Rapportal » Helhetlig rapportering »

Tabellen viser oppsummert avviksprognose for tjenesteområdene per 31.08.

	Prognose presentert i tertialrapporteringen per 30.04	Justert budsjett i tertialrapportering per 30.04	Prognose basert på 31.08
Oppvekst og levekår
HSK, BPA og avlastning	-24 000	6 200	-23 000
Sosialhjelp og KVP	-20 000	11 200	-14 000
Barnevern, klientutgifter	-6 000		-8 000
Hjemmebaserte tjenester	-6 000		-6 000
Barnehage	2 000		-5 300
Sykehjemsområdet	-5 500		-2 700
Reguleringspremien KLP private sykehjem			-3 000
Ressurssenter for styrket barnehagetilbud	-3 000		-3 000
Rehabiliteringsseksjonen	-500		-2 000
Stavanger legevakt	-1 200		-2 000
Smittevern			1 200
Grunnskole	0		5 000
Dagsenter og avlastningsseksjonen	3 500	-1 500	2 500
Bo- og aktivitet psykisk helse	1 400		1 400
Bo- og aktivitet nord og sør	2 500		0
PPT	-800		0
Bymiljø og utbygging
Idrett	-600		2 500
Park og vei	-500
Stavanger Eiendom			10 000
Rådmannen, stab og støtte
IT avdelingen	-7 700	3 000	-4 700
Sum årsprognose	-60 400	18 900	-51 100

Oppvekst og levekår

Barnehage
Barnehagerammen har ved utgangen av august et mindreforbruk på kr 3,5 mill. av en totalramme på kr 650 mill., noe som utgjør et forbruk på 99,5 prosent.
Kommunale barnehager har et mindreforbruk på kr 7,1 mill., og til sammen et forbruk på 98,4 prosent. Mange barnehager står ovenfor en krevende høst med omstilling som følge av at det er færre barnehagebarn i kommunen. Derfor legger rådmannen til grunn at mindreforbruket vil bli brukt i løpet av høsten.
Stavanger kommune har en netto svikt i foreldrebetaling på kr 3,6 mill. ved utgangen av august. Dette inkluderer høyere refusjoner på moderasjonsordninger i private barnehager. Bakgrunnen for mindreinntekten er todelt:
Høsten 2016 innførte Stavanger kommune et forenklet system for moderasjonsordninger. Systemet gjør det enklere og mer effektivt for foreldre å søke om moderasjoner, og har automatisert refusjonsutbetaling til private barnehager. Det er grunn til å tro at deler av økningen, spesielt i private barnehager, har bakgrunn i denne effektiviseringen.

En annen del av avviket skyldes nedgangskonjunkturen og lavere inntekt hos innbyggerne på grunn av arbeidsledighet. Inntektsmoderasjon og gratis kjernetid beregnes ut fra familiens samlede inntekt året før. Dersom det er en negativ endring i familiens inntekt i inneværende år kan de søke særskilt om å få vurdert forventet inntekt med inneværende år som grunnlag. Dette betyr at effekten vi nå ser på moderasjonsordninger skyldes lavkonjunktur både i fjor og i år.

Merk at Stavanger kommune fører en mer generøs moderasjonsordning enn barnehageloven krever, ved at det gis friplass for familier med svært lav inntekt, og gratis kjernetid til barn i lavinntektsfamilier i alle aldre.
Det forventes at inntektsnedgangen ytterligere vil forverre seg med kr 2 mill. innen utgangen av året, og totalt utgjøre kr 5,6 mill.

For høsten 2017 er det færre barn med barnehageplass i Stavanger kommune enn forutsatt for vedtatt budsjettramme. Dette betyr at færre midler tildeles kommunale og private barnehager. Selv om aktiviteten vil øke utover høsten forventes det fortsatt aktivitet for kr 6 mill. lavere enn budsjettert. Dette sett opp mot svikt i foreldrebetaling forventes det ikke vesentlig avvik på barnehagerammen totalt ved utgangen av året.

Ny pedagognorm

Regjeringen endrer bestemmelsene for pedagogisk bemanning i barnehagene, sannsynligvis med virkning fra 1. august 2018. I tilleggsforskrift kommer det frem at private barnehager har rett på midler for ekstra pedagogisk bemanning alt fra 1. august 2017, ettersom tiltaket alt er finansiert gjennom rammetilskuddet. Ekstra tilskuddsutbetaling til private barnehager er beregnet til å utgjøre kr 1,8 mill. i 2017, med en helårseffekt i 2018 på kr 4,5 mill.
Rådmannen vil utarbeide en tilsvarende ordning for kommunale barnehager.Kostnadsrammen for en slik ordning er beregnet til å utgjøre maks kr 3,5 mill. i 2017.  Rådmannen foreslår med bakgrunn i dette å innarbeide en økning til dette formål med totalt kr 5,3 mill. i 2017, jr. rådmannens forslag til budsjettjusteringer.

