Rapporteringen tar utgangspunkt i gjeldende finansreglement, vedtatt 29.10.2012.
Formål med finansforvaltningen:
Stavanger kommune har i løpet av 2. tertial 2016 blitt den andre kommunen i Norge med offisiell kreditt rating. S&P Global Rating har etter gjennomgang av kommunenes regnskap, økonomiske ledelse og nærliggende forhold, inkludert vedtatte fremtidige prosjekter, tildelt kommunen AA+ på lang sikt, og A-1+ på kort sikt. Ratingen er i tråd med forventningene og til sammenligning med Oslo kommune, en grad lavere. Dette vil være positivt for kommunen ved fremtidige og eksiterende kapitalbehov.
(Tall i hele millioner)
2. tertial 2016 1. tertial 2016 Året 2015 Realiserte poster 0,7 mill -0,4 mill 16,3 mill Avkastning 1,66 % -2,07 % 1,20 % Plasseringer til markedskurser 520 mill 509 mill 524 mill Gjennomsnittlig bankinnskudd [1] 1 270 mill 1 198 mill 791 mill Brutto lånegjeld 7 833 mill 7 897 mill 7 363 Gjennomsnittlig lånerente 2,55 % 2,56 % 2,84 %
[1] Inkludert Kommunale Foretak
Forvaltning av ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål
”Kap. 4, – kommunens finansreglement”
Ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål skal forvaltes med lav finansiell risiko og høy likviditet.
Likviditet [2]
”Kap. 4.1, – kommunens finansreglement”
Stavanger kommune skal til enhver tid ha tilgjengelig driftslikviditet som minst er like stor som forventet likviditetsbehov de neste 60 dager. Driftslikviditet skal plasseres gjennom kommunens hovedbankforbindelse.
[2] Inkludert Kommunale Foretak
Rapportering
I henhold til finansreglementet, kapittel 4, kan en plassere overskuddslikviditeten i markedet, men til lav finansiell risiko og høy likviditet. Plasseringer som kan være aktuelle er pengemarkedsfond. Disse er ikke valgt, da betingelsene i gjeldende bankavtale vil gi bedre avkastning.
Stavanger kommune har utøvd sin opsjon til 1 års forlengelse av hovedbankavtalen, og denne utløper 31.12.16. Ny prosess med bankavtale er i gang.
”Kap. 5 – kommunens finansreglement”
Minimum 1/3 av gjeldsporteføljen skal ha flytende rente, minimum 1/3 skal ha fast rente, mens 1/3 skal vurderes ut ifra markedssituasjonen.
Rentedurasjon per 31. august 2016
Rentedurasjonen sier noe om hvor følsom låneporteføljen er overfor en endring i rentenivået.
(Tall i hele millioner)
Durasjonsintervall Pålydende Rentedurasjon Under 1 år 2 578 0,32 1-2 år 646 1,58 2-3 år 4 2,92 3-5 år 2 305 4,22 5-10 år 2 300 6,41 Over 10 år - Totalt 7 833 3,36
Tabell 2016.08-09-01 Rentedurasjon per 31. august 2016
Rentedurasjonen på kommunens brutto innlånsportefølje pr. utgangen av 1. tertial var på 3,43. Ved utgangen av 2. tertial er den på 3,36. Ifølge finansreglementet skal den være på mellom 0,5- og 5 år, med 2 år som normalnivå. Referanseindeksen (2års-renter) er på 1,84 %, mens kommunens gjennomsnittsrente er på 2,55 %.
Status gjeld og avdrag per 31. august 2016
(Tall i hele millioner)
Brutto lånegjeld per 31.12.2015 [3] 7 363 Låneopptak i 2016 Obligasjon, 7 år fast rente 500 Sertifikatlån 5 Startlån 140 Avdrag Betalt avdrag 01.01. til 31.08.2016 -175 Avsatte avdrag -128 Brutto lånegjeld per 31.08.2016 [4] 7 705
Tabell 2016.08-09-02 Status gjeld og avdrag per 31. august 2016
[3] Ekskl. finansiell leasing, forpliktelse EK foretak og annen langsiktig gjeld.
