Rapportal » Barnehage-bruksplan »

Kapasiteten tar utgangspunkt i antall dimensjonerte plasser inneværende barnehageår (2021-tall). Kapasiteten for senere år beregnes ut fra 2021-tall og inkluderer foreslåtte og allerede vedtatte endringer (for eksempel nye bygg eller vedtatt avvikling av barnehager). For å beregne ventet behov for barnehageplasser benyttes befolkningsframskrivningstall for hele perioden. Disse tallene er nærmere beregnet pr. kommunedel og pr. årskull for å gi best mulige anslag om lokale behov og fordeling av plasser på hhv. stor og liten avdeling.

Barnehageopptaket skiller seg fra skoleopptaket ved at det er barnehagerett mens det i skole er skoleplikt. Foreldre står fritt til å velge hvilken barnehage de ønsker å søke om plass i, uavhengig av bosted. Foreldre kan også søke om barnehageplass i private barnehager i andre kommuner, eller ikke benytte barnehagetilbudet i det hele tatt. I beregningen av behov for barnehageplasser er det derfor lagt til grunn at gjennomsnittlig 92 % av barn i alderen 1-5 år går i barnehage, jf. kap. 3.3.

For å anslå framtidig behov blir prognosene for antall barn i barnehagealder i kommende periode multiplisert med aktuelt måltall for hvert årskull. Måltall for andel barn i barnehage er basert på analyser av fordeling av antall barn per årskull i dag, samt ønsket om å øke andel barn i eldste årskullene og blant barn i familier med lav inntekt og minoritetsspråklige barn.

Ved beregning og dimensjonering av samlet kapasitet blir det også tatt høyde for at ikke alle plasser er aktuelle å benytte for samtlige søkere. Eksempelvis kan dette skyldes lange avstander eller barnehagens språklige/pedagogiske profil. I tillegg er det viktig å ta forbehold om utviklingstrekk som ikke nødvendigvis blir fanget opp av framskrivningstallene. De fleste årene treffer prognosene svært godt, men særlig for lokale variasjoner er det viktig å ha noe handlingsrom. Fasit for faktisk behov kommer uansett først ved søknadsfristens utløp.

For å sikre at det er tilstrekkelig antall plasser legger derfor kommunedirektøren hvert år inn en såkalt sikkerhetsmargin. Ut fra tidligere års erfaringer vurderer kommunedirektøren at en margin på 200 plasser er hensiktsmessig. Dette er i praksis en planlagt overdimensjonering av plasser. Etter gjennomføring av opptakene blir alle resterende plasser gjort tilgjengelig for søkere uten rett, dvs. søkere som står på venteliste.

Hovedbildet i barnehagebruksplanen 2022-2026 foreliggende plan er at det ved slutten av perioden vil være en god balanse mellom kapasitet og behov i alle kommunedeler. Dermed vil kommunen kunne tilby barnehageplass til alle barn i eget nærmiljø eller egen kommunedel.

I planperioden vil det bli opprettet over 300 nye plasser på Storhaug og Våland. Her er det i dag betydelig underkapasitet, og mange søkere får dermed ikke tilbud om barnehageplass i eget nærmiljø. De nye plassene vil erstatte plasser i midlertidige bygg i Hillevåg kommunedel og i andre områder med overkapasitet.

Samtidig forventer kommunen en markant nedgang i de samlede behovstallene. Dette er en fortsettelse av ei utvikling som går tilbake til 2014. I dag har Stavanger nesten 1200 færre barn i barnehagealder enn den gang, etter en gradvis nedgang i barnetall og dermed også i antall barnehageplasser. Det er ventet en betydelig nedgang også de neste årene, noe som vil ha merkbare konsekvenser for barnehagestrukturen i Stavanger.

Diagram 4.2.1. gir en oversikt over samlet antall barn i barnehagealder fra 2009-2021 (gul linje) og forventet utvikling fram til 2026 iht. årets prognoser (lilla linje). Den lyseblå linja angir prognosen som ble lagt til grunn i barnehagebruksplanen i 2019, mens den grønne linja er prognosen fra fjorårets barnehagebruksplan. Som det framgår av diagrammet: Årets estimater er lavere enn i fjor, og betydelig lavere enn for to år siden.

Kommunedirektøren forventer altså de kommende fem årene en fortsatt betydelig nedgang i barnetall og dermed plassbehov i Stavanger kommune (SK); nedgangen er også kraftigere enn meldt i fjorårets plan. (Tall fra Finnøy og Rennesøy er inkludert i oversikten, både før og etter kommunesammenslåinga.)

Diagram 4.2.1. Samlet antall barn i barnehagealder (SK 2009-2026)

Diagrammet over viser altså samlet antall barn i barnehagealder i Stavanger kommune. Vi vet at det reelle behovet er noe lavere: I overkant av 90 % av disse barna går i barnehage, jf. kap. 3.2. Deltakelse er opp mot 97-98 % for de eldste barna, mens det er klart lavere for de aller yngste. Dersom vi anvender måltallene for deltakelse per årskull på disse tallene (jf. kap. 3.3.), vil forventet behov for barnehageplasser se ut som følger de neste fem årene:

Diagram 4.2.2. Forventet behov plasser (SK 2021-2026)

Dersom vi bryter ned tallene til lokalt nivå, vil vi se at ingen kommunedeler er unntatt fra den negative utviklinga. Diagrammet under viser forventet utvikling per kommunedel sett i lys av dagens lokale barnetall (2021 som nullnivå).

Diagram 4.2.3. Forventet lokal utvikling plassbehov 2021-2026

Tallene blir stadig mer usikre jo lenger ut i planperioden og jo lenger ned i lokalområdene vi betrakter dem. Like fullt er det liten grunn til å tro at den generelle nedgangen i barnetall ikke vil ha lokale konsekvenser i samtlige kommunedeler. Hillevåg er kommunedelen som ventes å ha størst nedgang i antall plasser, mens Finnøy og Rennesøy vil oppleve størst nedgang dersom vi ser på prosentvise endringer.

Befolkningsframskrivningstallene tilsier altså en betydelig nedgang i barnetallene for planperioden, jf. diagrammene over. Det vil alltid være usikkerhet knyttet til slike anslag, og virkningene av korona-pandemien er fortsatt vanskelige å spå, særlig med tanke på flyttemønstre inn og ut av kommunen. Alle framskrivningstall stammer fra materiale frambrakt av kommunens tjenesteområde By- og samfunnsplanlegging, og er igjen basert på statistikk fra SSB fra 1. kvartal 2021 (1.1.-tall). Oppvekst og utdanning anvender måltallene per årskull til å beregne forventet behov per kommunedel. Ev. forskjeller mellom årskullene blir også kontrollert, dette for å sikre tilstrekkelig kapasitet på hhv. liten og stor avdeling (såkalte små og store plasser).

Det finnes ikke tilsvarende detaljert oversikt basert på senere statistikk. Overordnede fødselstall fra 2. kvartal for Stavanger tilsier noen flere fødsler for en helårsprognose for barn født 2021. Dette er barn som er aktuelle for barnehageplass fra og med høsten 2022. Det er her for tidlig å si om dette er naturlige sesongvariasjoner eller del av en mer langvarig trend. Antall barnefødsler var også rekordlavt i 2020; i lys av dette er det heller ikke uvanlig med en svak oppgang i år.

Kommunedirektøren understreker at det i alle tilfelle ikke er grunnlag for å snakke om betydelige endringer eller noen «babyboom». Sammenlignet med prognosene som denne planen er basert på, er det anslagsvis snakk om 40 flere barn i en estimert helårsprognose på om lag 1600 fødte. 40 flere fødsler tilsier normalt sett behov for om lag 30 flere plasser påfølgende barnehageår (jf. kap. 3.3.). Dette er under en halv prosent av samlet plassbehov og godt innenfor sikkerhetsmarginen. Utviklinga vil da fortsatt tilsi en større nedgang i barnetall og i behov for barnehageplasser enn hva prognosen i fjorårets barnehagebruksplan la opp til (jf. diagram 4.2.1.).