Ressurssenteret for styrket barnehagetilbud

Regnskapsresultatet per 31.08 viser et merforbruk på kr 1 mill.

Kostnadsnivået på leveransene fra Ressurssenteret er omtrent på samme nivå som tidligere. Det er flere barn som mottar spesialpedagogisk hjelp, men hvert barn får i snitt litt mindre timer.

Det er færre barn med vedtak som står på venteliste, men Ressurssenteret har utfordringer med å rekruttere nok medarbeidere med riktig kompetanse, så arbeidet med å redusere ventelisten vedvarer.

Kommunens tilretteleggingsplikt for barn med nedsatt funksjonsevne nå hjemlet i barnehageloven §19G, noe som betyr at flere barn har krav på enkeltvedtak. Dette setter ytterligere press på senterets kapasitet.

Per nå er det den vanskelige rekrutteringssituasjonen som gjør at merforbruket ved senteret ikke er større enn det er. Ressurssenteret forventer at de rekrutteringsprosessene som er satt i gang ikke vil ha effekt på ventelister og økonomi før 2018.

Forventet merforbruk ved utgangen av året er kr 3 mill.

Grunnskole

Regnskapsresultatet per 31.08 for grunnskoleområdet viser et samlet mindreforbruk på kr 44 mill.

Det er betydelig mindreforbruk på flere skoler. De fleste av disse melder at mindreforbruket vil reduseres betraktelig ut over høsten da de har en plan for hva disse midlene skal brukes til.  Ved skolestart har flere skoler kjøpt inn nye lærebøker der utgiften bokføres i september, og for skoler som har ansatt nye lærere for høsten vil det først vises full effekt av økte lønnskostnader fra september av.

Per august har 35 av 41 skoler en forbruksprosent under 100 %. Fire av skolene med mindreforbruk er de ungdomsskolene som de fire siste årene har fått statlige midler til fire lærerstillinger. Ordningen ble avsluttet våren 2017, og disse skolene har lagt seg opp et mindreforbruk på våren for å kunne fortsette ordningen ut høsten 2017.

Fem skoler melder at de med hensikt legger seg opp et mindreforbruk ved utgangen av 2017 med den hensikt å få dem overført til 2018 gjennom +/- 3 % regelen. Dette sammen med tilbakemeldingene fra de resterende skolene om at de planlegger å avlevere et regnskap i balanse ved utgangen av året gjør at prognosen på grunnskoleområdet per 31.12 er et mindreforbruk i størrelsesorden kr 5 mill.

Ubrukte avsatte midler fra 2016 til innkjøp av digitale enheter til elever på ungdomstrinnet på kr 4,3 mill. ble i 1. tertial lagt inn på driftsbudsjettet til grunnskole. For 2017 lå det allerede kr 3,5 mill. i budsjettet til dette formålet. De til sammen kr 7,8 mill. er brukt på nyanskaffelser/utvidelse av PC-parken og flyttes over til investeringsbudsjettet.

Johannes læringssenter

Regnskapsresultatet på Johannes læringssenter per 31.08 viser et mindreforbruk på kr 0,6 mill. Antall deltakere på introduksjonsprogrammet per august er 71 % høyere enn i samme periode i 2016, og det er innen uke 37 i år bosatt 175 flyktninger (kvoteflyktninger og fra mottak) av kvoten på 260. Høyere antall bosatte gir høyere utbetaling av persontilskudd, samtidig som kostnadene til både norskopplæring, grunnskoleopplæring for voksne og spesialundervisning for voksne øker. Rådmannen finansierer den økte bosettingen av avsatte midler til formålet fortløpende i tråd med veksten. Det forventes derfor ingen vesentlige avvik ved utgangen av året.

Stavanger kulturskole

Regnskapsresultatet per 31.08 for Kulturskolen viser tilnærmet balanse, og det forventes ingen vestlige avvik ved utgangen av året.

PPT

Regnskapsresultatet per 31.08 for PPT viser et mindreforbruk på kr 0,2 mill. , men det forventes ingen vestlige avvik ved utgangen av året.

Ungdom og fritid

Regnskapsresultatet per 31.08 for Ungdom og fritid viser tilnærmet balanse, og det forventes ingen vesentlige avvik ved utgangen av året.

Med bakgrunn i FSK sak 53/13 har Juridisk avdeling jobbet med en sak om husleie på Kverntorget. Resultat av dette arbeidet er at Stavanger kommune har mottatt en faktura på kr 1,4 mill. gjeldende fra 2014 – 2016, og første halvår 2017. Rådmannen foreslår å innarbeide engangsbeløpet i denne saken slik at Ungdom og fritid skal ha mulighet for å dekke denne fakturaen. Den løpende husleien for 2017 og fremover vil bli håndtert innenfor rådmannens eksisterende rammer.

