1.1 Forholdet mellom kommunale og private barnehager

I Stavanger kommune går om lag 60 % av barna i kommunale barnehager, og 40 % går i private barnehager. Forskrift om tildeling av tilskudd til private barnehager pålegger kommunen å sørge for økonomisk likebehandling for kommunale og ikke-kommunale barnehager. Både for kommunen som har ansvar for å tilby plass i barnehage til barn bosatt i kommunen (jf. § 12a) og for private aktører som ønsker å etablere nye barnehageplasser er barnehagebruksplanen et rammeverk skal gi forutsigbarhet. Det er behovet for barnehageplasser i kommunen samlet og/eller i den enkelte kommunedel som skal ligge til grunn for vurdering av behovet for nye plasser.

Kommunen skal som barnehagemyndighet godkjenne søknader fra private aktører som ønsker å etablere ny barnehage som oppfyller kravene i barnehageloven (fri etableringsrett). Kommunalt tilskudd til private barnehager behandles politisk. Siden 1. januar 2011 har kommunen hatt mulighet til å vurdere søknad fra private aktører om tilskudd til drift av barnehageplasser på grunnlag av kommunens faktiske behov for barnehageplasser. Før 2011 fulgte vedtak om finansiering automatisk vedtak om godkjenning (jf. barnehageloven § 14).

Bestemmelsen gir en økt styringsmulighet for kommunen som lokal barnehagemyndighet når det gjelder søknader om etablering av nye barnehager. Endringen i regelverket gir imidlertid liten eller ingen mulighet til justeringer av allerede etablerte private barnehager.

I behandling av sak 105/17 Barnehagebruksplanen 2018-2022 vedtok bystyret følgende: «Nye barnehager skal som hovedregel være kommunale eller ideelle private. Når flere private søknader oppfyller kommunens krav skal eventuelle søkere som har ideelle formål for barnehagedriften være prioritert, så lenge det er mulig innenfor eksisterende lovverk.» I tråd med bystyrevedtaket i sak 105/17 ønsker kommunen primært kommunal utbygging og kommunal drift av barnehager i Stavanger.

Kommunen er som barnehagemyndighet avhengig av private barnehager for å kunne innfri barnehageplass til alle med lovfestet rett på plass. I tilfeller hvor private barnehager avvikler driften har kommunen plikt til å tilby barnehageplass til alle barn med rett etter barnehageloven § 12 a. I slike tilfeller tilstreber kommunen at også barn uten rett får tilbud om ny barnehageplass.

1.2 Private barnehager med kommunale festetomter 

22 private barnehager har festeavtaler med kommunen. Majoriteten av disse festeavtalene ble inngått i tiden fra 1989 til 2005.

Etter vedtak i formannskapet, sak 37/17, kan private barnehager med festeavtaler reforhandle avtalen og da inngå næringsfesteavtaler på markedsvilkår, herunder markedsfesteavgift. Kommunedirektøren følger opp henvendelser fra eiere som ønsker å reforhandle festeavtalene.

1.3 Kriterier ved reduksjon av barnehageplasser 

For å skape forutsigbarhet i planlegging og drift har kommunedirektøren utviklet kriterier som skal brukes dersom det på grunn av overkapasitet er behov for å redusere antall barnehageplasser. Kommunen har styringsrett kun over kommunale barnehager og kan dermed bare beslutte reduksjon av barnehageplasser her.

Det er det faktiske behovet for barnehageplasser sammen med eventuelle særlige føringer i barnehagebruksplanen som avgjør hvor mange og i hvilke områder det eventuelt er nødvendig å redusere antall barnehageplasser. Når forholdstallene mellom kapasitet og behov foreligger, både for kommunen samlet og for aktuelle geografiske områder, legges følgende kriterier til grunn ved eventuell reduksjon av plasser:

  • Størrelsen på barnehagene: Som hovedregel skal et barnehagebygg bestå av minimum 70 treårsenheter (om lag 50 plasser)
  • Barnehagens bygningsmessige standard og barnehagedrift i leide bygg
  • Helhetlig vurdering av den aktuelle situasjonen, hvor faktorer som solid ledelse og fagmiljø, personalmessige forhold, levekårsutfordringer, resultater fra bruker- og medarbeiderundersøkelse m.m. tas med

Denne siden ble sist oppdatert 24. november, 09:01.