Rapportal » Barnehage-bruksplan »

Rådmannen er av den oppfatningen at større, fleksible barnehagebygg vil gi mer robuste barnehageenheter, både ut fra økonomiske, driftsmessige og personalmessige hensyn. Ved bygging av nye barnehager anbefaler rådmannen barnehager med 90-180 plasser, eller om lag 6-12 avdelinger. Robuste og bærekraftige barnehager innebærer at barnehagebygg har fleksible arealer som gjør det mulig å organisere barna i grupper ut fra til en hver tid gjeldende alderssammensetning. Det betyr at barnehager som kan legge til rette tilbud for barn i alderen 0-6 år i hele bygget, samt at barnehagens inne- og uteområdene er universelt utformet.

En robust og bærekraftig barnehage er en barnehage som er solid organisert, med god ledelse, struktur og godt fagmiljø. Barnehager med en størrelse som muliggjør mer enn én stilling i barnehagens ledelse bidrar til større fagmiljøer, og er dermed mer i tråd med intensjonen om robuste barnehageenheter.

I behandlingen av handlings- og økonomiplanen 2016-2019 gjorde bystyret følgende vedtak:

Bystyret ber om at det legges frem en sak til kommunalstyret for oppvekst og kommunalstyret for finans med en gjennomgang av kommunens skolebygg og barnehager. Det skal vurderes om kommunen er optimalt rigget med tanke på robuste enheter.

I første tertial 2016 er det sagt at dette for barnehageområdet skal innarbeides i revidert barnehagebruksplan.

Gjennomgang av dagens situasjon

Illustrasjonen under gir en oversikt over barnehager sortert etter hvor mange barn det var i barnehagen 1. oktober i år.

Oversikt over antall barnehager sortert etter størrelse:

Vurdering av barnehagenes robusthet

De minste enhetene som har inntil 60 barn og inntil 20 % i ekstra administrasjonsressurs er sårbare når det gjelder å takle omstillinger. Som oversikten viser er 44 av Stavangers barnehager i denne gruppen. De fleste av disse barnehagebyggene har begrensninger når det gjelder fleksibelt areal og universell utforming av utearealet. Dette kan medfører utfordringer med tilrettelegging for endrede alderssammensetninger og tilpasninger i tråd med varierende behov og etterspørsel i barnehageopptaket.

En viss variasjon i størrelse og utforming bidrar på den annen side til et større mangfold i barnehagetilbudet. Det er også viktig å understreke at en barnehages sårbarhet for omstilling ikke er ensbetydende med at barnehagen innholdsmessig er av dårligere kvalitet enn en større barnehage.

For å sikre robuste enheter vil rådmannen i framtida prioritere å øke andelen av virksomheter som har 90-180 plasser med 150-200 % ledelsesressurs, bygg med fleksibelt areal og universell utforming av inne- og utearealet. Det er viktig at dette legges til grunn når fremtidig barnehageutbygging planlegges, og når det som følge av endringer i behovstallene gjennomføres omstillings- og neddimensjoneringsprosesser.

Kommunen skal etter barnehageloven tilpasse utbyggingsmønster og driftsformer til lokale forhold og behov, jf. Barnehageloven § 8. Målsettingen til Stavanger er at alle foreldre på sikt skal kunne ha tilgang på barnehage i nærheten av bosted eller arbeidsplass.

Mange familier ønsker barnehageplass i sitt nærmiljø. Barnehageplass i nærmiljøet kan redusere behov for bruk av bil og bidra til å redusere tidsklemme for småbarnsforeldre. Det kan også være med å styrke småbarnsfamilienes nettverk, ved at de blir kjent med andre barnefamilier i nabolaget.

Selv om det har blitt en noe jevnere bydelsdekning siden barnehagebruksplanen 2015-2020, er det fortsatt en ubalanse mellom behovet for barnehageplasser og faktisk kapasitet i enkelte bydeler. Rådmannen viderefører derfor satsingen i denne planperioden for å nå en mer balansert barnehagedekning i alle bydeler. Rådmannen ønsker å etablere flere permanente plasser i de bydelene hvor det er størst underdekning, redusere antall barnehageplasser i bydeler med overkapasitet og erstatte midlertidige løsninger med permanente løsninger.

