Barnehagene i Stavanger skal være solide og fleksible virksomheter i nærmiljøet, ha et likeverdig tilbud som støtter opp under barns utvikling og være et godt sted for både barn og ansatte.

Det er seks hovedprinsipper som skal ligge til grunn for fremtidig utbygging og utvikling av barnehager i Stavanger:

  • Barnehagestrukturen planlegges slik at kapasiteten er tilpasset antall barn med lovfestet rett
  • Barn i Stavanger skal som hovedregel få tilbud om barnehageplass i eget nærmiljø eller i egen kommunedel
  • Barnehagene i Stavanger skal ha en størrelse som bidrar til fleksibel bruk, solid ledelse og fagmiljø
  • Barnehagebygget skal ha en utforming som støtter opp under barns utvikling
  • Barnehagebygget skal bidra til godt fysisk arbeidsmiljø for de ansatte
  • Barnehagene i Stavanger skal være universelt utformet

2.1 Barnehagestruktur og kapasitet tilpasset behov

Stavanger kommune skal ha en barnehagekapasitet som sikrer at alle barn med lovfestet rett i henhold til barnehageloven § 12 a får plass i barnehage. Som hovedregel skal barna få plass i eget nærmiljø eller i egen kommunedel. Etterspørselen påvirkes av flere forhold, blant annet av bolig- og utbyggingsmønstre, endringer i fødsels- og befolkningstall og antall familier som mottar kontantstøtte.

De senere år har vi erfart at behovstallene kan endres forholdsvis raskt, men tilgjengelige prognoser har i all hovedsak vist seg å stemme godt med virkeligheten. For å kunne tilpasse kapasitet til faktisk behov og samtidig tilby plass i eget nærmiljø eller i egen kommunedel, må barnehagestrukturen kunne håndtere endringer og forankres i tilgjengelige prognoser.

Stavanger kommune har et høyere godkjent leke- og oppholdsareal enn det som er i bruk ut fra antall barn i barnehagene. Dette gjelder både i kommunale og private barnehager. Det betyr at vi ved behov kan få plass til flere barn i barnehagene i Stavanger, forutsatt at personalet økes tilsvarende. Andelen små barn i barnehagene har økt de siste årene, og framskrivningstallene indikerer at den vil fortsette å øke. Dette påvirker behov- og kapasitetsberegningen, da små barn krever flere ressurser (større areal og høyere bemanning).

Utbygging og utvikling av barnehager må tilpasses utviklingstrekk i samfunnet og lokale endringer i befolkningsframskrivningstallene. Mindre endringer kan justeres gjennom med å fastsette hvor stor del av tilgjengelige areal som tas i bruk i forkant av barnehageopptaket. Vesentlige endringer i behovstallene krever strukturelle grep for å sikre at barnehagekapasiteten er tilpasset de faktiske behov i de ulike kommunedelene. På den måten kan vi legge grunnlag for en effektiv ressursutnyttelse innenfor barnehageområdet.

Fordelingen mellom kommunale og private barnehageplasser er av betydning for langsiktig planlegging. I Stavanger er om lag 60% av barnehageplassene kommunale, mens om lag 40 % er private. Fordelingen mellom kommunale og private plasser er noe ulik, slik at i enkelte kommunedeler er det en stor overvekt av private plasser, mens i andre er det overvekt av kommunale plasser.

Kommunen har begrenset mulighet til å styre opptaket i private barnehager, da private barnehager har egne opptaksregler og kan selv bestemme utnyttelsesgraden innenfor godkjent leke- og oppholdsareal. Kommunen har heller ikke anledning til å pålegge avvikling av private barnehageplasser, dersom behovet for barnehageplasser blir endret. For å kunne takle omstillinger og endrede behovstall er det viktig at fordelingen mellom kommunale og private barnehager i byen totalt og i den enkelte kommunedel blir en del av de overordnede vurderingene.

For å ha en framtidsrettet og bærekraftig barnehagestruktur tilpasset antall barn med lovfestet rett og med tilbud om plass i eget nærmiljø eller i egen kommunedel, er det nødvendig å gjøre strukturelle grep for å få en bedre balanse i tjenestetilbudet. I praksis betyr dette:

  • avvikle drift i bygg som ligger i områder med overdekning og bygg som har midlertidig godkjenning
  • etablere nye plasser i områder med underdekning
  • regulere tilstrekkelig areal til barnehageformål i utbyggingsområder

Det er utfordrende å finne areal til barnehageformål når boligområder først er etablert. For å være i forkant av framtidige behov for barnehageplasser i planlagte utbyggings-/fortetningsområder, er det viktig å sette av tilstrekkelig areal til barnehageformål i reguleringsplaner, også i områder hvor det ut fra framskrivningstall ser ut til å være tilstrekkelig kapasitet. Ut fra erfaring kan behovstallene endre seg relativt raskt. Mens skoleområdet har noen år på å forberede slike endringer, begynner stadig flere barn i barnehage allerede første leveår.

