Barnehagene i Stavanger skal være solide og fleksible virksomheter i nærmiljøet, ha et likeverdig tilbud som støtter opp under barns utvikling og være et godt sted for både barn og ansatte. Det er seks hovedprinsipper som skal ligge til grunn for framtidig utbygging og utvikling av barnehager i Stavanger:
Stavanger kommune skal ha en barnehagestruktur som sikrer at alle barn med lovfestet rett i henhold til barnehageloven § 12 a får plass i barnehage. Som hovedregel skal barna få plass i eget nærmiljø eller i egen kommunedel. For å kunne innfri dette løftet, må kommunen ha en barnehagestruktur som er tilpasset lokalt behov og årlige svingninger i søkertallene.
Søkertallene påvirkes av flere forhold, blant annet av bolig- og utbyggingsmønstre, endringer i fødsels- og befolkningstall og antall familier som mottar kontantstøtte. De siste årene har vi erfart at behovstallene kan endre seg forholdsvis raskt. Vurderinger basert på månedlige barnetellinger og oppdaterte framskrivningstall gir det beste grunnlaget for å beregne framtidig behov.
Stavanger kommune har et høyere godkjent leke- og oppholdsareal enn det som er i bruk ut fra antall barn i barnehagene. Dette gjelder både i kommunale og private barnehager. Det betyr at vi ved behov har plass til flere barn i barnehagene i Stavanger, forutsatt at personalet økes tilsvarende.
Utbygging og utvikling av barnehager må tilpasses utviklingstrekk i samfunnet og lokale endringer i befolkningsframskrivningstallene. Mindre endringer kan foretas i forkant av barnehageopptaket ved å justere hvor stor del av tilgjengelige areal som tas i bruk i kommunale barnehager. Vesentlige endringer i behovstallene krever strukturelle grep for å sikre at kapasiteten er tilpasset de faktiske behov i de ulike kommunedelene. På den måten kan vi legge grunnlag for en effektiv ressursutnyttelse på barnehageområdet.
Fordelingen mellom kommunale og private barnehageplasser er av betydning for langsiktig planlegging. I Stavanger er om lag 60% av barnehageplassene kommunale, mens om lag 40 % er private. Fordelingen mellom kommunale og private plasser i de enkelte kommunedelene er noe ulik. Kommunen har begrenset mulighet til å styre opptaket i private barnehager, da private barnehager har egne opptaksregler og selv kan bestemme utnyttelsesgraden innenfor godkjent leke- og oppholdsareal. Kommunen har heller ikke anledning til å pålegge avvikling av private barnehageplasser, selv om behovet for barnehageplasser i kommunen blir endret.
Når det gjelder etablering av nye barnehager har Stavanger bystyre gitt føringer om at nye plasser i hovedsak skal være kommunale eller ideelle private, jf. vedtak møte 23.10.2017 vedtak BYS 105/17 punkt 7:
Nye barnehager skal som hovedregel være kommunale eller ideelle private. Når flere private søknader oppfyller kommunens krav skal eventuelle søkere som har ideelle formål for barnehagedriften være prioritert, så lenge det er mulig innenfor eksisterende lovverk.
For å kunne håndtere omstillinger og endrede behovstall er det viktig at fordelingen mellom kommunale og private barnehager i kommunen totalt og i den enkelte kommunedel blir en del av de overordnede vurderingene. For å ha en framtidsrettet og bærekraftig barnehagestruktur tilpasset antall barn med lovfestet rett og med tilbud om plass i eget nærmiljø eller i egen kommunedel, er det nødvendig å gjøre strukturelle grep for å få en bedre balanse i tjenestetilbudet. I praksis betyr dette:
Det er utfordrende å finne areal til barnehageformål når boligområder først er etablert. For å være i forkant av framtidige behov for barnehageplasser i planlagte utbyggings-/fortettingsområder, er det viktig å sette av tilstrekkelig areal til barnehageformål i reguleringsplaner, også i områder hvor det ut fra framskrivningstall ser ut til å være tilstrekkelig kapasitet. Ut fra erfaring kan behovstallene endre seg relativt raskt. Mens skoleområdet har noen år på å forberede slike endringer, begynner stadig flere barn i barnehage allerede første leveår.
Kommunedirektøren er av den oppfatning at det ikke først og fremst er barnehagens størrelse som avgjør kvaliteten på barnehagetilbudet. Personalets og ledelsens faglige forståelse, tilstedeværelse og evne til å organisere et kvalitativt godt barnehagetilbud er de viktigste kvalitetsfaktorene.
Ved bygging av nye barnehager anbefaler kommunedirektøren i å bygge barnehager med 90-180 plasser (om lag 6-12 avdelinger). Barnehagene må ha fleksible arealer som gjør det mulig å organisere barna i grupper ut fra til enhver tid gjeldende alderssammensetning. Barnehagene skal kunne tilrettelegge for barn i alderen 1-5 år i hele bygget, samt ha et inne- og uteområde som er universelt utformet. Kommunedirektøren mener i utgangspunktet at barnehager med mer enn 90 plasser og fleksible løsninger legger godt til rette for solid og bærekraftig drift, både med tanke på størrelsen på fagmiljøet og ut fra økonomiske, driftsmessige og personalmessige hensyn.
