Rapportal » Helhetlig rapportering »

Det foreligger ikke sykefraværs tall per august, og det er derfor sykefraværstall per juli som omtales i denne rapporteringen. Sykefraværet hittil i år t.o.m. juli måned er på 8,6 prosent for hele Stavanger kommune. Dette er en nedgang på 0,2 prosentpoeng når vi sammenligner med samme periode i 2015 da sykefraværet var på 8,8 prosent. Det totale sykefraværet fordeler seg på 3 prosent korttidsfravær og 5,6 prosent langtidsfravær . Den månedlige utviklingen i sykefraværet for 2015 og hittil i 2016 vises i figuren under.

Utvikling i kort- og langtidsfravær fra januar 2015 til juli 2016
(Totalt for Stavanger kommune)

Det er langtidsfraværet som er redusert, mens korttidsfraværet har holdt seg stabilt på 3 prosent. Det er noe usikkerhet knyttet til sykefraværstallene for sommermånedene. På grunn av ferieavvikling er det en utfordring å få registrert fraværet tidsnok. Dette kan føre til at fraværet vil øke ved senere rapporteringer. Det blir arbeidet med å se på arbeidsprosessene rundt registrering av fravær.

Sykefravær Stavanger kommune 2015 og 2016

Innenfor de ulike tjeneste- og virksomhetsområdene, og også mellom de ulike virksomhetene er det til dels store variasjoner i sykefraværet. De ulike virksomhetene og virksomhetsområdene varierer i størrelse, og hos små virksomheter vil enkeltpersoners sykefravær slå kraftig ut på statistikken.

Sykefravær for ulike virksomhetsområder presenteres i figuren over. Bymiljø og utvikling (BMU) har hatt en økning i sykefraværet fra 4,8 prosent t.o.m. juli 2015 til 7 prosent t.o.m. juli 2016, noe som er over måltallet på 4,5 prosent. Økningen er i langtidsfraværet, korttidsfraværet har vært stabilt på 2,1-2,2 prosent. Det er kun én av BMUs avdelinger som har redusert sykefraværet, fra 2015 til 2016.
Kultur og byutvikling (KB) har en økning i sykefraværet på 1 prosentpoeng fra 2,4 prosent til 3,4 prosent. Langtidsfraværet er redusert, men korttidsfraværet har økt mer enn reduksjonen i langtidsfraværet. To avdelinger har redusert sykefraværet, og samlet er KB innenfor måltallet på 4,5 prosent.

Hos rådmann, stab og støtte har det vært en nedgang i sykefraværet fra 6,6 prosent til 5,9 prosent, og nedgangen er i langtidsfraværet. Lærlingene har et høyt sykefravær og det har økt fra 9,2 prosent t.o.m. juli 2015 til 10,8 prosent i 2016. Hovedsakelig er det korttidsfraværet som har økt, men langtidsfraværet har også økt marginalt. Dette til forskjell fra sykefraværet ellers i Stavanger kommune. Opplæringskontoret følger spesielt opp bruk av egenmeldinger.

Samlet har oppvekst og levekår en nedgang i sykefraværet fra 9,2 prosent t.o.m. juli 2015 til 8,8 prosent t.o.m. juli 2016. Den positive utviklingen skyldes først og fremst reduksjon i sykefraværet i de store ansattgruppene i barnehage og sykehjem. Det er hovedsakelig langtidsfraværet som er redusert. Oppvekst og levekår utgjør ca 90 prosent av kommunes ansatte og påvirker i stor grad det samlede sykefraværsresultatet for organisasjonen. Innenfor de ulike virksomhetsområdene og mellom de ulike virksomhetene er det til dels store variasjoner i sykefraværet. I Figur 2016.08-05-03 vises sykefraværet innen enkelte virksomhetsområder i oppvekst og levekår.

Barnehage har en gledelig utvikling i sykefraværet fra 12,1 prosent 10,4 prosent, og langtidsfraværet reduseres mest. Det er fremdeles langt til målkravet på 7,5 prosent, og stor variasjon i den enkelte barnehages fravær. Barnehagene har jobbet systematisk med kvalitet og kompetanse gjennom Stavangerbarnehagen og det har vært økt samlet oppmerksomhet på det høye sykefraværet det siste året. Samtidig jobbes det med konkrete tiltak og støtte i ti av barnehagene med spesielt høyt sykefravær.

Det har vært en liten nedgang i sykefraværet i skoleområdet fra 7 prosent til 6,8 prosent. Innenfor skoleområdet er det i SFO vi finner det høyeste sykefraværet. Det er blant annet satt i gang tiltak sammen med NAV Arbeidslivssenter i tre SFOer som har høy sykefravær.