Ved bygging av nye barnehager anbefaler kommunedirektøren å bygge barnehager med 90-180 plasser, eller om lag 6-12 avdelinger. Barnehagene må ha fleksible arealer som gjør det mulig å organisere barna i grupper ut fra til enhver tid gjeldende alderssammensetning. Barnehagene skal kunne tilrettelegge for barn i alderen 0-6 år i hele bygget, samt ha et inne- og uteområde som er universelt utformet.

Kommunedirektøren er av den oppfatning at det ikke først og fremst er barnehagens størrelse som avgjør kvaliteten på barnehagetilbudet. Langt viktigere er personalets og ledelsens faglige forståelse, tilstedeværelse og evne til å organisere et kvalitativt godt barnehagetilbud. Enkelte kan oppleve små enheter som nære, trygge og mer oversiktlige. Kommunedirektøren mener likevel at noe større, fleksible barnehager vil gi mer solid og bærekraftig drift, både med tanke på et større fagmiljø og ut fra økonomiske, driftsmessige og personalmessige hensyn.

2.2 Bedre kommunedelsdekning av barnehageplassene

Kommunen skal i henhold til barnehageloven § 8 tilpasse utbyggingsmønster og driftsformer til lokale forhold og behov. Målsettingen til Stavanger er at alle foreldre som ønsker det, skal kunne ha tilgang til barnehage i eget nærmiljø eller kommunedel. Barnehageplass i eget nærmiljø kan redusere behovet for bruk av bil og bidra til å redusere tidsklemmen for småbarnsforeldre. Det kan også være med å styrke småbarnsfamilienes nettverk, ved at de blir kjent med andre barnefamilier i nabolaget.

Samtidig er det et mål at foreldrene som ønsker det, kan få barnehageplass i nærheten av egen arbeidsplass eller i barnehager som har særlige formål (livssynsbarnehager, «nisjebarnehager» mm.).

På grunn av ubalanse mellom behov og kapasitet i enkelte kommunedeler får en del fortsatt tilbud om barnehageplass langt fra eget bosted. Ubalansen er noe redusert de senere år, men det er fortsatt under- og overkapasitet av barnehageplasser i enkelte kommunedeler. I løpet av planperioden vil antall plasser i sentrumsnære områder øke slik at vi også oppnår en bedre balanse mellom behov og kapasitet i disse områdene. Parallelt vil antall plasser, først og fremst i midlertidige bygg, bli avviklet slik at det totale antallet plasser ikke øker.

For å jobbe med dette er det avgjørende at langsiktig planlegging og årlige tilpasninger i forkant av barnehageopptaket bidrar i retning av en mer balansert kommunedelsdekning. Etablering av nye barnehageplasser i sentrumsnære områder med underkapasitet må prioriteres (Storhaug og Våland). Parallelt må antall barnehageplasser i områder med overkapasitet reduseres, også hvis det betyr at noen barn må bytte barnehage innad i kommunedelen. Først da vil familier i hele kommunen kunne få et likeverdig tilbud i tråd med målsetting om barnehage i eget nærmiljø eller egen kommunedel.

For sentrumsnære områder er utfordringen i hovedsak knyttet til mangel på tomter. Det er også få andre mulige alternativer som for eksempel allerede eksisterende bygg som kan bli omgjort til barnehage. En mulighetsstudie for å kartlegge hvor det er mulig å etablere nye plasser i sentrumsområdene vil være til hjelp i den det videre arbeidet. Her kan blant annet barnehage i sambruk med skole eller som en del av bebyggelse i boligblokk eller kontorbygg også bli vurdert.

I første del av planperioden vil det fortsatt være ujevn fordeling av kapasitet i enkelte kommunedeler. Særlig Storhaug skiller seg ut med stor underkapasitet. Hillevåg skiller seg ut motsatt, med betydelig overkapasitet. Kommunedirektøren har startet arbeidet med å etablere nye barnehager i områder med underkapasitet, med tilsvarende nedjustering av plasser i områder med overkapasitet. Foreslåtte endringer tilsier at kommunen har god balanse mellom behov og kapasitet i alle kommunedeler i 2024, med ett unntak: Storhaug vil fortsatt ha behov for flere plasser.  