Helsestasjon og skolehelsetjenesten

Regnskapsresultatet per 31.08 for Helsestasjonen og skolehensetjenesten viser et mindreforbruk på kr 0,6 mill. Dette skyldes utfordringer med å rekruttere helsesøstre. Da det nå på høsten har latt seg gjøre å ansette noen helsesøstre forventes det ingen vesentlige avvik ved utgangen av året.

EMbo

Regnskapsresultat per 31.08 for Embo viser tilnærmet balanse. Det forventes ingen vesentlige avvik ved utgangen av året.

Det vil med dagens antall ungdommer, og deres alderssammensetning, bli en mindreinntekt på rundt kr 8,3 mill. sammenliknet med hva som lå til grunn ved inngangen til budsjettåret. Det vil også oppstå ett mindreforbruk på Tjensvoll bofellesskap som er lagt ned på rundt kr 2,4 mill. Av disse årsaker kunne det ha oppstått et avvik ved utgangen av året på om lag kr 6 mill. Rådmannen har imidlertid valgt å finansiere denne mindreinntekten med bruk av midler avsatt til bosetting av flyktninger. Det forventes dermed ingen vesentlige avvik ved utgangen av året. Her ligger i midlertidig en forutsetning til grunn om at det vil bli bosatt like mange ungdommer de kommende månedene som frem til nå.

Barnevernstjenesten

Regnskapsresultatet for barneverntjenesten per 31.08 viser et totalt merforbruk på kr 5,5 mill. Den administrative delen av barnevern er i balanse per 31.08 og det forventes ingen vesentlige avvik ved utgangen av året på denne delen av tjenesten.

Merforbruket handler om at klientutgiftene har økt betydelig ved inngangen til 2017.

Grafen nedenfor viser utviklingen av plasserte barn i 2017.

Antall plasserte barn i fosterhjem, både statlige og kommunale, er relativt stabilt. Det er en svak kostnadsvekst fra 2016 – 2017 som gjenspeiler normal lønns- og prisvekst.

Plasserte barn i institusjon har økt med netto 9 barn (ekskl. EM’er) i perioden 31.08.2016 – 31.08.2017. Dette er i hovedsak relatert til en ungdomsproblematikk som er relativt ny. Det er ungdommer i aldersgruppen 14 – 18 år med sterke uttrykk, både i form av psykisk uhelse og kriminalitet. Plasseringer i institusjon er den mest kostnadskrevende plasseringsformen og fremkommer som et betydelig merforbruk.

Det forventes et merforbruk ved utgangen av året på om lag kr 8 mill.

Det er også en vekst i antall enslige mindreårige flyktninger som er på ettervernstiltak i Ungbo. Denne merkostnaden blir finansiert av midler avsatt til bosetting av flyktninger.

Helse- og sosialkontor

Med utgangspunkt i påløpte kostnader per 31.08, og framskriving av disse, forventes det et merforbruk på helse- og sosialkontorene per 31.12 på samlet kr 23,8 mill.

Det er innenfor brukerstyrt personlig assistanse (BPA) og heldøgnsomsorg (bolig og avlastning) fra eksterne at budsjettavviket oppstår.

Tjenesten BPA (brukerstyrt personlig assistent) har et forventet negativt avvik på rundt kr 16,0 mill. per 31.12. Fra januar 2016 til juli 2017 har netto 7 nye brukere fått iverksatte BPA-vedtak, men en har ikke opplevd en entydig vekst i vedtakstid. Etter innføringen av fritt brukervalg har derimot flere brukere byttet fra kommunal til ekstern leverandør, noe som isolert sett for helse- og sosialkontorene betyr en merkostnad ved at det betales en høyere timepris. Samlet kostnadsvekst for denne tjenesten er beregnet til om lag kr 7,5 mill. i 2017 i forhold til 2016. Budsjettrammen for 2017 er således underbudsjettert sammenlignet med regnskapsresultatet for 2016.

Innenfor avlastningstjenesten forventes det økonomisk balanse knyttet til de kommunale avlastningsboligene, mens budsjettavviket knyttet til kjøp av eksterne avlastningsplasser forventes å kunne nå et merforbruk på kr 11,5 mill. Budsjettavviket er utelukkende knyttet til kostnadsvekst i 2017, da behovet har økt. Enkelte av de nye brukerne som er kommet til vil generere merinntekter i form av refusjoner fra staten, men det er ikke hensyntatt i denne prognosen.

