger legevakt. Den endrede grunnbemanningen vil innebære en budsjettøkning tilsvarende kr 3,3 mill. Sola, Randaberg og fire ryfylkekommuner har avtaler om medfinansiering av Stavanger legevakt. Dette innebærer at Stavangers andel av finansieringen tilsvarer kr 3 mill. Det vil bli sendt varslingsbrev til kommunene om at det må påregnes et vedtak i kommunestyrene i forbindelse med denne rapporten om økte budsjetter og dermed økte kostnader for kommunene.
I Handlings- og økonomiplanen for 2016 – 2019 ble det redegjort for følgende:
«Fra 1. januar 2016 overtar spesialisthelsetjenesten ansvaret for overgreps- og voldtektsmottak. Robuste og velfungerende mottak kan videreføres gjennom avtaler mellom kommuner og helseforetak, og Stavanger legevakt vil drifte voldtektsmottaket på vegne av Helse Stavanger. Det er noe usikkerhet knyttet til de økonomiske konsekvensene av endringen i driftsform. Rådmannen vil komme tilbake til dette på et senere tidspunkt.»
På dette grunnlag er det inngått avtale med Helseforetaket i Stavanger om drift av Voldtektsmottaket for Sør-Rogaland, lokalisert på Stavanger legevakt. Dette innebærer at utgiftene Stavanger legevakt har for drift av voldtektsmottaket, vil bli refundert i henhold til avtalen. Dette betyr at budsjettrammen til voldtektsmottaket på kr 1,6 mill. kan omdisponeres til andre formål. Rådmannen foreslår å omdisponere disse midlene til ordinær drift på Stavanger legevakt.
Det ble i Handlings- og økonomiplanen for 2016 – 2019 vedtatt en budsjettøkning til Stavanger legevakt på kr 1,7 mill. til leasing og drift av ny utrykningsbil. Dette for å imøtekomme ny akuttmedisinforskrift. Nå viser det seg at det ikke er hensiktsmessig å lease en slik bil, men at innkjøp er et bedre alternativ. Det viser seg videre at en slik anskaffelse er relativt mer tidkrevende og at det dermed er liten realisme i å få den i drift innenfor inneværende budsjettår. Rådmannen foreslår dermed å omdisponere disse midlene til ordinær drift for inneværende år, og vil derfor fremme forslag om å innarbeide innkjøp og drift av bilen i budsjettforslaget for 2017.
Dette innebærer at rådmannen kan finansiere endret grunnbemanning innenfor eksisterende ramme i 2016 til Stavanger legevakt. Sistnevnte forhold er allerede med i beregningen av medfinansiering til Sola og Randaberg kommune, og vil dermed ikke innebære en økning for disse kommunene.

 

Hjemmebaserte tjenester

Prognosen for hjemmebaserte tjenester eks. Stavanger hjemmehjelp samlet sett ved året slutt, tilsier et merforbruk på omkring kr 7 mill. Prognosen må anses som noe usikker og vil kunne endre seg i løpet av året. Det er særlig knyttet stor usikkerhet til konsekvensene for hjemmesykepleien av ytterligere vedtaksinnstramminger på helse- og sosialkontorene videre utover i 2016. Det er varslet at dette kan utgjøre om lag kr 5 mill. som da betyr ytterligere omstillingskrav til hjemmebaserte tjenester.
I hjemmesykepleien arbeides det fortsatt med å tilpasse seg lavere aktivitet, og redusert inntektsgrunnlag som de reduserte vedtakene medfører. Det er meldt inn og iverksatt flere tiltak knyttet til reduksjon i bemanningen, samtidig som nye, mer effektive turnuser til en hver tid tilstrebes. Erfaringsmessig går det minimum 3 måneder før en ny turnus kan gi økonomisk effekt. Rådmannen vurdere også å se på tiltak for å kunne bruke personell på tvers av virksomhetene. Enkelte virksomheter er i tillegg i gang med overtallighetsprosesser i samråd med HR-støtte, fagstaben og Budsjett og økonomistyring. De variable lønnskostnadene knyttet til innleie og overtid er samlet sett redusert med 25 % sammenlignet med tilsvarende periode i 2015. En omstillingsprosess av dette formatet er både tids- og kostnadskrevende, og den økonomiske effekten av et slikt arbeid vil i noen tilfeller ikke komme raskt nok. Av den grunn er det anslått at merforbruket innenfor tradisjonell hjemmesykepleie ved årets slutt kan ventes å ligge rundt kr 7 mill.
Refusjonsordningen for særlig ressurskrevende brukere som staten utbetaler tilskudd for, ble avsluttet og godkjent av revisjonen i løpet av våren 2016. Ordningen ga kommunen et økt tilskudd i 2015, og kr 3 mill. av disse refusjonene kan tilskrives økt behov hos eksisterende beboere i bofellesskap for psykisk utviklingshemmede (PUH) og psykisk helse/ROP. Bofellesskapene vil derfor få styrket sin ramme med de nevnte kr 3 mill. Som en følge av dette er det ventet at bofellesskapene vil gå i balanse ved årets slutt, gitt at de nåværende brukernes bistandsbehov ikke endres dramatisk.

