Rapportal » Helhetlig rapportering »

Stavanger kommune har i juli blitt tildelt prosjektskjønnsmidler på til sammen kr 0,65 mill. til prosjektene Beboerlyst og til Metodeutvikling – innovasjonsfremmende innkjøp. Midlene vil bli foreslått budsjettjustert i 2. tertial til de aktuelle prosjektene.

Skatteinngangen

Skatteinngangen i juli viser en vekst for Stavanger kommune med kr 20,3 mill. over fjorårets juli (+3,9 %). Økningen skyldes i hovedsak restanser på kr 24,8 mill. med bakgrunn i fjorårets rentebelastninger fra større endringssaker.

Juli måned har forfall i forskuddstrekk, hvilket utgjør mesteparten av månedens skatteinngang. Forskuddstrekket, viser imidlertid en reduksjon på kr 6,7 mill. (-1,2 %) i juli 2016 sammenlignet med fjorårets måned.

Forskuddsskatten viser en liten økning på kr 2,2 mill.

Skatteinngangen akkumulert per juli 2016 utgjør kr 3 103 mill. og gir en vekst på kr 82,3 mill. (+2,7 %) sammenlignet med samme periode i 2015 for Stavanger kommune. Samlet er skatteinngangen kr 56,5 mill. lavere enn gjeldende budsjett for samme periode. Budsjettert prognose for året gir 3,3 % vekst for Stavanger kommune.

Forskuddstrekket, som utgjør 87 % av samlede skatter hittil i år, viser en nedgang på kr 21,9 mill. (-0,8 %) per juli.

Forskuddsskatten viser akkumulert en vekst på kr 51,6 mill. (+16,3 %) sammenlignet med de syv første månedene i fjor og skyldes ekstra tilleggsforskudd innbetalt i mai, jf. tidligere rapportering.

Restansene har med en til dels midlertidig effekt økt med ca. kr 52,6 mill. per utgangen av juli.

Skatteinngangen for landet per juli 2016 viser en økning på 7,7 % i forhold til samme periode 2015. Veksten gjelder i all hovedsak innkommet forskuddstrekk (som utgjør 84 % av all innkommet skatt) med en vekst på 6,0 %, samt 22,7 % vekst i forskuddsskatt. Revidert anslag for skatteinngangen til kommunene i Norge er 6,4 % sammenlignet med regnskapsført skatt 2015.

Gjennomsnittlig økning i skatteinngangen i ASSS-kommunene er 8,3 % etter utgangen av juli sammenlignet med samme periode 2015. Dette er 1,6 prosentpoeng ned etter toppnoteringen i mai (jf. særskilte forhold rundt tilleggsforskudd). Lavest vekst har Stavanger med 2,7 % med Sandnes hakket etter på 2,8 %. Bærum har fortsatt høyest vekst med 12,9 %. Blant nabokommunene har Time høyest vekst på 6,2 %, mens Sola nå er nede i en vekst på kun 2,9 % og samsvarer nå mer med de to store nabokommunene.

Etter en liten nedgang til 4,8 % i mai-juni, steg arbeidsløsheten i Stavanger kommune til 5,1 % i juli 2016. Nivået gjelder helt ledige i prosent av arbeidsstyrken og er dermed eksklusiv de som er på tiltak. Både Sola og Sandnes ligger nå på 5,4 % arbeidsledighet, mens Rogaland har 4,6 % arbeidsledighet i juli. Også landet for øvrig fikk 0,3 prosentpoeng stigning fra juni til juli.

Prognose og vurdering av skatteutviklingen 2016

Analyser basert på flere faktorer taler for at den lokale skatteprognosen for 2016 bør nedjusteres, samtidig som inngangen i mai ga et positivt bidrag gjennom tilleggsforskudd. Rådmannen vil følge utviklingen nøye og komme tilbake til saken i tertialrapporteringen per 31.8.