[4] Det avsettes avdrag på obligasjons- og sertifikatlån. Ved beregning av avdrag benyttes en kombinasjon av 25 og 30 års nedbetalingstid.
Låneportefølje per kreditor
(Tall i hele millioner)
Kreditor Gjeld per 31.08.2016 Prosent av totalgjeld Rente Kommunalbanken AS 1 412 18 % 1,70 % Husbanken 1 936 25 % 1,61 % Obligasjonslån 3 090 39 % 1,80 % Sertifikatlån 1 395 18 % 1,20 % Rentebytteavtaler faste 2 900 34 % 3,50 % Sum lån/snittrente 7 833 100 % 2,55 %
Tabell 2016.08-09-03 Låneportefølje per kreditor
I løpet av 2. tertial har vi refinansiert gjennom sertifikatmarkedet. Stavanger kommune har i løpet av sommeren fått på plass en kredittrating fra Standard & Poors, med tanke på å innhente kapital rimeligere fremover. Vår fastrente andel er nå på 67% av all bruttogjeld. Det er løpende fastrente lån som går over til flytende rente som justerer ned denne prosentsatsen.
I henhold til bystyrets budsjettvedtak for 2016, sak 217/15, 14.12.2015 er det budsjettert med følgende låneopptak i 2016:
Det er tatt opp 5 millioner i nytt lån, som en opprunding av en refinansiering inn i nytt sertifikatlån, samt 140 millioner i startlån. I løpet av januar ble 500 millioner av årets låneopptak på 593,9 millioner tatt opp. Dette er tatt opp som et 7 års obligasjonslån med fast rente på 2,11%.
Rådmannen har ved utgangen av august en portefølje bestående av 3 sertifikatlån og 5 obligasjonslån for tilsammen 4,5 milliarder kroner. Rentetillegget for sertifikatlån varierer en del men har i løpet av den siste tiden variert fra 0,05% til 0,15%, dette som tillegg til nibor renten for kort finansiering. Rådmannen oppnår en betydelig besparelse over tid ved å legge ut disse sertifikatene og obligasjonene. Besparelsen vises i tabellen i ovenstående tabell, under renter.
”Kap. 6, – kommunens finansreglement”
Langsiktige finansielle aktiva er den delen av kommunens finansielle eiendeler som i henhold til foreliggende prognoser, budsjetter og planer, ikke skal benyttes til drift, investering eller nedbetaling av gjeld de neste 48 måneder.
Avkastning i andre tertial 2016
Stavanger kommunes finansportefølje hadde en avkastning for første tertial 2016 på -2,07 %. For andre tertial 2016 ble det positivt på 1,66 %. Vår referanseindeks var opp 0,83 % for årets andre tertial. Oslo Børs har i samme periode steget med 2,1 %, mens verdensindeksen er opp 2,92 % i andre tertial.
(Tall i hele millioner)
2. tertial 2016 1. tertial 2016 2. tertial 2015 Endring urealisert gevinst 1 310 -17 689 -15 569 Realisert gevinst 685 -373 5 940 Direkte avkastning 6 592 7 333 7 552 Sum 8 587 -10 729 -2 077
Tabell 2016.08-09-04 Avkastning i andre tertial 2016
Porteføljeoversikt og avkastning
(Tall i hele millioner)
Risiko- klasse Bokført verdi i mill. kr Markedsv. i mill. kr Andel i prosent Avkastn. 2. tertial 2016 i prosent Avkastn. 1. tertial 2016 i prosent Strategiske allokeringer i prosent Ramme i prosent Sammenl.-indekser Avvik fra indeks hittil i år 1 80 80 15 0,9 0,9 10 0-100 ST1X 1,4 2 38 38 7 1,1 1,3 40 20-80 ST1X ST4X 1,7 3 123 123 24 1,9 0,9 20 0-50 ST4X 2,0 4 255 216 42 1,4 -4,3 10 0-30 ST4X -4,1 5 55 58 11 3,2 -4,3 20 10-30 OSEBX MSCI -3,9 6 5 5 1 8,1 5,4 - 0-5 OSEBX 5,9 Sum 556 520 100 1,7 -2,1 100 100 0,32 -0,75
Tabell 2016.08-09-05 Porteføljeoversikt og avkastning
Porteføljeoversikten viser at plasseringene i risikoklassene ligger innenfor rammene i finansreglementet. Dog poengteres det at i og med at vi ligger på minimumsgrensen i flere av klassene så skyldes det at vi har høy kontantbeholdningen via hovedbank. Vårt bankinnskudd defineres som klasse 1 og risikoklasse 1 og 2 ses under ett; klasse 1 gir en høyere direkte avkastning enn klasse 2, jfr. fotnote 3 i Finansreglementet. Investeringene i finansielle omløpsmidler ligger innenfor rammene i gjeldende finansreglement.