Miljøtjenesten, bydekkende tjenester (eks. Stavanger hjemmehjelp) og bofellesskap eldre ventes å samlet sett gå i balanse ved årets slutt.

Av forventet merforbruk på kr 7 mill. utgjør merforbruket fra 2015 kr 5,8 mill. Dette tilsier at omstillingsarbeidet som har vært gjort frem til nå på dette virksomhetsområdet viser et bra resultat og at de isolert sett (når merforbruket fra året før utelates) har tilpasset seg et driftsnivå som ikke er langt unna å være i tråd med vedtatt budsjettramme og gjeldene ABI-inntektsgrunnlag

Stavanger hjemmehjelp
Stavanger hjemmehjelp opplever fortsatt en stadig nedgang i antall brukere. Kombinert med en utfordrende bemannings- og personalsituasjon gjør dette at virksomheten går mot et merforbruk på kr 1,2 mill. ved årets slutt. Virksomheten hadde med seg et merforbruk fra 2014 på kr 0,4 mill. som også inngår i prognosen. Det jobbes systematisk med å avklare forhold rundt bemanningssituasjonen.

 

Alders- og sykehjem

Regnskapstall per april viser en økning i lønnsutgifter hos de kommunale alders- og sykehjemmene utover det som kan knyttes til effekten av lønnsoppgjør, sammenliknet med samme periode i 2015. Gitt at det ikke oppnås ønsket effekt av igangsatte og planlagte tiltak kan budsjettavviket ved årets slutt bli på opp mot kr 10 mill., hvorav kr 1 mill. knyttes til overtallighetssituasjon ved Vålandstunet. Sykehjemmene dette gjelder har satt i gang tiltak for å redusere utgiftsnivået i tråd med vedtatt budsjett. I tillegg har rådmannen satt inn tverrfaglige ressurser for å bistå enkelte sykehjem ytterligere. Reduksjon av vikarinnleie og overtid ved mer fleksibelt bruk av personalet er et viktig tiltak som er satt i gang. En gjennomgang av turnus er samtidig satt i gang for å optimalisere driften ytterligere. I tillegg er det vurdert forsvarlig å holde noen konkrete stillinger, som ikke inngår i turnus, vakante som følge av naturlig avgang. Det legges stor innsats inn i å tilpasse aktiviteten ved sykehjemmene til vedtatte økonomiske rammer. Med bakgrunn i regnskapstall per første tertial og overnevnte tiltak er foreløpig prognose for de kommunale sykehjemmene et merforbruk på kr 5 mill. ved utgangen av 2016.

Ny og forenklet finansieringsmodell for kommunens sykehjem ble innført med helårseffekt i 2015. Den variable ekstraressursen, også kalt variable pakker (budsjettmidler som følger brukere med omfattende hjelpebehov) knyttet til denne modellen økte jevnt gjennom hele 2015. Det er i 2016 satt inn tiltak for å stoppe utviklingen i antall pakker ved at sentral koordinator forvalter denne ekstraressursen i henhold til finansieringsmodellen. Effekten av tiltaket viser igjen i nedgang i antall pakker fra januar på 75 til april på 59. Prognosen per april tilsier et mindreforbruk på kr 3-5 mill. ved årets slutt, tilsvarende 4-7 variable pakker, dersom nivået nå stabiliserer seg.

Det ble i bystyrets behandling av budsjett 2016 lagt inn kr 5 mill. i økt egenbetaling på sykehjem, som utgjør en økning på 2,9 % av det totale egenbetalingsbudsjettet på sykehjemsområdet. Tekstvedtaket sier at Stavangers ordning med et tak på egenandelen på sykehjem skal endres slik at man bruker samme tak og samme regelverk som praktiseres av blant annet Oslo og Ålesund kommune. Tekstvedtaket omtales i egen sak med forslag om endring av beregningsmetode fra 01.01.2017: «Beregning av egenbetaling, sykehjem», 16/12795.
Regnskap per april 2016 viser at egenbetaling sykehjem er noe høyere enn det rådmannen la til grunn i budsjett 2016. Nivå på egenbetaling er vanskelig å prognostisere med stor grad av sikkerhet grunnet mange ulike faktorer som påvirker inntektsnivået. Med bakgrunn i dette tilsier foreløpige prognoser at budsjettøkningen som følge av overnevnt tekstvedtak vil dekkes inn av økt inntektsjustert egenbetaling i 2016. Nivå på egenbetaling for langtidsplasser påvirkes av blant annet endring i grunnbeløp i folketrygden, pensjonistenes lønnsoppgjør og endringer i skattesatser på personskatt. I tillegg vil inntektene til en hver tids beboermasse og liggetid påvirke inntektsnivået.
Rådmannen forventer med bakgrunn i dette budsjettbalanse for alders- og sykehjemsområdet samlet sett ved utgangen av 2016.

