1.1 Innledning

Revidert barnehagebruksplan i Stavanger skal ivareta vedtak i kommuneplanen 2014-2029, gjeldende handlings- og økonomiplan og føringer i Lov om barnehager om rett til barnehageplass.

Lov om barnehager med tilhørende forskrifter, deriblant Rammeplan for rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver og Forskrift om miljørettet helsevern for skoler og barnehager, angir kommunen sitt ansvar som lokal barnehagemyndighet og de overordnede rammer for utforming av barnehagebygg.

Kommunen har plikt til å tilby plass i barnehage til barn under opplæringspliktig alder som er bosatt i kommunen, som har søkt innen søknadsfristen og er født før 1. desember året før (§ 12 a i Lov om barnehager). Kommunen som lokal barnehagemyndighet, skal sikre et helhetlig barnehagetilbud av god kvalitet, samt sikre at utbyggingsmønster og driftsformer blir tilpasset lokale forhold og behov. 

Kommuneplanen 2014-2029 omhandler barns fremtid i Stavanger, med utgangspunkt i oppvekstmiljø, læring og fritid. Kommuneplanen sier blant annet at Stavanger skal ha attraktive og utviklende oppvekstmiljø i hele kommunen. Kommunen vil: 

  • planlegge barnehagetilbud i nærmiljøet. Tilbudet skal være av høy kvalitet preget av gode relasjoner, positiv utvikling, læring og danning 
  • at barnehager fordeles geografisk slik at barnefamilier får redusert behov for transport og en enklere hverdag 
  • at det må utvikles barnehagekonsept som kan tilpasses i en tettere by 
  • at barnehagen skal være en god læringsarena som inkluderer alle barn 

I handlings- og økonomiplanen tilpasses barnehagerammen til forventet aktivitetsnivå. Investeringer og planlegging av nye barnehageplasser må prioriteres i områder med underdekning. For å finansiere driftsutgifter til planlagte nye plasser må tilsvarende antall plasser i bydeler med overdekning reduseres. 

Stavanger kommune skal legge til rette for at byens innbyggere blant annet har gode sosiale og miljømessige levekår. Levekårsundersøkelsen 2017 viser at levekårssituasjonen i Stavanger er stabil, men noen levekårssoner har flere levekårsutfordringer enn andre. Barnehager i eget nærmiljøet eller i egen bydel er et viktig bidrag til å styrke bydelene som et attraktivt og stabilt bo-område. Videre er målrettet satsning og utvikling av barnehager også viktig ut fra et folkehelse- og levekårsperspektiv.

Stavanger har en egen Strategiplan for folkehelsearbeidet 2013-2029, Det gode liv i Stavanger, med mål om at Stavanger kommune vil gi innbyggerne muligheter til å leve et godt, sunt og langt liv. I dag går omlag 90 % av alle barn under skolepliktig alder i Stavanger i barnehage. Barnehagen når ut til alle barn uavhengig av sosiale og kulturelle skillelinjer. Barnehagen blir en felles arena for barna og er deres første trinn i utdanningsløpet. Den er også en arena som kan bidra til utvikling av holdninger og sosial utjevning av levevaner og helse. 

1.2 Forholdet mellom kommunale og private barnehager

I Stavanger kommune går om lag 2/3 av barna i kommunale barnehager, mens 1/3 går i private barnehager. Forskrift om tildeling av tilskudd til private barnehager pålegger kommunen å sørge for økonomisk likebehandling for kommunale og ikke-kommunale barnehager. Barnehagebruksplanen som rammeverk skal gi forutsigbarhet både for kommunen og for private aktører som ønsker å etablere nye barnehageplasser.

Det er behovet for barnehageplasser i byen samlet og/eller i den enkelte bydel som skal ligge til grunn for vurdering av etablering av nye plasser. Siden 1. januar 2011 har kommunen hatt mulighet til å vurdere søknad fra private aktører om tilskudd til drift av barnehageplasser på grunnlag av kommunens faktiske behov for barnehageplasser. Før 2011 fulgte vedtak om finansiering automatisk vedtak om godkjenning (barnehageloven § 14). Bestemmelsen gir en økt styringsmulighet for kommunen som lokal barnehagemyndighet i forhold til etablering av nye barnehager. Med mulighet for å vurdere etablering av nye barnehager opp mot faktisk behov, kan kommunen unngå at etablering av nye plasser fører til overkapasitet. Endringen i regelverket gir imidlertid liten eller ingen mulighet til justeringer av allerede etablerte private barnehager, selv om behovet blir vesentlig endret.