Selv om siste måneders økning i antall fødsler skulle vise seg å være starten på en varig økning, vil det likevel ta flere år før denne blir merkbar for barnehagesektoren. Dette henger sammen med størrelsen på barnekullene som allerede er i barnehagealder (1-5 år) og som i flere år framover vil utgjøre hovedandelen av barn i barnehage. Uavhengig av om det blir en varig økning i fødselstall eller ikke, vil det bli nedgang de neste årene. Dette er ikke anslag ut fra usikre prognosetall, men basert på allerede fødte barn.

Fødselskullene i Stavanger har siden 2018 vært historisk sett lave og forventes å ligge på samme nivå i årene framover. De neste par årene vil kommunen derfor få et klart lavere antall søkere om ny plass (primært ettåringer) enn antall barn som går ut av barnehagene (primært skolestartere), ganske enkelt fordi 2016- og 2017-kullene er langt større enn senere kull. Dette er hovedgrunnen til at kommunedirektøren med rimelig stor grad av sikkerhet kan forvente en nedgang i behov på om lag 200 plasser hvert av de to neste årene. Hittil ukjente utviklingstrekk ved antall fødte barn siste halvår av 2021 forventes ikke å endre dette.

Nye tall fra SSB vil bli tilgjengelige utover vinteren. Dersom oppdatert tallmateriale skulle tilsi betydelige endringer i fødselstall, flyttemønstre eller annet, vil det ved vårens dimensjonering av hovedopptaket 2022 fortsatt være mulig å foreta nødvendige justeringer av kapasitet. Ut fra tidligere års erfaringer og allerede kjente fødselstall vurderes det som lite sannsynlig at ev. justeringer vil være av et omfang som klart avviker fra forslaget i foreliggende plan.

Selv om at det altså er usikkerhet knyttet til alle prognoser: Tallene er det beste anslaget vi har for å beregne framtidig behov og kapasitet på barnehageområdet. Det viktigste er å ha et best mulig anslag for første halvdel av planperioden. De fleste årene har tallene her vist seg å være innenfor hva en kan forvente av feilmarginer. Fjorårets prognoser for inneværende barnehageår traff svært godt, og med kommunens såkalte sikkerhetsmargin på 200 plasser har mange barnehager hatt ledig kapasitet i høst. Dette er plasser som nå fylles opp av søkere fra venteliste.

Utover planperioden er det ikke å forvente at prognosene treffer helt. Det er også langt viktigere at estimatene treffer godt for de første årene. Ved hver årlig rullering av planen kommer oppdaterte tall som gir et bedre anslag. Som det framgår av diagram 4.2.1. har de siste års planer truffet rimelig godt for den første halvdelen av planperioden, før en ventet positiv utvikling mot slutten av planperioden ennå ikke har slått til.

Hovedtrekket ved årets prognoser er en fortsatt betydelig nedgang i barnetall og dermed også i behov for barnehageplasser. Dersom vi går nærmere i detalj ser vi at ei allerede negativ utvikling i barnetall nå forventes å bli ytterligere forsterket av stabilt lave fruktbarhetstall. Dette henger både sammen med nasjonale utviklingstrekk med færre barn født per kvinne, og at Stavanger de siste årene har opplevd noe befolkningsnedgang i aldersgruppene som står for flest barnefødsler (særlig 25-34 år).

Kommunen forventer dermed at samlet behov for barnehageplasser vil synke klart de to-tre neste årene, for så å stabilisere seg noe, se diagram 4.2.2. Mot slutten av planperioden forventes behovet å være 500-600 færre plasser enn i dag. Dette er en markant nedgang som vil bli merkbar for barnehagestrukturen i Stavanger.

Dette er konsekvenser som også ble meldt i fjorårets barnehagebruksplan. Her ble det skissert en forventet reduksjon av 500-600 plasser i planperioden 2021-2025. Ettersom årets prognoser tilsier en enda sterkere behovsnedgang, vil det også for planperioden 2022-2026 være nødvendig med reduksjon av 500-600 plasser. Dette er tilfelle selv om det i fjor ble vedtatt en reduksjon av 180 plasser inneværende barnehageår.

Utviklingen framover vil derfor kreve fortsatt aktive grep fra kommunens side for å tilpasse aktivitetsnivået til forventet behov. Som beskrevet i diagram 4.2.2. vil behovet falle markant de neste par årene, for så å flate ut. Prognosene blir mer usikre lenger ut i planperioden, men dagens anslag tilsier en betydelig nedgang i samlet behov for barnehageplasser.

I takt med denne utviklingen foretar kommunen en styrt og lokalt tilpasset reduksjon av antall barnehageplasser. Ettersom kommunen kun har styringsrett over kommunale barnehager, vil all planlagt reduksjon måtte finne sted her. Ut fra prognosene er det et klart behov for å gjøre store endringer de neste årene, med til dels omfattende reduksjoner av kapasitet i så å si alle kommunedeler (utenom Storhaug). Kommunedirektøren forventer ikke at det vil bli behov for å gjenåpne de samme plassene senere.

Barnehagebruksplanens kap. 2.1. omhandler hvilke grep kommunen har for å oppnå bedre balanse mellom kapasitet og behov samlet og lokalt:

• redusere antall plasser i kommunale barnehager i områder med overkapasitet
• etablere nye plasser i områder med underdekning
• avvikle driften i barnehagebygg som ligger i områder med overdekning
• avvikle driften i bygg som har midlertidig godkjenning
• regulere tilstrekkelig areal til barnehageformål i utbyggingsområder

Siste kulepunkt om å regulere tilstrekkelig areal til barnehageformål i utbyggingsområder er ikke direkte relevant her, men befolkningsprognosene benyttes også til dette formålet.

Såfremt kommunedirektøren ikke blir informert om private barnehager som vil redusere egen kapasitet, vil alle kapasitetsendringer måtte gjøres i kommunale barnehagevirksomheter. Dette vil skje i tråd med kriteriene i barnehagebruksplanen.

Disse kriteriene for endring av kapasitet framgår av barnehageplanens kap. 1.4.:

a. Størrelsen på barnehagene (minst 60 plasser/fire avdelinger)
b. Barnehagens bygningsmessige standard og barnehagedrift i leide bygg
c. Helhetlig vurdering av situasjonen i barnehagene samlet

For barnehageåret 2022/23 vil endringene bli merkbare. Kommunedirektøren anbefaler her en reduksjon av samlet kapasitet på 210 plasser. For hele planperioden er nedgangen enda mer markant. Dersom årets prognoser inntreffer, ligger det altså an til en reduksjon på 500-600 barnehageplasser fram til 2026. Det er liten tvil om at dette vil ha betydelige følger for barnehagestrukturen i Stavanger og at det er nødvendig med aktive og lokalt tilpassede grep fra kommunes side.

I det følgende gir kommunedirektøren en første vurdering av hvilke kommunedeler som bør bli omfattet av reduksjonen på 210 plasser kommende barnehageår. Etter at foreliggende barnehagebruksplan (2022-2026) er vedtatt, vil kommunedirektøren legge fram en egen sak for utvalg for oppvekst og utdanning om dimensjonering av antall plasser for barnehageåret 2022/23. I saken legges det fram forslag til hvordan reduksjonen av antall plasser kan fordeles mellom barnehagene i den enkelte kommunedelen.

Dette er i tråd med tidligere praksis: Først politisk behandling og vedtak i kommunestyret om barnehagebruksplanen, deretter en egen dimensjoneringssak til utvalg for oppvekst og utdanning om hvilke konkrete barnehager ev. endringer er foreslått gjennomført i. Ettersom årets forslag til barnehagebruksplan legger opp til enkelte avviklinger av bygg som kan åpne for prinsippdiskusjoner, er valg av konkrete enkeltbarnehager i år løftet opp til selve planen.

