8.1 Eksterne finanstransaksjoner

Netto kapitalutgifter

Bykassens låneramme på kr 547 mill. for investeringslån i 2017, er disponert per 2. tertial. Husbanken har utbetalt kr 200 mill. i startlån per 2. tertial, noe som er i tråd med budsjettert låneramme og ansett som tilstrekkelig til å dekke etterspørselen etter startlån i 2017. Opprinnelig låneramme for kommunale foretak på kr 221 mill. i 2017, ble etter forslag fra styrene nedjustert med kr 75 mill. i sak 74/17 – Tertialrapportering per 30.04.2017. Lånerammen ble videre økt med kr 67 mill. i sak 65/17 – Årsrapport og årsregnskap 2016 for Stavanger kommune for å finansiere udekket beløp i investeringsregnskapene. Dette gir en samlet låneramme for foretakene på kr 212 mill., hvorav kr 53 mill. er disponert per 2. tertial. Styrene i foretakene foreslår i rapporten per 2. tertial å nedjustere lånerammen med kr 90 mill. Dette gir en samlet låneramme for foretakene på kr 122 mill. i 2017, jf. omtale under kapittel 6 Kommunale foretak og selskap.

Norges Bank besluttet den 16. mars 2016 å redusere styringsrenten med 0,25 prosentenheter til rekordlave 0,5 %. I Pengepolitisk rapport 3/17 legges det til grunn at styringsrenten holdes på 0,5 % det nærmeste året, før den gradvis heves til nær 1,5 % mot slutten av 2020. Pengemarkedsrenten (3 mnd. NIBOR) har derimot svingt betydelig de seneste månedene. Gjennomsnittlig pengemarkedsrente var på 0,93 % per 2. tertial., og vil trolig ende på om lag 0,9 % i 2017. I Handlings- og økonomiplan 2017-2020 er det budsjettert med netto kapitalkostnader på kr 492,9 mill. i 2017. Renteutviklingen er av betydning for kommunens renteinntekter/-utgifter.

Rådmannen har foretatt en ny beregning av kapitalkostnader basert på bl.a. redusert låneopptak for videre utlån til kommunale foretak og oppdatert renteprognose. Beregningen viser kr 8,5 mill. i lavere rente- og avdragsutgifter. Reduksjonen i utlån til kommunale foretak gir samtidig kr 3 mill. i lavere renteinntekter som føres i drift og kr 5,4 mill. i lavere avdragsinntekter som føres i investering. Effekten av redusert utlån i form av lavere avdragsutgifter i drift og tilsvarende lavere avdragsinntekter i investering, foreslås utlignet ved å øke overføringen fra drift til investering med kr 5,4 mill. Ny beregning av renteinntekter fra konsernkonto basert på oppdatert likviditetsprognose, viser en økning på kr 6,5 mill. Gjennomsnittlig likviditet var på ca. kr 1,7 mrd. per 2. tertial. Ny beregning av renteinntekter fra kompensasjonsordninger i Husbanken tilsier en reduksjon på kr 0,5 mill. Rådmannen foreslår å justere budsjettet tilsvarende.

Per 2. tertial er det inntektsført realiserte gevinster på kr 13,4 mill. og kostnadsført realisert tap på kr 6 mill.   Kommuner skal i tillegg kostnadsføre/inntektsføre urealiserte tap/gevinster per 31.12. Akkumulert urealisert gevinst var per 2. tertial på kr 7,7 mill., noe som innebærer en reduksjon på kr 8,6 mill. fra 1. tertial. Et eventuelt urealiserte tap bør ses i sammenheng med kommunens kursreguleringsfond (sikringsfond for finansforvaltningen) som var på kr 51,8 mill. per 2. tertial. I henhold til vedtatt finansreglement skal realiserte gevinster avsettes dersom kursreguleringsfondet er lavere enn mulig tap som framgår av stresstesten. Selv om kursreguleringsfondet er tilstrekkelig til å dekke mulig tap på kr 41,8 mill. per 2. tertial., tilrår rådmannen å avsette netto urealisert gevinst på kr 7,4 mill. til disposisjonsfond som følge av usikkerhet knyttet til bl.a. utviklingen i urealiserte gevinster/tap resten av året.

Utbytte

I Handlings- og økonomiplan 2017-2020 er det lagt til grunn et årlig utbytte fra SF Kino Stavanger/Sandnes AS på kr 3,9 mill. Generalforsamlingen vedtok den 24. mai 2017 et samlet utbytte på kr 15,9 mill. i 2017, hvorav Stavanger kommunes andel utgjør kr 5,3 mill. (33,15 %). Rådmannen foreslår av den grunn å justere opp budsjettert utbytte med kr 1,4 mill. Stavanger boligbygg KF og Stavanger utvikling KF har foreslått å reversere utbytte/eieruttak i 2017 med henholdsvis kr 12 mill. og 3 mill. Det vises til kapittel 6 for foretakenes forslag til budsjettendringer med tilhørende merknader fra rådmannen.