Utgifter til heldøgns pleie- og omsorg i bolig har et prognostisert negativt budsjettavvik på kr 7,5 mill. Da kommunens egne boliger driftes av BOA nord, sør og psykisk helse, er helse- og sosialkontorene sine utgifter knyttet til denne tjenesten kun kjøp av plasser fra eksterne leverandører og institusjoner. Av totalt kr 7,5 mill. i budsjettavvik skyldes om lag kr 4,0 mill. en ren kostnadsvekst i forhold til 2016 – noe som gir en vekst på omkring 5 %. Fratrukket lønns- og prisvekst er økningen dermed veldig moderat. Budsjettrammen for 2017 er således underbudsjettert sammenlignet med regnskapsresultatet for 2016

Utgifter til tradisjonelle hjemmetjenester, herunder pleie i hjemmet på dag/natt, praktisk bistand og miljøtjeneste, omsorgslønn/støttekontakt, har en samlet prognose på kr 6,0 mill. i mindreforbruk. Prognosen gjenspeiler trykket kommunen har hatt på omstilling innenfor disse tjenestene, et arbeid som ble startet i 2016, men er også et resultat av bortfall i pleiebehov hos enkeltbrukere med særlig høyt ressursbruk. Utgiftene knyttet til dagtilbud og utskrivningsklare pasienter fra sykehuset er estimert å bli lavere enn fjoråret – og dermed lavere enn budsjettert – og vil sammen med et mindreforbruk på driftsbudsjettet til HSK’ene, føre til et positivt budsjettmessig avvik ved året slutt. Dette er beregnet til kr 5,0 mill. samlet.

Ved å se alle tjenestene opp mot hverandre vil altså budsjettavviket forventes å komme opp mot kr 23,8 mill. per 31.12. I forhold til vedtatt budsjettramme på kr 623 mill., utgjør dette en forbruksprosent på 103,8.

Rådmannen foreslår i denne saken å styrke budsjettrammen med kr 15 mill. og i tillegg omdisponere ubrukte midler fra «rusomsorg i institusjon» på kr 2 mill. som per i dag ligger på NAV området. Samlet merforbruk etter rådmannens forslag til budsjettjusteringer vil da anslås til kr 6,8 mill. ved utgangen av året.

NAV

Regnskapsresultatet på NAV området viser samlet sett et merforbruk på kr 1,8 mill. per august.  Administrasjon og drift av de fire NAV kontorene er i henhold til tildelt budsjettramme

Kvalifiseringsprogrammet (KVP) har hatt en økning i antall deltakere på 17 % sammenlignet med samme periode i fjor. Dette er en ønsket utvikling, men rådmannen har så lang ikke foretatt tilsvarende styrking av budsjettet. Det er forventet et merforbruk på kr 8 mill. på lønn til deltakere i kvalifiseringsprogrammet per 31.12.

Det er fortsatt ventet et merforbruk på økonomisk sosialhjelp ved utgangen av året og dette kan komme opp mot kr 6 mill. Årsaken til forventet merforbruk er at det er en økning i langtidsmottakere med sosialhjelp som hovedinntekt og forsørger ansvar for barn, sammenlignet med samme periode i fjor. Til sammenligning var utgiftene til økonomisk sosialhjelp i 2016 på kr 181 mill. og prognosene for 2017 tilsier kr 187 mill. En utgiftsvekst på kr 6 mill.

Samlet merforbruk på NAV området er beregnet til kr  14 mill., men sett i sammenheng med de positive signaler som NAV Rogaland publiserer angående arbeidsledighet, er det knyttet stor grad av usikkerhet til prognosen. En bedring av arbeidsmarkedet i regionen vil kunne føre til endringer i både økonomisk sosialhjelp og behovet for plasser i KVP.

 

Boligkontoret

Regnskapsresultatet for boligkontoret viser per 31.08 tilnærmet balanse, men det er likevel slik at det ved opprettelsen av kontoret i 2016 ble tildelt for lite driftsmidler. Rådmannen foreslår derfor å omdisponere midler fra avsatte midler til kommunal bostøtte, som tildeles av Boligkontoret, tilsvarende kr 0,3 mill. Avsatt budsjettmidler til kommunal bostøtte har de siste årene ikke vært brukt opp. Det er nå vedtatt nye regler for tildeling av kommunal bostøtte, jf. KL sak 65/17, men beregningene i saken tilsier at det fremdeles skal være rom for denne omdisponeringen.

Fysio- og ergoterapitjenesten

Regnskapsresultatet per 31.08 for Fysio- og ergoterapitjenesten viser et merforbruk på kr 0,4 mill. Da det forventes en høyere refusjoner fra staten enn budsjettert forventes det ingen vestlige avvik ved utgangen av året.