For reduksjon av plasser påfølgende år vil kommunedirektøren komme tilbake til nærmere antall ved neste års rullering av barnehagebruksplanen. Også dette er i tråd med tidligere praksis. Oppdaterte framskrivningstall vil da foreligge og gi et bedre bilde av utviklingen, men det synes allerede nå klart at det vil være behov for en betydelig reduksjon av samlet antall plasser utover planperioden.

Kommunedirektøren vil sørge for at barn og foreldre som vil kunne bli berørt av reduksjon av plasser blir ivaretatt på best mulig måte. Nedgangen vil kunne medføre overtallighet. Kommunedirektøren vil også sørge for at berørte ansatte ivaretas i tråd med lov- og avtaleverk.

Differansen mellom planlagt kapasitet og forventet behov angir anslått antall ledige plasser dersom prognosene slår til. Disse tilsier behov for en reduksjon av minst 200 plasser både det kommende og det påfølgende barnehageåret. Ut fra tidligere års erfaringer vurderer kommunedirektøren det som nødvendig og hensiktsmessig å ha en sikkerhetsmargin på om lag 200 plasser. I tillegg holdes 45 plasser av til andre opptak 15. august.

Ideelt sett står ingen barnehageplasser tomme. Siste års erfaringer tilsier at en sikkerhetsmargin på om lag 200 plasser er hensiktsmessig, både for å ha en «buffer» i tilfelle prognosene ikke skulle inntreffe og for å ta høyde for lokale variasjoner i kapasitet og behov. Videre vil det alltid være slik at enkelte ledige plasser ikke er aktuelle å benytte for søkere på venteliste, f.eks. grunnet geografisk plassering eller barnehagens språklige eller pedagogiske profil.

I årene framover vil det også være endringer i utbyggings- og bosettingsmønstre, med områder som får økt behov for barnehageplasser. Det er utfordrende å finne areal til barnehageformål når boligområder først er etablert. For å være i forkant av framtidige behov for barnehageplasser i planlagte utbyggings-/fortettingsområder, er det viktig å sette av tilstrekkelig areal til barnehageformål i reguleringsplaner. Kommunedirektøren ser det derfor som viktig at kommunen kontinuerlig jobber for å sikre tilstrekkelig tomteareal både i sentrumsnære områder og i tilknytning til framtidige planlagte utbyggingsområder, bl.a. langs bybanebåndet, på Hundvåg, Tasta og i Revheimsområdet. Omfanget må samtidig sees i sammenheng med samlede og lokale behovstall i barnehagebruksplanen.

Kommunedelene er administrative enheter. Mange barn har plass i barnehage i andre deler av kommunen enn de er folketallsregistrert i. Barnehagebruksplanen legger i prinsippet til grunn at foreldre ønsker barnehageplass i den kommunedelen barnet er folketallsregistrert. Erfaringer tilsier at foreldre er mest opptatt av å ha en plass i nærhet av egen bolig (ev. arbeidsplass), og i mindre grad hvilken kommunedel barnehagen ligger i.

Det er like fullt et mål å ha god balanse mellom kapasitet og behov i alle kommunedeler. Ettersom det også kan være ubalanse i geografisk plassering av barnehager i kommunedelene, er det et videre mål å ha en god og hensiktsmessig fordeling av plasser innad i de enkelte kommunedelene. Ved vurdering av hvilke områder som har behov for å justere antall plasser blir det sett til både kapasitet innad i kommunedelen og i tilstøtende kommunedeler.

Nedenfor følger en gjennomgang av kapasitet og forventet behov i hver av de ni kommunedelene i Stavanger kommune. Tabellene i de ulike delkapitlene oppgir tall i antall plasser.

For barnehageåret 2022/23 er det ikke planlagt etablering av nye barnehageplasser. Samlet kapasitet for barnehageåret 2021/22 er 7.788 plasser. Selv om det er usikkerhet knyttet til framskrivningstallene forventer kommunedirektøren en betydelig overkapasitet kommende barnehageår. Ut fra dette anbefaler kommunedirektøren en samlet reduksjon på 210 plasser, fordelt på åtte ulike kommunedeler (jf. kapittel 4.2.1).

I foreliggende plan ligger det inne forslag om avvikling av drift i to kommunale barnehager det kommende barnehageåret: Roaldsøy og Hesby. For senere år i planperioden er det lagt inn avvikling av bygg der dette allerede er vedtatt eller kommunedirektøren anbefaler vedtak i saken nå. Nærmere begrunnelser av plassreduksjoner og avvikling av bygg er anført under, i omtalen av lokale forhold i hver kommunedel. Kommunedirektøren forventer ikke behov for å gjenåpne plassene, som dermed er lagt inn med virkning for hele planperioden.

Foreslåtte kapasitetsendringer er omtrentlige anslag, hvor det er tatt utgangspunkt i 15 plasser som standard intervall. Dette tilsvarer omtrent én avdeling i en barnehage (noe avhengig av om den er for små eller store barn). En reduksjon på 210 plasser tilsier dermed reduksjon av om lag 14 avdelinger og om lag 40-45 årsverk.

Som allerede nevnt: Noen av disse endringene er naturlige følger av etablering av nye barnehager og avvikling av eldre og midlertidig godkjente bygg. Nye Teknikken barnehage på Våland (2023) og to barnehager på Storhaug (2023 og 2024) er store og viktige investeringer. Fra 2024 vil kommunen dermed ha tilstrekkelig antall lokale plasser til at alle søkere fra 2024 som den klare hovedregel kan få tilbud om plass i egen kommunedel.

Avvikling av Bekketunet og Maurtua barnehage i Hillevåg kommunedel har blitt lagt til grunn for etablering av Teknikken. Bekketunet barnehage er midlertidig godkjent. Det vil kreve omfattende og kostbare oppgraderinger for å sørge for videre drift av Maurtua barnehage, samtidig som befolkningsframskrivingene ikke tilsier behov for plassene. Barna som har plass i disse barnehagene vil bli overført til Teknikken når denne åpner. Videre er arealene disse barnehagene ligger på i hovedsak regulert til andre formål, og kommunen er i gang med en områderegulering her. Kommunedirektøren anbefaler avvikling av byggene (se også nærmere omtale i kap. 4.5.).

Endring av lokal kapasitet tar tid. Det er derfor viktig å foreta gradvise endringer av kapasitet og ikke kun se på anført overkapasitet i hver enkelt kommunedel.

Selv om det eksempelvis i Hillevåg kommunedel er betydelig overkapasitet og det ventes klar behovsnedgang, må reduksjonen skje steg for steg. I dag kompenserer Hillevåg for store deler av underkapasiteten på Storhaug. For store eller raske endringer vil i praksis også medføre at mange lokale søkere ikke får barnehageplass i eget nærmiljø, eller at barn må bytte barnehage når det finnes mindre inngripende alternativer.

4.2.1 Oversikt over kapasitet og behov samlet og per kommunedel (antall plasser)

Med «foreslåtte endringer» menes kommunedirektørens forslag til reduksjon av plasser i lys av prognoser og kriteriene for en slik reduksjon. Disse endringene er kun lagt inn som forslag for kommende barnehageår (2022/23), med virkning fra høsten 2022 (H2022). De er lagt inn med virkning ut planperioden. Kommunedirektøren forventer ikke behov for gjenåpning.

Foreslått avvikling av Roaldsøy og Hesby barnehage ligger på sin side ikke direkte inne i tabellen over. Det er behov for reduksjon av anført antall plasser i både Hundvåg og Finnøy kommunedel uavhengig av avvikling av disse to byggene. Reduksjon av plasser må i så fall foretas i andre barnehager, med samlet sett større utfordringer (jf. også kap. 4.4. og 4.7.).