Inntektsutjevningen

Inntektsutjevningen er avhengig av både skatteinngangen lokalt og nasjonalt, samt innbyggertall. Basert på oppdaterte innbyggertall per 01.01.2016 og regjeringens nye anslag på skattenivå for kommunene i Norge, vil inntektsutjevningen reduseres med om lag kr 5,5 mill. dersom skattebudsjettet i Stavanger kommune opprettholdes. I tillegg vil den kunne bli lavere på årsbasis dersom skatteinngangen lokalt blir lavere enn forutsatt. Det forventes for øvrig ingen avvik når det gjelder rammetilskuddet. Rådmannen kommer tilbake mer nærmere prognoser på dette i tertialrapporteringen per 31.8.

 Netto kapital

Kommuner skal kostnadsføre/inntektsføre urealiserte tap/gevinster per 31.12. Av rapport for 1. tertial 2016 framgår det at urealiserte tap var på kr 17,7 mill. per 30.04.2016. Dette beløpet kan bli lavere eller høyere avhengig av kursutviklingen i løpet av året. Per 31.07. er urealiserte tap på kr 17,6 mill. (reduksjon på kr 3,6 mill. i juli etter en økning i både mai og juni). Dette beløpet bør ses i sammenheng med kommunens kursreguleringsfond (sikringsfond til kommunens finansforvaltning) som er på kr 51,8 mill. per 31.07. Urealiserte tap bør videre ses i sammenheng med realiserte gevinster og direkteavkastning innenfor finansforvaltningen. Samlet verdiskapning fra finansforvaltningen er på -5,1 mill. pr 31.07.

Sammendrag Standard & Poor`s kredittvurdering av Stavanger kommune

Standard & Poor’s publiserte sin kredittvurdering av Stavanger kommune 22. juli 2016. Standard & Poor’s har vurdert Stavanger kommunes langsiktige og kortsiktige risikoprofil og tildelt en langsiktig kredittrating på AA+ og kortsiktig på A-1+. Vurderingene er tildelt med stabile utsikter. Stavanger kommune har dermed oppnådd den nest beste kredittvurderingen innenfor langsiktig gjeld og den beste kredittvurderingen innenfor kortsiktig gjeld.

Kredittvurdering
Langsiktig vurdering: AA+ (Debitors evne til å innfri sine finansielle forpliktelser ovenfor kreditor er meget sterk)
Kortsiktig vurdering: A-1+ (Debitors evne til å innfri sine forpliktelser ovenfor kreditor er særdeles sterk)

Standard & Poor’s legger vekt på at Stavanger kommune har en sterk økonomi, sterk økonomisk styring, lav kortsiktig gjeld og forholder seg til et særdeles forutsigbart og støttende institusjonelt rammeverk. Standard & Poor’s trekker frem likviditetsstyringen og konsekvensene av en eventuell kommunereform som de to største risikomomentene for Stavanger kommunes kredittvurdering. Andre viktige faktorer i Standard & Poor’s vurdering er et netto driftsresultat på det jevne, gjennomsnittlig budsjettfleksibilitet og egenkapitalfinansiering.
Basert på en forventning om at Stavanger kommunes vil være i stand til å opprettholde og forbedre netto driftsresultat, likviditetsstyringen og gjeldsfinansieringen i løpet av de neste 24 månedene er Standard & Poor’s vurdering av kredittratingen stabil.
Rådmannen tar Standard & Poor’s vurdering til etterretning og presiserer at dagens finansreglement, kontantbeholdning og tilgang på andre likvide midler gir en likviditetsstyring som er godt tilpasset behovet til Stavanger kommune.

Virksomhetsområdene

Det er lite endringer i prognosene for avvik ved utgangen av året på virksomhetsområdene. Det er de samme områdene som har økonomiske utfordringer som tidligere rapportert, jf tabellen nedenfor. Ut over dette ønsker rådmannen å signalisere at det kan oppstå et negativt avvik på Stavanger legevakt og et positivt avvik ved Stavanger eiendom.

Tabellen nedenfor viser de områdene hvor det kan oppstå avvik mellom regnskap og budsjett ved utgangen av året.