Kommunen skal i henhold til barnehageloven § 8 tilpasse utbyggingsmønster og driftsformer til lokale forhold og behov. Målsettingen til Stavanger er at alle foreldre som ønsker det, skal kunne ha tilgang til barnehage i eget nærmiljø eller egen kommunedel. Barnehageplass i eget nærmiljø kan redusere småbarnsforeldres tidsklemme og behovet for bruk av bil. Det kan også være med å styrke småbarnsfamilienes nettverk, ved at de blir kjent med andre barnefamilier i nabolaget. Samtidig er det et mål at foreldre som ønsker det, kan få barnehageplass i nærheten av egen arbeidsplass eller i barnehager som har særlige formål (livssynsbarnehager, «nisjebarnehager» mm.).
Et klart flertall av dagens søkere får tilbud om barnehageplass i egen kommunedel. På grunn av noe ubalanse mellom kapasitet og behov i enkelte kommunedeler får et titalls søkere hvert år tilbud om plass forholdsvis langt fra eget bosted. Ubalansen er redusert de siste årene, men det er fortsatt under- og overkapasitet i enkelte områder i kommunen. Særlig merkbar er den vedvarende underkapasiteten på Storhaug.
Kommunedirektøren mener denne situasjonen nå vil endre seg. Med vedtatt etablering av tre nye barnehager i sentrumsnære områder vil det mot slutten av planperioden (2024) være god balanse mellom kapasitet og behov i alle kommunedeler. I hovedsak kan da alle barn i Stavanger få tilbud om plass i egen kommunedel.
Kommunedirektøren legger her til grunn oppstart av nye barnehager til planlagt tidspunkt og en befolkningsutvikling som anslått i barnehagebruksplanen kapittel 4. Befolkningstallene som dannet grunnlaget for fjorårets barnehagebruksplan tilsa at det i 2024 ville være behov for ytterligere én barnehage på Storhaug. Årets prognoser tilsier at dette ikke blir nødvendig.
I takt med etablering av nye barnehager og forventet nedgang i barnetallene vil kommunen utover i planperioden redusere samlet antall barnehageplasser i Stavanger. I tråd med kommunens prinsipper for utbygging og utvikling av plasser vil reduksjonen skje i kommunale barnehagebygg med midlertidig godkjenning og/eller i områder med overkapasitet (særlig Eiganes/Våland, Hillevåg og Hinna).
Uavhengig av alder og funksjonsnivå skal alle barn i barnehagen ha mulighet til å oppleve mestring i og delta i barnehagens sosiale liv og aktiviteter. Tilrettelegging for alle barn sine behov skal ha overordnet prioritet i kommunens barnehagetilbud og i planlegging og utformingen av nye barnehagelokaler. Det fysiske miljøet skal være hensiktsmessig og rommene skal ha en inspirerende ramme for omsorg og lek.
I tråd med barnehagelovens formålsparagraf skal barna gis muligheter til å få utfolde sin skaperglede, undring og utforskertrang. Rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver legger blant annet vekt på at barns utvikling fremmes gjennom lek og at læring foregår i det daglige samspillet med andre. Planen understreker at alle handlinger og avgjørelser som berører barnet, skal ha barnets beste som grunnleggende hensyn jf. barnekonvensjonen art. 3 nr. 1.
Barnehagen skal bidra til at alle barn som går i barnehage får en god barndom preget av trivsel, vennskap og lek. Alle barn skal kunne oppleve progresjon i barnehagens innhold og barnehagen skal legge til rette for at barn i alle aldergrupper får varierte leke-, lærings- og aktivitetsmuligheter. Barnehagen skal legge til rette for progresjon gjennom valg av pedagogisk innhold, arbeidsmåter, leker, materialer og utforming av fysisk miljø. Barns fysiske og psykiske helse skal fremmes i barnehagen.
Barnehagen skal ha en helsefremmende og forebyggende funksjon og bidra til å utjevne sosiale forskjeller. Den skal være en arena for daglig fysisk aktivitet og fremme barnas bevegelsesglede og motoriske utvikling. Måltider og matlaging i barnehagen skal gi barnet grunnlag for å utvikle matglede og sunne helsevaner.
Barnehagen skal ivareta barns behov for fysisk omsorg, inkludert behov for ro og hvile. Det fysiske miljøet og barnehagebygget skal være en del av den pedagogiske ressurs, hvor det blir tilrettelagt for lek, læring og danning og allsidig utvikling.
