Rapportal » Barnehage-bruksplan »

Hovedbildet i foreliggende plan er at det ved slutten av perioden vil være en klart jevnere fordeling av plasser i alle områder. I sentrumsnære områder vil antall plasser øke med rundt 300 plasser. Økningen av plasser på Storhaug og Våland vil erstatte midlertidige bygg i Hillevåg og andre områder med overkapasitet.  Som eneste kommunedel har imidlertid Storhaug behov for ytterligere en barnehage for å unngå underkapasitet mot slutten av planperioden.

For å få bedre balanse mellom behov og kapasitet i alle kommunedeler er hovedgrepet å etablere nye, permanente barnehageplasser i kommunedeler med underkapasitet og samtidig redusere antall plasser i kommunedeler med overkapasitet. I hovedsak vil denne reduksjonen skje gjennom avvikling av bygg med midlertidig godkjenning, men også ved å avvikle eller redusere driften i bygg i områder med vedvarende lav etterspørsel. Samtidig er det viktig å sørge for barnehagetilbud i barns nærmiljø.

Rennesøy og til dels Finnøy har betydelig overkapasitet. Grunnet lave barnetall over tid foreslår kommunedirektøren å avvikle drift i Austre Åmøy barnehage fra høsten 2020. Samlet kapasitet for Rennesøy vil imidlertid ikke bli redusert i den forbindelse, og vises ikke i tabelloversikten nedenfor. Videre justeringer av kapasitet vil skje i dimensjoneringsarbeidet knyttet til hvert barnehageopptak. Dette gjøres for hver kommunedel, i lys av behov og normkrav til pedagogisk bemanning, leke- og oppholdsareal m.m.

Befolkningsframskrivningstall pr. juni 2019 viser totalt sett en nedgang i barnetallene for perioden 2020-2022. Dette er en fortsettelse av utviklingstrekk som går tilbake til 2014. Fra 2023 forventes en oppgang i barnetall, primært som følge av forventet bedring av kommunens arbeidsmarked. Grunnet forventet nedgang i barnetallene bør totalt antall plasser i kommunen ikke øke før 2024. I 2025 forventes det at barnetallene er på samme nivå som i 2019 og at de deretter vil fortsette å stige jevnt.

For å være i forkant av framtidige behov for barnehageplasser i planlagte utbyggings-/ fortetningsområder, er det viktig å sette av tilstrekkelig areal til barnehageformål i reguleringsplaner. Det er utfordrende å finne areal til barnehageformål når boligområder først er etablert. Kommunedirektøren vurderer det derfor som viktig at kommunen jobber for å sikre tilstrekkelig tomteareal både i sentrumsnære områder, i tilknytning til framtidige utbyggingsområder langs bybåndet, på Hundvåg og i Revheimsområdet. Omfanget må sees i sammenheng med behovsanalysene i barnehagebruksplan.

Nedenfor er oversikter over planlagt kapasitet og forventet behov i planperioden for kommunen samlet og pr. kommunedel. Oversiktene framstilles i form av to tabeller og tre grafer. De to tabellene viser at det i planperioden er innarbeidet nye plasser i Storhaug, Våland og Tasta. For at antall plasser totalt ikke skal øke mer enn behovet tilsier, er det nødvendig å redusere antall plasser i kommunedeler med overkapasitet og midlertidige barnehager. De tre grafene viser forventet behov og differansen mellom kapasitet og behov (i hhv. antall plasser og antall treårsenheter) i den enkelte kommunedel.

For framtidig planlegging, dimensjonering, budsjettering m.m. er det viktig også å se til antall treårsenheter, ettersom barn under tre år krever annen areal- og bemanningsnorm, og gir en annet tilskuddssats enn barn over tre år. Ettersom andelen og antallet barn under tre år øker i planperioden, er det vesentlig at videre beregninger også ser til dette og ikke kun til antall plasser.

På grunn av forventet økning i andel små barn må flere barnehager de neste årene gjøre om «storbarnsplasser» til «småbarnsplasser» for å ta høyde for endret alderssammensetning. Følgelig er antallet ledige plasser utover i planperioden reelt sett lavere, ettersom en ved omgjøring til plasser til små barn må redusere totalt antall barn i den enkelte barnehagen (gitt uendrede økonomiske og bemanningsmessige rammer). Treårsenheter gir således en bedre indikasjon på framtidig kapasitet.

