Det er noen endringer i beregnede prognoser sammenlignet med hva som ble rapportert per februar. Det er de samme utfordringsområdene som er gjeldende, men i tillegge viser prognosene at omstillingsarbeidet ved noen av de kommunale sykehjemmene må forsterkes for å oppnå økonomisk balanse også i 2016. Det meldes videre en planlagt senere innflytting av beboere i det nye Austbø bofelleskap som da betyr at kr 4 mill. kan omdisponeres til andre formål i 2016.
Rådmannen forventer en mindreinntekt på om lag kr 16 mill. i frie inntekter.
Hovedårsakene til reduserte frie inntekter er bortfall av midler til sysselsettingstiltak med kr 12,7 mill. og oppdaterte innbyggertall som medfører økt inntektsutjevning med kr 3,2 mill. Utviklingen i skatteinngangen og dermed inntektsutjevningen utover året vil også kunne få betydning.
Prognose for utbytte i 2016 er netto kr 13,9 mill. høyere enn budsjett, herav en økning i utbytte fra Forus Næringspark AS på kr 16,5 mill. og en reduksjon i utbytte fra Lyse AS på kr 2,6 mill., jf. rapport for februar 2016.
Prognose ved årsslutt: Mindreinntekt på kr 15,7 mill.
Hovedårsakene til reduserte frie inntekter er bortfall av midler til sysselsettingstiltak med kr 12,7 mill. og oppdaterte innbyggertall som medfører økt inntektsutjevning med kr 3,2 mill.
Skatteinngangen
Skatteinngangen i mars gir en liten vekst på kr 15,6 mill. (+1,8 %) sammenlignet med samme måned i 2015 for Stavanger kommune. Det er særlig økningen i forskuddstrekket med +2,7 % grunnet økt skattøre, som påvirker veksten.
Per mars gir akkumulert skatteinngang en liten vekst på kr 9,0 mill. (+0,6 %) sammenlignet med samme periode i 2015 for Stavanger kommune. I perioden viser forskuddstrekket nullvekst, mens restansene har økt med ca. kr 13,1 mill. Samlet er skatteinngangen kr 43,1 mill. lavere enn budsjettert per mars. Budsjettert vekstprognose for året er 3,3 % for Stavanger kommune.
Tabell: Skatteinngangen i Stavanger 2016
(tall i millioner kroner)
Måned Faktisk skatte-inngang per måned Opprinnelig budsjettert skatte-inngang per måned Differanse mellom faktisk skatte-inngang og justert budsjett Prosentvis akkumulert vekst Stavanger fra 2015 til 2016 Prosentvis akkumulert vekst landet fra 2015 til 2016 Januar -592,5 -602,0 9,5 0,00 % 3,00 % Februar -3,1 -14,0 10,9 -1,00 % 3,00 % Mars -862,2 -885,0 April -25,0 Mai -1 014 Juni -45,0 Juli -575,0 August -97,0 September -885,0 Oktober -35,0 November -875,0 Desember -40,0 Sum/ akkumulert -1 457,9 -5 092 43,1
Skatteinngangen for landet per mars 2016 viser en økning på 5,4 % i forhold til første kvartal 2015. Veksten gjelder i all hovedsak innkommet forskuddstrekk, jf. en vekst på 5,6 %. Nasjonale anslag for skatteinngangen til kommunene i Norge er 6,0 %.
Gjennomsnittlig økning i skatteinngangen i ASSS-kommunene er 5,0 % ved utgangen av første kvartal 2016 sammenlignet med samme periode 2015. Lavest vekst har Sandnes med 0,1 %, mens Tromsø har + 8,5 %. Blant nabokommunene har Randaberg høyest vekst på 5,8 % i første kvartal. Sola følger rett under med 5,5 %, en betydelig lavere vekst enn per februar 2016.
Tabell: Akkumulert skatteinngang ASSS-kommunene og nabokommuner
(tall i millioner kroner)
Kommune Regnskap jan-mars 2015 Regnskap jan-mars 2016 Endring
jan
2014 - 2015 Prosentvis vekst
2014 - 2015 ASSS-kommunene: Stavanger -1 449 -1 458 -9 0,00 % Fredrikstad -501 -536 -36 7,00 % Bærum -1 337 -1 435 -98 7,00 % Oslo -6 374 -6 730 -356 5,00 % Drammen -495 -524 -29 5,00 % Kristiansand -636 -651 -15 2,00 % Sandnes -653 -654 -1 0,00 % Bergen -2 300 -2 401 -101 4,00 % Trondheim -1 432 -1 524 -92 6,00 % Tromsø -549 -595 -46 8,00 % Nabokommuner: Hå -126 -132 -6 4,00 % Klepp -145 -147 -2 1,00 % Time -146 -152 -6 4,00 % Sola -281 -296 -15 5,00 % Randaberg -99 -105 -6 5,00 %
Arbeidsløsheten i Stavanger kommune har holdt seg på 5,0 % siden utgangen av januar, etter en betydelig vekst i 2015. Innbyggerveksten i Stavanger var kun 0,4 % i 2015 og bidrar lite til skattevekst framover. I skatteprognosen for 2016 er det forutsatt en befolkningsvekst på 0,8 % i 2015.
