Det er 6 hovedprinsipper som skal ligge til grunn for fremtidig utbygging og utvikling av barnehager i Stavanger:
Stavanger kommunen skal ha en barnehagekapasitet som sikrer at alle barn med lovfestet rett i henhold til barnehageloven § 12 a får plass i barnehage. Som hovedregel skal barna får plass i eget nærmiljø eller i egen bydel. Etterspørselen påvirkes av flere forhold, blant annet av bolig- og utbyggingsmønstre, endringer i fødsels- og befolkningstallene og antall familier som mottar kontantstøtte. Tiden fra et barn er født til det har rett på barnehageplass er om lag ett år. De senere år har vi erfart at behovstallene kan endres svært raskt, men tilgjengelige prognoser viser seg å stemme godt med virkeligheten. For å kunne tilpasse kapasitet til faktisk behov og samtidig tilby plass i eget nærmiljø eller i egen bydel, må barnehagestrukturen kunne takle raske endringer og forankres i tilgjengelige prognoser.
Utbygging og utvikling av barnehager må tilpasses utviklingstrekk i samfunnet og lokale endringer i befolkningsframskrivningstallene. Mindre endringer kan justeres gjennom hvor stor del av tilgjengelige areal som tas i bruk i forkant av barnehageopptaket. Vesentlige endringer i behovstallene krever strukturelle grep for å sikre at barnehagekapasiteten er tilpasset de faktisk behov, og på den måten legge grunnlag for en effektiv ressursutnyttelse innenfor barnehageområdet. Ved å sørge for stor grad av samsvar mellom kapasitet og behov vil en kunne prioritere økt kvalitet i de barnehageplassene det er et faktisk behov for.
Stavanger kommune en betydelig overkapasitet av godkjent leke- og oppholdsareal. Dette gjelder både i kommunale og private barnehager. Det betyr at det er god plass til flere barn i barnehagene i Stavanger, forutsatt at personalet økes tilsvarende. I 2014 gikk det over 8100 barn i Stavangerbarnehagen. Siden den gang har det samlet sett blitt vesentlig flere barnehageplasser i byen, men barnetallet er pr september redusert til 7400 barn. På Storhaug og Våland er tilgjengelig areal utnyttet fullt ut. I øvrige bydeler kan tilgjengelig leke- og oppholdsareal gi plass til langt flere barn enn de som går i barnehagene i dag. Dette forutsetter naturlig vis høyere bemanning, Stor reservekapasitet av leke- og oppholdsareal og prognosetall må ligge til grunn for fremtidig planlegging av barnehagestrukturen i Stavanger.
Fordelingen mellom kommunale og private barnehageplasser er av betydning for langsiktig planlegging og omstilling. I Stavanger er om lag 2/3 av barnehageplassene kommunale, mens om lag 1/3 er private. Fordelingen mellom kommunale og private plasser er noe ulike mellom bydelene. I enkelte bydeler er det en stor overvekt av private plasser, mens i andre er det overvekt av
kommunale plasser. Kommunen ville ikke hatt full barnehagedekning uten private barnehager, og det er et godt samarbeid mellom kommunen og de private aktørene hva gjelder kvalitet i Stavangerbarnehagen. Når det gjelder opptak har kommunen imidlertid begrenset mulighet til å styre opptaket i private barnehager, da private barnehager har egne opptaksregler og kan selv bestemme utnyttelsesgraden innenfor godkjent leke- og oppholdsareal. Kommunen har heller ingen anledning til å pålegge avvikling av private barnehageplasser, dersom behovet for barnehageplasser blir endret, slik vi har sett de senere år. For å kunne takle omstillinger og endrede behovstall er det viktig at fordelingen mellom kommunale og private barnehager i byen totalt og i den enkelte bydel blir en del av de overordnede vurderingene.
En fremtidsrettet og bærekraftig barnehagestruktur tilpasset antall barn med lovfestet rett og med tilbud om plass i eget nærmiljø eller i egen bydel, er det nødvendig å gjøre strukturelle grep for å få en bedre balanse i tjenestetilbudet. I praksis betyr dette;
Kommunen skal i henhold til Barnehageloven § 8. tilpasse utbyggingsmønster og driftsformer til lokale forhold og behov. Målsettingen til Stavanger er at alle foreldre som ønsker det på sikt skal kunne ha tilgang til barnehage i eget nærmiljø eller bydel. Samtidig er det et mål at foreldrene som ønsker det kan få barnehageplass i nærheten av egen arbeidsplass, eller for eksempel livssynsbarnehager, «nisjebarnehager» mm som ikke ligger i nærmiljøet eller bydelen.