 

Barnevern

Det igangsatte prosjektet som er omtalt både i årsberetningen for 2015 og i tertialrapporteringene i løpet av 2015 har ført til gode økonomiske resultater. Kostnadene per plasserte barn har gått ned, og antall plasserte barn har gått ned. Produksjonsdata per 1. kvartal 2016 viser nedgang på alle former for plasseringer. Tabellen nedenfor viser antall plasserte barn per kvartal i perioden 31.12.2014 til 30.4.2016.

Det er fremdeles tidlig på året til å kunne forutse utviklingen av hvor mange barn som vil ha behov for tjenester fra barnevernet for den resterende del av året, men ut i fra den kunnskap som nå besittes forventes det at vedtatt budsjettramme vil overholdes.
Det har over lang tid vært vanskelig å rekruttere tilstrekkelig antall fosterhjem. Rådmannen foreslår derfor å øremerke en stilling til dette formålet innenfor budsjettrammen til barnevernstiltak til barn som er plassert av barnevernet, funksjon 252.

 

Dagsenter og avlastning

Det forventes ikke avvik mellom budsjett og regnskap ved årsslutt. Det er i midlertid ulikheter i estimert resultat for virksomhetens 18 avdelinger men det forventes at virksomheten totalt sett skal oppnå økonomisk balanse ved årsslutt. Det ble i mars-rapporteringen til kommunalstyret for finans meldt et estimert mindreforbruk ved årsslutt for dagsenter og avlastningsseksjonen som var knyttet til sen innflytning av beboere i Austbø bofelleskap. Nye beregninger basert på oppdatert informasjon om oppbemanningsplaner på bofelleskapet tyder på et høyere utgiftsnivå i årets siste måneder. Basert på denne informasjonen forslår rådmannen å avvente til 2. tertial for å ha et sikrere estimat for beløp som kan frigjøres.

 

EMbo

Det er planlagt å etablere 6 bofellesskap innen utgangen av året. Dette vil gi plass til 28 enslige mindreårige. Tre bofelleskap vil være klare til innflytting i juni og de siste tre på høsten. Det er forsinkelser knyttet til ett av de sistnevnte på grunn av naboprotester.
Videre skal det settes i stand 13 3-roms leiligheter, hvor det totalt vil bo 26 EM`r i løpet av året. Oppfølgingen av de som skal bosettes i leilighetene vil hovedsakelig bli fra et oppfølgingsteam som er etablert i EMbo. Ungbo, som er en del av virksomheten ungdom og fritid, vil også kunne bistå med oppfølging. Fire leiligheter vil være klare for innflytting innen utgangen av mai. De resterende leilighetene vil bli klare i løpet av høsten.
Det skal bosettes 16 enslige mindreårige i de eksisterende institusjoner. Det er i budsjettet lagt til grunn en utgift per år per bofellesskap på kr 1 mill. jf. felles avsnitt om «bosetting av flyktninger». I tillegg vil engangsinvesteringer for de ulike bofellesskapene påløpe det første året. Beregningene gjort for 2016 er basert på når de nye bofellesskapene vil starte opp. Det vi bli opprettet noe ekstra administrasjon for å kunne håndtere denne betydelige økningen i bosetting av enslige mindreårige flyktninger. Det er forutsatt at all etablering skal finansieres av økt integreringstilskudd samt særskilt tilskudd til enslige mindreårige flyktninger, jfr. tabell under «bosetting av flyktninger».

 

Helse og sosialkontor

ABI-tjenestene, særlig tradisjonelle hjemmebaserte tjenester har hatt en spesiell økonomisk oppmerksomhet i 2015 og som fortsetter videre i 2016. Tjenesten inneholder hjelp og pleie i hjemmet, personlig assistent og nattpleie.
I løpet av første tertial fortsetter trenden som viser reduserte kostnader til disse tjenestene. Pr april er kostnadene fremdeles synkende, og også på et betydelig lavere nivå enn samme periode i 2015. Går man inn i enkelttjenestene ser man at samtlige har en synkende trend, bortsett fra miljøtjenesten.