Prognose og vurdering av skatteutviklingen 2016
Fra mars av har økt kommunalt skattøre for 2016 slått inn og bidratt til økt kommunal skatteinngang. Budsjettet har tatt høyde for endret skattøre. Veksten i forskuddstrekk er imidlertid lav sammenlignet med resten av landet per 1. kvartal. Oppstart av sentrale lønnsforhandlinger nå i april legger sterke føringer om nullvekst i sentrale lønnstillegg og lav vekst i lokale tillegg. Skattemotiverte innbetalinger på slutten av fjoråret kan også bety lavere innbetalinger utover våren.
Regjeringen vil fremme et nytt skatteanslag medio mai og rådmannen vil avvente denne før ny prognose settes for de samlede frie inntekter.
Inntektsutjevning
Inntektsutjevningen er avhengig av både skatteinngangen lokalt og nasjonalt, samt innbyggertall. Basert på oppdaterte innbyggertall per 01.01.2016, vil inntektsutjevningen øke med kr 3,2 mill. utover budsjettert for 2016. Utviklingen i skatteinngangen vil også påvirke tallene. Det er for få måneder å basere en ny prognose på, jf. også endring i skattøre fra og med mars 2016. Foreløpig foreligger ikke tilstrekkelig ny informasjon til å endre nåværende prognose for 2016 utover avviket på kr 3,2 mill.
Rammetilskudd
Viser til sak om lokale konsekvenser av endelig vedtatt statsbudsjett for 2016 (jf. FSK sak 85/16) og bortfall av midler til sysselsettingstiltak med kr 12,7 mill. Justert for andre mindre endringer, gir dette en avviksprognose for 2016 på om lag kr 12,5 mill.
Sum frie inntekter
Med de forannevnte forutsetningene vil de frie inntektene samlet gi mindreinntekter for Stavanger kommune med kr 15,7 mill. i 2016, jf. avviksprognose per februar 2016 og FSK sak 85/16. Inntektsutjevningen etter mars blir noe lavere ettersom kommunen har lavere skattevekst enn forutsatt, mens landet ligger på en skattevekst på 5,4 % og nærmere anslått nivå. De økonomiske konsekvensene for Stavanger kommune vurderes på nytt ved første tertialrapport og søkes innarbeidet i budsjett 2016 med tilhørende budsjettjusteringer.
Det er ingen endringer på finansområdet i forhold til det som ble rapportert per februar.
Tabellen nedenfor viser de virksomhetsområdene hvor utarbeidede prognoser tilsier et forventet avvik mellom regnskap og budsjett ved utgangen av året.
Videre følger en redegjørelse på de områder hvor det enten er endringer fra rapporteringen per februar, eller områder som rådmannen fremdeles ønsker å følge særskilt med på.
(tall i millioner kroner)
Prognose basert på februar Prognose basert på mars Oppvekst og levekår Ressurssenter for styrket barnehagetilbud -1,0 -1,0 Johannes læringssenter -2,0 -2,0 Stavanger legevakt -1,0 -3,0 Hjemmebaserte tjenester -5,0 -5,0 NAV - økonomisk sosialhjelp og KVP -30,0 -40,0 Dagsenter og avlastning 0,0 4,0 Kultur og byutvikling Byggesaksavdelingen -2,5 -2,5 Sum årsprognose 41,5 -49,5 Forbedret prognose fra februar til mars -8,0
Dagsenter og avlastning
Prognose: Mindreforbruk kr 4 mill.
Prognose for resultat ved utgangen av året for dagsenter og avlastningsseksjonen estimeres til et mindreforbruk på kr 4 mill. Mindreforbruket skyldes endring i planlagt innflytting av brukere i Austbø bofelleskap som startet sin drift i begynnelsen av året. Det er imidlertid behov for mer detaljerte beregninger og større datagrunnlag for å fastslå det konkrete beløpet som kan bli frigjort. Rådmannen vil komme tilbake til dette i tertialrapporteringen per 30.04. Den øvrige driften på virksomhetens 18 avdelinger forventes totalt sett å være i økonomisk balanse ved utgangen av året.