Barnehageplass i eget nærmiljøet kan redusere behovet for bruk av bil og bidra til å redusere tidsklemme for småbarnsforeldre. Det kan også være med å styrke småbarnsfamilienes nettverk, ved at de blir kjent med andre barnefamilier i nabolaget. I et inkluderingsperspektiv er tilstrekkelig antall barnehageplasser i nærmiljøet av avgjørende betydning for å øke rekruttering av barn fra familier med vedvarende lavinntekt til barnehagen.
På grunn av stor ubalanse mellom behov og kapasitet i enkelte bydeler får mange fortsatt tilbud om barnehageplass langt fra eget bosted. Ubalansen er noe redusert de senere år, men det er fortsatt betydelig under- og overkapasitet av barnehageplasser i enkelte bydeler. Rådmannen viderefører derfor målsettingen om nå en mer balansert barnehagedekning i alle bydeler. For å jobbe målrettet i retning av dette er det avgjørende at langsiktig planlegging og årlig tilpasninger i forkant av barnehageopptaket bidrar i retning av en mer balansert bydelsdekning. Etablering av nye barnehageplasser må prioriteres i de bydelene det er størst underdekning. Parallelt må antall barnehageplasser i områder med overdekning reduseres, også hvis det betyr at noen må bytte barnehage innen samme bydel. Først da vil vi kunne oppleve at familier i hele byen og alle bydeler får et likeverdig tilbud i tråd med målsetting om barnehage i eget nærmiljø eller egen bydel.
Det er spesielt i sentrumsnære strøk som Storhaug og Våland at underdekning av barnehageplasser er størst. Rådmannen ser at for å øke kapasitet i de sentrumsnære bydelene, må også barnehager med alternative rammer bli vurdert, som for eksempel mindre enheter organisert med felles ledelsesressurs Kvalitet og bærekraftighet må sikres ivaretatt på annen måte, som felles ledelse av flere bygg, fleksible barnehagebygg og godt utnyttede uteområder.
For Storhaug bydel og andre bynære områder er utfordringen i hovedsak knyttet til mangel på tomter. Det er også få andre mulige alternativer som f.eks. allerede eksisterende bygg som kan bli omgjort til barnehage. Ett alternativ vil kunne være å utrede tomtealternativer i ytterkantene av bydelen. Barnehage i sambruk med skole eller som en del av bebyggelse i boligblokk eller kontorbygg kan også bli vurdert.
På tross av klart uttalt målsetting om å oppnå jevnere bydelsvis fordeling av byens barnehageplasser vil det i løpet av handlings- og økonomiplanperiode 2018-2022 ikke være mulig å realisere en optimal tilpasning mellom behov og kapasitet i alle bydeler. Med gjeldende planer, tilgjengelige tomter og økonomiske forutsetninger vil det fortsatt være et godt stykke frem i tid til målsettingen er innfridd. Prinsippet om barnehageplasser i nærmiljøet er likevel et styrende prinsipp for fremtidig planlegging og utbygging av barnehager. Totalt sett har Stavanger kommune et tilstrekkelig antall barnehageplasser, men nødvendige grep må bli gjort for å sikre at kapasiteten blir økt i bydeler med underdekning, mens kapasiteten blir redusert i bydeler med overdekning. Dette må foregå parallelt da totalbildet er at det er en betydelig overkapasitet av barnehageplasser og arealkapasitet i Stavanger per i dag.
Som et sentralt prinsipp for planlegging og utvikling av barnehager med høy kvalitet vektlegger rådmannen at barnehagene skal være solid organisert, samt ha en ledelse, struktur og et fagmiljø som kan takle omstillinger og endringer uten at det går ut over kvaliteten på tilbudet. Barnehager med en størrelse som muliggjør mer enn én stilling i barnehagens ledelse får større fagmiljø, som kan bidra til en mer solid organisasjon.
En viss variasjon i størrelse og utforming bidrar til et ønsket mangfold i barnehagetilbudet i Stavanger. Drøyt 40 av 110 barnehager i Stavanger har tilsvarende 4 avdelinger eller inntil 60 barn og 20 % i administrasjonsressurs i tillegg til styrer. Denne gruppen barnehager er mer sårbare når det gjelder omstillinger og har et mer begrenset fagmiljø. De fleste av disse barnehagebyggene har begrensninger når det gjelder fleksibelt areal og universell utforming av utearealet. Dette kan begrense muligheten for å tilrettelegge for endrede alderssammensetninger og tilpasninger i tråd med varierende behov og etterspørsel i barnehageopptaket.