Det er spesielt i sentrumsnære strøk som Storhaug og Våland det er underdekning av barnehageplasser. Rådmannen ser at for å øke kapasitet i de sentrumsnære bydelene, må også barnehager med alternative rammer bli vurdert, som for eksempel mindre enheter organisert med felles ledelsesressurs. Ut fra tilgjengelig areal i sentrumsnære områder vil det være lettere å realisere utbygging av mindre barnehager, det vil si omtrent 45 plasser. Robusthet og bærekraftighet må bli ivaretatt på annen måte, som felles ledelse av flere bygg, fleksible barnehagebygg og godt utnyttede uteområder.

For Storhaug bydel og andre bynære områder er utfordringen i hovedsak knyttet til mangel på tomter. Det er også få andre mulige alternativer som f.eks. allerede eksisterende bygg som kan bli omgjort til barnehage. Ett alternativ vil kunne være å utrede tomtealternativer i ytterkantene av bydelen. Barnehage i sambruk med skole eller som en del av bebyggelse i boligblokk eller kontorbygg kan også bli vurdert.

Uavhengig av bydelsdekningen for barnehageplasser bør fremtidige barnehager også bli planlagt ut fra tilgjengelighet til hovedkollektivakser og andre viktige trafikkårer. Underdekning i enkelte bydeler kan kompensere med sentrale og tilgjengelige barnehageplasser i nærliggende bydeler.

På tross av klart uttalt målsetting om å oppnå jevnere bydelsvis fordeling av byens barnehageplasser vil det i løpet av handlings- og økonomiplan periode 2017-2020 ikke være mulig å realisere en optimal tilpasning mellom behov og kapasitet i alle bydeler. Med gjeldende planer, tilgjengelige tomter og økonomiske forutsetning vil det fortsatt være et godt stykke frem i tid til målsettingen er innfridd. Prinsippet om barnehageplasser i nærmiljøet er likevel et styrende prinsipp for fremtidig planlegging og utbygging av barnehager. Totalt sett har Stavanger kommune et tilstrekkelig antall barnehageplasser, men nødvendige grep må bli gjort for å sikre at kapasiteten blir økt i bydeler med underdekning, mens kapasiteten blir redusert i bydeler med overdekning. Nødvendige og mulige grep blir drøftet nærmere under gjennomgangen av den enkelte bydel.

Uavhengig av alder og funksjonsnivå skal alle barn i barnehagen ha mulighet til å oppleve mestring, kunne delta i barnehagens aktiviteter og gjøremål samt delta i barnehagens sosiale liv. Tilrettelegging for alle barn sine behov, skal ha overordnet prioritet i kommunens barnehagetilbud og i planlegging og utformingen av nye barnehagelokaler. Det fysiske miljøet skal være hensiktsmessig og rommene skal ha en inspirerende ramme for omsorg og lek. Barna skal gis muligheter for skaperglede, undring og utforskning jf. § 1, i barnehagelovens formålsparagraf. Rammeplanen legger blant annet vekt på at barns utvikling blir fremmet gjennom lek og at læring foregår i det daglige samspillet med andre.

Det fysiske miljøet og barnehagebygget skal være en del av den pedagogisk ressurs, hvor det blir tilrettelagt for lek, læring og danning og allsidig utvikling. Barnehagens uteområde skal oppfylle mange krav og bør være utformet slik at det gir gode muligheter for allsidig lek og sosial kontakt i trygge omgivelser, samt at det må bli tatt hensyn til små barns kroppslige uttrykksformer. Uteområdet skal gi barna glede og allsidige erfaringer ved å kunne være ute i all slags vær. Ved planlegging av bygg og uteområder er det viktig å ta hensyn til ulike vær- og vindforhold. Det er vesentlig at uteområdet blir utformet på en slik måte at det er tilgjengelighet for alle, jf. universell utforming. Allsidig lek både ute og inne er også viktig ut fra et folkehelseperspektiv.