Oppvekst og levekår

Alle virksomhetsområdene innenfor oppvekst og levekår arbeider kontinuerlig med å holde kostnadene nede for å kunne avgi et resultat ved utgangen av året innenfor tildelte rammer. De områdene der det per juli forventes å ikke lykkes fult ut med dette arbeidet er som tidligere rapportert og skissert i tabellen ovenfor. Det vises til rapporteringen per juni både på HSK-området, sykehjemsområdet og hjemmebaserte tjenester. I tillegg rapporteres det nå på økte utfordringer knyttet til driften av Stavanger legevakt.

Driften ved Stavanger legevakt har som beskrevet i tertialrapporteringen per 30.4 vært noe utfordrende i den senere tid. På dette grunnlag ble det i nevnte sak vedtatt omdisponeringer tilsvarende kr 3,3 mill. som skulle ta høyde for en ny grunnbemanning. Nå når sommeren er overstått viser regnskapstallene at dette mest sannsynlig ikke vil være tilstrekkelig til å kunne avlegge et regnskap i økonomisk balanse ved utgangen av året. For å kunne hold driften på et tilfredsstillende nivå gjennom sommeren har det vært nødvendig med stor grad av innleie både av sykepleiere og leger. Leger har også vært benyttet til å betjene telefon. Dette har vært svært kostnadskrevende. Rådmannen vil avvente situasjonen og følge utviklingen frem mot tertialrapporteringen per 31.8, men vil melde at det ville kunne gå mot et merforbruk i størrelsesorden kr 3 mill. Rådmannen vil ta kontakt med både Randaberg og Sola kommune, samt ryfylkekommunene som i henhold til avtale vil måtte være med å finansiere et eventuelt merforbruk.

Tjenesteproduksjonen ved NAV kontorene er under stadig press på grunn av situasjonen på arbeidsmarkedet i distriktet. Prognosen på merforbruket, kr 30 mill., er uendret sammenlignet med juni rapporteringen. Årsaken til dette er at det etter analyse av juli måned ikke er «funn» som gir grunnlag for ny prognose.

Kultur og byutvikling

Kultur og byutvikling opplever noe bedre kostnads- og inntektsutvikling på enkelte områder. Det er imidlertid forbundet usikkerhet til inntektene, men utviklingen tilsier at stipulert merforbruk ved utgangen av året kan reduseres i forhold til det som ble presentert i rapporteringen per juni.

Bymiljø og utbygging

Regnskapsresultatet per 31. juli til Stavanger eiendom viser et mindreforbruk på kr 5,9 mill. Dette skyldes primært at arbeidet med stimuleringstiltak fra Staten, jf. tertialrapporteringen per 30.4, er blitt prioritert. Tiltak som fra før var tiltenkt finansiert via kommunale midler har nå statlig finansiering. Dette har gjort det mulig å utvide listen over tiltak som kan gjøres innenfor det kommunale budsjettet til Stavanger eiendom. At de statlige midlene kommer sent på året, gjør at en kommer sent i gang med oppgaver på den utvidede listen. Arbeidet er påbegynt, men for at regningene skal belastes i 2016-regnskapet er det ikke tilstrekkelig at jobben startes opp i 2016. Jobben må også være ferdigstilt i 2016. Stavanger eiendom jobber fremdeles med målsettingen om å klare å få gjennomført alle planlagte tiltak i 2016, men det er nok en realitet at enkelte av arbeidene vil bli gjennomført også etter årsskiftet. Kostnadene på disse vil dermed bokføres på 2017 istedenfor 2016. Hvor stor andel er svært usikkert på det nåværende tidspunkt. Det knyttes derfor usikkerhet til estimatet på kr 10,0 mill. i mindreforbruk, men det er den beste prognosen som kan gis basert på den informasjonen rådmannen besitter per i dag. Samtidig tilsier prognosene et merforbruk på investeringsbudsjettene knyttet til Olav Kyrresgt og Utbedring av administrasjonsbygg i noenlunde samme størrelsesorden som mindreforbruket på drift. Dette indikerer et høyt aktivitetsnivå i Stavanger eiendom, til tross for et forventet mindreforbruk på drift.