Barnehagene i Stavanger skal være solide og fleksible virksomheter i nærmiljøet, gi et likeverdig tilbud som støtter opp under barns utvikling og være et godt sted for både barn og ansatte.
De fastsatte hovedprinsippene som ligger til grunn for framtidig utbygging og utvikling av barnehager i Stavanger er:
Kommunedirektøren at lagt disse prinsippene til grunn i sine forslag til drifts- og investeringsbudsjettet i handling- og økonomiplanen 2022-2025.
Stavanger kommune skal ha en barnehagestruktur som sikrer at alle barn med lovfestet rett i henhold til barnehageloven § 16 får plass i barnehage. Som hovedregel skal barna få plass i eget nærmiljø eller i egen kommunedel. For å kunne innfri dette løftet, må kommunen ha en barnehagestruktur som er tilpasset lokalt behov og årlige svingninger i søkertallene.
Søkertallene påvirkes av flere forhold, blant annet av bolig- og utbyggingsmønstre, endringer i fødsels- og befolkningstall og antall familier som mottar kontantstøtte. Enkelte år har vi erfart at behovstallene kan endre seg forholdsvis raskt. Vurderinger basert på oppdaterte framskrivningstall gir det beste grunnlaget for å beregne framtidig behov, samtidig som en kontrollerer for kjente utviklingstrekk inneværende barnehageår.
Stavanger kommune har et høyere godkjent leke- og oppholdsareal enn det som er i bruk ut fra antall barn i barnehagene. Dette gjelder både i kommunale og private barnehager. Det betyr at vi ved behov kan øke antall plasser i barnehager som er drift, forutsatt at personalet økes tilsvarende.
Utbygging og utvikling av barnehager må tilpasses utviklingstrekk i samfunnet og lokale endringer i befolkningsframskrivningstallene. Vesentlige endringer i behovstallene krever strukturelle grep for å sikre at kapasiteten er tilpasset de faktiske behov i de ulike kommunedelene, som å avvikle driften i hele bygg eller avvikle driften av én eller flere avdelinger.
Mindre endringer kan foretas i forkant av barnehageopptaket ved å justere hvor stor del av tilgjengelige areal som tas i bruk i kommunale barnehager. På den måten kan vi legge grunnlag for en effektiv ressursutnyttelse på barnehageområdet.
Fordelingen mellom kommunale og private barnehageplasser har betydning for langsiktig planlegging. I Stavanger er om lag 62% av barnehageplassene kommunale, mens om lag 38 % er private. Fordelingen mellom kommunale og private plasser i de enkelte kommunedelene er noe ulik.
Kommunen har begrenset mulighet til å styre opptaket i private barnehager, da private barnehager har egne opptaksregler og selv kan bestemme utnyttelsesgraden innenfor godkjent leke- og oppholdsareal. Kommunen har heller ikke anledning til å pålegge avvikling av private barnehageplasser, selv om behovet for barnehageplasser i kommunen og i kommunedelen blir endret.
Når det gjelder etablering av nye barnehager Stavanger bystyre gitt føringer om at nye plasser i hovedsak skal være kommunale eller ideelle private er det i planen lagt til grunn atnye barnehager som hovedregel skal være kommunale eller ideelle private. Når flere private søknader oppfyller kommunens krav skal eventuelle søkere som har ideelle formål for barnehagedriften være prioritert, så lenge det er mulig innenfor eksisterende lovverk.
For å kunne håndtere omstillinger og endrede behovstall er det viktig at fordelingen mellom kommunale og private barnehager i kommunen totalt og i den enkelte kommunedel blir en del av de overordnede vurderingene. For å ha en framtidsrettet og bærekraftig barnehagestruktur tilpasset antall barn med lovfestet rett og med tilbud om plass i eget nærmiljø eller i egen kommunedel, er det nødvendig å gjøre strukturelle grep for å få en bedre balanse i tjenestetilbudet. I tråd med kriteriene i kap. 1.4. betyr dette i praksis:
Ved bygging av nye barnehager anbefaler kommunedirektøren i å bygge barnehager med 90-180 plasser (om lag seks til tolv avdelinger). Barnehagene må ha fleksible arealer som gjør det mulig å organisere barna i grupper ut fra til enhver tid gjeldende alderssammensetning. Barnehagene skal kunne tilrettelegge for barn i alderen 1-5 år i hele bygget, samt ha et inne- og uteområde som er universelt utformet.
Kommunedirektøren vurdering er at barnehager med mer enn 90 plasser (seks avdelinger) og fleksible løsninger i utgangspunktet legger godt til rette for solid og bærekraftig drift, både med tanke på størrelsen på fagmiljøet og ut fra økonomiske, driftsmessige og personalmessige hensyn. Ved større svingninger i behov for plasser, er barnehager med mer enn 90 plasser (seks avdelinger) i mindre sårbare ved slike endringer enn barnehager med færre plasser/avdelinger.