Barnehagebygget skal være arbeidsplass med gode fysiske og psykososiale arbeidsforhold. Arbeidsplassen bør være utformet på en hensiktsmessig måte utfra det daglige arbeidet med barna. Barnehagen skal bestrebe seg på å være attraktiv, inspirerende og en utviklende arbeidsplass der personalet har barneperspektivet i fokus. Samtidig må det i planleggingen bli lagt til rette for praktiske og gode ergonomiske løsninger, samt funksjonelle kontorarbeidsplasser, møtefasiliteter og tilstrekkelig mulighet for lagring. Lite plass til lagring kan føre til upraktiske løsninger, som kan bli en tidstyv og kan gi inntrykk av uorden. Estetiske, trivelige og funksjonelle lokaler både for barn og voksne blir vurdert som en viktig del av det å rekruttere personale til å jobbe i barnehage. Det vil også kunne være med å få ned belastningsskader, samt at rett utforming også kan bidra til å redusere sykefraværet.

Stavanger kommune har utarbeidet arealnormer og funksjonsbeskrivelse for barnehagebygg. Arealnormer og funksjonsbeskrivelser blir lagt til grunn ved nybygg og rehabilitering av barnehager i Stavanger kommune. Arealnormer og funksjonsbeskrivelser skal være retningsgivende for utforming av romprogram og tegninger i det enkelte barnehageprosjekt. Tomteforhold og at bygninger kan ha ytre begrensinger vil kunne påvirke romløsninger i det enkelte prosjekt. Blant annet vil plan- og bygningsloven, forskrift om miljørettet helsevern, krav til barnehagens uteområder og arbeidsmiljøloven med mer være med å sette rammer for utformingen av barnehagebygget. Utover dette vil pedagogiske premisser og prinsipper for det fysiske miljø som funksjonalitet, tilgjengelighet, fleksibilitet, orienterbarhet, estetikk, orden, møteplasser og universell utforming være retningsgivende. Det overordnet målet er at barnehagene skal være funksjonelle bygg med estetiske kvaliteter. Miljøhensyn skal bli ivaretatt, og hensynet til de ulike brukergruppene bør bli forenet så godt som mulig. Barnehagens lokaler kan på kveldstid være en ressurs for nærmiljøet, for eksempel for velforeningen og ulike sosiale arrangementer for barn og voksne. Utelekeplassen i barnehagen, er en lekeplass som er tilgjengelig for alle etter barnehagens åpningstid og er en sikker lekeplass. Den vil kunne være et viktig bidrag i barns oppvekstmiljø der de bor.

Stavanger kommune har egen kommunedelplan for universell utforming (Stavanger universelt utformet 2025)
Universell utforming blir definert som: utforming av produkter og omgivelser på en slik måte at det kan brukes av alle mennesker i så stor utstrekning som mulig, uten behov for tilpasning og spesiell utforming. Universell utforming skal bidra til å gjøre det mulig for barn med særlige behov å gå i vanlig barnehage.

Det stilles krav til universell utforming slik at barn, foreldre, ansatte og andre brukere av barnehagen og tilhørende uteområder blir inkludert. I veileder til forskrift om miljørettet helsevern i barnehage, Miljø og helse i barnehagen understrekes det at tilgjengelighet for personer med nedsatt funksjonsevne i størst mulig grad skal bli løst gjennom integrerte tiltak i utforming, arkitektur, planlegging og ytelse av tjenester. Alle nye barnehager og barnehager som blir renovert skal ha universell utforming. Barnas behov for sikkerhet skal bli ivaretatt samtidig som det skal bli lagt til rette for kreativ utfoldelse, trivsel og godt psykososialt miljø. Dette samsvarer med Stavanger sin plan for universell utforming, funksjonsbeskrivelser og arealnormer.

Ifølge barnehagelovens § 10 om godkjenning fremgår det at utearealet i barnehagen bør være om lag seks ganger så stort som leke- og oppholdsarealet inne. Areal til parkeringsplasser, sykkelparkering og tilkjørselsveier med mer blir ikke medregnet i barnehagens uteareal. Normen for lekeareal både ute og inne er veiledende og er ikke et lovkrav, men skal være retningsgivende.

I sentrumsnære områder kan det være vanskelig å oppnå lovens anbefalte norm for uteområde. Fysisk aktivitet og allsidig utelek kan likevel bli ivaretatt med mindre utelekeplass enn anbefalt norm så fremt utelekeplassen blir planlagt på en god måte og at det er lekeplasser og grøntområder i barnehagens umiddelbare nærmiljø som barnehagen kan benytte.

Med begrenset areal må en også være åpen for å tenke andre måter å løse barnehagens uteområde, som for eksempel ved å se på om det er muligheter for å plassere deler av uteområdet på taket.