Prognose for 2016, med nåværende kostnadsnivå gir et merforbruk innenfor tradisjonelle hjemmebaserte på ca. kr 5 mill. Helse- og sosialkontorene fortsetter arbeidet med å følge opp oppdragsbrev, månedlig oppfølging og kartlegging av tjenestebehov hos brukerne, med tilhørende kostnadsvurdering. Med den erfaring som 2015 har gitt, er det grunn til å tro at helse og sosialkontorene samlet kan klare å overholde rammene for 2016.
Gebyr for utskrivningsklare pasienter overskred opprinnelig budsjettramme for 2015 med nær kr 4 mill. Rammen for 2016 ble ikke justert i henhold til dette. Merforbruket pr april er kr 1,1 mill. og det er grunn til å tro at budsjettrammen på kr 3,7 mill. vil bli overskredet med ca. kr 2 mill. I den forutsetningen ligger det at helse- og sosialkontorene klarer å redusere gebyr-nivået med kr 2 mill. lavere enn 2015-nivået. Utgiftene så langt i 2016 kan forsvare dette, men dette er vanskelig å anslå med sikkerhet på grunn av mange uforutsette faktorer som kan spille inn.

 

NAV

NAV-kontorene opplever økende press på sine tjenester som følge av situasjonen i arbeidsmarkedet i Stavanger regionen. Det foreslås å styrke NAV-kontorene med en stilling hver. Styrkingen vil bli knyttet opp mot punktinnsats rettet for sosialhjelpssøkere i aldersgruppen 18 – 30 år, jf. Bystyrets vedtak. Stillingene lyses ut som midlertidige for ett år, med mulighet for ett års forlengelse. I tillegg justeres lønnsbudsjettet i tråd med det aktivitetsnivået som har vært nødvendig den siste tiden. Rådmannen foreslår å styrke bemanningen ved NAV-kontorene med til sammen kr 4 mill. for å kunne videreføredagens nivå og for å kunne styrke satsingen på ungdom.

Analysene viser at utgiftene til sosialhjelp fortsetter å øke. Prognosen tilsier en merutgift i størrelsesorden kr 40 mill. ved utgangen av 2016. Budsjettet for stønad til deltakerne i Kvalifiseringsprogrammet har vært uendret de siste årene, og det forventes et aktivitetsnivå tilsvarende 2015-nivå og som betyr et negativt budsjettavvik på kr 3 mill. Rådmannen foreslår å styrke klientbudsjettet med kr 13 mill.

 

Byggesaksavdelingen

Regnskapsresultatet pr april viser et merforbruk på kr 1,2 mill. Hovedårsaken til merforbruket er nedgang i store byggesaker; kontorbygg, hotell ol. Samtidig er det en økning i mindre saker; påbygg, tilbygg, fasadeendringer etc. Dette er saker som tar en del tid, selv om gebyrinntektene ikke er så store. Byggesaksavdelingen har også hatt en økning i henvendelser på saker som ikke gir inntekter etter endringen i byggesaksforskriften 1. juli 2015. Antatt prognose er et merforbruk på kr 2,0 mill. ved utgangen av året. Byggesaksgebyrene foreslås justert opp i denne saken. Avdelingen ansetter ikke nye medarbeidere i vakante stillinger. Dette kan føre til lengre saksbehandlingstid, og i ytterste konsekvens tap av gebyrinntekter.

 

Planavdelinger

Regnskapsresultatet per april viser et merforbruk på kr 0,8 mill. Hovedårsaken til det negative avviket er merforbruk på lønn samt reduserte inntekter. Lavere økonomisk aktivitet i regionen er hovedårsaken til reduksjonen i inntekter, og dette gjør at det forventes et merforbruk på kr 2,5 mill. ved utgangen av året dersom tendensen fra første tertial vedvarer.

 

Stavanger eiendom

Kvernevik svømmehall stod ferdig mai 2016. Stavanger eiendom fikk budsjettmidler til FDV-oppgaver knyttet til Kvernevik svømmehall i handlings- og økonomiplanen med utgangspunkt i at denne skulle være klar mars 2016. Differansen på disse 2 månedene utgjør mindrekostnader tilsvarende Kr 0,78 mill.

 Kjøpskontrakten for Bate-bygget ble inngått fra 01.01.2016. Tiltaket ble av den grunn ikke innarbeidet i budsjettet for 2016 da kjøpet ikke var avklart på det tidspunktet. FDV-kostnader tilsvarende Holte middel sats for dette bygget utgjør kr 2,35 mill. i 2016.

 Presteboliger skal gjøres om til bolig for flyktninger og tilskuddet fra Husbanken bortfaller, kr 1,0 mill. i 2016.

På Domkirkeplassen samt på Ankerbygget er det i dag analoge, utdaterte politikamera som er ute av drift. Disse må skiftes ut. Det skal installeres nye digitale Pan Tilt Zoom kamera, og linjen reetableres og kobles opp til Stavanger eiendom og videre til politiet. Stavanger eiendom har ansvaret for installasjon samt drift og service av 2 kameraer. Kostnadene for dette utgjør kr 0,1 mill. i 2016 og finansieres innenfor vedtatt budsjettramme.

Samlet utgjør dette merkostnader på kr 2,57 mill. som rådmannen foreslår å øke budsjettrammen med i 2016.

