Rapportal » Barnehage-bruksplan »

Kapasiteten tar utgangspunkt i antall dimensjonerte plasser inneværende barnehageår (2020-tall). Kapasiteten for senere år beregnes ut fra 2020-tall og inkluderer foreslåtte, vedtatte og planlagte endringer (for eksempel nye bygg eller vedtatt avvikling av barnehager).

For å beregne behovet for antall barnehageplasser i perioden benyttes befolkningsframskrivningstallene. Barnehageopptaket skiller seg fra skoleopptaket ved at det er barnehagerett mens det i skole er skoleplikt. Foreldre står fritt til å velge hvilken barnehage de ønsker å søke om plass i, uavhengig av bosted. Foreldre kan også søke om barnehageplass i private barnehager i andre kommuner, eller ikke benytte barnehagetilbudet i det hele tatt.

For å angi prognosene for framtidig behov blir antall barn i barnehagealder i kommende periode multiplisert med aktuelt måltall for hvert årskull. Måltall for andel barn i barnehage er basert på analyser av fordeling av antall barn per årskull i dag, samt ønsket om å øke andel barn i eldste årskullene og blant barn i familier med lav inntekt og minoritetsspråklige barn. I beregningen av behov for barnehageplasser er det lagt til grunn at gjennomsnittlig 92 % av barn i alderen 1-5 år går i barnehage, jf. punkt 3.3.

Hovedbildet i foreliggende plan er at det ved slutten av perioden vil være en god balanse mellom kapasitet og behov i alle kommunedeler. Dermed vil kommunen kunne tilby barnehageplass til alle barn i eget nærmiljø eller egen kommunedel.

I planperioden vil det bli opprettet 300 nye plasser på Storhaug og Våland. Disse vil erstatte midlertidige bygg i Hillevåg og andre områder med overkapasitet.

Samtidig forventer kommunedirektøren en markant nedgang i behovstallene. Dette er en fortsettelse av ei utvikling som går tilbake til 2014, med gradvis nedgang i samlede barnetall i kommunen og dermed også i antall barnehageplasser. Nedgangen de neste tre årene er forventet å bli høy og vil ha merkbare konsekvenser for barnehagestrukturen i Stavanger.

Diagram 4.2.1 gir en oversikt over samlet antall barn i barnehagealder fra 2009-2020 (heltrukken linje) og forventet utvikling 2021-2025 (stiplet linje). Tall fra Finnøy og Rennesøy er inkludert i oversikten, både før og etter kommunesammenslåinga. Som det framgår av stiplet linje: Forventet utvikling hva angår antall barn i barnehagealder de tre første årene av planperioden tilsier en markant nedgang i behov for barnehageplasser i Stavanger.

Diagram 4.2.1 Samlet antall barn i barnehagealder 2009-2025

Dersom vi ser nærmere på denne utviklinga med anførte måltall for deltakelse pr. årskull, vil forventet behov for barnehageplasser i kommunen se ut som følger:

Diagram 4.2.2 Forventet behov barnehageplasser SK 2020-25

Befolkningsframskrivningstall pr. september 2020 tilsier altså en betydelig nedgang i barnetallene for planperioden, jf. diagrammene ovenfor. Det vil alltid være usikkerhet knyttet til befolkningsframskrivningstall, og et ekstra forbehold i år er usikre virkninger av korona-pandemien, særlig med tanke på flyttemønstre inn og ut av kommunen. Tallene er likevel det beste anslaget vi har for å beregne framtidig behov og kapasitet på barnehageområdet.

Ei allerede negativ utvikling ser nå ut til å bli ytterligere forsterket av forventet stabilt lave fødselstall og forventet lavere tilflytting til kommunen. Fødselskullene har siden 2018 vært historisk sett lave og ser ut til å ligge på samme nivå de kommende årene. De neste tre årene kan vi dermed forvente et klart lavere antall søkere om ny plass (primært ettåringer) enn antall barn som går ut av barnehagene (primært skolestartere).

Ut fra tallene forventer kommunedirektøren at behovet for barnehageplasser kommunen sett under ett vil synke klart de tre neste årene, for så å stabilisere seg noe, se diagram 4.2.2. Mot slutten av planperioden kan behovet være 500-600 færre plasser enn i dag. Dette er en markant nedgang som vil bli merkbar for barnehagestrukturen i Stavanger.

Utviklingen vil kreve aktive grep fra kommunens side for å tilpasse aktivitetsnivået til forventet behov. Anslagsvis vil behovet falle med om lag 150 plasser hvert av de tre neste årene, for så å flate ut. Prognosene blir mer usikre lenger ut i planperioden, men dagens anslag tilsier en betydelig nedgang i behov for antall barnehageplasser i Stavanger kommune framover.

I takt med denne utviklingen foretar kommunen en styrt og lokalt tilpasset reduksjon av antall barnehageplasser. Ettersom kommunen kun har styringsrett over kommunale barnehager, vil all planlagt reduksjon måtte finne sted her, såfremt ingen private barnehager avvikler plasser på eget initiativ.

I det følgende gir kommunedirektøren en oversikt over hvilke kommunedeler som ut fra lokal kapasitet og behov bør bli omfattet av denne reduksjonen kommende barnehageår. Når foreliggende barnehagebruksplan (2021-2025) er vedtatt, vil kommunedirektøren legge fram en egen sak for utvalg for oppvekst og utdanning om dimensjonering av antall plasser for barnehageåret 2021-2022. I saken legges det fram forslag til hvordan reduksjonen av antall plasser kan fordeles mellom barnehagene i den enkelte kommunedelen.

For reduksjon av plasser påfølgende år vil kommunedirektøren komme tilbake til nærmere antall ved neste års rullering av barnehagebruksplanen. Oppdaterte framskrivningstall vil da foreligge og gi et bedre bilde av utviklingen, men det synes allerede nå klart at det vil være behov for en betydelig reduksjon av samlet antall plasser utover planperioden.

For barnehageåret 2021-22 vil endringene bli merkbare. Kommunedirektøren anbefaler en reduksjon av samlet kapasitet på 180 plasser. En tredjedel av reduksjonen skjer som en naturlig konsekvens av planlagt avvikling av drift i Regnbuen-Kanvas (kapasitet: 60 plasser).

Øvrig reduksjon av plasser vil måtte skje i kommunale barnehagevirksomheter, i tråd med prinsippene for dette (jf. barnehagebruksplanens punkt 1.3. med prinsipper om størrelsen på bygget, den bygningsmessige standarden samt en helhetlig vurdering av den aktuelle situasjonen og punkt 2.1 om at drift skal avvikles i barnehagebygg som ligger i områder med overdekning og bygg som har midlertidig godkjenning, etablering av nye plasser i områder med underdekning, reduksjon av antall plasser i kommunale barnehager i områder med overkapasitet).

For hele planperioden er nedgangen enda mer markant. Dersom årets prognoser inntreffer, ligger det altså an til en reduksjon på 500-600 barnehageplasser fram til 2024. Det er liten tvil om at dette vil ha betydelige følger for barnehagestrukturen i Stavanger og at det er nødvendig med aktive og lokalt tilpassede grep fra kommunes side. Kommunedirektøren vil sørge for at barn og foreldre om vil kunne bli berørt blir ivaretatt på best mulig måte. Nedgangen vil kunne medføre overtallighet. Kommunedirektøren vil sørge for at berørte ansatte ivaretas i tråd med lov- og avtaleverk.

Differansen mellom kapasitet og forventet behov angir anslått antall ledige plasser dersom prognosene slår til. Ut fra dagens situasjon vurderer kommunedirektøren det som nødvendig og hensiktsmessig å ha en sikkerhetsmargin på om lag 200 plasser. Dette tilsier pr. i dag behov for en reduksjon av et tresifret antall plasser hvert av de tre påfølgende årene.

Ideelt sett står ingen barnehageplasser tomme. I barnehagebruksplanen 2020-2024 ble det lagt inn en sikkerhetsmargin på 100 plasser. Erfaringene fra i år er at den var noe lav. På den bakgrunn vurderer kommunedirektøren at en sikkerhetsmargin på om lag 200 plasser vil være hensiktsmessig, dels begrunnet i å ha en «buffer» i tilfelle prognosene ikke skulle inntreffe. Videre vil det alltid være slik at enkelte ledige plasser ikke er aktuelle å benytte for søkere på venteliste, f.eks. grunnet geografisk plassering eller barnehagens språklige eller pedagogiske profil.

I årene framover vil det også være endringer i utbyggings- og bosettingsmønstre, med områder som får økt behov for barnehageplasser. For å være i forkant av framtidige behov for barnehageplasser i planlagte utbyggings-/fortettingsområder, er det viktig å sette av tilstrekkelig areal til barnehageformål i reguleringsplaner. Det er utfordrende å finne areal til barnehageformål når boligområder først er etablert.

Kommunedirektøren ser det derfor som viktig at kommunen jobber for å sikre tilstrekkelig tomteareal både i sentrumsnære områder og i tilknytning til framtidige planlagte utbyggingsområder, bl.a. langs bybanebåndet, på Hundvåg og i Revheimsområdet. Omfanget må samtidig sees i sammenheng med samlede og lokale behovstall i barnehagebruksplanen.

Kommunedelene er administrative enheter. Mange barn har plass i barnehage i andre deler av kommunen enn de er folketallsregistrert i. I prinsippet legger barnehagebruksplanen til grunn at foreldre ønsker barnehageplass i den kommunedelen barnet er folketallsregistrert. Men erfaringer tilsier at foreldre er mest opptatt av å ha en plass i nærhet av egen bolig (ev. arbeidsplass), og i mindre grad hvilken kommunedel barnehagen ligger i.

Det er like fullt et mål å ha god balanse mellom kapasitet og behov i alle kommunedeler. Ettersom det også kan være ubalanse i geografisk plassering av barnehager i kommunedelene, er det et videre mål å ha en god og hensiktsmessig fordeling av plasser innad i de enkelte kommunedelene. Ved vurdering av hvilke områder som har behov for å justere antall plasser blir det sett til både kapasitet innad i kommunedelen og i tilstøtende kommunedeler. Nedenfor følger en gjennomgang av kapasitet og forventet behov i hver av de ni kommunedelene i Stavanger kommune. Tabellene i de ulike delkapitlene oppgir tall i antall plasser.

For barnehageåret 2021-22 er det ikke planlagt etablering av nye barnehageplasser. Samlet kapasitet barnehageåret 2020-21er 7.946 plasser. Selv om det er usikkerhet knyttet til framskrivningstallene forventer kommunedirektøren en betydelig overkapasitet kommende barnehageår. Ut fra dette anbefaler kommunedirektøren en samlet reduksjon på 180 plasser, fordelt på fire ulike kommunedeler (jf. kapittel 4.2.1). Nærmere begrunnelse er anført under, i omtalen av lokale forhold i hver kommunedel.

For de påfølgende barnehageårene er det i tabellen ikke ført opp andre endringer enn de som allerede er vedtatt. Nye barnehager på Våland (2022) og Storhaug (2022 og 2024) er forventet å gi tilstrekkelig antall lokale plasser til at alle søkere fra 2024-25 kan få tilbud om plass i egen kommunedel.

Oversikt over kapasitet og behov for kommunen samlet og per kommunedel (antall plasser)

Som det framgår av oversikten: Selv med en reduksjon på 180 barnehageplasser forventer kommunedirektøren likevel en overkapasitet på 202 plasser i barnehageåret 2021/22. Dette er etter kommunedirektørens vurdering en hensiktsmessig størrelse på en sikkerhetsmargin i forkant av hovedopptaket 2021, jf. ovenfor.

For de påfølgende årene er det som nevnt bare lagt inn allerede vedtatte endringer. Håndtering av forventet overkapasitet utover i planperioden vil bli adressert ved hver rullering av barnehagebruksplanen. Dersom årets befolkningsframskrivningstall viser seg å stemme, vil det altså være behov for å redusere kapasiteten med flere hundre plasser i planperioden.

Kommunedirektøren gir i oversikten en vurdering av hvilke kommunedeler som bør redusere hvor mange plasser barnehageåret 2021/22. Kommunedirektøren anbefaler en reduksjon av 180 barnehageplasser, hvorav 60 plasser er i den vedtatt avviklete private barnehagen Regnbuen-Kanvas i Hinna kommunedel.

Kommunedirektøren vil legge fram en egen sak til utvalg for oppvekst og utdanning med en mer konkret vurdering av hvordan reduksjonen av antall plasser kan fordeles mellom barnehagene i den enkelte kommunedelen.Oversikten gir likevel et anslag over hvilke kommunedeler som kommunedirektøren mener reduksjonen bør finne sted i, dette ut fra lokal overdekning og øvrige prinsipper for reduksjon av kapasitet.

I Eiganes og Våland kommunedel er det pr. dags dato underkapasitet. Kapasiteten er ujevnt fordelt innad i kommunedelen, med betydelig underkapasitet i sentrumsnære områder, mens det er overkapasitet i andre områder. På grunn av underkapasitet i sentrumsnære områder bygger kommunen ny barnehage på Våland med plass til om lag 150 barn, planlagt ferdigstilt i 2022. Disse plassene vil dekke behovet i Våland og avhjelpe underkapasitet i andre sentrumsnære områder. Etablering av denne barnehagen vil erstatte midlertidige plasser i Bekkefaret-området (Hillevåg).

På grunn av overkapasitet i kommunen og i deler av kommunedelen foreslår kommunedirektøren å redusere lokal overkapasitet med 45 plasser fra 2021-2022.Med opprettelse av ny barnehage på Våland i 2022 vil kommunedelen som helhet ha noe overkapasitet. Dette overskuddet av plasser vil kunne bli benyttet av barn fra andre sentrumsnære områder med underkapasitet.

4.3.1.Kapasitet med endringer og framtidige behov (antall plasser)

4.3.2. Hvordan møte framtidige behov?

Ny barnehage medfører etablering av om lag 150 nye, permanente barnehageplasser på Våland. Behovet for nye plasser skyldes at barnehagene Bekketunet og Maurtua i Hillevåg kommunedel er midlertidig godkjent og må erstattes med permanente plasser. Ny barnehage på Våland vil erstatte de midlertidige plassene i Hillevåg her. Dette vil medføre en viss overkapasitet, men vil avhjelpe situasjonen i andre sentrumsnære områder med underkapasitet, samt gi en buffer som gir fleksibilitet ved mindre svingninger i behovet.

Barnehagene på Finnøy er i dag dimensjonert for noe i underkant av 200 barn. Høsten 2020 går det om lag 165 barn i barnehage.Kapasitet iht. godkjent leke- og oppholdsareal er betydelig større. Prognosene for planperioden tilsier stabilt barnetall. Ved utgangen av planperioden forventes behovet å ligge på rundt 170 plasser.

Kommunedirektøren foreslår å beholde dagens kapasitet i planperioden.

4.4.1. Kapasitet med endringer og framtidige behov (antall plasser)

4.4.2. Hvordan møte framtidige behov?

Finnøy kommunedel har i dag barnehagedrift i åtte barnehagebygg, hvorav én barnehage er privat. Tre kommunale barnehager er geografisk og organisatorisk lagt til oppvekstsentre (Ombo, Fogn og Sjernarøy). De fire øvrige barnehagene ligger på hhv. Finnøy og Talgje.

Kommunedelen har pr. dags dato noe overdekning sett opp mot kapasitet i drift. I tillegg har byggene ledig areal til å kunne øke sin kapasitet. Utover planperioden forventes en liten nedgang i barnetallene og antall ledige plasser øker tilsvarende. Av geografiske hensyn kan denne overkapasiteten vanskelig benyttes av barn som er bosatt i andre kommunedeler.

En framtidig utfordring i Finnøy kommunedel er å tilby barnehageplasser i barns nærmiljø og ivareta solide fagmiljø og ledelse samtidig som en har god ressursutnyttelse.