Dersom senere prognoser bekrefter årets utvikling, ligger det an til betydelige reduksjoner også de neste årene. Ut fra dagens føringer i barnehagebruksplanen skal «Samlet differanse kapasitet og behov» ligge rundt 245 plasser hvert av de kommende årene. Dette inkluderer om lag 200 plasser i såkalt sikkerhetsmargin ved hovedopptaket samt om lag 45 plasser satt av til andre opptak. Følgelig kan betydelige reduksjoner også forventes de neste årene.

«Allerede vedtatte endringer» viser til etableringer eller avviklinger av barnehager som det allerede foreligger vedtak om. Etableringene av de tre nye barnehagene i planperioden ligger følgelig inne i tabellen over, det samme gjør avvikling av Bekketunet og Maurtua barnehage (men se også nærmere omtale i kap. 4.5.). Forslag om avvikling av Barnas Hus fra H2023 er således lagt inn som et forslag til endring, med virkning fra H2023 og ut planperioden.

Med andre ord omfatter «allerede vedtatte endringer» følgende i tabellen over:

• avvikling av barnehagene Bekketunet og Maurtua (Hillevåg, 225 plasser H2023)
• etablering av Teknikken barnehage (Eiganes og Våland, 180 plasser H2023)
• etablering av to nye barnehager Storhaug (60 plasser H2023 og 90 plasser H2024)

Som det framgår av tabellen: Selv med en reduksjon på 210 barnehageplasser vil det likevel være en overkapasitet på 244 plasser i barnehageåret 2022/23. Dette er etter kommunedirektørens vurdering en hensiktsmessig sikkerhetsmargin, jf. ovenfor. Enkelte mindre justeringer vil kunne forekomme ved senere dimensjoneringsarbeid, jf. egen sak om dette til utvalg for oppvekst og utdanning, samt forberedelser til hovedopptaket 2022.

For de påfølgende årene er det som nevnt bare lagt inn allerede vedtatte endringer. Håndtering av forventet overkapasitet utover i planperioden vil bli adressert ved hver rullering av barnehagebruksplanen. Dersom årets befolkningsframskrivningstall viser seg å stemme, vil det altså være behov for å redusere kapasiteten med flere hundre plasser i planperioden.

Kommunedirektøren understreker at tallene er beste anslag og ingen fasit. I tillegg til usikkerhet knyttet til utvikling av fødselstall og flyttemønstre inn og ut av kommunen er også søkermassen en bevegelig størrelse. Mens skoleplass er en plikt, er barnehageplass en rett. Foreldre velger selv om de vil benytte seg av kommunens barnehagetilbud, og dette varierer fra år til år og avhenger av blant annet økonomiske og geografiske forhold.

Prognosene er derfor ingen sikker vitenskap. De har de siste årene likevel vist seg å være rimelig treffsikre. Dette gjelder særlig planperiodenes første halvdel, hvor tallenes utvikling i stor grad er lagt opp som en funksjon av utviklinga de foregående årene. Dette stemmer også overens med faktiske fødselstall. Lenger ut i planperioden vil derimot prognosene legge stadig større vekt på andre forhold som forventninger til framtidige fødselstall, flyttemønstre og økonomisk aktivitet i regionen. Dette er i langt større grad usikre antakelser.

Kommunedirektøren vil som nevnt legge fram en egendimensjoneringssak til utvalg for oppvekst og utdanning med en konkret vurdering av hvordan reduksjonen av antall plasser kan fordeles mellom barnehagene i den enkelte kommunedelen, I de neste kapitlene følger nærmere detaljer om planlagt kapasitet, forventet behov per kommunedel og hvordan framtidige behov kan møtes.

Eiganes og Våland kommunedel dekker Våland, Eiganes, Stokka, Kampen, Bjergsted og Vestre Platå. Det er 11 kommunale og 6 private barnehager med varierende størrelser fra to -12 avdelinger. I Eiganes og Våland kommunedel er det per dags dato en svak overkapasitet. Kapasiteten er ujevnt fordelt innad i kommunedelen, med betydelig underkapasitet i sentrumsnære områder, mens det er overkapasitet i andre områder av kommunedelen. For å få en bedre geografisk fordeling av barnehager i sentrumsnære områder, bygger kommunen Teknikken barnehage på Våland med 180 plasser som blir ferdigstilt våren 2023. Disse plassene vil dekke behovet i Våland-området og avhjelpe underkapasitet i andre sentrumsnære områder. Tilsvarende antall plasser avvikles i Hillevåg hvor det er stor overkapasitet.

På grunn av betydelig overkapasitet i kommunen samlet og i deler av kommunedelen foreslår kommunedirektøren å redusere lokal kapasitet med 30 plasser fra høsten 2022.

Kapasitet med endringer og framtidige behov (antall plasser)

4.3.2. Hvordan møte framtidige behov?

Teknikken barnehage medfører en økning på 180 nye, permanente barnehageplasser på Våland fra høsten 2023. Disse vil erstatte plassene i Bekketunet og Maurtua barnehager i Hillevåg kommunedel. Dette vil medføre en viss overkapasitet i kommunedelen, men vil avhjelpe situasjonen i andre sentrumsnære områder med underkapasitet, samt gi en buffer som gir fleksibilitet ved mindre svingninger i behovet. Utover planperioden vil det imidlertid se ut til å bli behov for en reduksjon av samlet antall plasser i kommunedelen samlet sett.

På grunn av den bygningsmessige standarden på modulbyggene som Stokkadalen barnehage drives i som er midlertidig løsning, foreslår kommunedirektøren i handlings- og økonomiplanen 2022-2025 å sette av midler til en mulighetsstudie for utredning av permanent bygg med 120-150 plasser (8-10 avdelinger).

I Finnøy kommunedel ligger fire av de åtte barnehagene på to landfaste øyer, Finnøy og Talgje, og de andre fire barnehager på øyer med båtforbindelse. En av barnehagene på Finnøy er privat. Tre av de fire barnehagene på de ikke-landfaste øyene er del av oppvekstsentrene (Ombo, Fogn og Sjernarøy). Barnehagen på Halsnøy er del av virksomheten Finnøy-barnehagene.

Høsten 2021 går det om lag 150 barn i barnehage i Finnøy kommunedel. Av disse går 9 barn i Ombo barnehage, 6 i Fogn, 20 i Sjernarøy og 6 i Halsnøy. I de minste landfaste barnehage går det 9 barn i Hesby og 20 i Talgje barnehage.

Barnetallet er noe under hva en kan forvente ut fra prognoser og anvendte måltall for deltakelse. Prognosene for planperioden tilsier en nedgang i barnetall. Sett opp mot dagens kapasitet (174 plasser) er det altså forholdsvis mange plasser som i dag står ubenyttet. Antallet ubenyttede plasser vil derfor øke dersom det ikke blir foretatt reduksjoner.

På grunn av overkapasitet i kommunedelen foreslår kommunedirektøren å avvikle driften av Hesby barnehage fra høsten 2022.

Kapasitet med endringer og framtidige behov (antall plasser)

4.4.2. Hvordan møte framtidige behov?

Kommunedelen har per dags dato noe overdekning sett opp mot kapasitet i drift. I tillegg har byggene ledig areal til å kunne øke sin kapasitet. Utover planperioden forventes en nedgang i barnetallene og antall ledige plasser øker tilsvarende. Av geografiske hensyn kan denne overkapasiteten vanskelig benyttes av barn som er bosatt i andre kommunedeler.

En framtidig utfordring i Finnøy kommunedel er å tilby barnehageplasser i barns nærmiljø og ivareta solide fagmiljø og ledelse samtidig som en har god ressursutnyttelse.

Hesby barnehage ligger på Finnøy og er landfast, og har felles ledelse med Hagatoppen, Talgje og Halsnøy barnehage. Bygget har godkjent innendørs leke- og oppholdsareal på 137 m2, som tilsvarer om lag 30 plasser/to avdelinger. Inneværende barnehageår har ni barn plass hvorav tre er skolestartere høsten 2022.