2.3 Ny virksomhetsstruktur for kommunale barnehager

Ny virksomhetsstruktur blir innført i de kommunale barnehagene 1. januar 2020. Bakgrunnen er et behov identifisert i tjeneste- og utviklingsprosjektet (TUP) for administrativ organisering av oppvekst og utdanning i Nye Stavanger. Formålet med endringene er å forbedre kvaliteten i barnehagetilbudet ved å styrke overordnet ledelse og derigjennom fagmiljøet i de kommunale barnehagevirksomhetene. Ny struktur ble vedtatt av prosjektrådmannen 4. mars 2019.

Dagens kommunale barnehager i Finnøy, Rennesøy og Stavanger har svært ulik størrelse og til dels ulik virksomhetsstruktur. Dette har blant annet ført til et stort spenn mellom virksomhetene. Krav og oppgaver har vært like, men antall barn, avdelinger og ansatte er svært varierende. Dagens struktur har også ført til utfordringer for kommunen med å følge opp alle virksomheter på en enhetlig og fullgod måte. Nye Stavanger kommune ville hatt over 60 kommunale virksomheter.

For å forbedre kvaliteten og sikre et godt og likeverdig barnehagetilbud i alle kommunale barnehager samler vi disse i 20 virksomheter fra årsskiftet. Alle barnehager består og ingen barn må bytte plass som følge av ny struktur. Endringene skjer på ledernivå og ansvars- og oppgavefordeling her. Hver virksomhet skal samle sine styrerressurser i lederteam som består av én virksomhetsleder og to til fem avdelingsledere (antall avhengig av antall barn og antall bygg i virksomheten).

Med ny virksomhetsstruktur forventer kommunedirektøren bedre og mer helhetlig ledelse av virksomhetene, med klarere ansvars- og oppgavefordeling. Forholdene blir også lagt til rette for økt profesjonalitet i den enkelte virksomhet og til bedre oppfølging fra kommunens side. Kommunedirektøren forventer at endringene vil styrke både ledelsen og fagmiljøene i den enkelte barnehage, og dermed gi et bedre og mer likeverdig tilbud til alle barn i kommunale barnehager.

2.4 Barnehagen i et barneperspektiv

Uavhengig av alder og funksjonsnivå skal alle barn i barnehagen ha mulighet til å delta i barnehagens sosiale liv, oppleve mestring og kunne delta i barnehagens aktiviteter og gjøremål. Tilrettelegging for alle barn sine behov, skal ha overordnet prioritet i kommunens barnehagetilbud og i planlegging og utformingen av nye barnehagelokaler. Det fysiske miljøet skal være hensiktsmessig og rommene skal ha en inspirerende ramme for omsorg og lek. Barna skal gis muligheter for skaperglede, undring og utforskertrang jf. § 1, i barnehagelovens formålsparagraf.

Rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver legger blant annet vekt på at barns utvikling blir fremmet gjennom lek og at læring foregår i det daglige samspillet med andre.

Planen understreker at alle handlinger og avgjørelser som berører barnet, skal ha barnets beste som grunnleggende hensyn (jf. Grunnloven § 104 og barnekonvensjonen art. 3 nr. 1).

Barnehagen skal bidra til at alle barn som går i barnehage får en god barndom preget av trivsel, vennskap og lek. Alle barn skal kunne oppleve progresjon i barnehagens innhold og barnehagen skal legge til rette for at barn i alle aldergrupper får varierte leke-, lærings- og aktivitetsmuligheter. Barnehagen skal legge til rette for progresjon gjennom valg av pedagogisk innhold, arbeidsmåter, leker, materialer og utforming av fysisk miljø.

Barns fysiske og psykiske helse skal fremmes i barnehagen. Barnehagen skal ha en helsefremmende og forebyggende funksjon og bidra til å utjevne sosiale forskjeller.

Barnehagen skal være en arena for daglig fysisk aktivitet og fremme barnas bevegelsesglede og motoriske utvikling. Måltider og matlaging i barnehagen skal gi barnet grunnlag for å utvikle matglede og sunne helsevaner.

Barnehagen skal ivareta barns behov for fysisk omsorg, inkludert behov for ro og hvile. Det fysiske miljøet og barnehagebygget skal være en del av den pedagogiske ressurs, hvor det blir tilrettelagt for lek, læring og danning og allsidig utvikling.

Barnehagens uteområde skal oppfylle mange krav og bør være utformet slik at det gir gode muligheter for allsidig lek og sosial kontakt i trygge omgivelser, samt at det må bli tatt hensyn til små barns kroppslige uttrykksformer.

Uteområdet skal gi barna glede og allsidige erfaringer ved å kunne være ute i all slags vær. Ved planlegging av bygg og uteområder er det viktig å ta hensyn til ulike vær- og vindforhold. Det er vesentlig at uteområdet blir utformet på en slik måte at det er tilgjengelighet for alle, jf. universell utforming. Allsidig lek både ute og inne er også viktig ut fra et folkehelseperspektiv.