Hillevåg ligger sentralt i kommunen og er nær viktige trafikknutepunkt. Barnehagene i Bekkefaret-området ligger særlig sentralt og kan lett brukes av barn bosatt i andre kommunedeler. Kommunedelen har en stor andel minoritetsspråklige barn og barn i lavinntektsfamilier

Når vedtatt avvikling av Bekketunet og Maurtua barnehager gjennomføres i 2022 blir antall plasser i Hillevåg kommunedel redusert med 190 plasser parallelt med antall plasser i nye barnehager på Våland og på Storhaug øker tilsvarende. Dette vil gi en klart bedre balanse mellom kapasitet og behov i både Hillevåg, Storhaug og på Våland. Selv med avvikling av Bekketunet og Maurtua har Hillevåg kommunedel betydelig overkapasitet gjennom hele planperioden.

For å redusere overkapasiteten foreslår kommunedirektøren å avvikle 30 plasser i Hillevåg kommunedel fra 2021.

4.5.1. Kapasitet med endringer og framtidige behov (antall plasser)

4.5.2. Hvordan møte framtidige behov?

Etter at plassene i Bekketunet og Maurtua barnehager i 2022 er erstattet med nye barnehager på Våland og på Storhaug tilsier prognosene at det fortsatt vil være overkapasitet i Hillevåg kommunedel.

I flere deler av denne kommunedelen er det startet opp planarbeid (områdeplan for Bekkefaret og områderegulering for Hillevåg). Kommunen skal i gang med områderegulering av sykehusområdet. Innenfor disse områdene ligger det kommunale barnehager.

For å oppnå en barnehagestruktur i Stavanger som gir en god balanse mellom behov og kapasitet i alle kommunedeler, blir det viktig å vurdere behovet for å sette av areal til barnehageformål innenfor disse tre områdene, alternativt at man sikrer areal til offentlige formål, dersom behovene ikke er klarlagt innenfor disse områdene. Dette vil sikre areal til å bygge nye barnehager når/hvis behovene melder seg, enten å erstatte eksisterende bygg med nye bygg og/eller på grunn av økt behov.

I arbeidet med å kartlegge areal til barnehageformål i sentrumsnære områder (sone A i kommuneplanen), har kommunen gjennomført en mulighetsstudie for byggeområdene som omfatter Mosheim sykehjem og tidligere vandrerhjemmet ved Mosvangen camping. Studien viser at det er mulig å bygge en barnehage med 120 plasser/8 avdelinger her. Arealet ligger sentralt i Mosvannsparken, ved Gamlingen, Mostun natursenter, kunstmuseet og har gode kvaliteter med tanke barnehagedrift. Tomten ligger på veien for mange av dagens og kommende arbeidstakere på Ullandhaug universitets- og fremtidig sykehusområdet. Da kommunen eier tomta, vil det være relativt lave tomtekostnader. En barnehage her vil gi flere sentrumsnære plasser og/eller erstatte eksisterende bygg.

For Hinna kommunedel viser årets prognoser at det fortsatt er en betydelig overkapasitet i Forus-området, noe som også gir overkapasitet i kommunedelen som helhet. Prognosene tilsier at denne situasjonen vil vedvare i hele planperioden.

Kommunedirektøren reduserte antall kommunale plasser i 2017 og 2018 i dette området med om lag 150. I 2020 ble antall plasser redusert med ytterligere 30 plasser.

Den private barnehagen Regnbuen-Kanvas barnehage som ligger i Forus-området (60 plasser), vil bli lagt ned fra høsten 2021.

Utover denne reduksjonen i Forus-området er det behov for å redusere antall plasser her ytterligere. Kommunedirektøren foreslår derfor en reduksjon på 30 plasser i 2021.

4.6.1. Kapasitet med endringer og framtidige behov (antall plasser)

4.6.2. Hvordan møte framtidige behov?

I lys av planlagt utbygging og fortetning i område langs bybåndstrekningen mellom Hinnakrossen og Dalsetveien på Mariero forventer kommunedirektøren at det vil bli behov for barnehageplasser her. Langs denne strekningen er det i dag ingen barnehageplasser. De fleste barnehagene i kommunedelen finner vi på strekningen fra Forus-området til Hinnakrossen. For å ha god balanse mellom kapasitet og behov i alle kommunedeler og gi tilbud om barnehage i egen kommunedel ønsker kommunedirektøren å være i forkant av et antatt framtidig behov for barnehageplasser langs bybåndsstrekningen. Kommunedirektøren vil kartlegge mulige areal for barnehageformål i dette området. Det er satt av midler i handlings- og økonomiplanen 2020-2024 til mulighetsstudie for å kartlegge mulige areal for barnehageformål i området.