Å være en del av en liten barnegruppe kan oppleves trygt, men kan også oppleves som et begrenset leke- og læringsmiljø, blant annet med tanke på å etablere og utvikle gode relasjoner og vennskap med jevnaldrende. Når det gjelder det pedagogiske innholdet, er det få barn å spille på.

Fagmiljøet er lite, og er sårbart ved sykefravær, organisering av arbeidet, avvikling av møter, pauser og deltakelse på kurs og eksterne møter. Da åpningstiden er lenger enn de ansattes arbeidstid, organiseres arbeidet i vakter. Av sikkerhetsmessige grunner skal ikke ansatte være alene med barn. Det krever en høyere bemanningstetthet enn ordinær bemanningsnorm.

I motsetning til Ombo, Fogn, Sjernarøy og Halsnøy med fra en til to avdelinger, geografisk plassert på øyer med båtforbindelse, er Hesby landfast. Det er ledig kapasitet for barn på Finnøy i både Hagatoppen, Talgje og Utsyn barnehager og øvrige barnehager i kommunen som alle kan tilby et større miljø både for barn og ansatte. Sårbarheten knyttet til tilstrekkelig bemanning og de ansattes tilstedeværelse fravær reduseres.

Samlet sett er det etter kommunedirektøren vurdering både faglig og økonomisk ikke hensiktsmessig å opprettholde driften av Hesby barnehage. Kommunedirektøren anbefaler derfor at Hesby barnehage avvikles fra barnehageåret 2022/2023.

Hillevåg kommunedel ligger sentralt i kommunen og er i utstrekning en stor kommunedel, som innbefatter områdene Ullandhaug, Tjensvoll, Mosvangen, Auglend, Kvaleberg i tillegg til Bekkefaret-området. Til sammen har kommunedelen 22 barnehager i ulike størrelser, hvorav 15 er kommunale.

Kommunedelen har i en årrekke hatt betydelig overkapasitet, men denne har blitt aktivt brukt for å kompensere for underkapasitet i andre områder. Barnehagene i Bekkefaret-området ligger særlig sentralt og har kunnet brukes av barn bosatt i andre sentrumsnære områder som for eksempel Våland og Storhaug.

I behandling av barnehagebruksplanen 2018-2022 heter det i bystyresak 105/17 i vedtaket punkt 5:

Det er størst underdekning i Storhaug og Våland. Etablering av nye plasser i disse områdene prioriteres i denne planperioden. Ved økning av antall plasser i områder med underdekning, reduseres et tilsvarende antall plasser i områder med overdekning eller i midlertidige barnehager.

I løpet av våren 2023 øker kapasiteten på Våland ved etablering av Teknikken barnehage. Et premiss for denne etablering har vært avvikling av de midlertidig godkjente byggene som Bekketunet drives i. Det gjelder også Maurtua barnehage som har en beskaffenhet som det ikke anbefales å istandsette/oppgradere til et akseptabelt teknisk nivå/gjeldende forskriftskrav (Hillevåg). Fra høsten 2023 åpner Strømvig barnehage. Det vil øke kapasiteten på Storhaug. Dette vil gi en klart bedre balanse mellom kapasitet og behov i både Hillevåg, Storhaug og på Våland. Selv med avvikling av Bekketunet og Maurtua har Hillevåg kommunedel betydelig overkapasitet gjennom hele planperioden.

Som det framgår av tabellen under er det også lagt inn forslag om avvikling av Barnas Hus fra og med barnehageåret 2023/24. Nærmere begrunnelse og vurdering følger i kap. 4.5.2.

4.5.1. Kapasitet med endringer og framtidige behov (antall plasser)

4.5.2. Hvordan møte framtidige behov?

Hillevåg kommunedel har i en årrekke hatt betydelig overkapasitet, men denne har blitt aktivt brukt for å kompensere for underkapasitet i andre områder. Barnehagene i Bekkefaret-området ligger særlig sentralt og har kunnet brukes av barn bosatt i andre sentrumsnære områder som for eksempel Våland og Storhaug. Ved etablering av tre nye barnehager i disse områdene vil det ikke lenger være behov for den betydelige overkapasiteten i Hillevåg.

I barnehagebruksplanen 2018-2022 (jf. bystyresak 105/17) ble det lagt opp til at etablering av ny barnehage på Våland (Teknikken) erstatter midlertidige plasser i Bekkefaret-området, jf. også vedtatt barnehagebruksplan 2020-2024 (jf. kommunestyret, sak 41/19). Dette har vært en stor investering for å kunne erstatte eldre og midlertidig godkjente bygg (Bekketunet og Maurtua) og sørge for bedre balanse mellom lokal kapasitet og behov. Erstatning av de to byggene med Teknikken har også vært lagt til grunn i investeringene i siste års handlings- og økonomiplaner.

Teknikken barnehage vil ha en kapasitet i drift på 180 plasser og åpner i 2023 (i tidligere planer anslått til 150 plasser fra høsten 2022, jf. under). Barn som i 2023 har et tilbud i enten Bekketunet eller Maurtua vil få tilbud om plass her. Et viktig premiss for etableringen av Teknikken har vært at den muliggjør avvikling av Bekketunet og Maurtua barnehage. Her er byggene på overtid hva gjelder bruks- og driftstillatelser; forlengelse av drift er problematisk.

Fjorårets barnehagebruksplan (2021-2025) åpnet imidlertid for en revurdering av avvikling av Bekketunet og Maurtua, jf. vedtakets punkt 3 (kommunestyret, sak 6/21):

Når tre nye barnehager i kommunedeler med underdekning er ferdigstilt med henholdsvis 150 barnehageplasser på Våland fra 2022 samt 60 og 90 plasser på Storhaug fra 2022 og 2024 avvikles parallelt om lag 250 plasser i Hillevåg kommunedel. Kommunestyret vil vurdere denne avviklingen nærmere når de nye barnehagene er åpnet, og særlig vektlegge god fordeling av barnehageplasser i hele Hillevåg og at familier ikke skal være avhengige av bil for å levere i barnehagen.

Kommunedirektøren vil ikke anbefale videreføring av drift verken i Bekketunet og Maurtua barnehage. Ut fra prognoser og betydelig lokal overkapasitet vurderer kommunedirektøren at det ved etablering av nye barnehager i nærområdene ikke er behov for plassene framover.

I tillegg kommer byggenes tekniske beskaffenhet: Bekketunet er kun midlertidig godkjent, mens Maurtua har behov for omfattende byggetekniske oppgraderinger for å kunne fortsette i drift. Modulbyggene som Bekketunet barnehage drives i har en midlertidig godkjenning som går ut 2021. Det er søkt om forlengelse av denne til Teknikken barnehage tas i bruk våren 2023.

Bymiljø og utbygging v/byggforvaltning sin vurdering av Maurtua barnehage, er at bygget har en beskaffenhet som det ikke kan anbefales å istandsette/oppgradere til et akseptabelt teknisk nivå/gjeldende forskriftskrav. Kommunedirektøren mener derfor det er riktig å fase ut bygget som formålsbygg og betrakter det som uegnet til bruk som barnehage.

For å redusere overkapasiteten foreslår kommunedirektøren å avvikle 60 plasser i Hillevåg kommunedel fra 2022. 45 av plassene følger av avgrenset opptak i Bekketunet og Maurtua barnehager, som er planlagt avviklet i 2023. Foreldre til barn som har et tilbud utover barnehageåret 2022/23 vil få tilbud om plass i den nye Teknikken barnehage.

Det er da hensiktsmessig å avgrense opptak av antall barn førstkommende barnehageår, slik at kapasitet i drift da overensstemmer med framtidig kapasitet i Teknikken. En vil da unngå at barn må bytte barnehage underveis i prosessen, mens samtlige barn flytter samlet over til ny barnehage når den åpner.

