Rapportal » Helhetlig rapportering »

Prognose ved årsslutt: Mindreinntekt på kr -15,7 mill.

Hovedårsakene til reduserte frie inntekter er bortfall av midler til sysselsettingstiltak med kr 12,7 mill. og oppdaterte innbyggertall som medfører økt inntektsutjevning med kr 3,2 mill.

Skatteinngangen
Akkumulert skatteinngang per februar gir et fall veksten på kr 6,6 mill. (-1,1 %) sammenlignet med samme periode i 2015 for Stavanger kommune. Det er særlig fallet i forskuddstrekk med – 3,3 % som påvirker skatteinngangen så langt i år og i stor grad bidrar til budsjettavviket på kr 20,3 mill. per februar. Budsjettert vekstprognose for året er 3,3 % for Stavanger kommune.

Tabell: Skatteinngangen i Stavanger 2016
(tall i millioner kroner)

Skatteinngangen for landet per februar 2016 viser en økning på 3,1 % i forhold til februar 2015. Veksten gjelder i all hovedsak innkommet forskuddstrekk, jf. en vekst på 3,3 %. Nasjonale anslag for skatteinngangen til kommunene i Norge er 6,0 %.

Gjennomsnittlig økning i skatteinngangen i ASSS-kommunene er 2,0 % ved utgangen av februar 2016 sammenlignet med februar 2015. Lavest vekst har Sandnes med -2,9 %, mens Fredrikstad har + 6,9 %. Blant nabokommunene har Sola høyest vekst på 10,7 % per februar 2016.

Tabell: Akkumulert skatteinngang ASSS-kommunene og nabokommuner
(tall i millioner kroner)

Arbeidsløsheten i Stavanger kommune har holdt seg på 5,0 % siden utgangen av januar, etter en betydelig vekst i 2015. Innbyggerveksten i Stavanger var kun 0,4 % i 2015 og bidrar lite til skattevekst framover. I skatteprognosen for 2016 er det forutsatt en befolkningsvekst på 0,8 % i 2015.

Prognose og vurdering av skatteutviklingen 2016

Fra mars av vil økt kommunalt skattøre for 2016 slå inn og bidra til økt kommunal skatteinngang. Budsjettet har tatt høyde for endret skattøre. Rådmannen vil følge utviklingen nøye framover og komme tilbake til nye prognoser utover våren.

Inntektsutjevning

Inntektsutjevningen er avhengig av både skatteinngangen lokalt og nasjonalt, samt innbyggertall. Basert på oppdaterte innbyggertall per 01.01.2016, vil inntektsutjevningen øke med kr 3,2 mill. utover budsjettert for 2016. Utviklingen i skatteinngangen vil også påvirke tallene. Det er for få måneder å basere en ny prognose på, jf. også endring i skatteøre fra og med mars 2016. Foreløpig foreligger ikke tilstrekkelig ny informasjon til å endre nåværende prognose for 2016 utover avviket på kr 3,2 mill.

Rammetilskudd

Viser til sak om lokale konsekvenser av endelig vedtatt statsbudsjett for 2016 (KFI per 14.03.2016) og bortfall av midler til sysselsettingstiltak med kr 12,7 mill. Justert for andre mindre endringer, gir dette en avviksprognose for 2016 på om lag kr 12,5 mill.

Sum frie inntekter

Med de forannevnte forutsetningene vil de frie inntektene samlet gi mindreinntekter for Stavanger kommune med kr 15,7 mill. i 2016, jf. avviksprognose per februar 2016. De økonomiske konsekvensene for Stavanger kommune vurderes på nytt ved første tertialrapport og søkes innarbeidet i budsjett 2016 med tilhørende budsjettjusteringer (jf. sak til KFI og FSK i mars / april).

Utbytte

Høsten 2015 framforhandlet aksjonærene i Forus Næringspark AS (FNP) forslag til ny aksjonæravtale, som regulerer nivået på og angir retningslinjer for utdeling av utbytte. Stavanger bystyre godkjente avtalen den 29.02.2016. Per 17.03.2016 har samtlige aksjonærer godkjent aksjonæravtalen. Det ligger dermed til rette for utdeling av kr 50 mill. i utbytte i 2016 og 2017, hvorav Stavanger kommune mottar årlig kr 20 mill. Bystyret vedtok i forbindelse med behandlingen av HØP 2016-2019 at det skal avsettes kr 40 mill. over en to årsperiode (ekstraordinært utbytte fra FNP) som startkapital i et eget vekstfond. I HØP 2016-2019 er det samtidig lagt til grunn en overføring fra FNP på kr 3,5 mill. i 2016.