I behandling av sak 105/17 Barnehagebruksplanen 2018-2022 fattet bystyret følgende vedtak:

«Nye barnehager skal som hovedregel være kommunale eller ideelle private. Når flere private søknader oppfyller kommunens krav skal eventuelle søkere som har ideelle formål for barnehagedriften være prioritert, så lenge det er mulig innenfor eksisterende lovverk.«

I tråd med bystyrevedtaket i sak 105/17 ønsker kommunen primært kommunal utbygging og kommunal drift av barnehager i Stavanger. Det gir kommunen større styringsrett og forutsigbarhet i dimensjonering av barnehageplasser og barnehageopptaket. Samtidig er kommunen i dag avhengig av private barnehager for å kunne tilby barnehageplass til alle med lovfestet rett på plass.

Dersom planlagt utbygging av private barnehageplasser ikke blir ferdigstilt eller eksisterende private barnehager blir avviklet, har kommunen plikt til å tilby barnehageplass til alle barn med rett etter barnehagelovens § 12a. Loven anbefaler i slike tilfeller at også barn uten rett får tilbud om ny barnehageplass.

Stavanger kommunen har over tid hatt et godt samarbeid med private barnehager, blant annet om felles satsning på kvalitet, særlig gjennom kvalitetsplanen Stadig bedre. Nær sagt alle private barnehager deltar på felles kompetansedager og systemtiltak som er iverksatt for å øke kvalitet i barnehagene. Barnehagesjefen har jevnlig kontaktmøter med styrergruppen i de private barnehagene og private styrere deltar ofte sammen med kommunale styrere i utviklingsarbeid på barnehagefeltet. Kommunen som barnehagemyndighet har både et veiledningsansvar og et ansvar for å påse at alle barnehager drives i samsvar med gjeldende regelverk. Et godt samarbeid på tvers av eierform er et viktig for å bidra til et godt og likeverdig barnehagetilbud for alle barn i Stavanger.

1.3 Private barnehager med kommunale festetomter 

22 private barnehager har kommunale festetomter. Majoriteten av disse festeavtalene ble inngått i tiden fra 1989 til 2005 for å øke kapasiteten til å møte lovkravet om full barnehagedekning. Etter vedtak i formannskapsak 37/17 kan private barnehager med festeavtaler reforhandle avtalen og da inngå næringsfesteavtaler på markedsvilkår, herunder markedsfesteavgift.

Dersom private aktører ikke ønsker å inngå nye festeavtaler, vil det bety reduksjon i beregnet kapasitet. Kommunen er foreløpig ikke kjent med at det er private aktører som ikke ønsker å forlenge festeavtalene, men vurdering om mulige konsekvenser vil rådmannen søke å ta høyde for i fremtidige barnehagebruksplaner.

1.4 Kriterier ved neddimensjonering av barnehageplasser 

Det er det faktiske behovet for barnehageplasser sammen med eventuelle særlige føringer i barnehagebruksplanen som avgjør hvor mange og i hvilke områder det eventuelt er nødvendig å redusere antall barnehageplasser. 

For å skape forutsigbarhet i planlegging og drift har rådmannen utviklet kriterier som skal brukes dersom det på grunn av overkapasitet er behov for neddimensjonering av barnehageplasser. Ved slike tilfeller har kommunen kun styringsrett og dermed mulighet til å redusere antall barnehageplasser i kommunale barnehager. 

Når forholdstallene mellom behov og kapasitet foreligger, både for byen totalt og for aktuelle geografiske områder, legges følgende kriterier til grunn ved eventuelt neddimensjoneringsprosess: 

  • Størrelsen på virksomhetene – som hovedregel skal en virksomhet bestå av minimum 70 treårsenheter per virksomhet, og fortrinnsvis per bygg. Ved etablering av felles ledelse av flere bygg, gjøres dette fortrinnsvis i samme bydel. 
  • Barnehagens bygningsmessige standard og barnehagedrift i leide bygg 
  • Helhetlig vurdering av den aktuelle situasjon, hvor faktorer som å sikre robust ledelse, områder med levekårsutfordringer, personalmessige forhold, resultater fra bruker- og medarbeiderundersøkelse med mer tas med. 

Denne siden ble sist oppdatert 7. november, 13:33.