Ut i fra den kunnskapen rådmannen besitter per 30.4 er det mye som tyder på at det samlet kan gå mot et merforbruk på tjeneste- og virksomhetsområdene på om lag kr 60 mill.
Kr 44 mill. av dette er sosialhjelpsutgifter og utgifter til kjøp av avlastningstjenester og brukerstyrt personlig assistent. (Fra 2015 ble brukerstyrt personlig assistanse (BPA) en individuell rettighet.)
Det er fortsatt tidlig på året og prognosene kan fremdeles endre seg som følge av mulighetene for ytterligere økonomiske effekter av igangsatte innsparingstiltak.
Grafen viser prognoser for områder der det er forventet avvik mellom regnskap og budsjett ved utgangen av 2017.
| Prognose basert på april | ||
|---|---|---|
| Oppvekst og levekår | -51 600 | |
| Ressurssenter for styrket barnehagetilbud | -3 000 | |
| Barnehage | 2 000 | |
| PPT | -800 | |
| Hjemmebaserte tjenester | -6 000 | |
| Bo- og aktivitet nord og sør | 2 500 | |
| Bo- og aktivitet psykisk helse | 1 400 | |
| Sosialhjelp og KVP | -20 000 | |
| HSK, kjøp av avlastning og BPA | -24 000 | |
| Rehabiliteringsseksjonen | -500 | |
| Alders- og sykehjem | -5 500 | |
| Dagsenter og avlastningsseksjonen | 3 500 | |
| Barnevern | -6 000 | |
| Stavanger legevakt | -1 200 | |
| Bymiljø og utbygging | -1 100 | |
| Idrett | -600 | |
| Park og vei | -500 | |
| Rådmannen, stab og støtte | -7 700 | |
| IT avdelingen | -7 700 | |
| Sum årsprognose | -60 400 |
Regnskapsresultatet per 30.4 viser et merforbruk på kr 3,35 mill.
Merforbruket er i hovedsak knyttet til moderasjoner på foreldrebetaling, og det er moderasjonene med bakgrunn i familienes inntekt som øker sterkest. En del av denne økningen kan nok ses i sammenheng med økt arbeidsledighet i regionen, og det er naturlig å anta at mindreinntekten med bakgrunn i disse moderasjonene øker i takt med kommunens sosialhjelpskostnader.
Målet med moderasjonsordningen «Gratis kjernetid» er å innføre en bedre sosial profil på foreldrebetalingen i barnehage, og legge til rette for at flere får mulighet til å benytte tilbud om barnehageplass gjennom å senke prisen for familier med lav inntekt. Spesielt er ordningen rettet mot minoritetsspråklige barn, og Stavanger kommune ser en positiv utvikling i disse barnas deltakelse i barnehage. Andelen økte fra 65,7 prosent i 2015 til 69,1 prosent i 2016, og det forventes en ytterligere økning i 2017. Mindreinntekten med bakgrunn i gratis kjernetid bør derfor også ses i sammenheng med dette.
Mindreinntekten på foreldrebetaling totalt for 2017 beregnes til å være rundt kr 6,0 mill.
Det er stor variasjon i barnehagevirksomhetenes forbruk ved utgangen av første tertial, men samlet sett har barnehagene et merforbruk på kr 0,2 mill. som er tilnærmet balanse.
Aktiviteten i barnehagene – både kommunale og private, er i henhold til forventningene for årets fire første måneder. Ved tellingen i april var det 7 651 barn i Stavangerbarnehagene omregnet i heltidsplasser. Det er en økning på 39 barn fra januar og en normal utvikling i løpet av et barnehageår.
Barnehageopptaket 2017 nærmer seg ferdig, og rådmannen vurderer at aktiviteten for resten av året vil ligge på et nivå som tilsvarer kr 10 mill. lavere enn budsjettert. