Rapportal » Helhetlig rapportering »

Frie inntekter

Rådmannen foreslår å redusere budsjett for frie inntekter med kr 38,8 mill. Årsaken er lavere skattevekst i Stavanger kommune samtidig som skatteveksten for resten av landet er høyere enn tidligere anslått.

Analyser basert på flere faktorer taler for endring i skatteprognosene både lokalt og nasjonalt. En viss usikkerhet om utviklingen utover høsten er fortsatt til stede.

Økt skatteanslag for øvrige kommuner i Norge samtidig som lokal skattevekst nedjusteres med kr 146,7 mill., medfører en redusert inntektsutjevning på kr 107,3 mill. for Stavanger kommune.

Prosjektskjønnsmidler på kr 0,65 mill. er tildelt Stavanger kommune i løpet av sommeren til de to prosjektene Beboerlyst og til Metodeutvikling – innovasjonsfremmende innkjøp.  Midlene foreslås budsjettjustert sammen med tilsvarende økte prosjektkostnader.

Endringer i frie inntekter i forslag til RNB 2016
(Tall i hele tusen)

	Regnskap 2015	Justert budsjett 1.tertial	Prognose basert på lokalt anslag	Prognoseavvik	Forslag til budsjettendring 2016
Skatt	-4 930 508	-5 092 000	-4 945 279	146 721	146 700
Rammetilskudd inkludert inntektsutjevning
Rammetilskudd	-2 596 149	-2 640 500	-2 640 646	-146	-
Inntektsutjevning	940 871	888 700	781 731	-107 319	-107 300
Prosjektskjønn	-2 768	-	-650	-650	-650
Tiltaksmidler RNB 2016, øremerket	-	-77 010	-76 976	-34	-34
Delsum	-1 694 046	-1 828 810	-1 936 891	-108 081	-107 916
Sum frie inntekter	-6 624 554	-6 920 810	-6 882 170	-38 640	-38 784
Sum endring i prosent av regnskap 2015		4,5 %	3,9 %

Tabell 2016.08-03-01 Endringer i frie inntekter i forslag til RNB 2016

 

Skatteinngangen 

Etter andre tertial 2016 gir akkumulert skatteinngang en vekst på kr 38,3 mill. (+1,2 %) sammenlignet med samme periode i 2015 for Stavanger kommune. Samlet er skatteinngangen kr 73,4 mill. lavere enn gjeldende budsjett per andre tertial. Budsjettert vekstprognose for året er 3,3 % for Stavanger kommune.

Forskuddstrekket som utgjør 85 % av samlede skatter hittil i år, har en negativ vekst på kr 18,7 mill. (-0,7 %) per august. Veksten i forskuddstrekket har vært negativ i hele andre tertial, selv om virkningen av økt skattøre har bidratt fra mars av.

Forskuddsskatten viser en økning på kr 53,7 mill. (+ 16,9 %) etter andre tertial. Økningen gjelder i all hovedsak innbetalinger av tilleggsforskudd i mai i år og gir ikke grunnlag for permanent vekst for senere perioder (jf. også notat vedlagt 1. tertial 2016).

Restansene har økt med ca. kr 3,3 mill. (3,5 %) etter andre tertial og når fjorårets tidligere midlertidige effekter er utlignet i august.

Månedlig utvikling i skatteinngangen
(Tall i hele tusen)

Måned	Faktisk skatte-inngang per måned	Opprinnelig budsjettert skatte-inngang per måned	Differanse mellom faktisk skatte-inngang og justert budsjett	Prosentvis akkumulert vekst Stavanger fra 2015 til 2016	Prosentvis akkumulert vekst landet fra 2015 til 2016
Januar	-592,5	-602,0	9,5	0,00 %	3,00 %
Februar	-3,1	-14,0	10,9	-1,00 %	3,00 %
Mars	-862,2	-885,0	22,7	0,6 %	5,4 %
April	-23,1	-25,0	1,9	0,9 %	5,3 %
Mai	-1 051,4	-1 014	-37,4	4,0 %	9,0 %
Juni	-29,8	-45,0	15,2	2,5 %	8,2 %
Juli	-541,3	-575,0	33,7	2,7 %	7,7 %
August	-80,1	-97,0	16,9	1,2 %	8,2 %
September		-885,0
Oktober		-35,0
November		-875,0
Desember		-40,0
Sum / akkumulert	-3 183,6	-5 092,0	73,4

Tabell 2016.08-03-02 Månedlig endring i skatteinngangen

 

Skatteinngangen for landet per august 2016 viser en økning på 8,2 % sammenlignet med andre tertial 2015, og utgjør en høyere veksttakt enn nivået på 5,3 % ved første tertial. Veksten gjelder i all hovedsak innkommet forskuddstrekk, jf. en vekst på 6,1 %. Nasjonalt ble det også innbetalt betydelig tilleggsforskudd i mai og forskuddsskatt viser + 23 % vekst for landets kommuner etter andre tertial. Restanseinngangen utgjør 15,6 % vekst etter august.

I revidert nasjonalbudsjett av 11. mai 2016 la regjeringen til grunn en vekst på 6,4 % for kommunene, en økning på 0,4 prosentpoeng fra opprinnelig nasjonalt anslag. Veksten per august er betydelig høyere.

 

Vekst i skatteinngangen i Stavanger og Norge

Figur 2016.08-03-01 Vekst i skatteinngangen i Stavanger og Norge

 

Gjennomsnittlig økning i skatteinngangen i ASSS-kommunene er 8,9 % ved utgangen av andre tertial 2016 sammenlignet med samme periode 2015. Veksttakten er nær fordoblet fra første tertial 2016. Lavest vekst har Stavanger (1,2 %), deretter Sandnes med 3,2 %. Bærum har høyest vekst med + 14,4 %. Blant nabokommunene har Time høyest vekst på 6,4 %. Sola er på nivå med Sandnes (+ 3,2 %).

Vekst i skatteinngangen sett opp mot landets ti største kommuner og våre nabokommuner
(Tall i hele tusen)

Kommune	Regnskap jan-aug 2015	Regnskap jan- aug 2016	Endring jan - aug 2015 - 2016	Prosentvis vekst 2015 - 2016
ASSS-kommunene:
Fredrikstad	-1 080	-1 180	-99	9,00 %
Bærum	-3 046	-3 484	-438	14,00 %
Oslo	-14 133	-15 581	-1 449	10,00 %
Drammen	-1 065	-1 162	-97	9,00 %
Kristiansand	-1 356	-1 441	-85	6,00 %
Sandnes	-1 389	-1 434	-45	3,00 %
Stavanger	-3 145	-3 184	-38	1,00 %
Bergen	-4 948	-5 335	-387	7,00 %
Trondheim	-2 987	-3 284	-297	9,00 %
Tromsø	-1 154	-1 264	-109	9,00 %
Nabokommuner:
Hå	-281	-297	-16	5,00 %
Klepp	-318	-335	-17	5,00 %
Time	-316	-336	-20	6,00 %
Sola	-611	-631	-20	3,00 %
Randaberg	-216	-225	-9	4,00 %

Tabell 2016.08-03-03 Vekst i skatteinngangen sett opp mot landets ti største kommuner og våre nabokommuner

 

Figur 2016.08-03-02 Vekst i skatteinngangen sett opp mot landets ti største kommuner og våre nabokommuner

 

Arbeidsløsheten i Stavanger kommune har holdt seg på 5,0 % siden utgangen av januar, etter en betydelig vekst i 2015. Antall forhåndsmeldte driftsinnskrenkninger til NAV utgjorde over 10 000 ved utgangen av juli 2016, en vekst på 45 % fra tilsvarende periode året før. Samtidig melder NAV om et lavere volum driftsinnskrenkninger i august og et økt utlysningsmarked for ledige stillinger.

Siste sysselsettingstall på kommunenivå er fra fjerde kvartal 2015 og viser et fall på om lag 6 % fra fjerde kvartal 2014 i følge SSB. Innbyggerveksten i Stavanger var kun 0,4 % i 2015 og er 0,2 % etter første halvår i år. Dette bidrar lite til skattevekst i årene framover.

Utviklingen i innbetalt arbeidsgiveravgift på pliktig grunnlag viser en reduksjon på 7,3 % i Stavanger etter 4 innbetalingsterminer (per juli). Samme mønster følger våre nabokommuner, mens landet ligger på en nullvekst. Veksten utgjør det laveste nivå sett i et fem års perspektiv.

 

Arbeidsgiveravgift, vekst per syv måneder i perioden 2011-2016

Figur 2016.08-03-03 Arbeidsgiveravgift, vekst per syv måneder i perioden 2011-2016

 

Prognose og vurdering av skatteutviklingen 2016

Prognoser om skatteutvikling for kommunene samlet

Skatteveksten per august (8,2 %) er betydelig høyere for kommunene enn nivået på 6,4 % som regjeringen la til grunn i revidert nasjonalbudsjett i mai. Da ble anslaget for skatteinngangen til kommunene i Norge økt med kr 0,58 mrd., primært med bakgrunn i høyere inngang i 2015 som videreføres inn i 2016. Dette var før de store tilleggsforskuddene i mai var kjent. Samtidig ble det lagt til grunn en lavere lønnsvekst (2,4 %) og litt lavere sysselsettingsvekst enn forutsatt i fjor høst. Effektene av økt skattøre gir betydelig mer vekstbidrag i forskuddstrekket for landets kommuner enn for Stavanger, og rådmannen legger dette til grunn i sine prognoser for resten av året.