Bo og aktivitet Nord og Sør

Regnskapsresultatet per 31.08 for Bo- og aktivitet nord og sør viser tilnærmet balanse. Dette virksomhetsområdet inneholder totalt 21 boliger for personer med utviklingshemming og ble skilt ut fra hjemmebaserte tjenester og organisert som egne virksomheter fra og med 01.01.2017. Ved forrige tertial meldte rådmannen et antatt mindreforbruk men nytt behov for ekstraressurser knyttet til særlig ressurskrevende brukere innebærer at det tidligere rapporterte mindreforbruket vil reduseres.

Virksomhetene jobber med omorganisering for å redusere kostnader, og effekt av dette er forventet å vise i 2018 i tråd med vedtatt omstillingstiltak 2018. Det ventes ingen vesentlige avvik ved utgangen av året.

Bo og aktivitet Psykisk helse

Regnskapsresultatet per 31.08 for Bo- og aktivitet psykisk helse er tilnærmet i balanse. Virksomhetsområdet som består totalt av 15 boliger for personer med psykiske lidelser, ble skilt ut fra hjemmebaserte tjenester og organisert som en egen virksomhet fra og med 01.01.2017. Virksomheten jobber med omstilling for å kutte kostnader, og effekt av iverksatte tiltak forventes å vises i 2018. Det har per august vært et uendret behov for ekstraressurser knyttet til særlig ressurskrevende brukere, både nye og eksisterende. Fortsetter dette ut året vil avsatte midler til dette formålet forbli ubrukt, og det vil i så tilfelle forventes et mindreforbruk på om lag kr 1,4 mill. for virksomheten samlet ved utgangen av året.

Alders- og sykehjem

Regnskapstall per 31.08 for de kommunale alders- og sykehjemmene er som forventet bedre enn tilsvarende periode i 2016. I 2016 viste regnskapstall at utviklingen i lønnsutgifter hos de kommunale alders- og sykehjemmene økte utover det som kunne knyttes til effekten av lønnsoppgjør. Ser man samlet sett på alle lønnsartene er det en økning på 0,3 % i forhold til samme periode i 2016. Tar man hensyn til lønnsoppgjøret i 2016 (+2%) er det en reell nedgang i alle lønnsartene samlet for alle sykehjemmene. Med bakgrunn i regnskapstall per 2. tertial er foreløpig prognose for de kommunale alders- og sykehjemmene et mindreforbruk på kr 2,4 mill. ved utgangen av 2017.

Den variable ekstraressursen, også kalt variable pakker (budsjettmidler som følger brukere med omfattende hjelpebehov) viser per 2. tertial et gjennomsnitt på 54 pakker og dette er i henhold til budsjett som tilsvarer 60 variable pakker for 2017. Prognose per 2. tertial tilsier et mindreforbruk ved utgangen av året på kr 2,9 mill. Avsatt budsjett til variable pakker gjelder kommunale, private ideelle og private sykehjem.

Regnskapsresultatet per 31.8. viser at egenbetaling sykehjem er 2 % høyere enn tilsvarende periode i 2016. For å oppnå inntekter tilsvarende budsjett i 2017 må egenbetalingen øke med kr 10 mill., 5,8 % fra 2016 til 2017. 2016 ble avsluttet med mindreinntekter på kr 2,7 mill. og i tillegg er egenbetalingsbudsjettet økt med kr 7,3 mill. fra 2016 til 2017. Budsjettøkningen er knyttet til endring i beregningsmetode av egenbetaling langtid, inntektsjustert økning i egenbetaling og økning av inntektene ifbm. bystyrets budsjettvedtak med forventning om merinntekter som følge av økt lønnsvekst. Som det ble skrevet i tertialrapporteringen per 30.04 er en annen faktor som virker inn på inntektene knyttet til egenbetaling at det blir en midlertidig reduksjon i antall langtidsplasser som følge av at 187 bad skal renoveres. Stavanger kommune har fått kr 40 mill. i statlige tiltaksmidler som Stavanger Bystyre, i sak 177/16 Handlings- og økonomiplan 2017-2020 har vedtatt at skal brukes til renovering av badene som er knyttet til beboerrommene på Haugåstunet, Vågedalen, Sunde og Slåtthaug sykehjem. I de kommende månedene vil det bli holdt anslagsvis 12 langtidsrom og 12 korttidsrom ledige, og dette vil gi en lavere egenbetaling i perioden fremover. På denne bakgrunn forventer rådmannen en mindreinntekt på bortimot kr 8 mill. ved utgangen av året tilknyttet egenbetaling sykehjem. Rådmannen vil følge dette opp i månedene som kommer og vurdere realismen i budsjettposten.

I forbindelse med ny konkurranse av Boganes sykehjem vil det innebære overgangskostnader som følger av kontraktsbestemmelsene og stor sannsynlighet for økte kostnader i forbindelse med oppgradering av utstyr, møbler, medisinsk utstyr mm. Rådmannen vil komme tilbake til i hvilken størrelsesorden dette utgjør da det per 2. tertial ikke er avgjort hvilken tilbyder som skal drifte Boganes sykehjem.