I andre tertial 2016 har det blitt kjøpt verdipapirer for kr 49 millioner, og solgt for 21 millioner.
Avvik fra finansreglementets rammer per 31. august 2016
Det er ikke observert noe avvik fra finansreglementets rammer ved utgangen av 2. tertial.
Det skal i henhold til finansreglementet gjennomføres stresstest for å beregne porteføljens mulige tapsrisiko og størrelsen på bufferfondet.
Følgende forutsetninger er lagt til grunn ved utarbeidelsen av stresstesten for august:
• Ligningskurser per utgangen av rapporteringsmåned
• Saldo ansvarlig lånekapital Lyse AS kr. 982 710 mill.
• Renteøkning på 1,5 %
• Fall i aksjemarkedet på 20 %
Balanse i prosent Balanse i mill. kr Endrings- parameter Durasjon Beregnet tap Gjeld med flytende rente 33 % 2 578 1,5 % 38,7 Gjeld med fast rente 67 % 5 255 3,0 Finanspassiva 100 % 7 833 38,7 Innskudd i bank og korte pengem. 79 % 2 000 1,5 % -30,0 Norske omløpsobligasjoner 18 % 457 1,5 % 3,0 20,6 Norske aksjer 2 % 42 20,00 % 8,4 Utenl. aksjer 1 % 21 20,00 % 4,2 Netto valutaeksponering - Finansaktiva 100 % 2 520 Samlet tap for markedsrisiko for langsiktige finansaktiva 33,2 Mulig tap vil utgjøre 41,8
Tabell 2016.08-09-06 Stresstest
Denne stresstest ser på total brutto lånegjeld opp i mot våre aktiva, inkludert utlån til Lyse. Lån til vann-/avløp og renovasjons sektor, samt startlån er inkludert i våre finanspassiva, men er ikke tilsvarende med på aktiva-siden. De sistnevnte utlån er ikke med tilsvarende på aktivasiden og gir seg utslag i et høyere mulig tap enn dersom disse hadde vært inkludert i kommunens finansaktiva.
Stresstesten viser risiko for tap på 41,8 millioner for 2. tertial 2016 mot 1. tertial 2016 på 43,3 millioner for kommunens samlede finansforvaltning. Ved månedens utløp er bufferfondet til Stavanger kommune på kr 51,8 mill. Vi vurderer rentemarkedet kontinuerlig for beste gjeldene «innlåns-/utlåns verktøy» som gir oss god forutsigbarhet. Dette vil redusere det totale behovet for bufferfondet. I henhold til vedtatt finansreglement, skal rådmannen avsette eventuelle realiserte kursgevinster dersom bufferfondet er lavere enn det som stresstesten viser.
Denne siden ble sist oppdatert 30. september, 15:06.
Øvre Kleivegate 15, 4005 Stavanger. Telefon 51 50 70 90.
postmottak.okonomi@stavanger.kommune.no – www.stavanger.kommune.no
Ansvarlig redaktør: Kommunikasjonssjef Marianne Jørgensen