Det er viktig å understreke at små fagmiljø og barnehagens sårbarhet for omstilling ikke er ensbetydende med at barnehagen innholdsmessig og faglig har en dårligere kvalitet enn en større barnehage. Likevel er det av stor betydning at en i planlegging av fremtidens barnehagestruktur tar høyde for en så solid organisering som mulig, blant annet for å sikre at barnehageområdet kan tåle raske omstillinger som vi har sett de senere år.
Mindre enheter kan oppleves som mer oversiktlige, nære og trygge for barnehageforeldre. Motsatt kan store enheter oppleves fremmede og kanskje også skremmende, særlig hvis behovet for struktur og god organisering ikke er tilstrekkelig ivaretatt. Rådmannen er av den oppfatning at det ikke først og fremst er størrelsen som avgjør kvaliteten på barnehagetilbudet, men personalet og ledelsens faglige forståelse, tilstedeværelse og evne til å organisere et kvalitativt godt barnehagetilbud. Rådmannen mener likevel at større, fleksible barnehager vil gi mer solid og bærekraftig drift, både med tanke på et større fagmiljø og ut fra økonomiske, driftsmessige og personalmessige hensyn. Ved bygging av nye barnehager anbefaler rådmannen derfor barnehager med 90-180 plasser, eller om lag 6-12 avdelinger. Barnehagene må videre ha fleksible arealer som gjør det mulig å organisere barna i grupper ut fra til en hver tid gjeldende alderssammensetning. Barnehagene skal kunne tilrettelegge for barn i alderen 0-6 år i hele bygget, samt ha et inne- og uteområdene er universelt utformet. Barnehager med en størrelse som muliggjør mer enn én stilling i barnehagens ledelse vurderes som et viktig bidrar for å øke sannsynligheten og muligheten for høy kvalitet og faglighet.
Uavhengig av alder og funksjonsnivå skal alle barn i barnehagen ha mulighet til å delta i barnehagens sosiale liv, oppleve mestring, og kunne delta i barnehagens aktiviteter og gjøremål. Tilrettelegging for alle barn sine behov, skal ha overordnet prioritet i kommunens barnehagetilbud og i planlegging og utformingen av nye barnehagelokaler. Det fysiske miljøet skal være hensiktsmessig og rommene skal ha en inspirerende ramme for omsorg og lek. Barna skal gis muligheter for skaperglede, undring og utforskertrang jf. § 1, i barnehagelovens formålsparagraf.
Rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver legger blant annet vekt på at barns utvikling blir fremmet gjennom lek og at læring foregår i det daglige samspillet med andre.
Planen understreker at alle handlinger og avgjørelser som berører barnet, skal ha barnets beste som grunnleggende hensyn (jf. Grunnloven § 104 og barnekonvensjonen art. 3 nr. 1).
Barnehagen skal bidra til at alle barn som går i barnehage får en god barndom preget av trivsel, vennskap og lek. Alle barn skal kunne oppleve progresjon i barnehagens innhold og barnehagen skal legge til rette for at barn i alle aldergrupper får varierte leke-, lærings- og aktivitetsmuligheter. Barnehagen skal legge til rette for progresjon gjennom valg av pedagogisk innhold, arbeidsmåter, leker materialer og utforming av fysisk miljø.
Barns fysiske og psykiske helse skal fremmes i barnehagen. Barnehagen skal ha en helsefremmende og forebyggende funksjon og bidra til å utjevne sosiale forskjeller.
Barnehagen skal være en arena for daglig fysisk aktivitet og fremme barnas bevegelsesglede og motoriske utvikling. Måltider og matlaging i barnehagen skal gi barnet grunnlag for å utvikle matglede og sunne helsevaner.
Barnehagen skal ivareta barns behov for fysisk omsorg, inkludert behov for ro og hvile. Det fysiske miljøet og barnehagebygget skal være en del av den pedagogisk ressurs, hvor det blir tilrettelagt for lek, læring og danning og allsidig utvikling. Barnehagens uteområde skal oppfylle mange krav og bør være utformet slik at det gir gode muligheter for allsidig lek og sosial kontakt i trygge omgivelser, samt at det må bli tatt hensyn til små barns kroppslige uttrykksformer.
Uteområdet skal gi barna glede og allsidige erfaringer ved å kunne være ute i all slags vær. Ved planlegging av bygg og uteområder er det viktig å ta hensyn til ulike vær- og vindforhold. Det er vesentlig at uteområdet blir utformet på en slik måte at det er tilgjengelighet for alle, jf. universell utforming. Allsidig lek både ute og inne er også viktig ut fra et folkehelseperspektiv.
