Rapportal » Helhetlig rapportering »

Frie inntekter foreslås redusert med kr 10,8 mill., mens skatteanslaget opprettholdes foreløpig. Lav befolkningsvekst, sysselsetting og lønnsvekst utfordrer vekstimpulsene i det lokale skatteanslaget. Rådmannen vil avvente utviklingen fram mot tertialrapporteringen per 31.8.2017.

Rådmannens forslag til budsjettendringer følger av regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett 2017. Lavere lokal innbyggervekst og redusert skatteanslag for øvrige kommuner i Norge medfører en økt inntektsutjevning på kr 14,0 mill. for Stavanger kommune. Netto effekt av endelig vedtatte rammeoverføringer til kommunene i statsbudsjettet for 2017, overgangsordning for kommuner som skal slå seg sammen og forslag til revidert nasjonalbudsjett medfører en marginal endring på kr 3,2 mill. i økt rammetilskudd. I beløpet inngår også en teknisk flytting av øremerkede midler til flere barnehagelærere fra barnehagesektoren til de frie inntektene .

Skatteinngangen

Etter første tertial 2017 gir akkumulert skatteinngang en vekst på kr 12,5 mill. (+0,8 %) sammenlignet med samme periode i 2016 for Stavanger kommune. Samlet er skatteinngangen kr 14,5 mill. lavere enn gjeldende budsjett per første tertial. Budsjettert vekstprognose for året er -1,6 % for Stavanger kommune.

Forskuddstrekket som utgjør 93 % av samlede skatter hittil i år, har en akkumulert vekst på 0,9 % etter april. Veksten forventes å falle utover året da virkningen av økt skattøre fra mars av i fjor blir utlignet på årsbasis.

Forskuddsskatten viser en økning på kr 1,7 mill. (1,9 %) etter første tertial, mens restansene er redusert med ca. kr 2,1 mill.

April er en liten skattemåned. Skatteinngangen i april er kr 8,6 mill. lavere (-37,2 %) sammenlignet med samme måned i 2016 for Stavanger kommune. Dette kan skyldes tilfeldige forskyvninger mellom månedene mars og april i år og i fjor, jf. at april ikke er en ordinær forfallsmåned.

Skatteinngangen for landet per april 2017 viser en økning på 6,3 % i forhold til første tertial 2016. Veksten gjelder i all hovedsak innkommet forskuddstrekk, jf. en vekst på 5,9 %. Opprinnelig nasjonalt anslag for skatteinngangen til kommunene i Norge var 1,5 % sammenlignet med regnskapsført skatt 2016. I revidert nasjonalbudsjett av 11. mai 2017 la regjeringen til grunn en redusert vekst på 0,5 %-poeng for kommunene, slik at anslått årlig vekst nå er på 1,0 %.

Utviklingen er illustrert i figur.

Akkumulert skattevekst per måned 2017

Skattevekst hittil i år for Stavanger satt opp mot budsjettert årsvekst for Stavanger og landet.

Gjennomsnittlig økning i skatteinngangen i ASSS-kommunene er 7,3 % ved utgangen av første tertial 2017 sammenlignet med samme periode 2016. Lavest vekst har Stavanger med + 0,8 %, mens Bærum har + 11,7 %. Blant nabokommunene har Randaberg lavest vekst på -4,4 % i første tertial. Sola følger rett over med -3,4 %.

Skatteinngang ASSS og nabokommuner

Akkumulert skatteinngang ASSS-kommunene og nabokommuner (i hele millioner kroner)

Arbeidsløsheten i Stavanger kommune har falt fra 5,5 % ved utgangen av januar til 4,6 % i april, etter å ha ligget jevnt på om lag 5 % i hele 2016. Færre nye arbeidsledige kommer til og flere har vært arbeidsledige lengre. Bruttoarbeidsledigheten i Stavanger ligger om lag 1,2 prosentpoeng over, mens den kun er 0,8 prosentpoeng over for Norge samlet. Innbyggerveksten i Stavanger ble kun 0,06 % i 2016 og bidrar lite til skattevekst framover. I skatteprognosen for 2017 er det forutsatt en befolkningsvekst på 0,5 % i 2016.

Helt ledige i prosent av arbeidsstyrken. Kilde: NAV

Prognose og vurdering av skatteutviklingen 2017

Årets to første måneder fikk ekstra vekstimpulser grunnet økningen i kommunalt skattøre fra mars 2016. Denne effekten vil avta utover året, jf. både årsprognosene for landet og kommunen er lavere enn skatteveksten per første tertial.

Veksten i forskuddstrekket i Stavanger er imidlertid lav sammenlignet med resten av landet som har opp mot 5 prosentpoeng høyere vekst per 1. tertial. ASSS-kommunene utenom Stavanger og Sandnes ligger enda høyere.

Det samlede anslaget for skatteinngangen til kommunene i Norge er av regjeringen redusert med kr 0,71 mrd. i revidert nasjonalbudsjett 2017 grunnet skattelettelser og i all hovedsak lavere lønnsvekst.

Regjeringen har i sitt reviderte anslag nå i mai lagt til grunn en redusert lønnsvekst fra 2,7 % til 2,4 % som er vesentlig lavere enn forutsatt. Samtidig ble sysselsettingsveksten i 2016 lavere enn forutsatt (ned 0,5 prosentpoeng til 65,6 % for landet). Stavanger kommune fikk i fjor et fall fra 67,3 % til 65,2 % i sysselsettingen og er på første gang på mange år lavere enn landet. Hvorvidt dette henger sammen med også en viss utflytting er for tidlig å si. Positivt er færre nye arbeidsledige som kommer inn i statistikken. Utfordringen er at flere kommer i gruppen langtidsledige. Momentene utfordrer vekstmulighetene i forskuddstrekket og taler for en nedjustering av det lokale skatteanslaget.