Etter første utlegg av skatteoppgjør for 2015, viser landsgjennomsnittet en vekst i restskatt på 26 % sammenlignet med 9 % for skattytere i Stavanger kommune. Dette vil bidra til en relativt høyere vekst i skatteinngangen nasjonalt sammenlignet med lokalt. I tillegg vil dette sannsynligvis gi ytterligere positive effekter inn i fordelingsoppgjørene som kommer til kommunene i november.

Oppdaterte statlige skatteprognoser for kommunene må avventes til forslag til statsbudsjett 2017 som legges fram i oktober. I påvente av disse er det mye som taler for å oppjustere nasjonale anslag. I det videre prognosearbeidet legger rådmannen til grunn en årsvekst på 7,1 % samlet for landets kommuner.

Prognoser om lokal skatteutvikling

Fra mars av har økt kommunalt skattøre for 2016 slått inn og isolert sett bidratt til økt kommunal skatteinngang. Budsjettet i Stavanger kommune har tatt høyde for en tilsvarende høyere vekst utover året. Veksten i forskuddstrekket i Stavanger kommune er imidlertid meget lav sammenlignet med resten av landet, hvor veksten er om lag 7 prosentpoeng høyere etter andre tertial. Innbetalt arbeidsgiveravgift (etter bedriftens kontorsted) viser om lag samme relative forskjeller mellom Stavanger og resten av landet etter juli (fire terminer).

Reduksjonen i innbetalt arbeidsgiveravgift henger noe sammen med dreining til inntektsgrunnlag som ikke er arbeidsgiverpliktig, eksempelvis arbeidsledighetstrygd og økonomisk sosialhjelp. Imidlertid betyr halvert innbyggervekst og lavere sysselsetting i fjor, høyere arbeidsledighet (inkl. tiltaksplasser) i år, redusert anslag for lønnsvekst, jobbskifter lokalt til andre lønnsnivåer, en del for endring i grunnlaget og påvirker tilsynelatende den lokale skatteinngangen sterkere enn økt skattøre.

Veksten i forskuddsskatt gjennom tilleggsforskudd i mai antar rådmannen er midlertidig, all den tid også desember 2015 ga uventede høye innbetalinger. Rådmannen venter et noe lavere marginoppgjør i november i år enn i fjor, samtidig som økte restanser kan bidra positivt inn i fordelingsoppgjøret mellom skattekreditorene.

Mange faktorer spiller inn og den samlede effekten gir en viss usikkerhet i de lokale prognosene. I fjor høst la rådmannen en lavere veksttakt til grunn i sitt lokale skatteanslag enn den betydelige veksten som regjeringen la til grunn i de nasjonale anslagene. Flere faktorer taler for å nedjustere skatteveksten i Stavanger kommune ytterligere. Forskuddstrekket utgjør om lag 85 % av de årlige skatteinntektene. Basert på utviklingen i forskuddstrekket tilrår rådmannen å legge til grunn en lokal skattevekst på 0,3 % samlet for 2016.

All realvekst i frie inntekter ble fra sentralt hold lagt inn i de nasjonale skattevekstanslagene fra 2015 til 2016 og ikke inn i rammetilskuddet. Realitetene medfører nå at Stavanger kommune ikke har en realvekst på inntektssiden fra 2015 til 2016, i tillegg til en knapp nominell vekst som ikke dekker vanlig lønns- og prisstigning. Inntektsutjevningen – når Norge går betydelig bedre enn Stavanger – justerer noe av dette.

Dette betyr at skatt per innbygger i prosent av landsgjennomsnittet reduseres fra 137,9 % til 132,9 % for Stavanger i 2016.

Inntektsutjevningen

Inntektsutjevningen er avhengig av både skatteinngangen lokalt og nasjonalt, samt innbyggertall.

Inntektsutjevningen fungerer som en fordelingsmekanisme primært fra skatteintensive kommuner til mindre skatteintensive kommuner. Det betyr også at når nasjonal skattevekst settes høyere enn tidligere mens lokal skattevekst reduseres, vil inntektsutjevningen motvirke noe av den lokale skattereduksjonen. Endelig inntektsutjevning er først kjent i slutten av januar året etter skatteåret, basert på endelig skatteinngang nasjonalt og lokalt.

Oppdaterte prognoser medfører at inntektsutjevningen reduseres med kr 107,3 mill. når den lokale skatteveksten nedjusteres med kr 146,7 mill. og forventningene om skattevekst for resten av landet økes.

Rammetilskudd

Revidert nasjonalbudsjett medførte ingen endringer i rammetilskuddet til Stavanger kommune.

Tilsagn om skjønnstilskudd på til sammen kr 0,65 mill. er mottatt til de to prosjektene Beboerlyst og til Metodeutvikling – innovasjonsfremmende innkjøp. Rådmannen foreslår budsjettjustering av merinntekter sentralt og tilsvarende merkostnader på aktuelle ansvar.

Øremerket tilskudd til sysselsetting gjennom økt kommunalt vedlikehold

Stavanger kommune har mottatt kr 76,976 mill. til den øremerkede satsingen på kommunalt vedlikehold på Sør- og Vestlandet. Dette er rett i underkant av antatt ved budsjettjusteringen i første tertial. Retningslinjer for tildelingen er mottatt i ettertid og inntekten vil bli teknisk flyttet fra frie inntekter i drift for å imøtekomme regelverket om å splitte mellom tiltak i drifts- og investeringsregnskapet, samt aktuelle tjenester. Rådmannen viser til eget avsnitt hvor tiltakene er omtalt og foreslått budsjettjustert. I tabell 1 framgår de for ordens skyld fullt ut som sentral inntekt.

Eiendomsskatt 

Stipulerte inntekter fra eiendomsskatt er kr 5 mill. høyere for 2016 etter fakturering av andre termin sammenlignet med budsjett. Rådmannen foreslår å oppjustere inntektsbudsjettet og disponere disse merinntektene, jf. rådmannens forslag til budsjettjusteringer.

Pensjon

Oppdaterte prognoser for 2016 er nylig mottatt fra pensjonsleverandørene KLP og SPK. Mottatte prognosetall er fortsatt foreløpige og tallene kan endres inntil endelige beregninger ved årsavslutningen.

Prognosene bygger på ulike forutsetninger som har endret seg. Blant annet har reguleringspremiene for lønnsoppgjør i år blitt lavere enn det som lå til grunn i fjorårets budsjettarbeid. Dette påvirker både premier som innbetales til pensjonsleverandørene og årets pensjonskostnader.

I tillegg bygde budsjettet for 2016 på fjorårets budsjettforutsetninger all den tid enkelte endringer i beregningsforutsetninger og oppgjør av uføre ikke var innlemmet i de første prognosetallene. Budsjettrammen ligger dermed i størrelsesorden kr 20,0 mill. over foreløpige prognoser.

Tall Ship Race 2018

Prosjektet er godt i gang med forberedelsesfasen til arrangementet i 2018. Sommeren 2016 var det ikke aktuelt å sende medseilere på årets internasjonale arrangement. Samtidig er det gjennomført en annen og rimeligere løsning for å opprette hjemmeside som kommunikasjonskanal enn ved forrige arrangement. Samlet utgjør dette om lag kr 0,35 mill. i redusert kostnadsbehov i 2016. En av hovedsponsorene for arrangementet er også på plass og medfører en forskuttering av inntekter med kr 0,3 mill. i 2016. Beløpet settes av til bundet driftsfond frem til 2018. Sistnevnte må innarbeides for kommende år ved rullering av økonomiplanen.

Bosetting av flyktninger

Det vises til tertialrapportering per 30.4. hvor bystyret fattet vedtak på disponeringer av tildelt integreringstilskudd tilsvarende kr 77 mill. I denne beregningen av forventede inntekter i 2016 lå ikke merinntekt knyttet til ekstratilskudd på kr 50.000,- per bosetting ut over anmodning. Dette tilskuddet er et nytt tilskudd fra og med 2016 som vil bli utbetalt året etter bosettingen har funnet sted, altså i 2017. Rådmannen vurderer det regnskapsmessig riktig å anordne dette tilskuddet ved regnskapsavslutningen for 2016 slik at inntekten bokføres på inneværende år. Dette kan beløpe seg til kr 12 mill.

Vedtatt utgiftsramme totalt sett vil mest sannsynlig være tilstrekkelig for å dekke utgifter til bosettingen av antallet flyktninger i 2016. Det kan likevel bli slik at noen virksomheter vil ha behov for noe mer og andre noe mindre alt ettersom takten i bosettingen utvikler seg for de resterende månedene av året. Rådmannen ønsker å få fullmakt til å kunne foreta noen justeringer mellom virksomhetene om det blir nødvendig inn mot regnskapsavslutningen. Dette vil være avgjørende for at virksomhetene skal få et korrekt resultat i forhold til å beregning av +/- 3-regelen ved utgangen av året.