Det ble i budsjett 2016 vedtatt å avsette en egen pott på kr 26,0 mill. til bygningsmessig vedlikehold. Midlene ligger per i dag i investeringsbudsjettet. I KMU-sak 87/16 ble det vedtatt disponering av disse midlene. Basert på fordelingen, er kr 12,0 mill. av denne potten å anse som drift. Av disse kr 12,0 mill. ble kr 4,0 mill. avsatt til bolig. Rådmannen foreslår å overføre kr 4,0 mill. til Stavanger bolig KF sitt driftsbudsjett, samt at de øvrige kr 8,0 mill. overføres til driftsbudsjettet tilhørende Stavanger eiendom.

I revidert statsbudsjett 2016 og Kommuneproposisjonen 2017 ble Stavanger kommune tildelt tiltakspakke til vedlikehold og rehabilitering av kommunale veier, bygg og anlegg på kr 48,11 mill. Av denne tiltakspakken foreslår rådmannen å overføre kr 15,51 mill. til driftsbudsjettet tilhørende Stavanger eiendom. Av driftsmidlene som er tiltenkt Stavanger eiendom, er kr 4,0 mill. avsatt til boligformål, og foreslås i sin helhet videreført til Stavanger bolig KF sitt driftsbudsjett.

 I forbindelse med opprettelsen av Stavanger bolig KF og Stavanger utvikling KF (se egen sak om etablering av Stavanger bolig KF og Stavanger utvikling KF), skal store deler av budsjettet til Stavanger eiendom overføres til foretakene fra og med 01.07.16.

Stavanger bolig KF

For 2016 forslås et kostnadsbudsjett tilsvarende kr 91,326 mill. og et inntektsbudsjett på kr 132,140 mill. overført til Stavanger bolig KF. Inkludert i kostnadene er avskrivninger og avskrivninger renter restverdi på kr 18,54 mill., med tilsvarende inntektsside på motpost avskrivning og motpost avskrivninger renter restverdi. I tillegg vil Stavanger eiendom få en husleieinntekt fra Stavanger bolig KF på kr 0,4 mill., samt at de vil selge brannsikringstjenester til foretaket for kr 0,115 mill.

Stavanger utvikling KF

For 2016 foreslås et kostnadsbudsjett tilsvarende kr 0,097 mill. og et inntektsbudsjett på kr 0,69 mill. overført til Stavanger utvikling KF. I tillegg vil Stavanger eiendom få en husleieinntekt fra Stavanger utvikling KF på kr 0,2 mill.

 

Utbygging

Utbygging har en vakant/ubesatt stilling, som har vært ubemannet i hele 2016. Rådmannen foreslår at denne stillingen holdes ledig ut 2016, og at budsjettrammen til Utbygging reduseres med lønnskostnadene til denne stillingen tilsvarende kr 0,7 mill.

I forbindelse med opprettelsen av Stavanger bolig KF og Stavanger utvikling KF (se egen sak om etablering av Stavanger bolig KF og Stavanger utvikling KF), vil dette føre til endringer i budsjettrammene til Utbygging.

Stavanger bolig KF

For 2016 foreslås det å øke inntektsbudsjettet til Utbygging med kr 0,165 mill. for salg av tjenester knyttet til juridisk bistand til Stavanger bolig KF.

Stavanger utvikling KF

For 2016 foreslås et inntektsbudsjett på kr 2,732 mill. overført til Stavanger utvikling KF.

Ettersom opprettelsen av de nye foretakene medfører en netto inntektsreduksjon for Utbygging, foreslår Rådmannen å øke budsjettrammen til Utbygging med kr 2,567 mill.

Miljø

Det er inngått en avtale mellom Stavangerregionen Havn IKS (SRH) og Stavanger kommune om gjennomføring av marinarkeologiske undersøkelser i Bangavågen og Engøysundet våren 2016. Stavanger kommune søkte høsten 2015 Miljødirektoratet om økonomisk støtte til samarbeidsprosjektet med Statens Vegvesen Region Vest, men søknaden ble avslått av Miljødirektoratet. Ny søknad vil bli sendt i 2017. Kostnadene for undersøkelsene er beregnet til kr 1,5 mill. og foreslås forskuttert fra «prosjektnummer 3888006 prosjekt utfylling – bruk av Rogfast-/Ryfastmasser». Ettersom tiltaket tilhører drift, foreslår Rådmannen at det gjennomføres en overføring fra investering, hvor driftsbudsjettet til Miljø blir styrket med kr 1,5 mill.

 

Idrett

Kvernevik svømmehall stod ferdig mai 2016. Idrett fikk budsjettmidler for driftskostnader knyttet til svømmehallen med utgangspunkt i at denne skulle være klar mars 2016. Differansen på disse 2 månedene utgjør driftskostnader tilsvarende kr 0,2 mill. Samtidig har Idrett manglende billettinntekter for samme periode, som utgjør kr 0,12 mill. Det forventes ingen vesentlige avvik ved årets slutt.