Som det framgår av tabellen i 4.5.1.: Selv med avvikling av de to byggene vil det være stor overkapasitet i Hillevåg kommunedel i planperioden. I takt med etablering av nye barnehager på Storhaug (p.t. betydelig underkapasitet) i 2023 og 2024 blir det stadig mindre behov for den lokale overkapasitet i Hillevåg, og det er behov for å ta flere grep i kommunedelen.

Ett forslag som kommunedirektøren anbefaler vedtatt allerede i årets barnehagebruksplan er avvikling av drift i Barnas Hus fra høsten 2023 (barnehageåret 2023/24). Barnehagen ligger svært nær E39. Over mange år har barnehagen vært utsatt for støy herfra. På tross av støyskjerminger, viser støymålinger foretatt av Statens vegvesen høsten 2021 at støyverdiene er så høye at helsesjefen/miljørettet helsevern krever ytterligere tiltak for å redusere støyen til et akseptabelt nivå for drift av barnehage.

På grunn av stor overkapasitet i Hillevåg og vedvarende støyplager som krever omfattende støyreduserende tiltak, og uheldig plassering nær E39, anbefaler kommunedirektøren at drift av Barnas Hus avvikles fra høsten 2023, parallelt med at kapasiteten økes i Storhaug kommunedel/Strømvig barnehage. Kommunedirektøren søker om dispensasjon fra kravet om omfattende støyskjermingstiltak fram til 2023.

Både Bekkefaret, Maurtua og Barnas Hus barnehager ligger i et område hvor det er igangsatt en områderegulering. Med tanke på å kunne møte framtidige behov på lang sikt, og utfordringene med å finne areal til barnehageformål i sentrumsnære områder, ønsker kommunaldirektøren at det i områdereguleringen av Bekkefaret-området settes av areal til en barnehage med åtte avdelinger i sentral del av dette reguleringsområdet, tilbaketrukket fra E39.

Samtidig som kommunedirektøren vurderer det nødvendig å avvikle eldre og midlertidig godkjente bygg som ikke lenger er velegnet for sine formål, er det nødvendig å planlegge andre, langsiktige investeringer. Flere barnehagebygg i området vil ha tilsvarende behov for oppgraderinger. I takt med utbyggingsmønstre i kommunen vil kommunedirektøren anbefale å ta høyde for en mulig framtidig etablering av nye barnehager i områder der dette trengs.

Formannskapet vedtok i møte 26. august 2021, sak 112/21, å gjennomføre en mulighetsstudie for byggeområdene som omfatter Mosheim sykehjem og tidligere vandrerhjemmet ved Mosvangen camping for å vurdere mulighetene og kostnadene knyttet til å bygge en barnehage med 120 plasser/8 avdelinger her.

En barnehage i dette området vil kunne erstatte eldre barnehagebygg som krever omfattende rehabilitering og/eller bygg ligger på areal som er regulert til andre formål. En barnehage ved Mosvangen vil gi en bedre geografisk spredning av barnehageplassene. På bakgrunn av mulighetsstudien vil kommunedirektøren vurdere å foreslå å sette av midler i handlings- og økonomiplanen 2023-2026 til en barnehage her.

Hinna kommunedel strekker seg fra Breidablikkveien på Mariero til kommunegrensa til Sandnes i sør. Her er det seks kommunale og ni private barnehager hvor flertallet av barnehagene har består av 4-5 avdelinger (60-75 plasser). For denne kommunedelen viser årets prognoser at det fortsatt er en betydelig overkapasitet i Forus-området, noe som også gir overkapasitet i kommunedelen som helhet. Prognosene tilsier at denne situasjonen vil vedvare i hele planperioden.

Her er det imidlertid allerede gjort omfattende reduksjoner av plasser de siste årene. I 2017 og 2018 ble lokal kapasitet redusert med om lag 150 kommunale plasser. I 2020 ble antall kommunale plasser redusert med ytterligere 30. I 2021 ble den private Regnbuen Kanvas barnehage lagt ned (60 plasser), i tillegg til avvikling av drift i den kommunale barnehagen Djupamyrå (30 plasser).

Kommunedirektøren foreslår derfor en reduksjon på 15 plasser i 2022. Ideelt sett kunne en større andel av samlet reduksjon i kommunen ha blitt foretatt i Hinna kommunedel, nærmere bestemt Forus.

Disse reduksjonene har gjort at det i dag ikke finnes kommunale barnehager i Forus-området som har over 60 plasser i drift. Det er sårbart å drifte en barnehage med færre enn 60 plasser, både med tanke på barnas leke- og læringsmiljø, fagmiljø, organisering av arbeidet/ledelse m.m.  Kommunedirektørens vurdering er at reduksjonen fortrinnsvis blir gjennomført i større, kommunale barnehager som ligger i andre deler av Hinna eller i andre kommunedeler.

4.6.1. Kapasitet med endringer og framtidige behov (antall plasser)

4.6.2. Hvordan møte framtidige behov?

Kommunedelen har overkapasitet samlet sett. Særlig gjelder dette Forus-området, hvor det er betydelig overkapasitet. Som nevnt ovenfor: I tillegg til avvikling av hele bygg har det over flere år vært store reduksjoner av plasser i kommunale barnehager. Dette har resultert i at det i dag ikke finnes kommunale barnehager i området med mer enn 60 plasser. I henhold til kriteriene for reduksjon av plasser er det ikke ønskelig å foreta ytterligere nedjusteringer her.

Dersom de lokale framskrivningstallene viser seg å stemme, vil det i løpet av planperioden være nødvendig å ta større grep for å sikre en god og bærekraftig barnehagestruktur i Hinna generelt og Forus-området spesielt. Som det framgår av tabellen: Overkapasiteten ser ut til å øke betydelig de neste årene. Kommunedirektøren forventer at det dermed vil bli nødvendig å avvikle drift i enda en barnehage i løpet av planperioden, selv om gjenværende barnehager i området ikke oppfyller øvrige kriterier for avvikling.

I lys av planlagt utbygging og fortetning i området langs bybåndstrekningen mellom Hinnakrossen og Breidabikkveien på Mariero forventer kommunedirektøren et framtidig behov for barnehageplasser i dette området. For å ha god balanse mellom kapasitet og behov lokalt og gi tilbud om barnehage i eget nærmiljø ønsker kommunedirektøren å være i forkant av et antatt framtidig behov for barnehageplasser her. Kommunen har startet en studie for å kartlegge mulige tomter for barnehageformål i dette området.

I Hundvåg kommunedel er det seks kommunale og fem private barnehager. I de siste årene har kommunedelen hatt en god balanse mellom kapasitet og behov. Det forventes en liten overkapasitet fra 2022, som øker noe utover i planperioden.

Kommunedirektøren foreslår derfor å redusere kapasiteten i Hundvåg kommunedel med om lag 30 plasser fra 2022 ved å avvikle driften av Roaldsøy barnehage fra barnehageåret 2022/2023.

4.7.1. Kapasitet med endringer og framtidige behov (antall plasser)

4.7.2. Hvordan møte framtidige behov?

Ut fra prognosene vil det være noe overdekning av plasser i Hundvåg kommunedel i perioden.

Roaldsøy barnehage drives i to eldre bygg (fra hhv. 1905 og 1937) med lav bygningsmessig kvalitet. Barnehagen gir tilbud til om lag 33 barn, fordelt på en småbarnsavdeling med 12 barn og to naturgruppeavdelinger med barn i alderen 3-6 år med dispensasjon på grunn av begrensninger ved byggene.

Ved opptak til plass fra høsten 2021 har det vært utfordrende å fylle opp plassene. Rundt 25 av barna bor på Roaldsøy, Ormøy eller Bjørnøy.

På grunn av byggenes kvalitet er det er gjennomført befaringer og innhentet faglige vurderinger av om bygget tilfredsstiller dagens krav som formålsbygg og til barnehagedrift. Videre er barnehagen vurdert ut fra barnehagelovens krav til byggets egnethet, kravene i forskrift om miljørettet helsevern og arbeidsplassforskriften.