Stavanger kommune mottar overføringer fra Lyse AS både i form av utbytte og renter/avdrag på ansvarlig lån. Basert på Lyses prognoser og mål for resultatutvikling ble det forutsatt et samlet utbytte til aksjonærene på kr 425 mill. i 2016, hvorav Stavanger kommunes andel utgjør kr 186 mill. (43,68 %). Den 17.03.2016 la Lyse AS fram årsrapport 2015 som viste et årsresultat på kr 708 mill. Styret foreslår et samlet utbytte til aksjonærene på kr 420 mill. i 2016. Dette innebærer at utbyttet blir kr 2,6 mill. lavere enn budsjett for Stavanger kommune. Ordinær generalforsamling avholdes 28.04.2016.

Styret i SF Kino Stavanger/Sandnes AS behandlet årsregnskap/-beretning 2015 den 09.03.2016. Selskapet fikk et årsresultat på kr 10,5 mill. Styret foreslår et samlet utbytte på kr 6 mill., hvorav Stavanger kommune mottar kr 2 mill. (33,15 %). Dette er i tråd med budsjettert utbytte i HØP 2016-2019. Ordinær generalforsamling avholdes 25.05.2016.

Renteutgifter/-inntekter

Norges Bank besluttet den 16.03.2016 å redusere styringsrenten med 0,25 prosentenheter til 0,5 prosent. I Pengepolitisk rapport 1/16 legges det til grunn at styringsrenten avtar til om lag 0,25 prosent ved utgangen av 2016. Samtidig har påslaget i 3 mnd. NOBOR i snitt vært rundt 0,45 prosentenheter så langt i første kvartal, noe som er 0,15-0,20 prosentenheter høyere enn det Norges Bank la til grunn høsten 2015. Bank-/kredittmarginene har i perioder også vært betydelig høyere enn nivåene en har erfart de senere årene. Kommunalbanken har f.eks. i løpet av de siste månedene økt marginpåslaget fra 0,40 til 0,70 prosentenheter.

Renteutviklingen er av betydning for kommunens renteinntekter (konsernkonto, ansvarlig lån i Lyse AS mv.) og renteutgifter (rentebytteavtaler, investeringslån mv.) I januar 2016 ble kr 500 mill. av årets låneopptak på kr 593,9 mill., tatt opp i form av et 7-års obligasjonslån med fast rente på 2,11 %. I finansforvaltningen vektlegges forutsigbarhet, reduksjon av refinansieringsrisiko og spredning i forfall. Stavanger kommune oppnår lave langsiktige finansieringskostnader. Vektlegging av forutsigbarhet vil likevel kunne medføre noe høyere finansieringskostnader på kort sikt. Per februar 2016 er om lag 63 % av all bruttogjeld sikret i form av fastrente. Det legges foreløpig ikke opp til endringer i årsprognose for renteinntekter/-utgifter, men rådmannen vil imidlertid følge utviklingen nøye.

Tabellen nedenfor viser de virksomhetsområdene hvor det var et avvik mellom regnskap og budsjett ved årsavslutningen for 2015 og utarbeidede prognoser for 2016.

Videre følger en redegjørelse på de områdene hvor det er utfordringer som rådmannen vil følge særskilt i 2016.

(tall i millioner kroner)

Bosetting av flyktninger

Virksomhetene som er direkte berørt av flyktningsituasjonen, det være seg asylsituasjonen eller bosetting av flyktninger, er i gang med å etablere et utvidet tjenestetilbud. Det pågår ansettelser i flere virksomheter i forhold til bosetting av flyktninger. Dette gjelder både flyktningeseksjonen, EMbo, Johannes læringssenter og barnevernet. På grunn av forsinkelser i saksbehandlingen hos UDI er det usikkerhet knyttet til når og hvor mange flyktninger som faktisk vil ankomme Stavanger i løpet av 2016. Dette vil være avgjørende for inntektene som skal finansiere denne volumveksten. Rådmannen kommer tilbake til dette i tertialrapporteringen den 30.4.

