Rapporteringen tar utgangspunkt i gjeldende finansreglement, vedtatt 29.10.2012.
Formål med finansforvaltningen:
(Tall i hele millioner)
1. tertial 2015 2. tertial 2015 3. tertial 2015 1. tertial 2016 Realiserte poster 10,1 5,9 16,3 -0,4 Avkastning 2,43 % -0,39 % 1,20 % -2,07 % Plasseringer til markedskurser 527 530 524 509 Gjennomsnittlig bankinnskudd [1] 469 738 791 1 198 Brutto lånegjeld 7 492 7 429 7 363 7 897 Gjennomsnittlig lånerente 2,73 % 2,69 % 2,84 % 2,56 %
[1] Inkludert Kommunale Foretak
Forvaltning av ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål
”Kap. 4, – kommunens finansreglement”
Ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål skal forvaltes med lav finansiell risiko og høy likviditet.
Likviditet [2]
”Kap. 4.1, – kommunens finansreglement”
Stavanger kommune skal til enhver tid ha tilgjengelig driftslikviditet som minst er like stor som forventet likviditetsbehov de neste 60 dager. Driftslikviditet skal plasseres gjennom kommunens hovedbankforbindelse.
[2] Inkludert Kommunale Foretak
Rapportering
I henhold til finansreglementet, kapittel 4, kan en plassere overskuddslikviditeten i markedet, men til lav finansiell risiko og høy likviditet. Plasseringer som kan være aktuelle er pengemarkedsfond. Disse er ikke valgt, da betingelsene i gjeldende bankavtale vil gi bedre avkastning.
Stavanger kommune har utøvd sin opsjon til 1 års forlengelse av hovedbankavtalen, og denne utløper 31.12.16. Ny prosess med bankavtale er i gang.
”Kap. 5 – kommunens finansreglement”
Minimum 1/3 av gjeldsporteføljen skal ha flytende rente, minimum 1/3 skal ha fast rente, mens 1/3 skal vurderes ut ifra markedssituasjonen.
Rentedurasjon per 30.04.2016
(Tall i hele millioner)
Durasjonsintervall Pålydende Rentedurasjon Under 1 år 2 635 0,42 1-2 år 402 1,67 2-3 år 250 2,24 3-5 år 1 320 4,21 5-10 år 3 290 6,38 Over 10 år - Totalt 7 897 3,43
Rentedurasjonen på kommunens brutto innlånsportefølje per utgangen av årsskiftet var på 2,94 år. Ved utgangen av 1. tertial er den nå på 3,43. Ifølge finansreglementet skal den være på mellom 0,5- og 5 år, med 2 år som normalnivå. Referanseindeksen (2års-renter) er på 1,69 %, mens kommunens gjennomsnittsrente er på 2,56 %.
Status gjeld og avdrag pr. 30. april 2016
(Tall i hele millioner)
Brutto lånegjeld per 31.12.2015 [3] 7 363 Låneopptak i 2016 Obligasjon, 7 år fast rente 500 Sertifikatlån 5 Startlån 140 Avdrag Betalt avdrag 01.01. til 30.04.2016 -114 Avdrag ført periode 4 (tilhørende periode 5) 3 Avsatte avdrag -56 Brutto lånegjeld per 30.04.2016 [4] 7 841
[3] Ekskl. finansiell leasing, forpliktelse EK foretak og annen langsiktig gjeld.
[4] Det avsettes avdrag på obligasjons- og sertifikatlån. Ved beregning av avdrag benyttes en kombinasjon av 25 og 30 års nedbetalingstid.
Låneportefølje per kreditor
(Tall i hele millioner)
Kreditor Gjeld per 30.04.2016 Prosent av totalgjeld Rente Kommunalbanken AS 1 445 18,30 % 1,70 % Husbanken 1 967 24,91 % 1,73 % Obligasjonslån 3 340 42,29 % 1,73 % Sertifikatlån 1 145 14,50 % 1,29 % Sum lån/snittrente 7 897 100,00 % 2,56 % Rentebytteavtaler faste 2 900 34 % 3,50 %
I løpet av 2015 var all netto rentebærende gjeld sikret med fastrente i form av fastrente lån og rentebytteavtaler. I løpet av 1. tertial har vi refinansiert med lån med fast renter for å redusere renterisikoen ytterligere. Vår fastrente andel er nå på 62 % av all bruttogjeld. Det er løpende fastrente lån som går over til flytende rente som justerer ned denne prosentsatsen.
I henhold til bystyrets budsjettvedtak for 2016, 217/15, 14.12.2015 er det budsjettert med følgende låneopptak i 2016:
– kr 593,9 mill. til finansiering av egne investeringer og kommunale foretak
– kr 200 mill. i startlån til videre utlån
Det er tatt opp kr 5 mill. i nytt lån, som en opprunding av en refinansiering inn i nytt sertifikatlån, samt kr 140 mill. i startlån. I løpet av januar ble kr 500 mill. av årets låneopptak på kr 593,9 mill. tatt opp. Dette er tatt opp igjennom et 7 års obligasjonslån med fast rente på 2,11 %.
Rådmannen har ved utgangen av april en portefølje bestående av 2 sertifikatlån og 6 obligasjonslån for tilsammen kr 4,2 mrd. Rentetillegget for sertifikatlån varierer en del men har i løpet av den siste tiden variert fra 0,10 % til 0,20 %, dette som tillegg til nibor renten. Rådmannen oppnår en betydelig besparelse over tid ved å legge ut disse sertifikatene og obligasjonene. Besparelsen vises i tabellen i ovenstående tabell, under renter.