Lønnsreserven for 2016 

Lønnsoppgjøret for 2015 ble vesentlig rimeligere enn budsjettert grunnet lavere årslønnsvekst enn forventet. I tillegg til å gi lavere kostnader i 2015, gir dette også lavere kostnader i 2016 grunnet lavere helårseffekt i 2016 enn opprinnelig estimert. Denne effekten utgjør ca kr 12,0 mill. i 2016.

I handlings- og økonomiplanen for 2016-2019 ble lønnsoppgjøret for 2016 beregnet med utgangspunkt i en årslønnsvekst på 2,7 %. Bystyrets vedtak reduserte kostnadene til dette lønnsoppgjøret med kr 23,0 mill., med en forutsetning at årslønnsveksten ble redusert fra 2,7 % til 2,2 %. Lønnsoppgjøret for kap 4 er nå ferdig forhandlet, og ble utbetalt på september lønn. Resultatet ble en årslønnsvekst på ca 2,3 %. Stavanger kommune sparte totalt kr 32,2 mill. på at årslønnsveksten for kap 4 ble redusert fra 2,7 % til 2,3 %, samt at kap 3 og kap 5 ble redusert fra 2,7 % til 2,2 %. Mindreutgiftene utgjør kr 9,2 mill. mer enn bystyrets reduksjon i lønnsreserven på kr 23,0 mill.

Den samlede effekten av mindreutgiftene på lønnsoppgjør for 2016, samt en lavere helårseffekt av 2015-oppgjøret enn forutsatt, gir en samlet mindreutgift på lønnsreserven tilsvarende kr 21 mill.

Ansettelsesstopp

I tilknytning til handlings- og økonomiplanen 2016 – 2019 vedtok bystyret å innføre ansettelsesstopp i administrative stillinger knyttet til stab/støttetjenester. Ansettelsesstoppen skulle bidra til saldering av driftsbudsjettet med kr 20 mill. pr år. Det ble i sak 69/16 i KFI den 22.8.2016 fattet vedtak om at ansettelsesstoppen skulle videreføres.

Ansettelsesstoppen er med å bidra til at budsjettrammene overholdes på de ulike tjenesteområdene og at det mye sannsynlig vil bli et mindreforbruk ved utgangen av året på rådmannens stab og støttefunksjoner. Effekten av stillingsstoppen har likevel ikke hatt effekt i den størrelsesorden som nevnte bystyrevedtak innebærer. Rådmannen foreslår ikke budsjettjusteringer tilknyttet dette da det er ønskelig å tilstrebe så stor effekt av tiltaket som mulig. Dette vedtaket vil ved utgangen av året være med å ytterligere forverre regnskapsresultatet.

Det ble videre fattet følgende tilleggsforslag i nevnte KFI møte.

«Rådmannen bes utarbeide en oversikt som viser hvordan kostnadene knyttet til politikerne i kommunen har utviklet seg fra 2011 frem til dags dato. Dette gjelder direkte (godtgjørelse) og indirekte kostnader (tapt arbeidsfortjeneste administrativ oppmøte i møter).

Rådmannen vil komme tilbake til dette på et senere tidspunkt.

Netto driftsresultat viser 2,3 % for 2016 før rapportering av andre tertial. Framlagte forslag til budsjettjusteringer vil redusere overføring til investering og øke avsetning på disposisjonsfond. Netto effekten reduserer netto driftsresultat med kr 23,5 mill. til 192,0 mill. og sammen med forslag til justerte driftsinntekter vil dette gi en måloppnåelse på 2,0 %.

Utviklingen framkommer i tabellen nedenfor.

Økonomiske mål	Mål	Opprinnelig budsjett 2016	Justert budsjett 2016	Forslag 2. tertial 2016
Netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene	3,0 %	2,3 %	2,3 %	2,0 %

Tabell 2016.08-03-04 Nettodriftsresultat

Forslagene som foreligger i tertialrapporten per 31.08.2016 betyr en styrking på kr 2,25 mill. på disposisjonsfondet som følge av økt integreringstilskudd. og gi et samlet nivå på kr 307,7 mill.

Disposisjonsfond tilsvarer kr 307,7 mill. og utgjør 3,3 % av justerte driftsinntekter 2016.

Netto kapitalutgifter

Norges Bank (NB) har siden desember 2014 redusert styringsrenten med 1,0 prosentenheter til 0,5 %. I Pengepolitisk rapport 2/16 legger NB til grunn at styringsrenten avtar til om lag 0,25 % ved utgangen av 2016. Påslaget i 3 mnd. NIBOR (differansen mellom pengemarkedsrenten og styringsrenten) er høyere enn det NB tidligere har anslått (nå om lag 0,60 prosentenheter). NB forventer at påslaget vil falle noe i løpet av høsten 2016. Gjennomsnittlig 3 mnd. NIBOR har vært på 1,04 % i perioden 01.01. til 31.08.2016. Gjennomsnittlig 3 mnd. NIBOR i 2016 vil trolig ligge på om lag 1,0 %.

Rådmannen har foretatt en ny beregning av netto kapitalkostnader i 2016 basert på bl.a. revidert prognose for gjennomsnittlig pengemarkedsrente og gjennomsnittlig likviditet. Det foreslås videre omdisponeringer av regjerningens tiltakspakke til vedlikehold og rehabilitering av kommunale veier, bygg og anlegg. Dette omfatter bl.a. en omdisponering av kr 6,9 mill. av tiltakspakken knyttet til dekning av kapitalkostnader. Det vises til omtale under investering. Dette innebærer samlet en reduksjon i netto kapitalkostnader på kr 2,6 mill. Ny beregning av renteinntekter fra ansvarlig lån i Lyse AS og kompensasjonsordninger i Husbanken tilsier en økning på henholdsvis kr 1,9 mill. og kr 0,8 mill. Rådmannen foreslår å justere budsjettet tilsvarende.

For 2016 er det budsjettert med en låneramme for investeringslån i bykassen på kr 593,9 mill. Per 2. tertial 2016 er det foretatt låneopptak på kr 505 mill. Den resterende andelen av lånerammen vil benyttes høsten 2016. Det er videre budsjettert med opptak av kr 200 mill. i startlån i 2016. Per 2. tertial har Husbanken utbetalt kr 140 mill. i startlån. Husbanken har videre gitt tilsagn om utbetaling av de resterende kr 60 mill. i 2016. Dette anses som tilstrekkelig til å dekke etterspørselen.

Kommuner skal kostnadsføre/inntektsføre urealiserte tap/gevinster per 31.12. Av rapport for 1. tertial 2016 framgår det at urealiserte tap var på kr 17,7 mill. per 30.04.2016. Urealiserte tap er redusert til kr 16,4 mill. per 31.08.2016. Beløpet kan bli lavere eller høyere avhengig av kursutviklingen i løpet av året. Dette beløpet bør ses i sammenheng med kommunens kursreguleringsfond (sikringsfond for kommunens finansforvaltning) som er på kr 51,8 mill. per 31.08. Dersom urealiserte tap sammenholdes med realiserte gevinster og direkteavkastning innenfor finansforvaltningen, utgjør dette samlet kr -2,1 mill. pr 31.08.2016.

Frikraft

Kommunene Stavanger, Sandnes, Time og Klepp har inngått avtale med Lyse AS om uttak av frikraft. Frikraften disponeres i 1. og 4. kvartal. Refusjon fra disponering av frikraft i 2016 er beregnet til kr 13,8 mill. En ny beregning basert på utviklingen i kraftprisen, tilsier en reduksjon på kr 1,2 mill. i refusjon fra frikraft. Rådmannen foreslår å justere budsjettet tilsvarende.

Stavanger konserthus

Skatt vest fattet den 10.11.2015 vedtak om at Stavanger konserthus IKS måtte tilbakebetale tidligere utbetalt momskompensasjon (kr 214,4 mill.) Selskapet påklaget vedtaket til Skattedirektoratet (SKD). SKD har i vedtak av 05.07.2016 tatt klagen delvis tilfølge, og redusert etterberegningen (kr 175 mill.). Vedtaket inneholder imidlertid enkelte uklarheter som vil kreve en videre oppfølging overfor skattemyndighetene, herunder uklarheter knyttet til fortolkningen av vedtaket og beregnings-grunnlaget. De nevnt forhold vil søkes avklart så raskt som mulig for å kunne fastslå de budsjettmessige konsekvensene av vedtaket. Rådmannen har foretatt en ny beregning av renteutgifter basert på oppdatert renteprognose, samt foretatt en avregning mot renteinntekter knyttet til kr 175 mill. som er tilbakeført til selskapet. Rådmannen foreslår på bakgrunn av dette at budsjettert tilskudd til Stavanger konserthus IKS justeres ned med kr 2,5 mill. i 2016.