Byggforvaltning i Stavanger kommune har foretatt en tilstandsvurdering av barnehagens tekniske tilstand og byggenes funksjon. Dagens funksjonskrav stiller høye krav til at byggene blant annet skal være tilgjengelige for personer med funksjonsnedsettelser. Eksisterende bygningsmasse har ikke tilfredsstillende fasiliteter og tilgjengelighet for personer med funksjonsnedsettelse, og møter ikke dagens forskriftskrav. For å imøtekomme dagens forskriftskrav til arbeidsplass, samt kommunens egen norm for barnehager, ville byggene måtte gjennomgå en stor og kostbar ombygging. Byggene er ikke dimensjonert for dette, og det måtte eventuelt vurderes tilbygg til heis og lignende. En slik ombygging vil være kostbar og lite hensiktsmessig. Samtidig vil den også gå på bekostning av utearealet.

Stavanger kommune som barnehagemyndighet har vurdert byggene ut fra barnehagelovens bestemmelser (§§ 1, 2 og 10).

Barnehagemyndigheten påpeker at de fysiske og organisatoriske rammene for barn over tre år ikke er tilrettelagt for barn med særskilte behov. Derfor kan barnehagen ikke gi et tilrettelagt tilbud til alle barn. Blant annet er det er ikke egne rom for spesialpedagogisk oppfølging av barn, eller for behandling som f.eks. fysioterapi o.l.

Byggene er trekkfulle og det er golvkaldt. Det gir begrensinger spesielt når det gjelder for tilbudet til de yngste barna som i stor grad bruker golvet til å leke på. Plassering av garderoben på en av avdelingene utgjør en uforsvarlig tilsynssituasjon ved levering og henting. Kjøkken mangler barnesikring, og er ikke tilrettelagt for at barn kan delta på kjøkkenet.

Tilbudet for barn over tre år ble i 2004 godkjent som naturgruppe. Naturgruppetilbudet tilfredsstiller ikke kravet om tilgang til lokaler slik at det er forsvarlig å huse alle barna samtidig ved behov, for eksempel ved dårlig vær. Dette kravet stilles ved godkjenning av hensyn til sikkerhet, sanitære forhold og behovet for et stabilt barnehagetilbud. Luftkvaliteten i barnehagen er flere ganger forsøkt utbedret ved å installere ventilasjonsanlegg, men er fortsatt en utfordring. Spesielt for barn med astma er luftkvaliteten avgjørende.

Barnehagen har ikke møte- og samtalerom, og pauserom brukes også som dette. Pauserommet er ikke godt egnet rom for møter og fortrolige samtaler.

En samlet vurdering er at de fysiske rammene begrenser barnehagens muligheter til å innfri kravene §§ 1 og 2 om å gi et fullverdig og tilrettelagt tilbud, og godkjenningskravet i § 10.

Helsesjefen har vurdert byggene ut fra forskrift om miljørettet helsevern for barnehager, skoler, SFO mv. Tidligere tilsyn har vist at Roaldsøy barnehage har et godt internkontrollsystem i forhold til forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler. Byggene og uteområdet er ikke universelt utformet, og det vil være vanskelig å tilpasse til en slik standard. Det er trange garderober og stellerom, og ikke mulig å installere heis. Byggene er gamle og bærer preg av slitasje og upraktiske løsninger. Slik byggene er nå, er de kun egnet for lange uteoppholdstider og lite innetid for barna.

Bedriftshelsetjenesten var oktober 2021 på befaring og vurderte byggene ut fra arbeidsplassforskriften. Ifølge Arbeidsmiljøloven § 1-1 skal arbeidsmiljø ha en velferdsmessig standard som til enhver tid er i samsvar med den teknologiske og sosiale utvikling i samfunnet.

Bedriftshelsetjenesten påpeker blant annet at ansatte ikke har garderober for å skifte klær, og ikke mulighet for å tørke klær og sko. Videre er stellerom/toalett for barn for små til å gi gode ergonomiske forhold for ansatte. Inngangsparti/garderober er for små og trange til at ansatte kan bruke krakk/benk til å sitte på ved av/påkledning av barn og gir dermed dårlige ergonomiske forhold for ansatte. Dette kan føre til muskel/skjelett-plager. Lokalene oppleves som kalde og trekkfulle, lokalene er ikke universelt utformet. Det er usikkert om avdelingsleder sitt kontor tilfredsstiller lydkrav for å kunne gjennomføre krevende samtaler der taushetsplikten og personvernet blir ivaretatt. Videre var det ved usikkert om kontoret tilfredsstiller krav til gulvareal på 6 kvadratmeter da rommet har skråtak. og om det er mulig å evakuere barn og ansatte ned vindeltrappen.

Etter bedriftshelsetjenestens vurdering har ikke arbeidsmiljøet Roaldsøy barnehage en velferdsmessig standard som til enhver tid er i samsvar med den teknologiske og sosiale utvikling i samfunnet.

Med bakgrunn i en utdatert arealdisponering og et behov for en utvidelse av Roaldsøy barnehage, ble det utarbeidet en ny plan for Roaldsøy barnehage og friområde.

I bystyremøte 23.11.15 ble sak 195/15 Plan 2318 Alt 2A – Reguleringsplan for Roaldsøy barnehage og friområder – Hundvåg bydel vedtatt. I denne er det er det regulert inn en barnehage med 60 plasser (fire avdelinger).

Planen viser forslag til en 4-avdelings barnehage med tilhørende utearealer. Dagens bygg er i teknisk dårlig forfatning. Planforslaget åpner opp for enten å rive eksisterende skolebygg som barnehagen disponerer i dag, eller å renovere skolebygningen og bygge til denne, dersom det er funksjonsmessig mulig. I saken heter det:

På grunn av trafikale forhold, anbefales det i planen at det er barn fra disse øyene som fortrinnsvis får plass her.

I kommunedirektørens langsiktige strategi for å nå det politiske målet om kunne gi alle barn plass i egen kommunedel/nærmiljø, har det i de siste årenes investeringsbudsjett blitt prioritert å sette av midler til barnehager i de kommunedelene som har hatt størst underdekning; det vil si Storhaug og Eiganes/Våland.

Det er ikke befolkningsgrunnlag på Roaldsøy, Ormøy eller Bjørnøy til å bygge en 4 avdelings barnehage. For å sikre effektiv drift og ledelse er det etter kommunedirektørens vurdering ikke formålstjenlig å bygge barnehager som har mindre enn 60 plasser. I og med det er overkapasitet i kommunedelen, og det ligger 4-5 barnehager på Hundvåg, forventer kommunedirektøren at barn fra andre deler av kommunen ikke vil søke plass her.

Befolkningen på Roaldsøy, Ormøy og Bjørnøy har god tilgang til fire barnehager som ligger i området mellom rundkjøringen til Skadesundbrua til Hundvågkrossen. Til høyre for rundkjøringen ligger det en også en barnehage i nærheten.

Basert på de faglige vurderinger av Roaldsøy barnehage samt overkapasitet i Hundvåg kommunedel anbefaler kommunedirektøren å avvikle barnehagedriften fra høsten 2022. Dersom barnehagen avvikles vil barna få bytte til en annen barnehage, i forkant av hovedopptaket.

Det foreligger planer for boligutbygging nordvest på Hundvåg (Atlanteren). Når utbyggingsplanene blir realisert, kan bli et behov for flere barnehageplasser mot slutten av planperioden. Kommunedirektøren har derfor forlenget opsjonsavtalen om kjøp av tomt til barnehageformål på Atlanteren på vilkår om byggestart 1. januar 2025. En barnehage på Atlanteren kan i tillegg til å møte et forventet behov for flere plasser i dette området, eventuelt erstatte barnehager som krever omfattende rehabilitering.