I henhold til gjeldene driftsavtale med de private ideelle alders- og sykehjemmene dekker kommunen de årlige kostnadene til KLP reguleringspremie. Reguleringspremien er kr 3 mill. høyere enn budsjettert. Dette kommer utenom den samlede prognosen for alders- og sykehjemsdrift.

Med bakgrunn i fortsatt stor innsats for å holde utgiftsnivået stabilt hos de kommunale alders – og sykehjemmene, utvikling i variable pakker og nedjusterte prognoser knyttet til egenbetaling forventer rådmannen et samlet merforbruk på kr 2,7 mill. ved utgangen av 2017.

Hjemmebaserte tjenester

Hjemmebaserte tjenester er fra 01.01.2017 omorganisert fra seks til fire virksomheter i tillegg til Stavanger hjemmehjelp, samtidig som alle boliger for utviklingshemmede og for psykisk syke er skilt ut i egne virksomheter. Tradisjonell hjemmesykepleie på dag og natt, i tillegg til bydekkende tjenester som BPA, hverdagsrehabilitering, samt bofellesskap for eldre og fysisk funksjonshemmede, er det som i all hovedsak nå utgjør hjemmebaserte tjenester.

Regnskapsprognosen per 31.12 innenfor tradisjonell hjemmesykepleie tilsier at gitt et noenlunde stabilt nivå på nåværende utgifter og ABI-inntekter ut året, så vil en måtte forvente et (moderat) merforbruk ved utgangen av året. Sett i lys av et nedadgående, men etter hvert noe mer stabilt lavere inntektsnivå som følge av endret tildelingspraksis på HSK-ene, er det på utgiftssiden at tiltak har blitt iverksatt. Det har blitt gjort flere grep på vårparten fra 1. til 2. tertial. Til nå har den nødvendige effekten for å komme helt i balanse uteblitt, selv om en har bremset kostnadsveksten. Regnskapsresultatet per august er kr 6,5 mill. bedre enn på tilsvarende tidspunkt i 2016, og flere av virksomhetene har iverksatt nye turnuser som får effekt nå fra høsten av. Fortsetter reduksjonen i kostnader, vil merforbruket innenfor tradisjonell hjemmesykepleie ende på rundt kr 4,0 mill. per 31.12. Dette utgjør en forbruksprosent på 101,4. Til sammenligning var merforbruket i størrelsesorden kr 11,6 mill. i 2016 noe som viser at det har vært jobbet systematisk med å redusere aktivitetsnivået og at dette gir økonomiske effekter.

De øvrige tjenestene under hjemmebaserte tjenester, som de bydekkende tjenestene, inkludert Stavanger hjemmehjelp, og bofellesskapene for eldre og fysisk funksjonshemmede, har en prognose som tilsier et merforbruk på rundt kr 1,0 mill. Dette skyldes hovedsakelig et overtallighetsetterslep i boliger for eldre og fysisk funksjonshemmede.

Samlet prognose for merforbruk ved å se alle tjenestene under ett, er på kr 5,0 mill. per 31.12. Av samlet ramme for hjemmebaserte tjenester (Budsjett + ABI-inntekter) utgjør dette en forbruksprosent på 101,2.

Rehabiliteringsseksjonen

Regnskapsresultatet per 31.08 viser et merforbruk på kr 0,5 mill. Det forventes imidlertid et merforbruk på kr 2 mill. ved utgangen av året. Årsaken til dette er i hovedsak et overført merforbruk fra 2016 på kr 1,3 mill. i henhold til +/-3% regelen. Forklaringen på at virksomheten ikke har hatt mulighet for å omstille har vært behovet for bemanning av Eventyrbråte og bortfall av ekstern finansiering på Huset. Rådmannen foreslår å styrke budsjettrammen med kr 0,6 mill. ifbm behov for økt bemanning, jf. rådmannens forslag til budsjettjustering.

Arbeidstreningsseksjonen

Regnskapsresultatet per 31.08 viser et mindreforbruk på kr 0,5 mill. Mindreforbruket skyldes i hovedsak overførte midler fra 2016 i henhold til +/-3% regelen. Det forventes ikke vesentlige avvik ved utgangen av året.

Flyktningeseksjonen

Regnskapsresultatet per 31.08 viser et mindreforbruk på kr 0,2 mill. Måltall på å bosette 260 flyktninger i 2017 forventes å bli innfridd. Det forventes ikke vesentlige avvik ved utgangen av året.