 

 

Driftsprognose per tjenesteområde
(Tall i hele tusen)

	Prognose basert på juli	Prognose basert på august
Oppvekst og levekår
Ressurssenter for styrket barnehagetilbud	-1 000	-1 000
Barnehageområdet		-10 000
Grunnskole		3 000
Hjemmebaserte tjenester	-8 500	-4 500
NAV - området	-30 000	-33 000
Utskrivningsklare pasienter	-2 000	-1 700
Stavanger legevakt	-3 000	-4 000
Sykehjemsområdet		-3 000
Reguleringspremie private ideelle sykehjem		-5 000
Helsesasjon- og skolehelsetjenesten		1 500
Dagsenter og avlastningsseksjonen		2 000
Barnevern		3 000
Kultur og byutvikling
Plan og geodata	-1 000	-1 000
Byggesak	-2 500	-2 500
Bymiljø og utbygging
Stavanger Eiendom	10 000	10 000
Rådmannens stab og støttefunksjoner		5 000
Sum årsprognose	-38 000	-41 200
Endret prognose fra juli til august		-3 200

Tabell 2016.08-03-05 Driftsprognose per tjenesteområde

 

Figur 2016.08-03-04 Driftsprognose per tjenesteområde

 

3.5.1 Oppvekst og levekår
Barnehageområdet

Tidligere år har det vært en nedgang i antall treårsenheter fra mai til september. I 2015 var denne nedgangen på 260 treårsenheter. Ut i fra befolkningsframskrivingen var det ventet at dette tallet kom til å bli enda høyere i 2016 fordi barnekullet som skulle ut i skole var stort, og barnekullet som skulle starte opp i barnehage var relativt lite. I virkeligheten ble den faktiske nedgangen kun 150 treårsenheter. Dette skyldes i hovedsak at flere barn har fått barnehagerett (barn født i september og oktober), samt at vi har hatt en netto økning av antall barnehageplasser i byen fordi det i forkant av barnehageopptaket ikke ble dimensjonert ned et tilstrekkelig antall barnehageplasser i forhold til nye barnehageplasser som etablert i nye/utvidede barnehager.

I gjeldende barnehagebruksplanen for 2015-2020 var det vurdert ett økende behov for barnehageplasser i henhold til befolkningsframskrivingen. Det har vist seg at behovet for barnehageplasser har gått ned i 2016. Avviket mellom forventet behov og realiteten kan i noen grad tilskrives fraflytting, men det dreier seg også om at fordelingen mellom store og små barn har forskjøvet seg som følge av et stort kull født i 2010 har gått ut av barnehagen. Selv om det er færre barn uten rett i Stavangerbarnehagen pr september 2016 sammenliknet med samme tidspunkt i 2015 er det fortsatt omlag 85 barn i barnehagen uten lovfestet barnehagerett i Stavanger.

Gjennomsnittlig kostnad per barnehageplass er 150 000,-, og forventet merforbruk ved utgangen av året er på 10 mill. Dette er inkludert kostnader til ledige plasser som forløpende blir tildelt i tråd med kriterier for supplerende opptak gjennom høsten. En kortsiktig løsning for å begrense opptaket vil ikke gi noen økonomisk effekt med tanke på den gjenværende perioden. Da ledige plasser er spredt utover i flere bydeler og barnehager, vil evt begrensninger i opptaket ikke kun følges med effektivisering i personalet. Rådmannen foreslår å behandle barnehagekapasiteten i kommunen som planlagt gjennom rullering av barnehagebruksplanen.

Ressurssenteret for styrket barnehagetilbud

PPT har varslet en større økning i antall barn som får sakkyndig vurdering om behov for spesialpedagogisk hjelp enn det som var forventet. Barnehagebarn som har fått en sakkyndig vurdering som konkluderer om et behov for spesialpedagogisk hjelp, har en lovfestet rettighet til slik hjelp. Det igangsatte omstillingsarbeidet, der tilbudet i langt større grad organiseres som gruppetilbud, gjør at økningen i etterspørselen etter tjenesten kan møtes i stor grad som følge av denne omleggingen av tilbudet. For å kunne levere hjelp til alle barn med vedtak må likevel Ressurssenteret øke bemanningen som vil bety et budsjettavvik i størrelsesorden kr 1 mill.

Grunnskole

Regnskapet per 31.08 viser et mindreforbruk på kr 12 mill. på grunnskoleområdet.

Det fremkommer et betydelig mindreforbruk på flere skoler. De fleste av disse melder at mindreforbruket vil reduseres utover de gjenværende månedene av året, da de har en plan for hva disse midlene skal brukes til. For skoler som har ansatt nye lærere for høsten vil det først vises full effekt av økte lønnskostnader fra september av.

Per august er det 35 skoler som har et forbruk som er mindre enn 100 % av tildelt budsjett, mens det er 6 skoler som har et forbruk som er over 100 % av tildelt budsjettramme. De skolene som har et merforbruk per 31.8 melder at det ved utgangen av året vil bli avlevert et regnskap i økonomisk balanse. Dette sammenholdt med kostnader til andre kommuner og til private skoler gjør at prognosen på skoleområdet ved utgangen av året er et mindreforbruk på kr 3,0 mill.

Johannes læringssenter

Det ble i tertialbehandlingen per 30.4.2016 fattet vedtak om økt budsjettramme både til lærerressurser ved Johannes læringssenter og økt ramme til introduksjonsstønad. Med den planlagte økte bosettingen av flyktninger og de forutsetningene som er lagt til grunn forventes det ingen vesentlige avvik ved utgangen av året. Et eventuelt merforbruk knyttet til introduksjonsstønaden vil ved regnskapsavslutningen bli dekket av avsatte fondsmidler til formålet.

Antall deltakere på introduksjonsprogrammet per august er 15 % høyere enn i samme periode i 2015.

NAV – området

Regnskapsresultatet på NAV området viser per august et merforbruk på kr 15,5 mill. og det er utgifter til økonomisk sosialhjelp, og stønad til deltakere i kvalifiseringsprogrammet (KVP) som er årsaken til merforbruket. NAV kontorene opplever et stadig press på sine tjenester som følge av situasjonen på arbeidsmarkedet i Stavanger regionen, kontorene opplever samtidig økt saksbehandling i forbindelse med gjeldende vedtak om å øke bosettingen av flyktninger i kommunen.

Analysene viser at utgiftene til økonomisk sosialhjelp ligger på et høyere nivå en budsjettert. Bidrag til livsopphold, boutgifter og etableringstilskudd øker stadig, og prognosen tilsier en merutgift i størrelsesorden kr 31 mill. ved utgangen av 2016.

NAV kontorene arbeider aktivt med å gi langtidsmottakere tilbud om deltakelse i KVP, per i dag skyldes kr 0,9 mill. av merforbruket på NAV området økt deltakelse i programmet. Dersom dagens høye deltakelse vedvarer, forventes et merforbruk på kr 2 mill. ved utgangen av 2016.

Rådmannen forventer et samlet negativt avvik mellom regnskap og justert budsjett på til sammen kr 33 mill. på NAV området. Dette er prognoser som det er knyttet høy grad av usikkerhet til, og kan endre seg for hver måned utover høsten.

Hjemmebaserte tjenester

Prognosen for tjenesteområdet hjemmebaserte tjenester eks. Stavanger hjemmehjelp, tilsier et samlet merforbruk på om lag kr 3,5 mill. ved utgangen av året. Inkludert i prognosen er nå ubrukte midler på kr 4,0 mill. som opprinnelig var tiltenkt oppstart av et prøveprosjekt, «Virtuell avdeling hjemmesykepleien». Driftsnivået er dermed uendret i forhold til det som har vært rapportert i juni/juli, på kr 7,5 mill. Det er likevel fortsatt en del usikkerhet knyttet til størrelsen på merforbruket ved årets slutt. Hjemmesykepleien – som er den tjenesten som genererer merforbruk – fortsetter arbeidet med å tilpasse seg det nye, lavere nivået på bestillingene fra helse- og sosialkontorene. I sommer har nivået på bestillingene gått ned ytterligere i forhold til nivået i vår, noe som har medført for høy bemanning da den planlagte sommerturnusen hos hjemmetjenesten må og skal legges i forkant av ferieavviklingen. Den «dyre» sommeren har dermed forsinket og til en viss grad nøytralisert den økonomiske effekten av de omstillingstiltakene virksomhetene har iverksatt, og som ble omtalt i 1.tertial. Det jobbes kontinuerlig med å tilpasse seg det riktige inntektsgrunnlaget, en prosess som er tid- og ressurskrevende. Hastigheten på reduserte bestillinger overgår hastigheten på omstillingsprosessen ute i avdelingene, og den økonomiske effekten av omstillingstiltakene vil derfor kanskje ikke komme raskt nok. Hvordan dette resultatet til slutt vil ende i regnskapet er derfor noe vanskelig å forutse, men det er ganske sikkert at regnskapsresultatet for hjemmesykepleien ikke vil være i balanse ved utgangen av 2016. Når det gjelder bofellesskapene og de bydekkende tjenestene, så er det ventet at for disse samlet sett vil det oppnås økonomisk balanse i 2016. Det er imidlertid store ulikheter mellom både virksomhetene og mellom enkeltboliger. Samlet merforbruk som virksomhetene har tatt med seg fra 2015, utgjør kr 5,4 mill. herav kr 2,9 mill. er knyttet til hjemmesykepleien, og kr 2,5 mill. til boligene. Dersom man korrigerer for dette forholdet viser driftsnivået hos virksomhetene samlet sett å ha et merforbruk på (7,5-5,4) .r 2,1 mill. i merforbruk. Dette underbygger at omstillings- og innsparingstiltakene isolert sett har effekt.