Sykefraværet i hjemmebaserte tjenester har økt fra 10,4 til 11,2 prosent og økningen er i langtids-fraværet. Flere av de hjemmebaserte tjenestene har fått bistand fra HR-støtte i sykefraværsoppfølgingsarbeidet. Sykehjemmene har redusert sykefraværet fra 11,1 prosent til 9,6 prosent, og både langtidsfraværet og korttidsfraværet har gått ned. HR-støtte bidrar også i oppfølgingen av flere sykefraværssaker hos sykehjem. Bydekkende tjenester levekår har et stabilt sykefravær på 8,8 prosent, men med en vridning fra noe økt langtidsfravær og redusert korttidsfravær.
Helse- og sosialkontorene og NAV-kontorene har økt langtidsfraværet men samtidig redusert korttidsfraværet. Samlet er det en økning i fraværet fra hhv 7,7 prosent til 8,8 prosent for HSKene mens det har vært en økning fra 6,2 prosent til 6,7 prosent hos NAV-kontorene. Det er viktig å merke seg at dette er små virksomheter hvor den enkelte medarbeiders sykefravær gjør stort utslag på statistikken. Det er store variasjoner i sykefraværet mellom de ulike kontorene, fra 2,1 prosent til 17,2 prosent.

Sykefravær Oppvekst og levekår 2015 og 2016

Rapportering

Fra april i år har ledere rapportert månedlig på hvordan de har fulgt opp sykefraværet i egen virksomhet. Alle ledere skal rapportere på eget sykefravær, men det er kun ledere som har virksomheter med sykefravær over måltall som skal rapportere på oppfølging/tiltak. Rapporteringen skal bidra til å gi oversikt over hvordan sykefraværstiltak brukes, om det er virksomheter som har behov for bistand og som grunnlag for innsatser og satsinger. Det er fremdeles en del justeringer og tilpasninger i rapporteringsløsningen og oppfølgingen som må på plass for at rapporteringen kan gi ønsket effekt. Blant annet skal hyppighet, rapporteringsfaktorer og oppfølging gjennomgås og tilpasses.

I arbeidet med å redusere sykefravær er IA-arbeidet inkludert forebyggende arbeidet med arbeidsmiljø og nærvær vesentlig. Både fagstabene og støtteenhetene (HR-støtte og BHT) bidrar i mange virksomheter med ulike forebyggende aktiviteter og tiltak. Samtidig jobbes det med gjennomgang av HMS-systemet inkludert klargjøring av ansvar og roller i HMS-arbeidet. Tilgjengelighet av informasjon og opplæring er elementer i dette arbeidet. Arbeidet som pågår for å redusere vold og trusler, utarbeidelse av rutiner ved mobbing og trakassering og nye konflikthåndteringsrutiner er også med på å forebygge sykefravær.

Sykefravær/sykefraværsoppfølging

Stavanger kommune har et relativt høyt sykefravær som er over målkravet. I arbeidet med å redusere sykefraværet er det nødvendig å ha en helhetlig tilnærming til nærvær og sykefraværsoppfølging. Lederes systematiske arbeid med arbeidsmiljø og HMS er av grunnleggende betydning for å oppnå reduksjon i fravær. Det er utarbeidet forebyggings- og tilretteleggingspolicy som viser ønsket praksis for tilrettelegging ved behov, og det rapporteres jevnlig på hvordan ledere følger opp sykefravær i egen virksomhet. Det er behov for å forsterke arbeidet knyttet til å ta i bruk HR-data for å enda bedre og tidligere identifisere og følge opp områder der det er mulig å oppnå gode resultater, og å sette inn tiltak tidligere. Økt oppmerksomhet og innsats for å redusere sykefravær er et planlagt innsatsområde i neste planperiode, og det er behov for økte ressurser for å styrke arbeidet. Det foreslås at styrking av sykefraværsoppfølging gjennomføres ved at midler planlagt brukt til unge omdisponeres og rettes inn mot sykefraværsoppfølging og IA tiltak for å styrke nærværet. Det finnes også eksterne finansieringskilder som kan benyttes i nærværsarbeidet blant annet OU-midler fra KS, tilretteleggingskurs for grupper og individer finansiert fra NAV og «saman om ein betre kommune» (KRD).

Ved utgangen av andre tertial er 7 561 årsverk sysselsatt i Stavanger kommune . Dette er en økning på 173 fra årsskifte, og en økning på 88 årsverk i løpet av andre tertial. Endinger i antall årsverk i Stavanger kommune i 2016 fordelt på ulike virksomhetsområder vises i tabellen under.

Antall årsverk i Stavanger kommune

Oppvekst og levekår sysselsetter med sine 6 777 årsverk 90 prosent av kommunes ansatte og 79 av de 88 økte årsverkene i andre tertial er i oppvekst og levekår. Barnehage, skole, barn og unge og samfunnsmedisin og stab har alle en økning i antall årsverk, mens levekårsområdet har redusert antall årsverk i andre tertial. Gruppen «annet» som bare omfatter omtrent to prosent av antall sysselsatte har økt med 17 årsverk, hovedsakelig på grunn av økning i antall lærlinger. Per 30. august var det 142 lærlinger ansatt i Stavanger kommune, mot 130 ved utgangen av andre tertial 2015.

