Rapportal » Barnehage-bruksplan »

Lov om barnehager med tilhørende forskrifter, deriblant Rammeplan for rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver og forskrift om miljørettet helsevern for skoler og barnehager, angir kommunen sitt ansvar som lokal barnehagemyndighet og de overordnede rammer for utforming av barnehagebygg.

Kommunen har plikt til å tilby plass i barnehage til barn under opplæringspliktig alder som er bosatt i kommunen, som har søkt innen søknadsfristen og er født før 1. desember året før (§ 12 a i Lov om barnehager). Kommunen som lokal barnehagemyndighet, skal sikre et helhetlig barnehagetilbud av god kvalitet, samt sikre at utbyggingsmønster og driftsformer blir tilpasset lokale forhold og behov.

Kommuneplanen 2014-2029 omhandler barns fremtid i Stavanger, med utgangspunkt i oppvekstmiljø, læring og fritid. Kommuneplanen sier blant annet at Stavanger skal ha attraktive og utviklende oppvekstmiljø i hele kommunen. Kommunen vil:

• planlegge barnehagetilbud i nærmiljøet. Tilbudet skal være av høy kvalitet preget av gode relasjoner, positiv utvikling, læring og danning
• at barnehager fordeles geografisk slik at barnefamilier får redusert behov for transport og en enklere hverdag
• at det må utvikles barnehagekonsepter som kan tilpasses i en tettere by
• at barnehagen skal være en god læringsarena som inkluderer alle barn

I handlings- og økonomiplanen tilpasses barnehagerammen til forventet aktivitetsnivå. Investeringer og planlegging av nye barnehageplasser må prioriteres i områder med underdekning. For å finansiere driftsutgifter til planlagte nye plasser må tilsvarende antall plasser i bydeler med overdekning.

Stavanger kommune skal legge til rette for at byens innbyggere blant annet har gode sosiale og miljømessige levekår. Levekårsundersøkelsen 2017 viser at levekårssituasjonen i Stavanger er stabil, men noen levekårssoner har flere levekårsutfordringer enn andre. Barnehager i eget nærmiljøet eller i egen bydel er et viktig bidrag til å styrke bydelene som et attraktivt og stabilt bo-område. Videre er målrettet satsning og utvikling av barnehager er en viktig satsing også ut fra et folkehelse- og levekårsperspektiv.

Stavanger har en egen Strategiplan for folkehelsearbeidet 2013-2029, Det gode liv i Stavanger, som har mål om at Stavanger kommune vil gi innbyggerne muligheter til å leve et godt, sunt og langt liv. I dag går omlag 90 % av alle barn under skolepliktig alder i Stavanger i barnehage. Barnehagen når ut til alle barn uavhengig av sosiale og kulturelle skillelinjer. Barnehagen blir en felles arena for barna og er deres første trinn i utdanningsløpet. Den er også en arena som kan bidra til utvikling av holdninger og sosial utjevning av levevaner og helse.

Andelen barn med flerspråklig bakgrunn og barn i familier med vedvarende lavinntektsfamilier som går i barnehage er relativt lav i Stavanger sammenlignet med andre kommuner. I et inkluderingsperspektiv og fordi barnehagen er et universelt tilbud til alle barn, er det viktig å stimulere til økt deltakelse av barn fra disse gruppene. I kapasitet- og behovsanalysene er det derfor i barnehagebruksplanen lagt til grunn at 92 % av alle barn i alderen 1-5 år går i barnehage.

Nye Stavanger er ikke vurdert inn i foreliggende barnehagebruksplan. I barnehagebruksplanen for 2019 tar rådmannen sikte på å innarbeide kapasitets- og behovstallene for Rennesøy og Finnøy.

Ut fra formål om bedre bydelsdekning er det viktig å sikre at der blir nok barnehageplasser i bydeler med underdekning. Private utbygger kan bidra med utbygging, ref. behandling av Barnehagebruksplanen 2011-2016, sak 36/11 hvor bystyret vedtok 9. mai 2011: Stavanger kommune vil se positivt på henvendelser fra private aktører som søker å bidra med utbygging i tråd med barnehagebruksplanen.

Det er viktig å merke seg at dersom planlagt bygging av private barnehageplasser ikke blir ferdigstilt eller eksisterende private barnehager blir avviklet, har kommunen plikt til å tilby barnehageplass til alle barn med rett etter barnehagelovens § 12a. Loven anbefaler i slike tilfeller at også barn uten rett får tilbud om ny barnehageplass.