Stavanger hjemmehjelp

Prognosen for Stavanger hjemmehjelp tilsier et merforbruk på om lag kr 1,0 mill. ved utgangen av året. Virksomheten har med seg et merforbruk på kr 0,4 mill. fra 2015 som inngår i prognostisert merforbruk. Stavanger hjemmehjelp har så langt i år hatt nedadgående antall brukere som mottar hjemmehjelpstjenester, og har dermed opplevd utfordringer med overtallighet i virksomheten. Sammen med HR-støtte har virksomheten jobbet for å løse dette, og for de gjenstående månedene i 2016 skal det nå være bedre samsvar mellom bemanning og gjeldene ABI- inntektsgrunnlag.

Alders- og sykehjem

Regnskapstall viste tidlig i 2016 at utvikling i lønnsutgifter hos de kommunale alders- og sykehjemmene økte utover det som kunne knyttes til effekten av lønnsoppgjør 2015. Sykehjemmene dette gjaldt satt i gang tiltak for å redusere utgiftsnivået i tråd men vedtatt budsjett. I tillegg satt rådmannen inn tverrfaglige ressurser for å bistå enkelte sykehjem ytterligere. Reduksjon i bruk av vikar og overtid ved mer fleksibelt bruk av personalet er et viktig tiltak som ble satt i gang og har vist seg og gi effekt knyttet til reduksjon i variabel lønn. Det ble samtidig satt i gang en gjennomgang av turnus hos enkelte virksomheter for å optimalisere driften ytterligere. Effekten av dette forventer vi å se i løpet av høsten da dette er en noe mer tidkrevende prosess. I tillegg ble det vurdert forsvarlig å holde noen konkrete stillinger, som ikke inngår i turnus, vakante som følge av naturlig avgang.
Tiltak knyttet til variabel lønn gav god effekt allerede fra mai. Fra mai til og med august har lønnsutgiftene vært i budsjettbalanse. Det legges fortsatt stor innsats i å få utgiftsnivået ytterligere ned for å hente inn merforbruket fra 1. tertial. Deler av merforbruket knyttes til overtallighet på Vålandstunet som følge av nedleggelse av 6 trygghetsplasser og dagsenter i løpet av 2016. Grunnet type kompetanse og helsemessige utfordringer har det tatt tid å omplassere de overtallige ved Vålandstunet og merforbruk knyttet til overtallige basert på status per 2. tertial er på kr 1,4 mill.

Utgiftsnivået knyttet til den variable ekstraressursen, også kalt variable pakker (budsjettmidler som følger brukere med omfattende hjelpebehov) har i effekt av at sentral koordinator fra februar 2016 overtok forvaltningen nå stabilisert seg på et lavere nivå enn utviklingen i 2015 tilsa. Med bakgrunn i at antall pakker økte jevnt gjennom hele 2015 ble en større andel av sykehjemrammens budsjett avsatt til variable pakker i 2016. Antall pakker er redusert i forhold til avsatt budsjett og prognose per 2. tertial tilsier et mindreforbruk ved årets slutt på kr 8 mill. Avsatt budsjett til variable pakker gjelder kommunale, private ideelle og private kommersielle sykehjem.

Det ble i bystyrets behandling av budsjett 2016 lagt inn kr 5 mill. i økt egenbetaling på sykehjem, som utgjør en økning på 2,9 % av det totale egenbetalingsbudsjettet på sykehjemsområdet. Tekstvedtaket sier at Stavangers ordning med et tak på egenandelen på sykehjem skal endres slik at man bruker samme tak og samme regelverk som praktiseres av blant annet Oslo og Ålesund kommune. Tekstvedtaket ble omtalt i sak 16/12795 «Beregning av egenbetaling, sykehjem», i forbindelse med behandling av 1. tertial. Endringen av beregningsmetode og tilhørende budsjettøkning skal innarbeides i HØP 2017- 2020 med forslag om endring av beregningsmetode fra 01.01.2017.

Egenbetalingen knyttet til alders- og sykehjem har de siste månedene vist en lavere vekst sammenliknet med 2015 i forhold til årets første måneder. Nivå på egenbetaling for langtidsplasser påvirkes blant annet av inntektene til en hver tids beboermasse og liggetid, og det vil derfor være naturlig med noe variasjon gjennom året. Prognose per 2. tertial tilsier at inntektene vil bli noe lavere enn budsjettert. Rådmannen følger utviklingen tett og vil komme tilbake til dette i månedsrapport per september 2016.

Med bakgrunn i fortsatt stor innsats for å få ned utgiftsnivået ytterligere hos de kommunale alders – og sykehjemmene, utvikling i variable pakker og nedjusterte prognoser knyttet til egenbetaling forventer rådmannen et samlet merforbruk på kr 3 mill. ved utgangen av 2016.

I henhold til gjeldene driftsavtale med de private ideelle alders- og sykehjemmene dekker kommunen de årlige kostnadene til KLP reguleringspremie. Årets tariffoppgjør er et hovedoppgjør og reguleringspremien er som følge av dette kr 5 mill. høyere enn budsjettert. Dette kommer utenom den samlede prognosen for alders- og sykehjem drift.

Stavanger legevakt

Driften ved Stavanger legevakt har som beskrevet i tertialrapporteringen per 30.4. vært noe utfordrende i 2016. På dette grunnlag ble det i nevnte sak vedtatt omdisponeringer tilsvarende kr 3,3 mill. som skulle ta høyde for en ny grunnbemanning. Nå når sommeren er overstått viser regnskapstallene at dette mest sannsynlig ikke vil være tilstrekkelig til å kunne avlegge et regnskap i økonomisk balanse ved utgangen av året. For å kunne holde driften på et tilfredsstillende nivå gjennom sommeren har det vært nødvendig med stor grad av innleie av sykepleiere. Det har i tillegg vært gjort bruk av sommeravtalen, som er en ekstra økonomisk kompensasjon, i utvidet tidshorisont både for sykepleiere og leger. Dessuten har leger vært benyttet til å betjene telefon. Dette har vært svært kostnadskrevende. Stavanger legevakt har fra august måned ansatt flere i faste stillinger. I opplæringsfaser for nyansatte blir det satt inn dobbel bemanning for et kortere tidsrom. Forhåpentligvis vil dette føre til at kostnadene blir noe lavere de siste månedene av året. På tross av dette viser utarbeidede prognoser ut i fra den kunnskap rådmannen besitter per august og september et merforbruk tilsvarende kr 4 mill.

EMbo

EMbo har per 31.08.16 bosatt 31 enslige mindreårige flyktninger. Det er planlagt å bosette ytterligere 44 enslige mindreårige flyktninger ut året, som bringer den totale bosetting opp til 75 ungdommer.

Det har vist seg vanskelig å få tak i ungdommer som passer inn i en boform som krever liten kommunal oppfølging. Dermed etableres det et ekstra bofellesskap med 5 plasser. I tillegg skal det settes opp en husvertordning hvor privatpersoner stiller med en hybel eller leilighet. Her vil privatperson og kommunen samarbeide om oppfølging. Det antas at det vil være mulig å bosette 10 enslige mindreårige for inneværende år i en slik ordning. Det har ikke vært mulig å bosette like mange i leilighet som planlagt. To bofellesskap har i tillegg blitt forsinket på bakgrunn av naboprotester. Dette har ført til at kostnadene ikke har påløpt som planlagt, og forutsatt i vedtatt budsjettildeling i tertialrapporteringen per 30.4.2016. Med bakgrunn i den nevnte etableringen av et ekstrabofelleskap, hvor det vil påløpe ekstra kostnader gjennom engangsinvesteringer og høyere bemanning, forventes det ingen vesentlige avvik for EMBO ved utgangen av året.

Barnevern

Det forventes ingen vesentlige avvik på barnevernets administrasjon ved utgangen av året.

Det ble i tertialrapporteringen per 30.4 skissert en nedgang både i antall plasserte barn og kostnadene tilknyttet hvert barn. Det synes som om dette nivået nå i fortsettelsen av året er stabilt.

 

Utviklingen i antall plasserte barn for perioden jan – august 2016

Figur 2016.08-03-05 Utviklingen i antall plasserte barn for perioden jan – august 2016

 

Antall plasseringer i kommunale fosterhjem øker noe. Økningen av enslige mindreårige i institusjon øker, men vil bli finansiert av tildelt integreringstilskudd, jf. tertialrapportering per 30.4.2016. Det er noe økning på kjøp av ettervernsplasser hos Ungbo. Reduksjonen ved inngangen til året i kjøp av både statlige institusjonsplasser og fosterhjemsplasser gjør at det likevel vil bli mulig å avlegge et positivt totalresultat ved utgangen av året.

Oppsummert forventer rådmannen et mindreforbruk ved utgangen av året på kr 3 mill.

Fysio og ergoterapiseksjonen

Fysio- og ergoterapitjenesten fikk i budsjettildelingen for 2012 tildelt midler i forbindelse med samhandlingsreformen for å styrke rehabilitering og tidlig innsats. 1,4 årsverk ble besluttet brukt til oppjustering av eksisterende driftsavtaler for private fysioterapeuter. I forbindelse med tildeling av disse ble det mottatt klager på prosessen og tildelingene. Dette medførte at ytterligere 1,4 årsverk ble tildelt. Seksjonen utbetaler av denne grunn mer i tilskudd til private fysioterapeuter enn denne spesifikke budsjettposten tar høyde for. Ventelisten tilsier at det er et stort behov i befolkningen for disse tjenestene. 243 personer stod på vent for kommunale fysio- og/eller ergoterapitjenester pr. 31.8.16. Av disse hadde 126 personer (52 %) ventet lenger enn vedtatt ventefrist. Av denne grunn er det lite ønskelig å redusere kommunale årsverk for å finne inndekning for dette merforbruket. Det vil likevel bli forsøkt å avlegge et økonomisk resultat i balanse ved utgangen av året.