Dagsenter og avlastningsseksjonen

Regnskapsresultatet viser per 31.08 et mindreforbruk på kr 7,7 mill. Prognoser basert på dette regnskapsresultat tilsier et mindreforbruk på kr 2,5 mill. for virksomhetsområdet og skyldes i all hovedsak overført mindreforbruk fra 2016. Prognosen for dagsenter- og avlastning tar hensyn til at mindreforbruk til seksjon avlastning (utfører) blir avregnet med HSK (bestiller) ved slutten av året. Endrede forutsetninger som finansieringsmodellen ikke fanger opp gjør at overføringer fra bestiller til utfører blir betydelig høyere enn det reelle kostnadsnivået. Ny finansieringsmodell vil være på plass fra 1. januar 2018.

Tekniske hjemmetjenester

Regnskapsresultat på tekniske hjemmetjenester per 31.08 viser tilnærmet balanse, og det forventes ingen vesentlige avvik ved utgangen av året.

Krisesenteret i Stavanger

Regnskapsresultatet per 31.08 for Krisesenteret viser tilnærmet balanse, og det forventes ingen vesentlige avvik ved utgangen av året.

Helsehuset i Stavanger

Regnskapsresultatet per 31.08 for Helsehuset viser et mindreforbruk på kr 1,6 mill. Mindreforbruket skyldes eksterne øremerkede midler som av ulike årsaker står ubrukt. Det forventes ingen vesentlige avvik ved utgangen av året.

Stavanger legevakt

Regnskapsresultatet for Stavanger legevakt per 31.08 viser et merforbruk på kr 1,7 mill. Dette er på samme nivå som presentert ved tertialrapporteringen per 30.04.

Dette skyldes stort sett merkostnader knyttet til drift av nødnettsentralen, jf BS sak 74/17 Tertialrapportering per 30.04 hvor dette forholdet står beskrevet. Ut over fastsatte betalingssatser over statsbudsjettet koster også vedlikehold og drift av sentralene og journalsystemet mer enn forventet. Det er videre informert landets kommuner om at det ikke gis refusjon for merverdiavgift på driftsforhold knyttet til nødnettsentralene som gir en inntektssvikt for Stavanger legevakt.

På grunn av mye nyansettelser har opplæringsutgiftene har også vært høyere enn tidligere år. Det skal i de kommende måneder også gjennomføres kurs for ansatte i utrykningskompetanse.

Lønnsnivået knyttet til drift av Stavanger legevakt vil mest sannsynlig ligger innenfor budsjettert ramme, men da med den forutsetning om at midlene avsatt til drift av legebilen er inkludert. Legebilen er fremdeles ikke kommet inn i ordinær drift, så det må forventes en kostnadsvekst når denne driften settes i verk. Rådmannen kommer tilbake til dette forholdet i handlings og økonomiplanen for 2018 – 2021.

Smittevernkontoret som er organisatorisk under Stavanger legevakt har en betydelig merinntekt i 2017 knyttet til statlige refusjoner for vaksinering. Dette vil sannsynligvis ved utgangen av året beløpe seg til kr 1,2 mill. Rådmannen foreslår at denne merinntekten går til å dekke merforbruket i 2017 knyttet til drift av nødnettsentralene, og forventer dermed bare et avvik i underkant av kr 1 mill. ved utgangen av året.

Sentrale midler legetjenesten og sentrale midler levekår

Det forventes ingen avvik ved utgangen av året på sentrale midler legetjenester og sentrale midler levekår.

 

Bymiljø og utbygging

Stab Bymiljø og utbygging

Regnskapsresultat på Stab BMU per 31.08 viser et mindreforbruk på kr 1,3 mill. Årsaken til mindreforbruket skyldes hovedsakelig en stilling som har stått ubemannet. Rekruttering planlegges i slutten av året. Til tross for det, forventes et mindreforbruk på kr 1,0 mill. ved utgangen av året.

Miljø

Regnskapsresultat på Miljø per 31.08 viser tilnærmet budsjettbalanse, og det forventes ingen vesentlige avvik ved utgangen av året.

Juridisk

Regnskapsresultat på Juridisk per 31.08 viser et mindreforbruk på kr 0,3 mill. Det forventes ingen vesentlige avvik ved utgangen av året.

Stavanger eiendom

Regnskapsresultat på Stavanger eiendom per 31.08 viser et mindreforbruk på kr 10,3 mill. Det ble vedtatt i kommunalstyret for miljø og utbygging den 18.04.2017 at kr 4 mill. skal overføres fra drift til investering (Stavanger idrettshall) fra Stavanger eiendoms vedlikeholdsmidler. Rådmannen foreslår å innarbeide denne overføringen i denne saken, jf. rådmannens forslag til budsjettjusteringer.