Stavanger legevakt
Prognose: Merforbruk på kr 3 mill.
Det er for tiden utfordringer på Stavanger legevakt både i forhold til bemanningssituasjonen og den totale økonomiske situasjonen. Det arbeides med å kartlegge utfordringene for å finne gode løsninger. Rådmannen vil komme tilbake til løsningsforslagene i tertialrapporteringen per 30.4.
Alders- og sykehjem
Regnskapstall per mars viser fortsatt en økning i lønnsutgifter hos de kommunale alders- og sykehjemmene utover det som kan knyttes til effekten av lønnsoppgjør, sammenliknet med samme periode i 2015. De sykehjemmene dette gjelder har satt i gang tiltak for å redusere utgiftsnivået for å tilstrebe økonomisk balanse ved utgangen av året. I tillegg har rådmannen satt inn tverrfaglige ressurser for å bistå enkelte sykehjem ytterligere. Reduksjon av vikar innleie og overtid ved mer fleksibelt bruk av personalet er et viktig tiltak som er satt i gang. I tillegg er det vurdert å holde noen konkrete stillinger vakante som følge av naturlig avgang. Gitt at det ikke oppnås effekt av igangsatte og planlagte tiltak kunne budsjettavviket ved årets slutt bli på rundt kr 10 mill. Det legges derfor stor innsats inn i å tilpasse aktiviteten ved sykehjemmene til vedtatte økonomiske rammer.
Ny og forenklet finansieringsmodell for kommunens sykehjem ble innført med helårseffekt i 2015. Den variable ekstraressursen (variable pakker) knyttet til denne modellen økte jevnt gjennom hele 2015. Det er i 2016 satt inn tiltak for å stoppe utviklingen i antall pakker ved at sentral koordinator forvalter denne ekstraressursen i henhold til finansieringsmodellen. Effekten av tiltaket viser igjen i nedgang i antall pakker fra januar på 75 til mars på 65. Prognosen per mars tilsier et mindreforbruk på kr 1,5 mil. tilsvarende 2 variable pakker dersom nivået nå stabiliserer seg.
NAV
Prognose: Merforbruk kr 40 mill.
Tall fra regnskapet viser at netto utbetalinger til økonomisk sosialhjelp har økt med 8,6 % i 1st kvartal i 2016, sammenlignet med 1ste kvartal 2015. Om man legger til grunn at økningen vedvarer, og er på 8,6 % i hele 2016 vil en kunne anslå en total nettoutgift til økonomisk sosialhjelp på rundt kr 170 mill. og et merforbruk i henhold til budsjett på kr 35 mill.
NAV kontorene har fokus på å øke antall deltakere i kvalifiseringsprogrammet (KVP), for å redusere antall langtidsmottakere av sosialhjelp. Økning i deltakere fører til økning i utbetaling av stønad, og per i dag er det forventet et merforbruk på kr 5 mill. på denne ytelsen ved utgangen av året.
Hjemmebaserte tjenester
Prognose: Merforbruk kr 5 mill.
Prognosen for resultatet ved utgangen av året innenfor hjemmebaserte tjenester har ikke endret seg i forhold til forrige måneds rapportering, og opprettholdes dermed på kr 5,0 mill. ved utgangen av året Det er fortsatt en del usikkerhet knyttet til inntektsgrunnlaget innenfor de tradisjonelle hjemmebaserte tjenestene. Selv om disse inntektene alltid har vært variable og utsatt for svingninger, så forsterkes usikkerheten av den pågående omstillingsprosessen på Helse- og sosialkontorene. Sammenlignet med 1. kvartal 2015 så er de kommunale lønnsutgiftene reduserte, samtidig som en ser en tydelig nedgang i innleie fra vikarbyrå fra eksterne leverandører. Dette viser at virksomhetene omstiller og tilpasser seg lavere inntekter, men det er omstillingsnivået- og hastigheten som er avgjørende for hvordan resultatet ender opp ved utgangen av året.
Boligene både innenfor psykisk helse/ROP, eldre og PUH vil på bakgrunn av dagens driftsnivå gå mot tilnærmet balanse ved utgangen av året, selv om enkelte boliger har noen utfordringer. Det er iverksatt egen oppfølging rundt disse boligene.
Miljøtjenesten og de bydekkende tjenestene vil samlet sett også gå i balanse med utgangspunkt i dagens driftsnivå.