 

Park og vei

I behandlingen av handlings- og økonomiplanen 2016-2019 ble det vedtatt å bevilge et tilskudd på kr 1,0 mill. til speiderhytta på Gausel. Tilskuddet ble bevilget over investeringsbudsjettet. Ettersom det er et tilskudd, må midlene overføres til driftsbudsjettet før utbetaling kan foretas. Rådmannen foreslår at budsjettet på kr 1,0 mill. knyttet til tilskudd for speiderhytta overføres fra investeringsbudsjettet til driftsbudsjettet.

 

Rådmannen stab og støtte

Det forventes i utgangspunktet ingen avvik mellom regnskap og budsjett på rådmannens stab og støttefunksjoner. Det er likevel noen forhold som gir økte kostnader i 2016.
IT- avdelingen har fått økte lisenskostnader knyttet til Microsoft Windows/Office, databaser og Public 360. Dette gir en økt kapasitet på fagsystemer og flere brukere. Utgiftene til nettverksutstyr og disker har økt som følge av økt dollarkurs de siste årene. Videre er det et behov for utskifting av basestasjoner. Dette kan totalt beløpe seg til kr 3,5 mill. Rådmannen vil søke å finne dekning for dette innenfor den totale rammen til rådmannens stab og støttefunksjoner, og eventuelt komme tilbake til saken i tertialrapporteringen per 31.8.

 

Arbeidstreningsseksjonen

Arbeidstreningsseksjonen driver per april i henhold til økonomisk vedtatt ramme. Oppfølging av bystyrets budsjettvedtak 2016, for unge sosialhjelpssøkere i aldersgruppen 18-30 år, startet allerede i januar da rådmannen startet planleggingen av Jobbverksted 2. Både kapasiteten og målgruppen ved Jobbverkstedet utvides. Utvidelsen går fra å gi tilbud til ungdom mellom 19 og 25 år til å kunne gi tilbud til innbyggere mellom 18 – 30 år. Det foreslås å styrke virksomhetens budsjettramme som følge av utvidelsen med kr 0,57 mill. for å kunne øke bemanningen med ett årsverk.

 

Barnehageområdet

Det forventes ingen vesentlige avvik ved utgangen av året. En usikkerhetsfaktor er alltid gjeldende innenfor barnehageområdet og er direkte relatert til resultatet av barnehageopptaket og derigjennom aktiviteten i barnehagene til høsten. Det er først i andre tertialrapport at rådmannen kan konkret redegjøre for den økonomiske effekten av ny høstaktivitet.

Det er heller ikke ventet vesentlige avvik på foreldrebetaling, moderasjonsordninger eller når det gjelder stavanger-barn med plass i private barnehager i andre kommuner og omvendt.

 

Skoleområdet

Skolene har isolert sett et mindreforbruk per april på kr 1,5 mill. Det er variasjoner mellom skolene hvorav 25 skoler har et forbruk under 100 % mens 16 skoler har en forbruksprosent over 100 %.
Prognosen for skoleområdet samlet er balanse mellom regnskap og budsjett ved utgangen av året.

 

Johannes læringssenter

Rådmannen foreslår å finansiere økt aktivitet, inkludert introduksjonsstønaden, ved Johannes læringssenter av forventede inntekter via integreringstilskuddet, jr. avsnittet under felles inntekter og utgifter «bosetting av flyktninger.

 

Det forventes balanse ved utgangen av året på alle øvrige områder som ikke er omtalt ovenfor.

 

Netto drift per virksomhetsområde

(Tall i hele tusen)

       
 RegnskapBudsjett dd.Avvik dd.Forbruk i %Årsbudsjett 
       
Rådmann, stab og støttefunksjoner      
Rådmann2 8263 43961382,29 000 
Økonomi54 35152 852-1 499102,8147 694 
Personal og organisasjon39 23046 1396 90985,0121 511 
Kommunikasjonsavdeling2 0832 769686 75,27 861 
Næring2 1853 7271 542 58,610 647 
Kommuneadvokat2 1592 506347 86,17 151 
Politisk sekretariat3 7054 074369 90,911 464 
Sum Rådmann, stab og støttefunksjoner106 539115 5068 96792,2315 328 
       