I Stavanger kommune går om lag 2/3 av barna i kommunale barnehager, mens 1/3 går i private barnehager. Forskrift om tildeling av tilskudd til private barnehager pålegger økonomisk likebehandling mellom kommunale og ikke-kommunale barnehager. Barnehagebruksplanen som rammeverk skal gi forutsigbarhet både for kommunen og for private aktører som ønsker å etablere nye barnehageplasser.

Fra 1. januar 2011 ble det gjort en endring i barnehageloven som gir kommunen mulighet til å vurdere søknad fra private aktører om tilskudd til drift av barnehageplasser på grunnlag av til kommunens faktiske behov for barnehageplasser. Før 2011 fulgte vedtak om finansiering automatisk vedtak om godkjenning (barnehageloven § 14). Bestemmelsen gir en økt styringsmulighet for kommunen som lokal barnehagemyndighet. Med mulighet for vurdering av behov og kapasitet, både for byen totalt og for den enkelte bydel, kan kommunen unngå at etablering av nye plasser fører til overkapasitet.

Primært er det ønskelig med kommunal utbygging og kommunal drift av barnehager i Stavanger. Grunnen til det er at det gir kommunen større styringsrett og forutsigbarhet i dimensjonering av barnehageplasser og barnehageopptaket. Blant annet for å sikre at det er barn med lovfestet rett til plass og at antall barnehageplasser er tilpasset behovet for plasser.

Stavanger kommune er positiv til henvendelser fra private aktører som bidrar til å dekke behov i tråd med de føringer som fremgår av gjeldende barnehagebruksplan. De faktiske behovene beskrives nærmere under avsnitt om den enkelte bydel.

Tilførsel etter vedtak i bystyret 23.10.17 punkt 7:

Nye barnehager skal som hovedregel være kommunale eller ideelle private. Når flere private søknader oppfyller kommunens krav skal eventuelle søkere som har ideelle formål for barnehagedriften være prioritert, så lenge det er mulig innenfor eksisterende lovverk.

Mange private barnehager har kommunale festetomter og noen leier bygg av Stavanger kommune. Majoriteten av disse festeavtalene ble inngått i tiden fra 1989 til 2005 for å øke kapasiteten til å møte lovkravet om full barnehagedekning. Etter vedtak i formannskapssak 37/17 kan private barnehager med festeavtaler reforhandle avtalen og da inngå næringsfesteavtaler på markedsvilkår, herunder markedsfesteavgift.

Dersom private aktører ikke ønsker å ikke inngår nye festeavtaler, vil det bety reduksjon i kapasitet. Kommunen er foreløpig ikke kjent med at det er private aktører som ikke ønsker å forlenge festeavtalene, men vurdering om mulige konsekvenser vi rådmannen søke å ta høyde for i fremtidige barnehagebruksplaner.

For å skape forutsigbarhet i planlegging og drift har rådmannen utviklet kriterier for dimensjonering av barnehageplasser. Ved behov for neddimensjonering som følge av overkapasitet av barnehageplasser har kommunen kun styringsrett og dermed mulighet til å redusere antall barnehageplasser i kommunale barnehager.

Det er antall søkere, samt eventuelle særlige føringer i barnehagebruksplanen som påvirker dimensjoneringen av antall barnehageplasser. Befolkningsprognoser, antall søkere i byen totalt og per geografisk område gir grunnlagstallene for å ta beslutninger om dimensjonering av plasser: hvor mange plasser det er behov for og i hvilke geografiske områder det er behov for å justere antall plasser.

Når grunnlagstallene foreligger, både for byen totalt og for aktuelle geografiske områder, legges følgende kriterier til grunn ved neddimensjonering:

• Størrelsen på virksomhetene – som hovedregel skal en virksomhet bestå av minimum 72 treårsenheter per virksomhet, og fortrinnsvis per bygg. Ved etablering av felles ledelse av flere bygg, gjøres dette fortrinnsvis i samme bydel.
• Barnehagens bygningsmessige standard og barnehagedrift i leide bygg
• Helhetlig vurdering av den aktuelle situasjon, hvor faktorer som å sikre robust ledelse, områder med levekårsutfordringer, personalmessige forhold, resultater fra bruker- og medarbeiderundersøkelse med mer tas med.