Helse og sosialkontor
ABI-tjenestene, særlig tradisjonelle hjemmebaserte tjenester har hatt en spesiell økonomisk oppmerksomhet i 2015. Tjenesten inneholder hjelp og pleie i hjemmet, personlig assistent og nattpleie. I mars ser man en nedgang i utgiftene sammenlignet med februar, og betydelig lavere nivå enn samme periode i 2015.
Prognose for 2016, med nåværende kostnadsnivå gir et merforbruk innenfor tradisjonelle hjemmebaserte på ca. kr 5 mill. Helse- og sosialkontorene fortsetter arbeidet med oppdragsbrev og månedlig oppfølging og kartlegging av tjenestebehov hos brukerne, med tilhørende kostnadsvurdering. Med den erfaring som 2015 har gitt, er det grunn til å tro at helse og sosialkontorene kan klare å overholde vedtatte rammer for 2016.
På dette grunnlag forventes det ingen avvik mellom regnskap og budsjett ved utgangen av året for Helse- og sosialkontorene samlet.
Byggesak
Prognose: Merforbruk på kr 2,5 mill.
Regnskapsresultatet per mars viser et merforbruk på kr 1,2 mill. Hovedårsaken til merforbruket er nedgang i antall byggesaker som gir lavere inntekter enn budsjettert. Byggesaksgebyrene vil bli foreslått justert opp i forbindelse med 1. tertial, samt at avdelingen ikke ansetter nye i vakante stillinger. På tross av disse tiltakene forventes det et merforbruk ved utgangen av året på om lag kr 2,5 mill. Konsekvensen av dette tiltaket kan være lengre saksbehandlingstid, og i ytterste konsekvens manglende gebyrinntekter.
Johannes læringssenter
Prognose: Merforbruk på kr 2 mill.
Antall deltakere på introduksjonsprogrammet er per mars 9 % høyere enn samme periode i 2015.Dersom antall deltakere holder seg på dagens nivå, og som man antar vil øke ytterligere, kan det med dagens tall se ut til å bli et merforbruk på kr 2,6 mill. Merforbruket er anslått for å signalisere usikkerhet om hvorvidt norsktilskudd per capita blir like høye som det er lagt opp til i budsjettet. Tiltak 1 er en forventet økt inntekt i form av betaling fra andre kommuner. Tiltak 2 er tilskudd for asylnorsk, som per 15 april tegner til å bli kr 2 mill. Dette Vil gi et mindreforbruk på ca. 1 mil. ift ekstra utgifter (innleid bemanning) for dette tiltaket.
Ressurssenteret for styrket barnehagetilbud
Prognose: Merforbruk på kr 1,0 mill.
PPT har varslet en større økning i antall barn som får sakkyndig vurdering om behov for spesialpedagogisk hjelp enn det som var forventet. Barnehagebarn som har fått en sakkyndig vurdering som konkluderer om et behov for spesialpedagogisk hjelp, har en lovfestet rettighet til slik hjelp. Det igangsatte omstillingsarbeidet, der tilbudet i langt større grad organiseres som gruppetilbud, gjør at økningen i kapasitetsbehov kan møtes ved ytterligere effektivisering av tilbudet. For å kunne levere hjelp til alle barn med vedtak må likevel Ressurssenteret øke bemanningen og som vil bety et budsjettavvik i størrelsesorden kr 1 mill.
Barnevern
Prognose: Balanse
Det forventes det ingen vesentlige avvik ved utgangen av året. Når faktura for første kvartal tilknyttet kjøp av tjenester fra staten kommer vil det med større sikkerhet kunnes sies noe om prognoser for resultat ved utgangen av året. Dette vil rådmannen komme tilbake til ved tertialrapporteringen per 30.4.
Rådmannens staber og støttefunksjoner
Regnskapsresultatet for Rådmannens staber og støttefunksjoner viser per mars et mindreforbruk. Mindreforbruket skyldes i all hovedsak forsinkelser på ulike prosjekter. Rådmannen ønsker å se dette resultatet i sammenheng med sak om omstilling som skal legges frem for KFI i samme møte som denne saken. Det vil bli skissert alternative løsninger på salderingen knyttet til ansettelsesstoppen i tertialrapporteringen per 30.4
Denne siden ble sist oppdatert 29. mai, 08:09.
Øvre Kleivegate 15, 4005 Stavanger. Telefon 51 50 70 90.
postmottak.okonomi@stavanger.kommune.no – www.stavanger.kommune.no
Ansvarlig redaktør: Kommunikasjonssjef Marianne Jørgensen