Oppvekst og levekår      
Stab Oppvekst og levekår26 29326 260-33 100,172 999 
Barnehage359 085362 9023 81799,01 064 406 
Ressurssenter for styrket barnehagetilbud27 35828 4041 046 96,374 359 
Grunnskole470 704475 7515 047 98,91 364 567 
Johannes læringssenter40 64940 249-400101,0127 307 
Stavanger kulturskole10 0119 997-14 100,135 736 
Pedagogisk-psykologisk tjeneste14 58414 933349 97,740 291 
Ungdom og fritid22 28423 264980 95,875 279 
Helsestasjon og skolehelsetjenesten24 68226 2001 518 94,269 734 
Helse- og sosialkontor206 191207 3761 185 99,4614 691 
NAV92 95680 844-12 112115,0230 261 
Fysio- og ergoterapitjenesten23 61023 308-302 101,358 290 
Barnevernstjenesten51 85652 8981 04298,0215 371 
Helsehuset i Stavanger1 7011 73534 98,113 994 
Hjemmebaserte tjenester159 466146 007-13 459 109,2461 157 
Alders- og sykehjem292 545289 890-2 655 100,9825 605 
Stavanger legevakt17 07016 537-533 103,245 664 
Rehabiliteringsseksjonen15 40015 333-67 100,443 319 
Arbeidstreningsseksjonen5 2465 27731 99,411 665 
OBS-teamet236--236-- 
Flyktningsseksjonen6 5737 297724 90,119 915 
EMbo35 8129 922-25 890 360,910 159 
Dagsenter og avlastningsseksjonen48 97154 6405 669 89,6156 355 
Tekniske hjemmetjenester140660520 21,31 258 
Krisesenteret i Stavanger4 9134 95946 99,112 147 
Sentrale midler levekår133 256144 36311 107 92,3-83 470 
Sentrale midler legetjeneste17 99217 913-79 100,466 866 
Sum Oppvekst og levekår2 109 5872 086 919-22 668101,15 627 925 
       
Bymiljø og utbygging      
Stab Bymiljø og utbygging1 9052 020115 94,35 999 
Miljø1 3031 33633 97,64 933 
Utbygging3 4592 507-952138,07 215 
Stavanger Eiendom-109 151-108 986165 100,2-268 181 
Park og vei50 65150 855204 99,6144 158 
Idrett49 33249 193-139 100,3130 832 
Vannverket-22 159-22 13425 100,1- 
Avløpsverket-46 042-45 673369 100,8- 
Renovasjon-23 553-23 48172 100,3140 
Plan og anlegg-85-85-- 
Tusenårsstedet40--40-- 
Triangulum-3 094-3 094-- 
Sum Bymiljø og utbygging-97 393-94 3633 030103,225 096 
       
Kultur og byutvikling      
Stab Kultur og byutvikling4 3294 803474 90,117 460 
Byggesaksavdelingen1 702501-1 201 339,8- 
Planavdelinger14 42713 269-1 158 108,734 971 
Kulturavdelingen68 20267 073-1 129 101,7153 891 
Sum Kultur og byutvikling88 66085 646-3 014103,5206 322 
       
Netto finansposter ført på tjenesteområdene29--29-- 
       
Felles inntekter og utgifter      
Sum Felles inntekter og utgifter198 391217 04618 65591,4691 709 
       
Sum fordelt til drift2 405 8132 410 7544 94199,86 866 380 
Last ned tabelldata (Excel)

 

Kommunale foretak

Sølvberget KF

Sølvberget KF har i 2016 et samlet årsbudsjett på kr 90,16 mill., hvorav tilskudd fra kommunen er på kr 60,987 mill. (i tillegg dekkes merutgifter knyttet til lønnsoppgjøret). Per 1. tertial er det registrert et samlet forbruk på ca. 28,3 % av årsbudsjettet. På inntektssiden er det registrert 33,2 % av gjeldende årsbudsjett. Dette er i tråd med vedtatt budsjett, og foretaket forventer å gå i balanse ved årsslutt. Bystyret har godkjent en investeringsramme for foretaket på kr 17,3 mill. i 2016, herav en låneramme på kr 13,45 mill. Tidsforskyvninger i investeringene, tekniske følgekostnader knyttet til prosjektet Nye Sølvberget og økt egenfinansiering gir en ny prognose for investeringsbudsjettet. Det forventes per 1. tertial et investeringsnivå på kr 18,35 mill. og behov for en låneramme på kr 6,5 mill. Tilhørende budsjettjusteringer avventes til behandlingen av rapporten for 2. tertial 2016.

Stavanger Parkeringsselskap KF

Foretaket har budsjettert med samlede inntekter på kr 29,7 mill. per 1. tertial 2016, noe som er på nivå med regnskap i 2015. Regnskapet viser inntekter på kr 34,1 mill. Økningen skyldes bl.a. økt parkeringsbelegg, økt salg av årskort i P-anlegg og prisjusteringer. Kostnadene er på kr 22,1 mill., mot budsjett på kr 26,9 mill. Lavere kostnader er et resultat av bl.a. betydelig lavere rentekostnader og betydelig lavere innkjøp som følge av periodiseringsavvik. Foretaket arbeider med flere vedlikeholdsprosjekter som ikke er fakturert i 1. tertial. Det vil også komme krav om oppgraderinger av utstyr som medfører økte kostnader. Foretaket har iverksatt to kostnadsbesparende prosjekter som forventes å få effekt i 2. tertial 2016. Foretaket har igangsatt en digitaliseringsprosess der flere tiltak er iverksatt, noe testes ut og det jobbes med en overordnet smartbystrategi for parkering i Stavanger kommune.