Helse og sosialkontor

Bestiller: Bestillerkontoret ved helse- og sosialkontorene bestiller og betaler for tjenester som utføres hos utfører. Bestillerkontorene vurderer brukerens samlede behov og bestiller tjenester som står i forhold til dette. Økt tjenestebehov i befolkningen vil vise på regnskapssiden ved bestillerkontorene. Økonomisk situasjon for disse kostnadene kommenteres særskilt.

Utførere: Hjemmebaserte tjenester, Dagsenter- og avlastningsseksjonen og private aktører. Disse mottar inntekter for utført arbeid på bestilling fra helse- og sosialkontorene. Den økonomiske situasjonen for disse virksomhetene kommenteres under eget avsnitt for utførere.

Utgangspunkt for bestiller- og utførermodellen er at pengene skal følge bruker. Modellen medfører at utførerne skal tilpasse driften etter brukerens omsorgsbehov. Stort omsorgsbehov medfører høyere inntekter og mulighet for økte ressurser. Tilsvarende må redusert omsorgsbehov medføre reduksjon i utgiftsnivå hos utfører, dersom budsjettrammen skal overholdes. I dette kapitlet redegjør rådmannen for den økonomiske statusen på bestillertjenesten.

Bestillertjenestene, særlig tradisjonelle hjemmebaserte tjenester har hatt et spesielt økonomisk fokus i 2016. Tjenesten inneholder tjenestene hjelp og pleie i hjemmet, personlig assistent, miljøtjenester og nattpleie.

Helse- og sosialkontorene har gjennomgått en stor omstilling i hele 2015, som har fortsatt inn i 2016.

I samarbeid med Helse- og sosialkontorene er det utarbeidet et oppdragsbrev med måltall for de viktigste bestillertjenestene. Oppdragene hadde som målsetting å vri tjenestetilbudet mot rehabilitering og tidlig innsats, for å oppnå større selvhjulpenhet hos brukere lengst mulig, og unngå at de går i den såkalte hjelpefellen. Dette gjelder først og fremst nye brukere, og brukere med lite hjelp som opplever funksjonsfall, men også brukere som har hatt hjelp gjennom lang tid vurderes påny med sikte på rehabilitering. Det er utviklet et kalkyleverktøy til bruk for saksbehandlere på helse- og sosialkontorene, slik at de kan gjennomføre kostnad- og nytteberegninger ved valg av tjenester for brukerne. Videre er det antatt en effektiviseringsgevinst ved at brukere som har hatt hjelp lenge får opptrening slik at de blir mer selvhjulpne og klarer seg uten, eller med mindre tjenester. Gjennomsnittlig kostnad for tradisjonelle hjemmebaserte tjenester samlet er sunket med nær kr 50.000,- pr dag fra dagraten pr desember 2015 til dagraten for august 2016. Dersom man tar i betraktning naturlige svingninger gjennom året, og legger gjennomsnittsutgift pr 2.tertial til grunn for resten av året, er det grunn til å tro at Helse og sosialkontorene kan klare å overholde budsjettrammen på denne tjenesten for 2016.

Kostnader samlet tradisjonelle hjemmebaserte tjenester per dag fra desember 2015 til august 2016

 

Figur 2016.08-03-06 Kostnader samlet tradisjonelle hjemmebaserte tjenester per dag fra desember 2015 til august 2016

 

Avlastningstjenesten har fritt brukervalg, og er delt mellom privat tjeneste og kommunal avlastningsbolig. Samlet sett har tjenesten for bestillerkontorene et merforbruk pr august på kr 0,5 mill. Kommunale avlastningsboliger på utførersiden har pr august et mindreforbruk. Det kan være aktuelt å se utførers mindreforbruk mot bestillerkontorenes merforbruk, dersom trenden fortsetter innenfor avlastningstjenesten. Innenfor de kjøpte tjenester til særlig ressurskrevende brukere forventes ingen vesentlige avvik.

Gebyr for utskrivningsklare pasienter overskred opprinnelig budsjettramme for 2015 med nær kr 4 mill. Rammen for 2016 ble ikke justert i henhold til dette. Merforbruket pr august er på kr 1,1 mill. og det er grunn til å tro at budsjettrammen på kr 3,7 mill. vil bli overskredet med ca. kr 1,7 mill. I den forutsetningen ligger det at helse- og sosialkontorene klarer å redusere kostnadene til gebyrer med kr 2,3 mill. i 2016, sett mot forbruk 2015. Utgiftene så langt i 2016 kan forsvare dette, men dette er vanskelig å anslå på grunn av mange uforutsette faktorer.
Det forventes ingen vesentlige avvik ved helse- og sosialkontorenes administrasjon eller tjenester til hjemmeavlastning, omsorgslønn eller støttekontakt.

Helse- og sosialkontorene forventer et merforbruk på gebyr til utskrivingsklare pasienter i 2016 på kr 1,7 mill. Det forventes for øvrig ingen vesentlige avvik ved helse- og sosialkontorene.

Rehabiliteringsseksjonen

Rehabiliteringsseksjonen viser et merforbruk på kr 0,650 mill. per 31.08. Dette skyldes i hovedsak at deler av Rehabiliteringsseksjonens tjenestetilbud er finansiert via eksterne prosjektmidler som kun dekker utgifter til lønn. Virksomheten må selv dekke driftsutgiftene til prosjektene, og differansen mellom lønnsnivået i tilsagnene, og de reelle lønnskostnader. Virksomheten vil sette i verk på tiltak som kan redusere merforbruket frem mot 31.12.

Helsestasjon- og skolehelsetjenesten

Helsestasjon- og skolehelsetjenesten har et mindreforbruk på kr 2 mill. per 31.8. Dette skyldes at det er vanskelig å rekruttere helsesøstre i regionen. Noen nyansettelse nå i høst vil føre til at økninger i utgiftsnivået slik at forventet mindreforbruk ved slutten av året vil være ca. kr 1,5 mill,

Dagsenter og avlastningsseksjonen

Prognoser basert på regnskapsresultat per 2. tertial tilsier et mindreforbruk på kr 2 mill. for virksomhetsområdet dagsenter og avlastning. Mindreforbruket er akkumulert forventet resultat for virksomhetens 18 enheter. Mindreforbruket er hovedsakelig tilknyttet lavere aktivitet på Austbø bofellesskap som følge av utsatt innflytning av brukere. Regnskapsresultatet per 2. tertial viser en betydelig nedgang i driftsutgifter på avlastningsboligene sammenlignet med samme periode i fjor. Samtidig har ABI-inntekter på enkelte boliger økt som følge av bedre kapasitetsutnyttelse.

Prosentvis endring i leverte avlastningsdøgn og utførerens utgifter sammenlignet med første og andre tertial i fjor.

Figur 2016.08-03-07 Prosentvis endring i leverte avlastningsdøgn og utførerens utgifter sammenlignet med første og andre tertial i fjor

 

 

3.5.2 Kultur og byutvikling
Planavdelingene

Regnskapsresultatet totalt på planavdelingene (stab, byplan, kommuneplan, transportplan og geodata) per august viser et merforbruk på kr 0,4 mill. Årsaken til dette er svikt i gebyrinntekter på 2,9 mill. etter 2.tertial. Inntektssvikten skyldes blant annet nedgang i salg av meglerpakker, oppmålingsforretninger, delingstillatelser og private planer.

Det er ført en restriktiv linje på kostnadssiden ved at Kultur og byutvikling ikke ansetter i eller forlenger vikariater, har innført innkjøpskontroll, og kurs- og reisekontroll. Tiltakene har langt på vei dekket opp for inntektssvikten, og avviket er derfor ikke blitt så stort som man kunne forvente. Avdelingene forventer et merforbruk på totalt kr 1 mill. ved utgangen av året. En intern gjennomgang av oppgaver og rutiner igangsettes høsten 2016, og forventes å klargjøre en mer effektiv oppgaveløsning og nødvendig ressurs- og kompetansebehov.

Byggesak

Regnskapsresultatet pr august på Byggesaksavdelingen, viser et merforbruk på kr 2,2 mill. Hovedårsaken til merforbruket er nedgang i antall byggesaker, som gir lavere inntekt enn budsjettert. Det er også en økning i oppgaver som ikke er gebyrbelagt, og som utfordrer byggesak som rent selvkostområde. Antatt prognose er et merforbruk på kr 2,5 mill. ved utgangen av året. Tiltak for å reduserer merforbruket er blant annet at avdelingen ikke ansetter nye i vakante stillinger. Konsekvensen av bemanningsreduksjon er lengre saksbehandlingstid og mindre service til innbyggerne. Dersom saksbehandlingstid øker vesentlig, vil dette i ytterste konsekvens gi tap av gebyrinntekter. Avdelingen gjennomgår i 2016 alle oppgaver og rutiner med sikte på effektivisering.