Kommunedirektøren er av den oppfatning at det ikke først og fremst er barnehagens størrelse som avgjør kvaliteten på barnehagetilbudet. Personalet og ledelsens faglige forståelse, tilstedeværelse og evne til å organisere et kvalitativt godt barnehagetilbud er de viktigste kvalitetsfaktorene. Likevel tilsier erfaringene fra de siste årenes endringer at driften blir sårbar ved reduksjon i barnehager som allerede har mindre enn 60 plasser (fire avdelinger). Det er utfordrende å finne areal til barnehageformål når boligområder først er etablert. For å være i forkant av framtidige behov for barnehageplasser i planlagte utbyggings-/fortettingsområder, er det viktig å sette av tilstrekkelig areal til barnehageformål i reguleringsplaner, også i områder hvor det ut fra framskrivningstall ser ut til å være tilstrekkelig kapasitet. Ut fra erfaring kan behovstallene endre seg relativt raskt. Mens skoleområdet har noen år på å forberede slike endringer, har barnehageområdet en planleggingshorisont på ett år da stadig flere barn begynner i barnehage allerede første leveår.
Kommunen skal tilpasse utbyggingsmønster og driftsformer til lokale forhold og behov. Målsettingen til Stavanger er at alle foreldre som ønsker det, skal kunne ha tilgang til barnehage i eget nærmiljø eller egen kommunedel. Barnehageplass i eget nærmiljø kan redusere småbarnsforeldres tidsklemme og behovet for bruk av bil. Det kan også være med å styrke småbarnsfamilienes nettverk, ved at de blir kjent med andre barnefamilier i nærmiljøet. Samtidig er det et mål at foreldre som ønsker det, kan få barnehageplass i nærheten av egen arbeidsplass eller i barnehager som har særlige formål (livssynsbarnehager, «nisjebarnehager» mm.).
Et klart flertall av dagens søkere får tilbud om barnehageplass i egen kommunedel. På grunn av noe ubalanse mellom kapasitet og behov i enkelte kommunedeler får et titalls søkere hvert år tilbud om plass forholdsvis langt fra eget bosted. Ubalansen er redusert de siste årene. Kommunedirektøren viser til at denne situasjonen vil endre seg. Med pågående utbygging tre nye barnehager i sentrumsnære områder vil det fra 2024 være god balanse mellom kapasitet og behov i alle kommunedeler. I hovedsak kan da alle barn i Stavanger få tilbud om plass i egen kommunedel.
Kommunedirektøren legger her til grunn oppstart av nye barnehager til planlagt tidspunkt og en befolkningsutvikling som anslått i barnehagebruksplanen kapittel 4.
I takt med etablering av nye barnehager og forventet nedgang i barnetallene må kommunen utover i planperioden redusere samlet antall barnehageplasser i Stavanger. I tråd med kommunens prinsipper for utbygging og utvikling av plasser vil den største nedjusteringa skje i kommunale barnehagebygg med midlertidig godkjenning og/eller i områder med overkapasitet (særlig Eiganes/Våland og Hillevåg). Utenom Storhaug er det i denne planen foreslått redusert kapasitet i samtlige kommunedeler kommende barnehageår. Prognosene tilsier at det er behov for tilsvarende reduksjoner også senere i planperioden.
Uavhengig av alder og funksjonsnivå skal alle barn i barnehagen ha mulighet til å oppleve mestring i og delta i barnehagens sosiale liv og aktiviteter. Tilrettelegging for alle barn sine behov skal ha overordnet prioritet i kommunens barnehagetilbud og i planlegging og utformingen av nye barnehagelokaler. Det fysiske miljøet skal være hensiktsmessig og rommene skal ha en inspirerende ramme for omsorg og lek.
I tråd med barnehagelovens formålsparagraf skal barna gis muligheter til å få utfolde sin skaperglede, undring og utforskertrang. Rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver legger blant annet vekt på at barns utvikling fremmes gjennom lek og at læring foregår i det daglige samspillet med andre. Planen understreker at alle handlinger og avgjørelser som berører barnet, skal ha barnets beste som grunnleggende hensyn, jf. barnekonvensjonen art. 3 nr. 1.
Barnehagen skal bidra til at alle barn som går i barnehage får en god barndom preget av trivsel, vennskap og lek. Det skal legges til rette for at barn i alle aldergrupper får varierte leke-, lærings- og aktivitetsmuligheter med progresjon gjennom valg av pedagogisk innhold, arbeidsmåter, leker, materialer og utforming av fysisk miljø.
Barnehagen skal ha en psykisk og fysisk helsefremmende og forebyggende funksjon og bidra til å utjevne sosiale forskjeller. Den skal være en arena for daglig fysisk aktivitet og fremme barnas bevegelsesglede og motoriske utvikling. Måltider og matlaging i barnehagen skal gi barnet grunnlag for å utvikle matglede og sunne helsevaner.
Barnehagen skal ivareta barns behov for fysisk omsorg, inkludert behov for ro og hvile. Det fysiske miljøet og barnehagebygget skal være en pedagogisk ressurs, hvor det blir tilrettelagt for lek, læring og danning og allsidig utvikling.