Rådmannen ser resultater av økt ressursinnsats, jf tiltak HØP 2016-2019, for å søke etter personer som det kunne være mulighet for å kreve integreringstilskudd for etter år 1. Saker som krever ekstra oppsporing gjelder i hovedsak personer som ikke mottas formelt av Stavanger kommune. Dette gjelder blant annet familiegjenforente, selvbosatte, personer med endret oppholdsstatus og barn født etter ankomst. Prosjektarbeidet viser seg å gi betydelige gode økonomiske resultater og det er gjort beregninger som tilsvarer en merinntekt i størrelsesorden kr 24 mill. i 2016. Rådmannen vil kunne orientere mer konkret om metode og foreløpige resultat i tertialrapporteringen

Johannes læringssenter
Prognose ved utgangen av året: Merforbruk på kr 1,8 mill.

Antall deltakere på introduksjonsprogrammet er per februar 6 % høyere enn samme periode i 2015. Dersom antall deltakere holder seg på dagens nivå kan det se ut til å bli et merforbruk på kr 1,8 mill. ved utgangen av året. Dette skyldes økt utbetaling av introduksjonsstønad. Det forventes i tillegg en nedgang i persontilskuddet (per capita) på kr 2,0 mill. Mindreinntekten vil bli forsøkt inndekt via andre refusjonsordninger ut over året som økte refusjonsinntekter fra IMDi ved å tilby asylnorsk til voksne asylsøkere, økte inntekter fra andre kommuner pga. økt antall deltakere (økt bosetting) og nye indeksregulerte priser (dette tiltaket fordrer at avtaler reforhandles og gjøres gjeldende for hele kalenderåret) og økte refusjonsinntekter fra IMDi for grunnskoletilbud for barn/unge 6-18 år i asylmottak. Omstillingstiltakene som ble iverksatt i 2014 og 2015 var omfattende. Blant tiltakene som ble gjennomført var nedbemanning og omlegging til større grupper i undervisning og andre aktiviteter. Med tanke på det store mottaket av flyktninger tilsier dette at bemanningen ikke kan reduseres ytterligere. Rådmannen vurdere det slik at den økte aktiviteten vil gi budsjettavvik på kr 1,8 mill.

Barnevernstjenesten
Prognose ved utgangen av året: Balanse

Barnevernstjenesten administrasjon har med seg et merforbruk på kr 0,9 mill. fra 2015, i tillegg til effektiviseringskravet i HØP 2016 – 2019 på kr 0,45 mill. Det må dermed fortsatt holdes full oppmerksomhet på omstilling i administrasjonen. Virksomheten har oppbemannet med fire stillinger som skal saksbehandle bosettingen av 80 enslige mindreårige flyktninger i 2016. Det planlegges at 5 av disse skal plasseres i fosterhjem og ytterligere 5 skal plasseres i vertsfamilier. Finansieringen av dette vil først komme på plass når tidspunktet for mottaket er klargjort.

Klientutgiftene viste et merforbruk ved utgangen av 2015 på kr 8,7 mill. Budsjettrammen til barnevernstjenesten ble i HØP 2016 – 2019 styrket med kr 8 mill. Ut i fra dette skulle en kunne anta at dersom nivået holder seg stabilt vil det kunne gå mot balanse mellom regnskap og budsjett ved utgangen av året. Da de kommunale egenandelene har økt, og den statlige refusjonspraksisen er skjerpet må det fortsatt holdes oppmerksomhet på klientutgiftene i 2016. Oppmerksomheten må rettes mot utviklingen av antall plasseringer både i fosterhjem og institusjon, inkludert bosetting av enslige mindreårige flyktninger, og kostnadsnivået knyttet til hver enkelt plassering og bosetting.

EMbo
Prognose ved utgangen av året: Balanse

Det vises til FSK sak 36/16 hvor det er fattet vedtak på at Stavanger kommune skal bosette 80 enslige mindreårige i 2016 Det er planlagt å etablere seks nye bofelleskap og 12 nye leiligheter i løpet av året og ansettelsene av de tilhørende stillingene er godt i gang. Da oppstartdato for bofelleskapene og leilighetene ikke er endelig avklart, vil budsjettrammen først bli økt når dette er på plass.