Hundvåg kommunedel har de siste årene hatt en god balanse mellom kapasitet og behov. Det forventes en liten overkapasitet fra 2021, som øker noe utover i planperioden.

Kommunedirektøren foreslår å redusere kapasiteten med 15 plasser fra 2021.

Søknad om finansiering av nye plasser

Espira Scala Hundvåg barnehage planlegger å bygge om barnehagen. Det vil gi frigi et areal på 48 m2. Barnehagen har søkt kommunen som barnehagemyndighet om å få godkjent dette som leke- og oppholdsareal på 48 m2. Under forutsetning av at arealet blir godkjent, søker barnehagen om å få kommunalt tilskudd til om lag 10 nye plasser.

Det er overkapasitet i antall plasser i Hundvåg kommunedel og kommunen sett under ett, og overkapasiteten forventes å øke utover i perioden. Kommunedirektøren foreslår å redusere kapasiteten med 15 plasser i kommunedelen. Kommunedirektøren foreslår derfor å avslå søknaden om kommunalt tilskudd fra Espira Scala Hundvåg barnehage.

4.7.1. Kapasitet med endringer og framtidige behov (antall plasser)

4.7.2. Hvordan møte framtidige behov?

Ut fra prognosene vil det være noe overdekning av plasser i Hundvåg kommunedel i perioden. Roaldsøy barnehage drives i et bygg med lav bygningsmessig kvalitet. Behovet for nye barnehageplasser vurderes som mer akutt i andre kommunedeler, og det er derfor ikke prioritert å etablere nye barnehageplasser på Hundvåg. Dette ville ha gitt overskudd av plasser i kommunedelen, plasser som er vanskelig å benytte av barn fra andre kommunedeler.

Det foreligger utbyggingsplaner nordvest på Hundvåg (Atlanteren). Når utbyggingsplanene blir realisert, kan bli et behov for flere barnehageplasser mot slutten av planperioden. Kommunedirektøren har derfor forlenget opsjonsavtalen om kjøp av tomt til barnehageformål på Atlanteren på vilkår om byggestart 01.01.25.

Madla kommunedel har noe overkapasitet i den vestre delen. Flere av barnehagene i dette området har høyere godkjent leke- og oppholdsareal enn det som utnyttes ut fra antall barn i barnehagen. Dette gir fleksibilitet til å møte et mulig økt behov for barnehageplasser.

I den østlige, sentrumsnære delen av kommunedelen er det underkapasitet. Det ser ut til at familier i denne delen av Madla i begrenset grad ønsker å benytte ledig kapasitet i den vestlige delen. En stor del av barna i østre del av Madla går i barnehage i andre, nærliggende kommunedeler som Eiganes/Våland og Hillevåg.

Samlet har Madla kommunedel en liten overkapasitet i planperioden.

4.8.1. Kapasitet med endringer og framtidige behov (antall plasser)

4.8.2. Hvordan møte framtidige behov?

Prognosene viser en rimelig balanse mellom kapasitet og behov i Madla kommunedel som kan ta høyde for svingninger i behovet.

Det er planlagt en større utbygging i Revheim-området. Kommunedirektøren ser her et mulig framtidig behov for barnehageplasser, hvor det bør settes av tilstrekkelig areal til barnehageformål i reguleringsplaner. Dette vil sikre areal til å bygge barnehager når/hvis behovene melder seg. I tråd med barnehagebruksplanens vedtatte prinsipper for nye barnehagebygg bør hver tomt være stort nok til barnehage med minimum 90 plasser/6 avdelinger.