Barnehagens uteområde skal oppfylle mange krav og bør være utformet slik at det gir gode muligheter for allsidig lek og sosial kontakt i trygge omgivelser, samt at det må bli tatt hensyn til små barns kroppslige uttrykksformer. Uteområdet skal gi barna glede og allsidige erfaringer ved å kunne være ute i all slags vær. Ved planlegging av bygg og uteområder er det viktig å ta hensyn til ulike vær- og vindforhold. Det er vesentlig at uteområdet blir utformet på en slik måte at det er tilgjengelighet for alle, jf. universell utforming. Allsidig lek både ute og inne er også viktig ut fra et folkehelseperspektiv.
Barnehagebygget skal være arbeidsplass med gode fysiske og psykososiale arbeidsforhold. Arbeidsplassen bør være utformet på en hensiktsmessig måte med tanke på utfra det daglige arbeidet med barna. Barnehagen skal bestrebe seg på å være attraktiv, inspirerende og en utviklende arbeidsplass, der personalet har barneperspektivet i fokus.
Samtidig skal arbeidsplassen være tilrettelagt for praktiske og gode ergonomiske løsninger, funksjonelle kontorarbeidsplasser, møtefasiliteter og tilstrekkelig mulighet for lagring. Estetiske, trivelige og funksjonelle lokaler både for barn og voksne blir vurdert som en viktig faktor for å rekruttere personale til å jobbe i barnehage. Det vil også kunne bidra til å opprettholde et godt arbeidsmiljø og til å redusere sykefravær.
Et overordnet mål er at barnehagene skal ha funksjonelle bygg med estetiske kvaliteter. Miljøhensyn skal bli ivaretatt, og hensynet til de ulike brukergruppene bør bli forent så godt som mulig. Blant annet setter plan- og bygningsloven, forskrift om miljørettet helsevern, krav til barnehagens uteområder og arbeidsmiljøloven med mer rammer for utformingen av barnehagebygget. Stavanger kommune utarbeidet i 2017 Stavangerbarnehagenes uteareal med prinsipper for uteområdene i barnehager.
I departementets merknader til barnehagelovens § 10 i rundskriv F08/2006 framgår det at utearealet i barnehagen bør være om lag seks ganger så stort som leke- og oppholdsarealet inne. Areal til parkeringsplasser, sykkelparkering og tilkjøringsveier med mer blir ikke medregnet i barnehagens uteareal. Normen for lekeareal både ute og inne er veiledende.
Stavanger kommunes romprogram for leke- og oppholdsareal er retningsgivende for utformingen av nye barnehageprosjektet. Kommunedirektøren er i gang med å utarbeide en funksjons- og arealstandard for nye kommunale barnehagebygg. Pedagogiske premisser og prinsipper om bl.a. det fysiske miljøet, funksjonalitet, fleksibilitet, estetikk, møteplasser og universell utforming vil inngå i denne. Standarden vil danne grunnlaget for kommunens budsjettering og bli brukt ved prosjektering av nye barnehager.
I sentrumsnære områder kan det være vanskelig å oppnå lovens anbefalte norm for uteområde. Fysisk aktivitet og allsidig utelek kan likevel bli ivaretatt med mindre utelekeplass enn anbefalt norm så lenge utelekeplassen blir planlagt på en god måte og at det er lekeplasser og grøntområder i barnehagens umiddelbare nærmiljø som barnehagen kan benytte.
Barnehagens lokaler kan på kveldstid være en ressurs for nærmiljøet, for eksempel for velforeningen og ulike sosiale arrangementer for barn og voksne. Utelekeplassen i barnehagen er en sikker lekeplass som er tilgjengelig for alle etter barnehagens åpningstid. Den vil kunne være et viktig bidrag i barnas oppvekstmiljø.
Stavanger kommune har en egen kommunedelplan for universell utforming (Stavanger universelt utformet 2025). Universell utforming blir definert som: utforming av produkter og omgivelser på en slik måte at det kan brukes av alle mennesker i så stor utstrekning som mulig, uten behov for tilpasning og spesiell utforming.
Universell utforming skal bidra at alle barn kan gå i ordinær barnehage. Det stilles krav til universell utforming slik at barn, foreldre, ansatte og andre brukere av barnehagen og tilhørende uteområder blir inkludert. I Veileder til forskrift om miljørettet helsevern i barnehage og skole understrekes det at tilgjengelighet for personer med nedsatt funksjonsevne i størst mulig grad skal bli løst gjennom integrerte tiltak i utforming, arkitektur, planlegging og ytelse av tjenester.
Alle nye barnehager og barnehager som blir renovert skal ha universell utforming. Barnas behov for sikkerhet skal bli ivaretatt samtidig som det skal bli lagt til rette for kreativ utfoldelse, trivsel og godt psykososialt miljø. Dette samsvarer med Stavanger sin plan for universell utforming, funksjonsbeskrivelser og arealnormer.
Denne siden ble sist oppdatert 6. november, 13:21.
Øvre Kleivegate 15, 4005 Stavanger. Telefon 51 50 70 90.
postmottak.okonomi@stavanger.kommune.no – www.stavanger.kommune.no
Ansvarlig redaktør: Kommunikasjonssjef Marianne Jørgensen