”Kap. 6, – kommunens finansreglement”
Langsiktige finansielle aktiva er den delen av kommunens finansielle eiendeler som i henhold til foreliggende prognoser, budsjetter og planer, ikke skal benyttes til drift, investering eller nedbetaling av gjeld de neste 48 måneder.
Avkastning i 1. tertial 2016
Stavanger kommunes finansportefølje hadde en avkastning for 1. tertial 2016 på -2,07 %. For 1. tertial 2015 var avkastningen 2,43 % til sammenligning. Vår referanseindeksen var 0,32 % for årets 1. tertial. Oslo Børs har i samme periode falt med 0,71 %, mens verdensindeksen er opp 0,48 % i 2. tertial.
(Tall i hele millioner)
1. tertial 2016 2. tertial 2015 1. tertial 2015 Endring urealisert gevinst -17 689 -15 569 4 288 Realisert gevinst -373 5 940 10 097 Direkte avkastning 7 333 7 552 6 818 Sum -10 729 -2 077 12 627
Porteføljeoversikt og avkastning
(Tall i hele millioner)
Risiko- klasse Bokført verdi i mill. kr Markedsv. i mill. kr Andel i prosent Avkastn. 1. tertial 2016 i prosent Avkastn. 2. tertial 2015 i prosent Strategiske allokeringer i prosent Ramme i prosent Sammenl.-indekser Avvik fra indeks hittil i år 1 101,9 101,9 20 0,9 1,1 10 0-100 ST1X 0,7 2 38,0 38,2 8 1,3 0,4 40 20-80 ST1X ST4X 1,0 3 83,2 82,3 16 0,9 0,7 20 0-50 ST4X 0,5 4 266,0 230,0 45 -4,3 -2,2 10 0-30 ST4X -4,7 5 50,2 51,6 10 -4,3 2,8 20 10-30 OSEBX MSCI -4,6 6 4,8 4,8 1 5,4 - - 0-5 OSEBX 3,4 Sum 544,1 509,0 100 -2,1 -0,4 100 100 0,32 -2,4
Porteføljeoversikten viser at plasseringene i risikoklassene ligger innenfor rammene i finansreglementet. Dog poengteres det at i og med at vi ligger på minimumsgrensen i flere av klassene så skyldes det at vi har høy kontantbeholdningen via hovedbank. Vårt bankinnskudd defineres som klasse 1 og risikoklasse 1 og 2 ses under ett; klasse 1 gir en høyere direkte avkastning enn klasse 2, jfr. fotnote 3 i Finansreglementet. Investeringene i finansielle omløpsmidler ligger innenfor rammene i gjeldende finansreglement.
I første tertial 2016 har det blitt kjøpt verdipapirer for kr 33 mill., og solgt for kr 34 mill.
Avvik fra finansreglementets rammer per 30.04.2016
Det er ikke observert noe avvik fra finansreglementets rammer ved tertialest utløp.
Det skal i henhold til finansreglementet gjennomføres stresstest for å beregne porteføljens mulige tapsrisiko og størrelsen på bufferfondet.
Følgende forutsetninger er lagt til grunn ved utarbeidelsen av stresstesten for august:
• Ligningskurser per utgangen av rapporteringsmåned
• Saldo ansvarlig lånekapital Lyse AS kr 1 004,548 mill.
• Renteøkning på 1,5 %
• Fall i aksjemarkedet på 20 %
Balanse i prosent | Balanse i mill. kr | Endrings- parameter | Durasjon | Beregnet tap | |
---|---|---|---|---|---|
Gjeld med flytende rente | 38 % | 3 234 | 1,5 % | 48,5 | |
Gjeld med fast rente | 62 % | 5 263 | 3,0 | ||
Finanspassiva | 100 % | 8 497 | 48,5 | ||
Innskudd i bank og korte pengem. | 83 % | 2 461 | 1,5 % | -36,9 | |
Norske omløpsobligasjoner | 15 % | 452 | 1,5 % | 3,0 | 20,3 |
Norske aksjer | 1 % | 42 | 20,00 % | 8,4 | |
Utenl. aksjer | 1 % | 15 | 20,00 % | 3,0 | |
Netto valutaeksponering | - | ||||
Finansaktiva | 100 % | 2 970 | |||
Samlet tap for markedsrisiko for langsiktige finansaktiva | 31,7 | ||||
Mulig tap vil utgjøre | 43,3 |
Denne stresstest ser på total brutto lånegjeld opp i mot våre aktiva, inkludert utlån til Lyse. Lån til vann-/avløp og renovasjons sektor, samt startlån er inkludert i våre finanspassiva, men er ikke tilsvarende med på aktiva-siden. De sistnevnte utlån er ikke med tilsvarende på aktivasiden og gir seg utslag i et høyere mulig tap enn dersom disse hadde vært inkludert i kommunens finansaktiva.
Stresstesten viste i 43,3 for 1. tertial 2016 mot 2. tertial 2015 på 43,6 for kommunens samlede finansforvaltning. Ved månedens utløp er bufferfondet til Stavanger kommune på kr 51,8 mill. Vi vurderer rentemarkedet kontinuerlig for beste gjeldene «innlåns-/utlåns verktøy» som gir oss god forutsigbarhet. Dette vil redusere det totale behovet for bufferfondet. I henhold til vedtatt finansreglement, skal rådmannen avsette eventuelle realiserte kursgevinster dersom bufferfondet er lavere enn det som stresstesten viser.
Denne siden ble sist oppdatert 30. september, 15:06.