Befolkningsveksten, sysselsettingstallene og lønnsveksten er lavere enn lagt til grunn i budsjettprognosen for 2017. Skatteletter kombinert med utvikling i statlige finanser tilsier også at skatteinngangen som overføres kommunen vil kunne bli lavere per innbygger i årene framover. Lavere skattesats på alminnelig inntekt 2017 uten justering av kommunalt skattøre gjør at endringene kan tenkes å slå hardere ut for en skatteintensiv kommune som Stavanger.

Rådmannen la i fjor høst adskillig lavere vekstimpulser til grunn enn det som ble lagt i det nasjonale skatteanslaget. Flere momenter taler for en ytterligere nedjustering av lokalt skatteanslag. Det rår fortsatt usikkerhet hvor sterk disse momentene påvirker årets inngang. I tillegg foreligger ingen informasjon om hvordan ligningstallene for 2016 vil slå ut i restanseinngang eller til gode-beløp i 2017 for våre skattytere.

Kommunen må forberede seg på at tallene kan svinge til ulempe for Stavanger. Foreløpig vil imidlertid rådmannen opprettholde tidligere skatteprognose og avvente en ny vurdering fram mot 2. tertial.

Inntektsutjevningen

Inntektsutjevningen er avhengig av både skatteinngangen lokalt og nasjonalt, samt innbyggertall. Endringene fra rådmannens budsjettforutsetninger i oktober 2016 til realitetene med oppdaterte innbyggertall per 01.01.2017¹ og regjeringens nye anslag på skattenivå for kommunene i Norge, vil inntektsutjevningen økes med om lag kr 14 mill. dersom skattebudsjettet i Stavanger kommune opprettholdes. I motsetning vil den kunne bli lavere på årsbasis dersom skatteinngangen lokalt blir lavere enn forutsatt.

Rammetilskudd

Sak om effektene av endelig vedtatt statsbudsjett 2017 (FSK-sak 33/17) synliggjorde kr 10,5 mill. i lavere rammetilskudd, justert for kr 5,6 mill. i overgangsordning grunnet positivt vedtak om kommunesammenslåing. Foreslåtte endringer i RNB 2017² tilsier en økning på kr 8,2 mill. til Stavanger kommune, bl.a. grunnet kompensasjon for skattelettelser og innlemming av øremerket tilskudd til flere barnehagelærere. Sistnevnte tilskudd ble innlemmet i bystyrets budsjettvedtak og er således kun en teknisk flytting av en inntekt på tjenesteområdet til frie inntekter. Rådmannen foreslår å justere budsjettet iht. foreliggende endringer og forslag til RNB 2017 slik at rammetilskuddet netto øker med kr 3,2 mill.

Skjønnstilskudd og søknader

Skjønnstilskudd er midler som skal dekke særskilte faktorer eller hendelser som inntektssystemet ikke tar høyde for og/eller hvor tilfellene er ekstraordinære og hvor det er urimelig at kommunen tar hele finansieringsansvaret. Stavanger kommune har søkt om ekstra skjønnsmidler til finansiering av fjorårets klare anmodning fra statlig hold om en rask tilrettelegging for bo- og omsorgstilbud til enslige mindreårige flyktninger, uten at dette volumet faktisk ankom kommunen. Søknaden på kr 2,3 mill. står ved lag da det heller ikke i RNB er foreslått midler til dette formål til flere aktuelle kommuner.

Stavanger kommune har også sendt inn flere prosjektskjønn-søknader til Fylkesmannen i Rogaland ad nye prosjekter for innovasjon og fornying i kommunen og hvor erfaringene kan overføres andre kommuner. Hovedtyngden av kommunens søknader i år gjelder prosjekter hvor digitalisering er det viktigste virkemidlet eller målet med fornyingen. Særlig to av prosjektene, Samordnet regional digitalisering og Digisos³, innebærer betydelig samarbeid med andre instanser og kommuner samt en tilføring av friske midler for å kunne gjennomføres. Rådmannen imøteser forslag i RNB 2017 om tilskuddsordning for kommunale digitaliseringsprosjekter hvor staten har tatt initiativet, slik at kommunal innsats i større grad kan likestilles med tilskuddsordninger for statlig digitalisering. Svar på søknadene forventes å foreligge fram mot rapportering av 2. tertial 2017 og rådmannen foreslår å avvente endelig finansiering og budsjettjusteringer til da. Samlet utgjør søknadene kr 2,9 mill. av prosjektkostnader på om lag kr 4,6 mill.

Eiendomsskatt

Foreløpig anslag er inntekter rett i overkant av budsjett. Avviksprognose er kr 0.

¹ Endringene skyldes lavere lokal befolkningsvekst som dermed gir høyere skatt per innbygger gitt vedtatt årsbudsjett skatt for Stavanger, litt endring i demografien, justering i årlig ramme som tildeles gjennom statsbudsjettet og Stortingsvedtakene i desember, jf. FSK-sak 33/17

² Forslag til revidert nasjonalbudsjett 2017 (RNB 2017) medfører innlemming av øremerkede midler til flere barnehagelærere grunnet skjerpede krav i pedagognorm i 2017 (kr 172,2 mill.), forsøk med statlig finansiering av omsorgstjenester (kr 5,7 mill.) og kompensasjon for skattelettelser (pensjonssparing og økt minstefradrag for pensjon) på kr 132 mill. for kommunene.

³ Digitalisering av sosialsystemer er et statlig initiert prosjekt for en helhetlig digitalisering mellom statlige og kommunale NAV-systemer og samtidig skape effektive og kvalitative arbeids- og kommunikasjonsformer med brukerne og mellom forvaltningsnivåene.