8.2 Låneporteføljen

”Kap. 5 – kommunens finansreglement”

 Minimum 1/3 av gjeldsporteføljen skal ha flytende rente, minimum 1/3 skal ha fast rente, mens 1/3 skal vurderes ut ifra markedssituasjonen.

Rentedurasjon per 31.08.2017

Rentedurasjonen sier noe om hvor følsom låneporteføljen er overfor en endring i rentenivået.

DurasjonsintervallPålydendeRentedurasjon
Under 1 år3 2310,23 %
1-2  År--
2-3 år8182,49 %
3-5 år2 6904,31 %
5-10 år1 6006,94 %
Over 10 år -
Totalt8 3383,06 %
Rentedurasjon per 31.08.2017 - tall i hele tusen
Last ned tabelldata (Excel)

Rentedurasjonen på kommunens brutto innlånsportefølje per utgangen av 1. tertial var på 3,26 prosent. Ved utgangen av 2. tertial er den på 3,06. Ifølge finansreglementet skal den være på mellom 0,5- og fem år, med to år som normalnivå. Referanseindeksen (toårs-renter) er på 1,77 prosent, mens kommunens gjennomsnittsrente er på 2,40 prosent.’

Status gjeld og avdrag per 31.08.2017

Brutto lånegjeld pr. 31.12.177 725 000
Låneopptak i 2017800 000
Obligasjon, 3 år fast rente600 000
Startlån200 000
Avdrag-322 000
Betalt avdrag 01.01-31.08.17-187 000
Avsatte avdrag-135 000
Brutto lånegjeld pr 31.08.178 203 000
Status gjeld og avdrag per 31. august 2017 - tall i hele tusen
Last ned tabelldata (Excel)

Låneporteføljen per kreditor

KreditorGjeld pr. 31.08.2017 % av totalgjeld Rente
Kommunalbanken AS1 253 00018 %1,54 %
Husbanken2 025 00025 %1,65 %
Obligasjonslån4 190 00039 %1,78 %
Sertifikatlån87000018 %1,19 %
Rentebytteavtaler faste2 390 00034 %3,50 %
Sum lån/snittrente8 338 000100 %2,40 %
Låneportefølje per kreditor - tall i hele tusen
Last ned tabelldata (Excel)

I henhold til bystyrets vedtak for 2017, sak 177/16, samt sak 65/17 og sak 74/17, er det budsjettert med følgende låneopptak i 2017:

  • Kr 760 mill. til finansiering av egne investeringer og kommunale foretak
  • Kr 200 mill. i startlån til videre utlån

I løpet av januar ble det tatt opp et obligasjonslån på kr 600 mill. med en flytende rente på 3M nibor + 0,35 %. I april har vi tatt opp rammen for startlån på kr 200 mill.

Rådmannen har ved utgangen av april en portefølje bestående av to sertifikatlån og syv obligasjonslån for tilsammen kr 5 100 mill. Rentetillegget for sertifikatlån varierer en del, men har i løpet av den siste tiden variert fra 0,05 % til 0,20 %. Dette basert på kort finansiering. Kommunalbanken har til sammenligning økt påslaget til 0,70 %, men har signalisert at det nå skal reduseres til 0,60 %. En oppnår en betydelig besparelse over tid ved å legge ut disse sertifikatene og obligasjonene.

0

8.3 Verdiskapning

”Kap. 6, – kommunens finansreglement”

 Langsiktige finansielle aktiva er den delen av kommunens finansielle eiendeler som i henhold til foreliggende prognoser, budsjetter og planer, ikke skal benyttes til drift, investering eller nedbetaling av gjeld de neste 48 måneder.

Stavanger kommunes finansportefølje hadde en avkastning for 2. tertial 2017 på 1,7 prosent mot referanseindeksen som steg med 1,4 prosent. De rene aksjeindeksene som Oslo Børs har i samme periode steget med 6 prosent, mens verdensindeksen er opp 4,3 prosent i 2. tertial. Samlet ligger Stavanger kommunes finansforvaltning 2,4 prosent over referanseindeksen.