Barnehagene i Rennesøy kommunedel er i dag dimensjonert med en kapasitet på 270 barnehageplasser. Barnehagenes godkjente leke- og oppholdsareal tilsier en mulig kapasitet på opp mot 550 plasser. Prognosene for planperioden tilsier stabile barnetall og dermed stabile behovstall i Rennesøy.

I planperioden viser prognosene at det er god balanse mellom kapasitet i drift og behov.Kommunedirektøren vurderer at det ikke er behov for å gjøre større endringer i antall plasser i drift.

4.9.1. Kapasitet med endringer og framtidige behov (antall plasser)

4.9.2. Hvordan møte framtidige behov?

Rennesøy kommunedel har i dag barnehagedrift i seks barnehagebygg (alle kommunale). I likhet med Finnøy vil det i denne kommunedelen være en framtidig utfordring å tilby barnehageplasser i barns nærmiljø og ivareta solide fagmiljø og ledelse samtidig som en har god ressursutnyttelse.

Barnehagene i denne kommunedelen har samlet et godkjent leke- og oppholdsareal som er klart større enn behovet. Inneværende år er det 33 barn i Vestre Åmøy barnehage.

For å tilby barna i Vestre Åmøy barnehage et større leke- og læringsmiljø og de ansatte et større fagmiljø, samt gjøre driften mindre sårbar for endringer er det etter kommunedirektørens vurdering en god løsning å avvikle plassene i Vestre Åmøy barnehage fra høsten 2021.En avvikling av Vestre Åmøy barnehage vil ikke medføre reduksjon i antall plasser.Det er tilstrekkelig areal i Bru og Skorpefjell barnehager til at barna i Vestre Åmøy barnehage kan få plass i en av disse barnehagene. Det er også kapasitet i Vikevåg barnehage og Østhusvik barnehage, i tillegg til barnehager i andre kommunedeler. Barna fra sør i Rennesøy kommunedel sokner alle til Mosterøy barneskole.

Storhaug kommunedel har i en årrekke hatt betydelig underdekning av barnehageplasser. Endringer i befolkningsframskrivingstallene og økt kapasitet på Storhaug og Våland i 2022-2024 tilsier at det fra 2024 vil være god balanse mellom behov og kapasitet i kommunedelen.

Underkapasiteten i kommunedelen i 2021-2022 håndteres med overkapasitet i øvrige kommunedeler.

4.10.1.Kapasitet med endringer og framtidige behov (antall plasser)

4.10.2. Hvordan møte framtidige behov?

I 2022 får Storhaug kommunedel 60 nye plasser i Strømvig og i 2024 90 nye plasser i Lervig-kvartalet. Ut fra de siste prognosene vil barnehagesituasjonen i Storhaug kommunedel endre seg fra å ha underdekning til å være i balanse.

Økt tilgjengelighet til barnehageplass i nærmiljøet/kommunedelen kan føre til at flere ønsker barnehageplass, noe som er en ønsket utvikling. Dersom det på ny skulle bli underdekning på i kommunedelen kan den nye barnehagen på Våland være et godt alternativ for deler av Storhaug.

Etter økningen i antall plasser fra høsten 2020 er det god balanse mellom behov og kapasitet i Tasta kommunedel. Samlet har Tasta kommunedel en mindre overkapasitet i planperioden.

4.11.1. Kapasitet med endringer og framtidige behov (antall plasser)

4.11.2. Hvordan møte framtidige behov?

For å være i forkant av framtidige behov for å øke kapasiteten er det viktig å sette av tilstrekkelig areal til barnehageformål i planlagte utbygging- og fortetningsområder. Dette vil sikre areal til å bygge barnehager når/hvis behovene melder seg. I tråd med barnehagebruksplanens vedtatte prinsipper for nye barnehagebygg bør hver tomt være stort nok til barnehage med minimum 90 plasser/6 avdelinger. Dette for å gi fleksibilitet i drift samt solid fagmiljø og ledelse. Omfanget må sees i sammenheng med behovsanalysene i barnehagebruksplanen.

Nybygg med utvidelser av tre barnehager i 2019-2020 har gitt en god balanse mellom kapasitet og behov, med en liten overkapasitet. Det gir en fleksibilitet til å håndtere mindre svingninger i behovet i perioden.