Stavanger Natur- og idrettsservice KF

Foretaket har budsjettert med et resultat på kr 0 i 2016. Regnskapet per 1. tertial viser et overskudd på kr 0,6 mill. Dette er ca. kr 0,3 mill. lavere enn på samme tidspunkt i 2015. Foretaket er av den oppfatning at overskuddet per 1. tertial 2016 bør ses i sammenheng med bl.a. reguleringspremien. Foretaket viderefører av den grunn gjeldende årsprognose. Bystyret vedtok en lånerammer for foretaket i 2016 på kr 3 mill. Foretaket viderefører prognose for investeringsnivå, herunder tilhørende lånebehov.

Stavanger byggdrift KF

Foretaket har i forbindelse med rapporteringen per 1. tertial 2016 utarbeidet en ny prognose for året. Den reviderte prognosen viser samlet sett ingen vesentlige endringer fra opprinnelig budsjett. Avdelingen «Drift» har imidlertid et resultatavvik knyttet til varekjøp for videresalg. Dette skyldes en dreining av innkjøpene fra Stavanger Eiendom sammenlignet med tidligere år. Bestiller foretar en større andel av varekjøpene selv. Foretaket forventer likevel en økning utover året, basert på tidligere års erfaringer med større aktivitet i sommerhalvåret med utvendige utbedringer på bygg og boliger. Avdeling «Kjøkken» har et noe svakere resultat som i all hovedsak er knyttet til overtakelse av kantinen i OK23. Foretaket arbeider med å finne riktig kostnadsnivå med henblikk på salgsinntektene. Resultatet for de øvrige avdelinger er hovedsakelig i tråd med budsjett. Det er usikkerhet knyttet til prognosen, og foretaket avventer av den grunn eventuelle budsjettjusteringer til rapporten for 2. tertial 2016.

Etablering av Stavanger bolig KF og Stavanger utvikling KF

Bystyret vil den 13.06.2016 behandle saker vedrørende åpningsbalanse, årsbudsjett og økonomiplan for Stavanger bolig KF og Stavanger utvikling KF. I forslag til særbudsjett for foretakene er det lagt til grunn en videreføring av gjeldende drifts- og investeringsrammer i Handlings- og økonomiplan 2016-2019. Særbudsjettene tar videre høyde for endringer i budsjettforutsetninger og kostnader som utløses av foretaksetableringen. Foretakene etableres med virkning fra 01.07.2016. Årsbudsjett 2016 må følgelig fordeles mellom bykassen og foretakene. Det er lagt til grunn halvårseffekt i forslag til særbudsjett. Det vil av den grunn være nødvendig å foreta nye justeringer i budsjettet for bykassen og foretakene basert på faktiske føringer i bykassen fram til 01.07.2016. Justeringene vil foretas i forbindelse med behandlingen av rapporten for 2. tertial 2016.

Stavanger bolig KF

Etableringen av Stavanger bolig KF utløser følgende endringer i budsjettet for bykassen (halvårseffekt): Netto mindreinntekt for Stavanger Eiendom på kr 40,29 mill., merinntekt for BMU juridisk på kr 0,17 mill. og merinntekt på samlet kr 0,82 mill. fordelt på arkiv, servicetorget, kommunikasjon, SK-Regnskap og IT. Bykassen får videre en merinntekt på kr 35,95 mill. i form av overføringer, renter og avdrag. Redusert behov for avsetninger i bykassen knyttet til mva.-kompensasjon, er foreløpig beregnet til kr 1,15 mill. Samlet innebærer dette at etableringen av Stavanger bolig KF utløser et finansieringsbehov for bykassen på kr 2,21 mill. Det vises videre til sak vedrørende «Åpningsbalanse, årsbudsjett og økonomiplan for Stavanger bolig KF» for en nærmere redegjørelse for forslag til særbudsjett 2016.

Stavanger utvikling KF

Etableringen av Stavanger utvikling KF utløser følgende endringer i budsjettet for bykassen (halvårs-effekt): Merutgift/mindreinntekt for Stavanger Eiendom på kr 0,39 mill., merutgift/mindreinntekt for Utbygging på kr 2,73 mill. og merinntekt på samlet kr 0,56 mill. fordelt på arkiv, SK-Regnskap og IT. Bykassen får videre en merinntekt på kr 2,67 mill. i form av renter og avdrag. Etableringen av Stavanger utvikling KF gir følgelig en samlet merinntekt/mindreutgift i drift på kr 0,1 mill. for bykassen. Det vises til sak vedrørende «Åpningsbalanse, årsbudsjett og økonomiplan for Stavanger utvikling KF» for en nærmere redegjørelse for forslag til særbudsjett 2016.

Denne siden ble sist oppdatert 23. mai, 10:06.