 2. tertial 20171. tertial 20172016
Endring urealisert gevinst-8 60016 300-2 000
Realisert gevinst12 300-4 900-9 600
Direkte avkastning 5 6006 60019 900
Sum 9 30018 0008 300
Endring urealisert gevinst per 31.08.2017 - tall i hele tusen
Last ned tabelldata (Excel)
RisikoklasseBokført verdiMarkedsverdiAndel i %Avkastning 2. tertial i %Avkastning 1.tertial i %Strategisk allokering i %Ramme i %Sammenligningsindeks hittil i år i %Avvik fra indeks hittil i år i %
163 00063 000110,50,5100-100ST1X0,7
243 00043 00080,71,2400-100ST1X1,3
3156 000157 000280,71,5200-50ST4X1,1
4221 000212 000384,44,8100-30ST4X8,3
556 00050 0009-4,54,72010-30OSEBX/MSCI-9,1
68 0009 000212,57,500-5OSEBX-3,0
Grønn finansforvaltning24 00025 00041,54,2--S&P GCEX-3,8
Sum571 000559 0001001,73,3100100 2,4
          
Risikoklasser og avkastning - tall i hele tusen
Last ned tabelldata (Excel)

Porteføljeoversikten viser at plasseringene i risikoklassene ligger innenfor rammene i finansreglementet. Dog poengteres det at vi er på under minimum i klasse 5 ved rapporteringstidspunkt som skyldes verdiendring i avsluttende måned. «Grønn Forvaltning» er iverksatt ihht. til forslag til revidert Finansreglement i Bystyret den 14.11.16, sak 165/16. Dette inkludert vedtak fra KFI den 28.08.17, sak 46/17.

Vårt bankinnskudd defineres som klasse 1. Investeringene i finansielle omløpsmidler ligger innenfor rammene i gjeldende finansreglement. En ytterligere selektering, av papirer i klasse 2 til og med 3 står på agendaen, samt fornuftig justering av klasse 4. Det er fremdeles tilfredsstillende rentenivåer i klasse 4, men de kortsiktige verdiendringene kan slå ut i redusert verdiskapning for perioden. Klassene følges opp kontinuerlig. Den samlede avkastningen viser 5,03 prosent hittil i år mot referanseindeksen på 4,2 prosent, så langt i år. I løpet av 2. tertial 2017 har det blitt kjøpt verdipapirer for kr 54 mill., og solgt for 58 mil.

Avvik fra finansreglementets rammer pr 31.08.2017:

Det er ikke observert noe avvik fra finansreglementets rammer ved utgangen av 2. tertial.

8.4 Stresstest av finansporteføljen

Det skal i henhold til finansreglementet gjennomføres stresstest for å beregne porteføljens mulige tapsrisiko og størrelsen på bufferfondet.

Følgende forutsetninger er lagt til grunn ved utarbeidelsen av stresstesten for august:
• Ligningskurser pr. utgangen av rapporteringsmåned
• Saldo ansvarlig lånekapital Lyse AS kr. 939 034 000,-.
• Renteøkning på 1,5 %
• Fall i aksjemarkedet på 20 %

Stresstesten ser på total brutto lånegjeld opp i mot våre aktiva, inkludert utlån til Lyse. Lån til vann-/avløp og renovasjonssektor samt startlån er inkludert i våre finanspassiva, men er ikke tilsvarende med på aktiva-siden. De sistnevnte utlån er ikke med tilsvarende på aktivasiden og gir utslag i et høyere mulig tap enn dersom disse hadde vært inkludert i kommunens finansaktiva.
Stresstestens beregning viser risiko for tap på kr 41.8 mill. for 2. tertial 2017 mot kr 35.3 mill. for 1. tertial 2017 for kommunens samlede finansforvaltning. Økningen skyldes endring i fastrente-kontrakter mot flytende rente. Ved utgangen av 2. tertial er bufferfondet til Stavanger kommune på kr 51,8 mill. Finansforvaltningen vurderer rentemarkedet kontinuerlig for beste gjeldene «innlåns-/utlåns verktøy» slik at det gir en god forutsigbarhet. Dette vil redusere det totale behovet for bufferfondet. I henhold til vedtatt finansreglement, skal rådmannen avsette eventuelle realiserte kursgevinster dersom bufferfondet er lavere enn det som stresstesten viser.

8.5 Frikraft

Kommunene Stavanger, Sandnes, Time og Klepp har inngått avtale med Lyse AS om uttak av frikraft. Frikraften disponeres i 1. og 4. kvartal. Refusjon fra disponering av frikraft i 2017 er beregnet til kr 13,4 mill. Stavanger kommune har per 1. kvartal 2017 disponert frikraft for kr 9 mill., noe som utgjør ca. 60 prosent av årlig volum. Rådmannen foreslår å justere opp budsjettert refusjon med kr 1,1 mill. basert på forventet utviklingen i kraftprisen.

Denne siden ble sist oppdatert 24. september, 09:58.