 

3.5.3 Bymiljø og utbygging
Stavanger eiendom

Regnskapsresultatet per 31.08.16 viser et mindreforbruk på kr 17,8 mill. Stavanger eiendom fikk kr 37,7 mill. i økt budsjett fra tiltakspakken til Staten knyttet til rehabilitering av eiendomsmassen. Hovedårsaken til mindreforbruket skyldes at fakturaer på bestilt arbeid på dette prosjektet ennå ikke er belastet i regnskapet. Til tross for stor aktivitet, samtidig som prosjekter knyttet til tiltakspakken prioriteres, forventes det ikke at samtlige fakturaer knyttet til tiltakspakken fra Staten blir belastet på 2016-regnskapet. Anslagsvis vil kr 7,0 mill. av disse kostnadene bli belastet på 2017-regnskapet. Dette vil ikke påvirke resultatet til Stavanger eiendom ved årets slutt, da dette er øremerkede midler som vil overføres til 2017 før 2016-regnskapet avsluttes. Det øvrige mindreforbruket skyldes mindreforbruk på det ordinære kommunale budsjettet. Det er mye administrativt arbeid knyttet til prosjektering, anbudskonkurranser m.m. når arbeidet med vedlikehold og rehabilitering av eiendomsmassen skal planlegges. Ettersom arbeidet med tiltakspakken fra Staten blir prioritert grunnet rapporteringskrav, har dette i noen grad gått utover kapasiteten til å administrere rehabiliterings- og vedlikeholdsarbeidet som er planlagt finansiert av det kommunale budsjettet. Til tross for det, er også dette arbeidet i full gang. Likevel anslås det at noen av de oppstartede prosjektene ikke blir ferdigstilt før etter utgangen av 2016. Anslagsvis vil Stavanger eiendom gå med et mindreforbruk på kr 10,0 mill. ved årets slutt. Dette må sees i sammenheng med investeringsbudsjettet til Stavanger eiendom. I årets investeringsbudsjett ble det avsatt kr 26 mill. til økt rehabilitering. Ved behandling av tertialrapport per 30.04 vedtok bystyret å overføre kr 12 mill. til driftsbudsjett basert på planlagt bruk av midlene. Ny analyse per august tyder på at overførte midler ikke blir brukt slik som antydet tidligere, og rådmannen foreslår derfor å overføre kr 6,0 mill. tilbake til investeringsbudsjettet. Disse midlene skal brukes til å dekke merutgifter til oppussing av BATE-bygget på kr 5,0 mill., samt økte kostnader til taktekking av administrasjonsbygget i Olav Kyrresgate 23 på kr 1,0 mill. Rådmannen foreslår videre å ikke redusere budsjettet til Stavanger eiendom tilsvarende gjenstående mindreforbruk på kr 4,0 mill., ettersom arbeid tilsvarende denne summen allerede er bestilt, og vil bli belastet i regnskapet til Stavanger eiendom i 2017. Normalt vil Stavanger eiendom da få dette mindreforbruket overført til neste år ved beregningen av virksomhetenes budsjettavvik ved årets slutt.

Som en teknisk endring foreslås inntektsbudsjettet fra statens tiltakspakke knyttet til rehabilitering og vedlikehold av Stavanger kommunes bygningsmasse på kr 37,7 mill. overført fra sentralt ansvar til Stavanger eiendom.

Konsekvenser ved etablering av Stavanger bolig KF for BMU samt stab/støtteavdelinger

I tråd med regnskapsutviklingen siden 1. tertial, er det nødvendig med noen korrigeringer av budsjettoverføringene fra BMU til Stavanger bolig KF (se også egen behandling i avsnitt under vedrørende Kommunale foretak).

Rådmannen foreslår i den forbindelse å redusere kostnadsbudsjettet til Stavanger eiendom med     kr 1,833 mill., samt øke inntektsbudsjettet til Stavanger eiendom med kr 4,561 mill., inkludert redusert kjøp av brannsikringstjenster tilsvarende kr 0,055 mill. I tillegg foreslår rådmannen å redusere inntekter fra kjøp av stab/støttefunksjoner fra Stavanger bolig KF med kr 0,102 mill. (juridisk, IT, Kommunikasjon og arkiv).

Idrett

I behandlingen av HØP 2016-2019 ble budsjettet til Idrett styrket med kr 0,9 mill. grunnet reduserte billettinntekter som følge av at Stavanger svømmehall skulle rehabiliteres i perioden oktober 2016 – desember 2018. Rehabiliteringsperioden er nå endret til februar 2017 – april 2019. Det betyr at Idrett har fått billettinntekter i 2016 som ikke er budsjetterte. Rådmannen foreslår å redusere nettobudsjettet til Idrett med kr 0,9 mill. som følge av økte billettinntekter, jf. rådmannens forslag til budsjettendringer. Det ventes ingen vesentlige avvik ved utgangen av året.

Park og vei

Rådmannen foreslår å anvende kr 3,9 mill. av tiltaksmidlene fra Staten til rehabilitering av vei og fortau. Tiltaket finansieres av reduserte kapitalkostnader som følge av forskjøvet fremdrift av investeringsprosjektene Stavanger svømmehall, Tastaveden skole og Hundvåg skole, som opprinnelig ble vedtatt finansiert av mottatt tiltakspakke fra staten i 1. tertial. I tillegg foreslårs det som en teknisk endring å overføre inntektsbudsjettet fra statens tiltakspakke knyttet til disse kr 3,9 mill. fra sentralt ansvar til Park og vei. Det ventes ingen vesentlige avvik ved utgangen av året.

 

3.5.4 Rådmannens stab og støtte

Regnskapsresulatet per 31.8 på rådmannens stab og støttefunksjoner viser et mindreforbruk, og det forventes at mindreforbruk ved utgangen av året kan bli ca kr 5 mill. Det er noen variasjoner mellom avdelingene, så rådmannen ønsker derfor å se avdelingene samlet ved utgangen av året. Årsaken til mindreforbruket er både ansettelsesstoppen og at det er forsinkelser i noen av de planlagte prosjektene. Ansettelsesstoppen har spesielt rammet Arkivet som også har det største mindreforbruket.

Netto drift per virksomhetsområde
(Tall i hele tusen)

	Regnskap	Budsjett	Avvik	Forbruk i %	Årsbudsjett	Avvik	Forbruk i %
Rådmann, stab og støttefunksjoner
Rådmann	5 566	5 641	75	98,7 %	9 115	3 549	61,1 %
Økonomi	104 108	102 903	-1 205	101,2 %	147 600	43 492	70,5 %
Personal og organisasjon	70 748	77 036	6 288	91,8 %	121 574	50 826	58,2 %
Kommunikasjonsavdeling	3 777	5 223	1 446	72,3 %	8 003	4 226	47,2 %
Næring	5 661	6 484	823	87,3 %	10 647	4 986	53,2 %
Kommuneadvokat	4 092	4 604	512	88,9 %	7 151	3 059	57,2 %
Politisk sekretariat	6 627	7 306	679	90,7 %	11 464	4 837	57,8 %
Sum Rådmann, stab og støttefunksjoner	200 579	209 197	8 618	95,9 %	315 554	114 975	63,6 %
Oppvekst og levekår
Stab Oppvekst og levekår	44 364	46 468	2 104	95,5 %	71 472	27 108	62,1 %
Barnehage	691 217	698 876	7 659	98,9 %	1 065 739	374 522	64,9 %
Ressurssenter for styrket barnehagetilbud	46 282	44 458	-1 824	104,1 %	72 899	26 617	63,5 %
Grunnskole	840 753	853 159	12 406	98,5 %	1 361 701	520 948	61,7 %
Johannes læringssenter	80 833	81 471	638	99,2 %	132 861	52 028	60,8 %
Stavanger kulturskole	23 004	23 102	98	99,6 %	35 804	12 800	64,3 %
Pedagogisk-psykologisk tjeneste	25 687	25 676	- 11	100 %	40 333	14 646	63,7 %
Ungdom og fritid	41 508	45 909	4 401	90,4 %	75 141	33 633	55,2 %
Helsestasjon og skolehelsetjenesten	42 747	45 495	2 748	94 %	70 157	27 410	60,9 %
Helse- og sosialkontor	406 477	406 019	- 458	100,1 %	613 815	207 338	66,2 %
NAV	177 554	162 087	-15 467	109,5 %	246 526	68 972	72 %
Fysio- og ergoterapitjenesten	42 573	43 254	681	98,4 %	59 252	16 679	71,9 %
Barnevernstjenesten	115 081	116 963	1 882	98,4 %	215 981	100 900	53,3 %
Helsehuset i Stavanger	- 775	- 67	708	1156,5 %	15 251	16 026	-5,1 %
Hjemmebaserte tjenester	285 089	278 131	-6 958	102,5 %	466 439	181 350	61,1 %
Alders- og sykehjem	532 217	528 815	-3 402	100,6 %	827 797	295 580	64,3 %
Stavanger legevakt	32 653	31 305	-1 348	104,3 %	47 756	15 103	68,4 %
Rehabiliteringsseksjonen	26 236	25 588	- 648	102,5 %	43 411	17 175	60,4 %
Arbeidstreningsseksjonen	7 842	7 867	25	99,7 %	12 162	4 320	64,5 %
OBS-teamet	-2 997	-2 706	291	110,8 %	- 616	2 381	486,6 %
Boligkontoret	73	574	501	12,7 %	2 451	2 378	3 %
Flyktningseksjonen	12 337	13 254	917	93,1 %	20 383	8 046	60,5 %
EMbo	37 915	39 717	1 802	95,5 %	13 502	-24 413	280,8 %
Dagsenter og avlastningsseksjonen	90 276	98 051	7 775	92,1 %	156 608	66 332	57,6 %
Tekniske hjemmetjenester	385	701	316	54,9 %	1 234	849	31,2 %
Krisesenteret i Stavanger	6 724	6 641	- 83	101,3 %	12 139	5 415	55,4 %
Sentrale midler levekår	-5 430	-3 038	2 392	178,7 %	-97 824	-92 394	5,6 %
Sentrale midler legetjeneste	41 935	39 045	-2 890	107,4 %	66 986	25 051	62,6 %
Sum Oppvekst og levekår	3 642 558	3 656 815	14 257	99,6 %	5 649 360	2 006 802	64,5 %
Bymiljø og utbygging
Stab Bymiljø og utbygging	3 190	3 781	591	84,4 %	5 999	2 809	53,2 %
Miljø	3 542	3 979	437	89 %	6 463	2 921	54,8 %
Utbygging	4 742	4 942	200	95,9 %	9 782	5 040	48,5 %
Stavanger Eiendom	-218 983	-201 885	17 098	108,5 %	-178 978	40 005	122,4 %
Park og vei	93 599	93 039	- 560	100,6 %	145 737	52 138	64,22 %
Idrett	89 911	89 709	- 202	100,2 %	131 161	41 250	68,5 %
Vannverket	-40 889	-40 078	811	102 %	0	40 889	0 %
Avløpsverket	-90 761	-90 247	514	100,6 %	0	90 761	0 %
Renovasjon	-33 871	-34 150	- 279	99,2 %	140	34 011	0 %
Plan og anlegg	- 441	0	441	0 %	0	441	0 %
Triangulum	-2 511	0	2 511	0 %	0	2 511	0 %
Sum Bymiljø og utbygging	-192 472	-170 910	21 562	112,6 %	120 304	312 776	-160 %
Kultur og byutvikling
Stab Kultur og byutvikling	7 541	9 628	2 087	78,3 %	19 360	11 819	39 %
Byggesaksavdelingen	1 643	- 532	-2 175	-308,8 %	0	-1 643	0 %
Planavdelinger	22 911	20 712	-2 199	110,6 %	33 671	10 760	68 %
Kulturavdelingen	120 517	120 782	265	99,8 %	153 897	33 380	78,3 %
Sum Kultur og byutvikling	152 612	150 590	-2 022	101,3 %	206 928	54 316	73,8 %
Felles inntekter og utgifter
Sum Felles inntekter og utgifter	220 038	251 478	31 440	87,5 %	594 177	374 139	37 %
Sum finanspost ført på tjenesteomr.	34	-3 926	-3 960		-11 783	11 817
Sum fordelt til drift	4 023 349	4 093 244	69 894	98,3 %	6 874 540	2 851 191	59,4 %