Flere av oppdragene som utføres viser seg at endrer seg fra å være rehabiliteringsprosjekter til å måtte defineres som investeringsprosjekter da tiltakene er mer omfattende enn først antatt. Dette innebærer at utgiftene skal bokføres i investeringsbudsjettet og dermed frigjøres midler fra driftsbudsjettet i størrelsesorden kr 6 mill. Rådmannen foreslår å omdisponere budsjettmidlene, jf. rådmannens forslag til budsjettjusteringer

Kommunen har også i år midler fra statens tiltakspakke. Flere av prosjektene er planlagt med en oppstart i november og følgelig vil det oppstå mindreforbruk i 2017 med påfølgende meraktivitet i 2018. Et eventuelt mindreforbruk vil bli avsatt som øremerkede midler og overført til 2018.

 

Park og vei

Regnskapsresultat på Park og Vei per 31.08 viser et mindreforbruk på kr 0,3 mill. Det forventes ingen vesentlige avvik ved utgangen av året.

Idrett

Regnskapsresultat på idrett per 31.08 viser et mindreforbruk på kr 3,2 mill. Mindreforbruket skyldes i stor grad svært gode billettinntekter i de første driftsmånedene på Nye Gamlingen. Ved utgangen av året forventes et mindreforbruk på kr 2,5 mill. Rådmannen foreslår å omdisponere denne merinntekten, jf. rådmannens forslag til budsjettjusteringer.

Det vises til sak 71/17 i KO som er en oppfølging av vedtak fattet i BS sak 177/16 HØP 2017 – 2020. Gjennom behandlingen av denne saken er det avdekket ulik føringspraksis knyttet til tilskudds utbetalinger til idrettslag og barne- og ungdomsorganisasjoner. Uansett utfallet av denne saken ønsker rådmannen å innføre lik og riktig føring av utbetalingene og foreslår å innarbeide kr 1,4 mill. som et engangsbeløp for 2017, jf. rådmannens forslag til budsjettjusteringer.

Vannverket

Regnskapsresultat på Vannverket per 31.08 viser et mindreforbruk på kr 3,6 mill. Mindreforbruket skyldes færre igangsatte vedlikeholdsprosjekter og lavere vannforbruk enn forventet. Det forventes et mindreforbruk ved utgangen av året på kr 4,0 mill.

Avløpsverket

Regnskapsresultat på Avløpsverket per 31.08 viser et merforbruk på kr 1,5 mill. Merforbruk skyldes kostnader til vedlikehold som ble dyrere enn forventet. Det forventes derfor et merforbruk på kr 4,0 mill. ved utgangen av året.

Renovasjon

Regnskapsresultat på Renovasjon per 31.08 viser et mindreforbruk på kr 0,2 mill. Det forventes ingen vesentlige avvik ved utgangen av året.

 

Kultur og byutvikling

 Stab KB

Regnskapsresultatet på stab KB per 31.08 viser et mindreforbruk på kr 0,7 mill. Det forventes ingen vesentlige avvik ved utgangen av året.

Planavdelinger

Regnskapsresultatet på planavdelingene (stab, byplan, kommuneplan, transportplan og geodata) per 31.08 viser et mindreforbruk på kr 0,3 mill. Det forventes ingen vesentlige avvik ved utgangen av året.

Byggesak

Regnskapsresultatet per 31.08 på Byggesaksavdelingen, viser et mindreforbruk på kr 1,1 mill. En årsak til dette er at gebyrinntektene ligger kr 0,8 mill. over budsjett hittil i år. Det forventes ingen vesentlige avvik ved utgangen av året.

Kulturavdelingen

Regnskapsresultatet per 31.08 på kulturavdelingen går i tilnærmet balanse. Det forventes ingen vesentlige avvik ved utgangen av året.

 

Rådmann, stab og støttefunksjoner

Regnskapsresultatet per 31.08 for rådmannens staber og støttefunksjoner viser et samlet merforbruk på kr 1,1 mill., korrigert for overføring av bokførte midler vedr prosjekt «Ny hjemmeside kommunikasjon» til investering.

Det forventes ingen vesentlige avvik ved utgangen av året på samtlige avdelinger med unntak av Kemneren og IT-avdelingen. Det forventes et merforbruk hos Kemneren på ca. kr 1 mill. ved utgangen av året, som skyldes mindre inntekter på gebyrer enn forutsatt budsjettmessig. IT-avdelingen har fått økte lisenskostnader knyttet til en rekke systemer. Videre bør kontrollenheter byttes for å kunne styre nye basestasjoner. Det skal kjøpes inn basestasjoner til utbygging av trådløst nett på barneskolene og Lervik sykehjem. Det forventes et samlet merforbruk for IT avdeling på ca. kr 4,7 mill. ved utgangen av året. Rådmannen foreslår å innarbeide en budsjettmessig økning til IT avdelingen på kr 3,7 mill. for å imøtekomme størsteparten av kostnadsveksten, jf. rådmannens forslag til budsjettjusteringer.

Forøvrig forventes det ikke vesentlige avvik ved utgangen av året på rådmannens staber og