Kommunedirektøren foreslår derfor i Handlings- og økonomiplanen 2022-2025 å sette av midler til mulighetsstudie for en 6-avdelings barnehage/90 plasser på Atlanteren.

Madla kommunedel stekker seg fra Madlakrossen til Kvernevik og har 13 kommunale og sju private barnehager. Det er noe overkapasitet i den vestre delen (Sunde-Kvernevik). Flere av barnehagene i dette området har høyere godkjent leke- og oppholdsareal enn det som utnyttes ut fra antall barn i barnehagen. Dette gir fleksibilitet til å møte et mulig økt behov for barnehageplasser.

I den østlige, sentrumsnære delen av kommunedelen er det underkapasitet. Det ser ut til at familier i denne delen av Madla i begrenset grad ønsker å benytte ledig kapasitet i den vestlige delen. En stor del av barna i østre del av Madla går i barnehage i andre, nærliggende kommunedeler som Eiganes/Våland og Hillevåg.

Samlet har Madla kommunedel overkapasitet i planperioden. Kommunedirektøren foreslår derfor å redusere kapasiteten i Madla kommunedel med 30 plasser fra 2022.

4.8.1. Kapasitet med endringer og framtidige behov (antall plasser)

4.8.2. Hvordan møte framtidige behov?

Prognosene viser en rimelig balanse mellom kapasitet og behov i Madla kommunedel som kan ta høyde for svingninger i behovet.

Det er planlagt en større utbygging i Revheim-området. Kommunedirektøren ser her et mulig framtidig behov for barnehageplasser, hvor det bør settes av tilstrekkelig areal til barnehageformål i reguleringsplaner. Dette vil sikre areal til å bygge barnehager når/hvis behovene melder seg. I tråd med barnehagebruksplanens vedtatte prinsipper for nye barnehagebygg bør hver tomt være stort nok til barnehage med minimum 90 plasser/seks avdelinger.

I Rennesøy kommunedel er det seks kommunale barnehager som alle er landfaste. De er i dag dimensjonert for en kapasitet på om lag 260 barnehageplasser. I fjorårets plan tilsa befolkningsframskrivingene stabile barnetall i hele planperioden. Årets prognoser indikerer en tiltakende nedgang i barnetall, noe som igjen tilsier redusert behov i kommunedelen.

Samlet sett har Rennesøy kommunedel en liten overkapasitet. Denne er forventet å øke i planperioden. Kommunedirektøren foreslår derfor å redusere kapasiteten med 15 plasser fra 2022. Antallet plasser og prognosene for befolkningsutvikling er omtrentlige. Dersom det ved søknadsfrist i 2022 skulle vise seg å være behov for flere plasser, vil kommunen justere kapasiteten slik at alle lokale søkere med rett på plass får tilbud om dette i kommunedelen.

4.9.1. Kapasitet med endringer og framtidige behov (antall plasser)

4.9.2. Hvordan møte framtidige behov?

Rennesøy kommunedel har i dag barnehagedrift i seks barnehagebygg (alle kommunale). Samlet er om lag 50 % av leke- og oppholdsarealet i drift. Samtlige har derfor areal til flere barn I fire av barnehagene går det rundt 50 barn som utgjør om lag 4 avdelinger i drift, og to går 30 barn som utgjør om lag to avdelinger i drift.

Kommunedirektørens foreslo i Barnehagebruksplanen 2021-2025 å avvikle driften av Vestre Åmøy barnehage. Hovedgrunnen til dette var å unngå sårbar drift grunnet vedvarende lave barnetall og å kunne tilby barn et større leke- og læringsmiljø og et større arbeids- og fagfellesskap. Dette ville i sum også ha gitt større fleksibilitet i drift av de øvrige barnehagene i kommunedelen.

Begrunnelsen er først og fremst pedagogisk og faglig, men også for å sikre effektiv og mindre sårbar drift. Små enheter med et lite antall barn og en alderssammensetning som naturlig endres fra år til år, er også en utfordring med tanke på barnas leke- og læringsmiljø. For noen kan det bety at det er få jevnaldrende.

I behandlingen av Barnehagebruksplanen 2021-2025, kommunestyresak 6/21(13.01.21) fattet kommunestyrets følgende vedtak om Vestre Åmøy:

Driften av Vestre Åmøy barnehage avvikles ikke fra høsten 2021. Det er viktig for

kommunestyret å ha gode barnehager nære folk.

På den bakgrunn foreslår ikke kommunedirektøren avvikling av hele bygg i denne kommunedelen i 2022. I likhet med Finnøy har Rennesøy kommunedel like fullt en utfordring å tilby barnehageplasser i barns nærmiljø samtidig som en ivaretar solide fagmiljø og ledelse og en har god ressursutnyttelse.

Kommunedirektøren foreslår nedjustering av samlet kapasitet med 15 plasser høsten 2022. Prognosene tilsier behov for flere reduksjoner av samlet kapasitet utover planperioden. Det er ikke klart hvor disse reduksjonene bør tas. Alle alternativer her følger kjent problematikk og det er ingen åpenbare løsninger som vil kunne ivareta alles interesser på en god måte.

Skorpefjell og Bru har om lag fire avdelinger i drift og Vestre Åmøy om lag to avdelinger. Alle har ledig areal til å utvide antall plasser. Å redusere plasser i en av disse barnehagene vil i alle tilfeller kunne føre til ustabil drift.

Storhaug kommunedel har åtte kommunale og to private barnehager. I en årrekke har Storhaug hatt betydelig underdekning av barnehageplasser. I løpet av planperioden etablerer kommunen to nye barnehager i kommunedelen. Endringer i befolkningsframskrivingstallene og økt kapasitet på Storhaug (og Våland) i 2023/2024 tilsier at det fra høsten 2024 vil være god balanse mellom behov og kapasitet i kommunedelen.

Underkapasiteten i kommunedelen vil fram til da håndteres som før: gjennom overkapasitet i nærliggende kommunedeler og uten reduksjon av antall plasser i Storhaug kommunedel.

4.10.1. Kapasitet med endringer og framtidige behov (antall plasser)

4.10.2. Hvordan møte framtidige behov?

I 2023 får Storhaug kommunedel 60 nye plasser i Strømvig barnehage og i 2024 90 nye plasser i Lervig-kvartalet. Ut fra de siste prognosene vil barnehagesituasjonen i Storhaug kommunedel endre seg fra å ha underdekning til å være i balanse.

Økt tilgjengelighet til barnehageplass i nærmiljøet/kommunedelen kan føre til at flere ønsker barnehageplass, noe som er en ønsket utvikling. Dersom det på ny skulle bli underdekning i kommunedelen, kan Teknikken barnehagen på Våland være et godt alternativ for deler av Storhaug.

Tasta kommunedel har seks kommunale og sju private barnehager. Det er god balanse mellom behov og kapasitet i kommunedelen. Samlet har Tasta kommunedel en mindre overkapasitet, som er ventet å øke utover planperioden.

Samlet har Tasta kommunedel noe overkapasitet i planperioden. For 2022 foreslår kommunedirektøren derfor å redusere kapasiteten med 15 plasser.

4.11.1. Kapasitet med endringer og framtidige behov (antall plasser)

4.11.2. Hvordan møte framtidige behov?

For å være i forkant av eventuelle framtidige behov for å øke kapasiteten i Tasta kommunedel vil kommunedirektøren bidra til at det settes av tilstrekkelig areal til barnehageformål i planlagte utbygging- og fortettingsområder. Dette for å sikre areal til å bygge barnehager når/hvis behovene melder seg. I tråd med barnehagebruksplanens vedtatte prinsipper for nye barnehagebygg bør hver tomt være stort nok til barnehage med minimum 90 plasser/6 avdelinger. Dette for å gi fleksibilitet i drift samt solid fagmiljø og ledelse. Behov og omfanget må vurderes i sammenheng med behovsanalysene i barnehagebruksplanen.