Tabell 2016.08-03-06 Netto drift per virksomhetsområde

Sølvberget KF

Sølvberget KF har i 2016 et samlet årsbudsjett på kr 90,16 mill., hvorav tilskudd fra kommunen er på kr 60,987 mill. (i tillegg dekkes merutgifter knyttet til lønnsoppgjøret). Per 2 tertial er det registrert et samlet forbruk på 56,8 % av årsbudsjettet. På inntektssiden er det registrert 64,2 % av gjeldende årsbudsjett. Foretaket forventer å gå i balanse ved årsslutt. Bystyret har godkjent en investeringsramme for foretaket på kr 17,3 mill. i 2016, herav en låneramme på kr 13,45 mill. Tidsforskyvninger i investeringene, tekniske følgekostnader knyttet til prosjektet Nye Sølvberget og økt egenfinansiering gir en ny prognose for investeringsbudsjettet. Årets investeringsramme er justert ned til kr 12,573 mill., og foretaket vil ikke ha behov for å foreta låneopptak fra bykassen.

Stavanger Parkeringsselskap KF

Foretaket hadde samlede inntekter på kr 63,1 mill. per 2. tertial, noe som er kr 4,3 mill. høyere enn budsjett. Økningen i inntektene kommer fra parkeringsanlegg i sentrum, herunder fra stabil utvikling i parkeringsbelegg, justering av parkeringsavgifter og flytting av biler fra boligsone til parkeringsanlegg. Samlede kostnader per 2. tertial er på kr 45,2 mill. Kostnadene er på samme nivå som i 2015, og lavere enn budsjett. Det er imidlertid større vedlikehold/oppgraderinger av parkeringsteknisk utstyr som vil kostnadsføres først i 3. tertial. Resultat per 2. tertial var på kr 17,9 mill., noe som er høyere enn budsjett. Prognosen for 2016 samlet viser et årsresultat på kr 25 mill. Ny parkeringsforskrift som trer i kraft 01.01.2017 vil medføre endringer og nye oppgaver for foretaket.

Stavanger Natur- og idrettsservice KF

Foretaket har budsjettert med et resultat på kr 0 i 2016. Regnskapet per 2. tertial viser et overskudd på kr 5,15 mill. Foretaket har arbeidet aktivt i 2016 med å øke omsetningen for å kompensere for inntektsbortfall knyttet til fastkontrakter med Stavanger kommune. Dette har så langt i 2016 motvirket relativt store reduksjoner i budsjettet til foretaket. Foretaket er av den oppfatning at overskuddet per 2. tertial 2016 bør ses i sammenheng med bl.a. reguleringspremien. Foretaket viderefører av den grunn gjeldende årsprognose. Bystyret vedtok en lånerammer for foretaket i 2016 på kr 3 mill. Foretaket viderefører prognose for investeringsnivå, herunder tilhørende lånebehov.

Stavanger byggdrift KF

Foretaket har i forbindelse med rapporteringen per 2. tertial 2016 utarbeidet en ny prognose for året. Den reviderte prognosen viser et netto driftsresultat på kr 5,8 mill. i 2016. Budsjettert netto driftsresultat er på kr 2,8 mill. Avdelingen «Drift» har per 2. tertial et resultatavvik knyttet til varekjøp for videresalg. Dette skyldes en dreining av innkjøpene fra Stavanger Eiendom sammenlignet med tidligere år. Bestiller foretar en større andel av varekjøpene selv. Avdeling «Kjøkken» hadde per 2. tertial et resultat som var tilnærmet i balanse. «Renholdsavdelingen» hadde et bedre resultat enn budsjett. «Administrasjonsavdelingen» har lavere kostnader enn budsjett.

Stavanger bolig KF og Stavanger utvikling KF

Bystyret vedtok den 13.06.2016 å etablere Stavanger bolig KF og Stavanger utvikling KF. Bystyret behandlet i samme møte saker vedrørende åpningsbalanse, årsbudsjett og økonomiplan for foretakene (sak 96 og 97/16). I forslag til budsjett for foretakene ble det lagt til grunn en videreføring av drifts- og investeringsrammene i Handlings- og økonomiplan 2016-2019. Budsjettene tok videre høyde for endringer i budsjettforutsetninger og kostnader som utløses av foretaksetableringen. Foretakene ble etablert med virkning fra 01.07.2016. Årsbudsjett 2016 må følgelig fordeles mellom bykassen og foretakene. Det ble lagt til grunn halvårseffekt i forslag til særbudsjett. Det er av den grunn nødvendig å foreta nye justeringer i budsjettet for bykassen og foretakene basert på faktiske føringer i bykassen fram til 01.07.2016.

Bystyret vedtok i sak 97/16 en økning i vedlikeholdsmidlene for kommunale boliger på kr 12 mill. Denne økningen er nå innarbeidet i budsjettet for både Stavanger bolig KF og bykassen. Konsekvensen for bykassen er et inntektsbortfall på kr 12 mill. i form av reduserte overføringer fra foretaket. Overføringene er også redusert som følge av bl.a. tekniske justeringer mellom budsjettet til bykassen og foretaket. Det vises til nærmere omtale av dette under Stavanger Eiendom. Samlet reduksjon i overføringer fra foretaket er på kr 19,4 mill. Stavanger bolig KF har etter de nevnte justeringer budsjetterte driftsinntekter på ca. kr 120 mill., driftskostnader på ca. kr 115 mill. og resultat finanstransaksjoner på kr 12,1 mill. Dette gir et netto driftsresultat på kr 3,15 mill., og et budsjettert årsresultat etter avsetninger på kr 0.

Stavanger utvikling KF har utarbeidet ny prognose for 2016 som omfatter et driftsresultat på kr 8,9 mill., herav driftsinntekter på kr 16,9 mill. og driftskostnader på kr 8 mill. Etter fratrekk for finanskostnader på kr 1,1 mill. framkommer budsjettert årsresultat på kr 7,8 mill. Dette innebærer en økning fra rapporten for 1. tertial 2016 på kr 7,5 mill. Økningen skyldes salg av flere erstatningstomter enn budsjettert. Foretaket foreslår å øke investeringsrammen for andre halvår 2016 fra kr 36.3 mill. til kr 40.6 mill. Dette gir et behov for en økning i lånerammen på kr 4,3 mill. Dette gir en netto økning i driftsbudsjettet til bykassen på kr 0,045 mill.