Flyktningeseksjonen
Prognose ved utgangen av året: Balanse

Flyktningseksjonen skal i 2016 ta i mot og bosette flere flyktninger enn tidligere år. Prosessen med å bemanne opp, og utvidelse av kontorlokalene er allerede godt i gang. Det er per mars engasjert 17 nye medarbeidere i virksomheten, noen fast og noen midlertidig. Aktivitetsøkningen finansieres ved forventet inntektsøkning fra integreringstilskuddsordningen.

Helse- og sosialkontorene
Prognose ved utgangen av året: Balanse

ABI-tjenestene, særlig tradisjonelle hjemmebaserte tjenester har hatt en særlig økonomisk oppmerksomhet i 2015 og som i hovedtrekk innebar at antall vedtakstimer skulle reduseres betydelig. Tjenesten omfatter hjelp og pleie i hjemmet, personlig assistent og nattpleie. I starten på 2016 stiger kostnadene sammenlignet med siste periode i 2015, men holder seg på et betydelig lavere nivå enn samme periode i 2015. Stigningen isolert sett er å betrakte som normalsvingninger i befolkningens hjelpebehov gjennom året. Man ser imidlertid at for 2016 er linjen noe flatere og altså betydelig lavere enn for 2015.

Prognose for 2016, med nåværende kostnadsnivå gir et merforbruk innenfor tradisjonelle hjemmebaserte i underkant av kr 3 mill. Helse- og sosialkontorene fortsetter arbeidet med å følge opp oppdragsbrevene, månedlig oppfølging, kartlegging av tjenestebehov hos brukerne med tilhørende kostnadsvurdering. Med den erfaring som 2015 har gitt, er det grunn til å tro at helse og sosialkontorene samlet kan klare å overholde budsjettrammene for 2016.

NAV
Prognose ved utgangen av året: Merforbruk på kr 30,0 mill.

Veksten i antall sosialhjelpsklienter som var gjeldende i 2015 fortsetter inn i 2016. NAV Rogaland melder at arbeidsledigheten i Stavanger målt ved utgangen av februar er 5 %. Antallet helt ledige i Stavanger har økt med 80 % sammenlignet med samme tidsrom som i 2015. Jobbverksted 2 igangsettes i løpet av våren, og det er forventet at dette tiltaket skal få en effekt på utbetalinger til ungdom under 30 år, og videre forebygge økning av langtidsmottakere. Vedtatt budsjett til økonomisk sosialhjelp er på samme nivå som i 2015, og ved en fortsatt ytterligere vekst i 2016 kan merforbruket bli betydelig og et foreløpig anslag størrelsesorden kr 30 mill.

Hjemmebaserte tjenester
Prognose ved utgangen av året: Merforbruk på kr 5,0 mill.

Det er utfordrende å utarbeide prognoser for resultatet ved utgangen av året innenfor hjemmebaserte tjenester så tidlig på året. Dette fordi resultatet av det omstillingsarbeidet som er iverksatt ved helse- og sosialkontorene i forhold til å redusere antall vedtakstimer får direkte betydning for utfører. Hjemmetjenesten samlet sett fikk store inntektsreduksjoner på slutten av 2015 som naturlig konsekvens av at antall vedtakstimer ble redusert. Denne utviklingen fortsetter i 2016, og fører til en viss uforutsigbarhet knyttet til inntektsgrunnlaget for den enkelte virksomhet. Hvor stort omstillingsbehovet er for den enkelte virksomhet avhenger blant annet om hvilke tidligere brukere som får endrede vedtak og antall vedtakstimer på nye brukere. Da inntektene reduseres umiddelbart, blir det et naturlig etterslep på kostnadssiden som følge av at endringer i turnusordningene tar noe lengre tid å gjennomføre. Den økonomiske effekten av iverksatte omstillingstiltak vil dermed ikke være gjeldende før det har gått en periode, som igjen fører til budsjettavvik. . Med utgangspunkt i dagens nivå kan utfordringene ligge i størrelsesorden kr 5,0 mill. For bofellesskapene samlet vil de igangsatte omstillingstiltakene gi økonomisk effekt og det er ikke ventet vesentlige budsjettavvik på dette området.

Alders- og sykehjem
Prognose ved utgangen av året: Balanse

Virksomhetsområdet alders- og sykehjem gikk med et samlet mindreforbruk i 2015, som gir et godt utgangspunkt for 2016.
Regnskapstall per februar viser en økning i lønnsutgifter hos de kommunale alders- og sykehjemmene utover det som kan knyttes til effekten av lønnsoppgjør, sammenliknet med samme periode i 2015.  De sykehjemmene dette gjelder har satt i gang tiltak for å redusere lønnsutgiftene for å tilstrebe økonomisk balanse ved utgangen av året.