Barnehagens uteområde skal imøtekomme mange krav og være utformet slik at det gir gode muligheter for allsidig lek og sosial kontakt i trygge omgivelser hvor der også blir tatt hensyn til små barns kroppslige uttrykksformer. Uteområdet skal gi barna glede og allsidige erfaringer ved å kunne være ute i all slags vær. Ved planlegging av bygg og uteområder er det viktig å ta hensyn til ulike vær- og vindforhold. Uteområdet skal være utformet slik måte at det er tilgjengelig for alle, jf. universell utforming. Ut fra et folkehelseperspektiv er barns mulighet for allsidig lek og aktivitet både ute og inne av stor betydning.
Barnehagebygget skal være en arbeidsplass med gode fysiske og psykososiale arbeidsforhold. Arbeidsplassen bør være utformet på en hensiktsmessig måte ut fra hva det daglige arbeidet med barna består i. Barnehagen skal bestrebe seg på å være attraktiv, inspirerende og en utviklende arbeidsplass, der personalet har barneperspektivet i fokus. Samtidig skal arbeidsplassen være tilrettelagt for praktiske og gode ergonomiske løsninger, funksjonelle kontorarbeidsplasser, møtefasiliteter og tilstrekkelig mulighet for lagring. Estetiske, trivelige og funksjonelle lokaler har også betydning når det gjelder rekruttering av barnehagepersonale. Det vil også kunne bidra til å opprettholde et godt arbeidsmiljø samt redusere sykefravær.
Et overordnet mål er at barnehagene skal ha funksjonelle bygg med estetiske kvaliteter. Miljøhensyn skal bli ivaretatt, og hensynet til de ulike brukergruppene bør bli forent så godt som mulig. Blant annet setter plan- og bygningsloven, forskrift om miljørettet helsevern, krav til barnehagens uteområder og arbeidsmiljøloven med mer rammer for utformingen av barnehagebygget og uteområdet.
I departementets merknader til barnehagelovens § 10 i rundskriv F08/2006 framgår det at utearealet i barnehagen bør være om lag seks ganger så stort som leke- og oppholdsarealet inne. Areal til parkeringsplasser, sykkelparkering og tilkjøringsveier med mer blir ikke medregnet i barnehagens uteareal. Normen for lekeareal både ute og inne er veiledende.
Kommunedirektøren er i gang med å utarbeide arealnorm for nye barnehagebygg der også uteområdene inkluderes. Målet er at Arealnorm for barnehager i Stavanger skal fastsette prinsipper som skal ligge til grunn for nye prosjekter. Arealnormen er planlagt politisk behandlet våren 2022.
I sentrumsnære områder kan det være vanskelig å oppnå kunnskapsdepartementets veiledende norm for uteområde. Fysisk aktivitet og allsidig utelek kan likevel bli ivaretatt med mindre utelekeplass enn anbefalt norm så lenge utelekeplassen blir planlagt på en god måte og at det er lekeplasser og grøntområder i barnehagens umiddelbare nærmiljø som barnehagen kan benytte.
Barnehagen kan på kveldstid være en ressurs for nærmiljøet, for eksempel for velforeninger og ulike sosiale arrangementer for barn og voksne. Utelekeplassen i barnehagen er en sikker lekeplass som er tilgjengelig for alle etter barnehagens åpningstid, og kan inngå som en del av barnas oppvekstmiljø.
Stavanger kommune har en egen kommunedelplan for universell utforming (Stavanger universelt utformet 2025). Universell utforming blir definert som: utforming av produkter og omgivelser på en slik måte at det kan brukes av alle mennesker i så stor utstrekning som mulig, uten behov for tilpasning og spesiell utforming.
Universell utforming skal bidra at alle barn kan gå i ordinær barnehage. Det stilles krav til universell utforming slik at barn, foreldre, ansatte og andre brukere av barnehagen og tilhørende uteområder blir inkludert. I Veileder til forskrift om miljørettet helsevern i barnehage og skole understrekes det at tilgjengelighet for personer med nedsatt funksjonsevne i størst mulig grad skal bli løst gjennom integrerte tiltak i utforming, arkitektur, planlegging og ytelse av tjenester.
Alle nye barnehager og barnehager som blir renovert skal ha universell utforming. Barnas behov for sikkerhet skal bli ivaretatt samtidig som det skal bli lagt til rette for kreativ utfoldelse, trivsel og godt psykososialt miljø. Dette samsvarer med Stavanger sin plan for universell utforming, funksjonsbeskrivelser og arealnormer. Som nærmere omtalt i kap. 2.4.: Barnehagen skal også være en god og hensiktsmessig utformet arbeidsplass for de ansatte, i tråd med arbeidsplassforskriften og krav til universell utforming.
Denne siden ble sist oppdatert 24. november, 11:11.
Øvre Kleivegate 15, 4005 Stavanger. Telefon 51 50 70 90.
postmottak.okonomi@stavanger.kommune.no – www.stavanger.kommune.no
Ansvarlig redaktør: Kommunikasjonssjef Marianne Jørgensen