Barnehagebygget skal være arbeidsplass med gode fysiske og psykososiale arbeidsforhold. Arbeidsplassen bør være utformet på en hensiktsmessig måte utfra det daglige arbeidet med barna. Barnehagen skal bestrebe seg på å være attraktiv, inspirerende og en utviklende arbeidsplass, der personalet har barneperspektivet i fokus. Samtidig må det i planleggingen bli lagt til rette for praktiske og gode ergonomiske løsninger, samt funksjonelle kontorarbeidsplasser, møtefasiliteter og tilstrekkelig mulighet for lagring. Lite plass til lagring kan føre til upraktiske løsninger, som kan bli en tidstyv og kan gi inntrykk av uorden. Estetiske, trivelige og funksjonelle lokaler både for barn og voksne blir vurdert som en viktig del av det å rekruttere personale til å jobbe i barnehage. Det vil også kunne være med å få ned belastningsskader, samt at rett utforming også kan bidra til å redusere sykefraværet.
Stavanger kommunes arealnormer og romprogram er retningsgivende for utformingen av det enkelte barnehageprosjektet. Kommunen har utarbeidet romprogram som brukes som grunnlag i planleggingen av nye barnehagebygg.
Tomteforhold og at bygninger kan ha ytre begrensinger vil kunne påvirke romløsninger i det enkelte prosjekt. Blant annet vil plan- og bygningsloven, forskrift om miljørettet helsevern, krav til barnehagens uteområder og arbeidsmiljøloven med mer være med å sette rammer for utformingen av barnehagebygget. Stavanger kommune har utarbeidet Stavangerbarnehagenes uteareal (PDF, 32.8MB) med prinsipper for uteområdene i barnehager som er vedtatt oppvekststyret i juni 2017, og sluttbehandles i BMU i september 2017.
Utover dette vil pedagogiske premisser og prinsipper for det fysiske miljø som funksjonalitet, tilgjengelighet, fleksibilitet, orienterbarhet, estetikk, orden, møteplasser og universell utforming være retningsgivende. Det overordnet målet er at barnehagene skal være funksjonelle bygg med estetiske kvaliteter. Miljøhensyn skal bli ivaretatt, og hensynet til de ulike brukergruppene bør bli forenet så godt som mulig. Barnehagens lokaler kan på kveldstid være en ressurs for nærmiljøet, for eksempel for velforeningen og ulike sosiale arrangementer for barn og voksne. Utelekeplassen i barnehagen, er en lekeplass som er tilgjengelig for alle etter barnehagens åpningstid og er en sikker lekeplass. Den vil kunne være et viktig bidrag i barns oppvekstmiljø der de bor.
Ifølge barnehagelovens § 10 om godkjenning fremgår det at utearealet i barnehagen bør være om lag seks ganger så stort som leke- og oppholdsarealet inne. Areal til parkeringsplasser, sykkelparkering og tilkjørselsveier med mer blir ikke medregnet i barnehagens uteareal. Normen for lekeareal både ute og inne er veiledende og er ikke et lovkrav, men skal være retningsgivende.
I sentrumsnære områder kan det være vanskelig å oppnå lovens anbefalte norm for uteområde. Fysisk aktivitet og allsidig utelek kan likevel bli ivaretatt med mindre utelekeplass enn anbefalt norm så fremt utelekeplassen blir planlagt på en god måte og at det er lekeplasser og grøntområder i barnehagens umiddelbare nærmiljø som barnehagen kan benytte.
Stavanger kommune har egen kommunedelplan for universell utforming (Stavanger universelt utformet 2025). Universell utforming blir definert som: utforming av produkter og omgivelser på en slik måte at det kan brukes av alle mennesker i så stor utstrekning som mulig, uten behov for tilpasning og spesiell utforming. Universell utforming skal bidra til å gjøre det mulig for barn med særlige behov å gå i vanlig barnehage.
Det stilles krav til universell utforming slik at barn, foreldre, ansatte og andre brukere av barnehagen og tilhørende uteområder blir inkludert. I veileder til forskrift om miljørettet helsevern i barnehage og skole understrekes det at tilgjengelighet for personer med nedsatt funksjonsevne i størst mulig grad skal bli løst gjennom integrerte tiltak i utforming, arkitektur, planlegging og ytelse av tjenester. Alle nye barnehager og barnehager som blir renovert skal ha universell utforming. Barnas behov for sikkerhet skal bli ivaretatt samtidig som det skal bli lagt til rette for kreativ utfoldelse, trivsel og godt psykososialt miljø. Dette samsvarer med Stavanger sin plan for universell utforming, funksjonsbeskrivelser og arealnormer.
Denne siden ble sist oppdatert 3. september, 20:23.
Øvre Kleivegate 15, 4005 Stavanger. Telefon 51 50 70 90.
postmottak.okonomi@stavanger.kommune.no – www.stavanger.kommune.no
Ansvarlig redaktør: Kommunikasjonssjef Marianne Jørgensen