Ny og forenklet finansieringsmodell for kommunens sykehjem ble innført med helårseffekt i 2015. Den variable ekstraressursen (variable pakker) knyttet til denne modellen økte jevnt gjennom hele 2015. Det er i 2016 satt inn tiltak for å stoppe utviklingen i form av en sentral koordinator som forvalter denne ekstraressursen i henhold til finansieringsmodellen. Effekten av tiltaket er så langt i år en nedgang i utgifter til denne variabelen sammenlignet med utgangen av 2015.

Bystyret vedtok i HØP 16-19 å øke egenbetalingsbudsjettet på sykehjem med kr 5 mill. utover rådmannens forslag. Denne økningen var knyttet til tak på egenbetaling og praktisering av regelverket ved beregning av vederlaget. Det viser seg at inntektspotensialet ved økt tak på egenbetalingen er betydelig lavere enn bystyrets beregninger. Regelverket som benyttes ved beregning av vederlaget er i all hovedsak likt praktisert fra kommune til kommune. Rådmannen vil legge frem egen sak om dette forholdet. Regnskapsresultatet per februar viser en økning i egenbetalingsinntektene sammenliknet med samme periode i 2015, men rådmannen vil komme tilbake til dette i tertialrapporteringen per 30.4.

Stavanger legevakt
Prognose ved utgangen av året: Merforbruk på kr 1,0 mill.

Stavanger legevakt opplever økt pågang på kvelder og i helger, delvis på grunn av asylsituasjonen og delvis på grunn av inngått nødnettsamarbeid med ryfylkekommuner. Det er etablert et ambulant helseteam ved Stavanger legevakt som gir helsetjenester til asylanter. Ut over dette blir legevakten benyttet av asylanter på kvelder og i helger. Konsultasjoner av disse er mer tidkrevende enn andre konsultasjoner på grunn av bruk av tolk. Stavanger legevakt har vakante stillinger og en del sykefravær som fører til innleie, forskyvning av vakter og bruk av overtid.

Av disse årsaker forventes det et merforbruk ved utgangen av året på om lag kr 1 mill. Det arbeides aktivt med ressurs- og rekrutteringssituasjonen, med en forventning om så lite merforbruk som mulig ved utgangen av året.

Ressurssenteret for styrket barnehagetilbud
Prognose ved utgangen av året: Merforbruk på kr 1,0 mill.

PPT har varslet en større økning i antall barn som får sakkyndig vurdering om behov for spesialpedagogisk hjelp enn det som var forventet. Barnehagebarn som har fått en sakkyndig vurdering som konkluderer om et behov for spesialpedagogisk hjelp, har en lovfestet rettighet til slik hjelp. Det igangsatte omstillingsarbeidet, der tilbudet i langt større grad organiseres som gruppetilbud, gjør at økningen i kapasitetsbehov kan møtes ved ytterligere effektivisering av tilbudet. For å kunne levere hjelp til alle barn med vedtak må likevel Ressurssenteret øke bemanningen og som vil bety et budsjettavvik i størrelsesorden kr 1 mill.

Byggesaksavdelingen
Prognose ved utgangen av året: Merforbruk på kr 2,5 mill.

Byggesaksavdelingen opplever en nedgang i antall byggesaker og som gir lavere inntekter enn budsjettert. Det er iverksatt effektiviseringstiltak som vil kunne gi tidsbesparelser for de ansatte i avdelingen. Byggesaksavdelingen har vært drevet etter selvkostprinsippet, men da byggesaksfondet ved regnskapsavslutningen for 2015 ble redusert til null innebærer dette at et merforbruk må dekkes inn av bykassen inneværende år. Det vil i løpet av året bli foretatt en vurdering om noen av oppgavene som i dag utføres skal vurderes til å ikke inngå i selvkostregnskapet. Rådmannen vil legge fram forslag om oppjustering av byggesaksgebyrene i tertialrapporteringen per 30.4 som da vil kunne redusere merforbruket noe. Det forventes likevel et merforbruk ved utgang av året i størrelsesorden kr 2,5 mill.