2.5 Barnehagen i et ansattperspektiv

Barnehagebygget skal være arbeidsplass med gode fysiske og psykososiale arbeidsforhold. Arbeidsplassen bør være utformet på en hensiktsmessig måte utfra det daglige arbeidet med barna. Barnehagen skal bestrebe seg på å være attraktiv, inspirerende og en utviklende arbeidsplass, der personalet har barneperspektivet i fokus.

Samtidig må det i planleggingen bli lagt til rette for praktiske og gode ergonomiske løsninger, samt funksjonelle kontorarbeidsplasser, møtefasiliteter og tilstrekkelig mulighet for lagring. Lite plass til lagring kan føre til upraktiske løsninger, som kan bli en tidstyv og gi inntrykk av uorden. Estetiske, trivelige og funksjonelle lokaler både for barn og voksne blir vurdert som en viktig del av det å rekruttere personale til å jobbe i barnehage. Det vil også kunne være å redusere høyt sykefravær.

2.6 Utforming av barnehagebygget og krav til tomt

Stavanger kommunes arealnormer og romprogram er retningsgivende for utformingen av det enkelte barnehageprosjektet. Kommunen har utarbeidet romprogram som brukes som grunnlag i planleggingen av nye barnehagebygg. Det er behov for å utarbeide et veiledende romprogram for framtidige barnehager.

Tomteforhold og at bygninger kan ha ytre begrensinger vil kunne påvirke romløsninger i det enkelte prosjekt. Blant annet vil plan- og bygningsloven, forskrift om miljørettet helsevern, krav til barnehagens uteområder og arbeidsmiljøloven med mer være med å sette rammer for utformingen av barnehagebygget. Stavanger kommune utarbeidet i 2017 Stavangerbarnehagenes uteareal med prinsipper for uteområdene i barnehager.

Utover dette vil pedagogiske premisser og prinsipper for det fysiske miljøet som funksjonalitet, tilgjengelighet, fleksibilitet, orienterbarhet, estetikk, orden, møteplasser og universell utforming være retningsgivende. Det overordnet målet er at barnehagene skal ha funksjonelle bygg med estetiske kvaliteter. Miljøhensyn skal bli ivaretatt, og hensynet til de ulike brukergruppene bør bli forenet så godt som mulig. Barnehagens lokaler kan på kveldstid være en ressurs for nærmiljøet, for eksempel for velforeningen og ulike sosiale arrangementer for barn og voksne. Utelekeplassen i barnehagen er en sikker lekeplass som er tilgjengelig for alle etter barnehagens åpningstid. Den vil kunne være et viktig bidrag i barns oppvekstmiljø der de bor.

I departementets merknader til barnehagelovens § 10 i rundskriv F08/2006 framgår det at utearealet i barnehagen bør være om lag seks ganger så stort som leke- og oppholdsarealet inne. Areal til parkeringsplasser, sykkelparkering og tilkjøringsveier med mer blir ikke medregnet i barnehagens uteareal. Normen for lekeareal både ute og inne er veiledende og er ikke et lovkrav, men skal være retningsgivende.

I sentrumsnære områder kan det være vanskelig å oppnå lovens anbefalte norm for uteområde. Fysisk aktivitet og allsidig utelek kan likevel bli ivaretatt med mindre utelekeplass enn anbefalt norm så fremt utelekeplassen blir planlagt på en god måte og at det er lekeplasser og grøntområder i barnehagens umiddelbare nærmiljø som barnehagen kan benytte.

2.7 Universell utforming

Stavanger kommune har egen kommunedelplan for universell utforming (Stavanger universelt utformet 2025). Universell utforming blir definert som: utforming av produkter og omgivelser på en slik måte at det kan brukes av alle mennesker i så stor utstrekning som mulig, uten behov for tilpasning og spesiell utforming. Universell utforming skal bidra til å gjøre det mulig for barn med særlige behov å gå i vanlig barnehage.

Det stilles krav til universell utforming slik at barn, foreldre, ansatte og andre brukere av barnehagen og tilhørende uteområder blir inkludert. I Veileder til forskrift om miljørettet helsevern i barnehage og skole understrekes det at tilgjengelighet for personer med nedsatt funksjonsevne i størst mulig grad skal bli løst gjennom integrerte tiltak i utforming, arkitektur, planlegging og ytelse av tjenester. Alle nye barnehager og barnehager som blir renovert skal ha universell utforming. Barnas behov for sikkerhet skal bli ivaretatt samtidig som det skal bli lagt til rette for kreativ utfoldelse, trivsel og godt psykososialt miljø. Dette samsvarer med Stavanger sin plan for universell utforming, funksjonsbeskrivelser og arealnormer.

Denne siden ble sist oppdatert 9. november, 11:16.