Rådmann, stab og støtte har hittil i år redusert antall årsverk med fire, hovedsakelig har endringen foregått i første tertial. Bymiljø og utbygging har vært gjennom en omorganiseringsprosess og har i andre tertial en nedgang i årsverk grunnet etablering av to foretak: Stavanger utvikling KF og Stavanger bolig KF. Avdeling utbygging er gått inn i disse foretakene. Nettoendring innenfor bymiljø og utbygging er likevel bare på to årsverk grunnet økning på fem i første tertial. Kultur og byutvikling har en relativt jevn bemanning i 2016

Innenfor oppvekst og levekår er det større svingninger i antall ansatte i løpet av sommermånedene. Dette skyldes ferieavviklinger og ikke minst avvikling og oppstart av nytt skole- og barnehageår. Månedlig utvikling for slike virksomhetsområder vises i grafen over.

Barnehage, inkluderer ressurssenteret for styrket barnehagetilbud, har en økning i andre tertial på 23 årsverk. Det har i perioden vært en nedgang i andel midlertidige ansatte og vikarer, mens andelen fast ansatte har økt. Økningen i andre tertial kommer etter en liten nedgang i antall årsverk i første tertial.  I august har Emmaus barnehage utvidet og Stokkatunet barnehage avdeling Hertervigtunet åpnet. Samtidig er det lagt ned barnehageplasser i Hinna bydel. En del av forklaringen i økningen i årsverk er at det blir overlapping ved slik flytting av kapasitet. Det forventes en justering av dette utover høsten. I tillegg til antall årsverk (fast ansatte og midlertidig/vikarer på fast lønn) er bruke av innleie interessant for den totale bemanningsutviklingen. Bruk av innleie var noe høyere i februar og mars for 2016 enn 2015, men tall for månedene etter viser at bruk av innleie nå er i snitt noe lavere enn i samme periode i 2015. For sommermånedene ligger innleie på omtrent samme nivå som i 2015.

Skoleområdet, inkluderer bydekkende oppvekst, har økt med 43 årsverk i løpet av 2016. 13 av disse er økninger i andre tertial.  Årsaken til økningen er sammensatt: noen skoler har økt elevtall og ni barneskoler har fått sentrale midler til styrking av første til fjerde klasse. I tillegg er det mange lærere som har begynt på etter- og videreutdanning etter nye kompetanseregler. I første tertial var det også en økningen i antall årsverk ved Johannes læringssenter knyttet til også knyttet til undervisning av flyktninger. På samme måte som i barnehage har det også innenfor skole vært en nedgang i andel midlertidige ansatte og vikarer i andre tertial, mens andelen fast ansatte har økt.

Barn og unge og samfunnsmedisin/stab har økt med henholdsvis 34 og 16 årsverk i andre tertial.  En del av økningen er grunnet oppbemanning for å bosette og gi helsetjenester til flyktninger. Dette gjelder for eksempel legetjeneste, EMBO og botilbud for enslige mindreårige flyktninger. Fagstab oppvekst og levekår har økt med 10 årsverk i 2.tertial.

Levekår har en nedgang på syv årsverk i andre tertial. Området hadde imidlertid en økning på 42 årsverk i første tertial, slik at netto endring så langt i år er en økning på 35 årsverk. Årsaken er blant annet åpning en ny avlastningsbolig, flyktningsituasjonen og at oppsøkende behandlingsteam er flyttet til dette tjenesteområdet.

I figur 2016.08-05-04 over ser vi at det er en stor midlertidig økning i antall ansatte i juni og juli. Dette skyldes at enkelte virksomheter i levekår i større grad har gått over til å ansette personer i faste vikariat i stedet for på timelønn i de tilfellene der arbeidsforholdet varer mer enn én måned. Det medfører at disse ansatte får tilgang til kommunens systemer som for eksempel lønns- og personalsystemet og system for turnus. Flere viser derfor igjen i årsverksutviklingen.  Dette er en ønsket utvikling da personalsituasjonen blir mer forutsigbar og stabil for virksomhetene. For de som ansettes gir det mer ordnede ansettelsesforhold og et positivt inntrykk av kommunen, som igjen kan resultere i økt rekruttering.

Sykehjem sysselsatte per august 2016 644 årsverk. Det er en jevn nedgang i antall årsverk fra årsskifte, og i andre tertial er det redusert åtte årsverk. Innleie av vikarer var noe høyere i første tertial 2016 enn i første tertial 2015. I andre tertial ser vi imidlertid både en nedgang i bruk av innleie og en reduksjon i antall årsverk sammenlignet med 2015. Det er liten endring i fordelingen mellom fast ansatte og midlertidige/vikarer.

Det er 1 124 årsverk sysselsatt i hjemmebaserte tjenester. Antall årsverk økte i første tertial mens den er redusert i andre tertial. Totalt er det en netto reduksjon på omtrent tolv årsverk fra årsskifte. Hjemmebaserte tjenestene har også hatt en tydelig reduksjon i bruk av innleide vikarer i både første og andre tertial sammenlignet med 2015.  Heller ikke i hjemmebaserte tjenester er det noen vesentlige endringer i fordeling mellom fast ansatte og midlertidige/vikarer.