Kommunedirektøren påpeker at kapasitetstallene for Finnøy og Rennesøy er basert på en annen praksis for dimensjonering av antall plasser. Disse tallene kan derfor ikke direkte sammenlignes med øvrige kommunedeler. En harmonisering av dimensjonering og opptak i den nye kommunen vil finne sted i forbindelse med barnehageåret 2020/2021. Foreslått avvikling av drift i Austre Åmøy barnehage vises ikke i tabellene, ettersom samlet kapasitet i Rennesøy ikke endres som en direkte følge av dette.

Se kapittel 5 for definisjon av begrepet «treårsenhet». Tabell 4 viser kun et anslag for antall treårsenheter og er regnet ut som antall plasser + 1/3 (andel små barn er om lag 1/3, store barn 2/3). Den reelle andelen små barn er noe høyere enn 1/3, men «storbarnsplasser» kan ikke uten videre gjøres om til «småbarnsplasser» i alle barnehager. 

Beregning av kapasitet

Kapasitet tar utgangspunkt i antall dimensjonerte plasser inneværende barnehageår (2019-tall). Kapasitet for senere år regnes ut fra 2019-tall og inkluderer foreslåtte, vedtatte og planlagte endringer (for eksempel nye bygg eller vedtatt avvikling av barnehager).

Beregning av behov

For å beregne behovet for antall barnehageplasser i perioden benyttes befolkningsframskrivningen.

Barnehageopptaket skiller seg fra skoleopptaket ved at det er barnehagerett mens det i skole er skoleplikt. Foreldre står fritt til å velge hvilken barnehage de ønsker å søke om plass i, uavhengig av bosted. Foreldre kan også søke om barnehageplass i private barnehager i andre kommuner, eller ikke benytte barnehagetilbudet i det hele tatt. For å angi prognose for framtidig behov blir antall barn i barnehagealder i kommende periode multiplisert med aktuelt måltall for hvert årskull.

Måltall for andel barn i barnehage er basert på analyser av fordeling av antall barn per årskull i dag, samt ønsket om å øke andel barn i eldste årskullene og blant barn i familier med lav inntekt og minoritetsspråklige barn. I beregningen av behov for barnehageplasser er det lagt til grunn at gjennomsnittlig 92 % av barn i alderen 1-5 år går i barnehage, jf. punkt 3.3.

Beregning av kapasitet og behov i den enkelte kommunedel

Kommunedelene er administrative enheter. Det er svært vanlig at barn går i barnehage i andre deler av kommunen enn de er folketallregistrert i. I prinsippet legger barnehagebruksplanen til grunn at foreldre ønsker barnehageplass i den kommunedelen barnet er folketallregistrert. Erfaring tilsier at foreldre er mest opptatt av å ha en plass i nærhet av egen bolig (ev. arbeidsplass), og i mindre grad hvilken kommunedel barnehagen ligger i.

Det er like fullt et mål å ha god balanse mellom kapasitet og behov i alle kommunedeler. Ettersom det også kan være ubalanse i geografisk plassering av barnehager i kommunedelene, er det et videre mål å ha en god og hensiktsmessig fordeling av plasser innad i de enkelte kommunedelene. Ved vurdering av hvilke områder som har behov for å justere antall plasser blir det sett til både kapasitet innad i kommunedelen og i tilstøtende kommunedeler.

Nedenfor følger en gjennomgang av kapasitet og forventet behov i hver av de ni kommunedelene i nye Stavanger. Tabellene i de ulike delkapitlene oppgir tall i antall plasser. Siste rad inneholder også differansen mellom kapasitet og behov i den enkelte kommunedel målt i antall treårsenheter (tåe), basert på befolkningsframskrivningstall for de enkelte årskullene i de enkelte kommunedelene.

Som det framgår av tabellene: Ulik utvikling av differansen mellom plasser og treårsenheter illustrerer at antallet og andelen små barn øker utover planperioden. Som påpekt i punkt 4.1. vil det tilsvarende bli behov for å gjøre om enkelte «storbarnplasser» til «småbarnplasser» i flere barnehager. Dette vil skje som del av dimensjoneringsarbeidet ved hvert barnehageopptak.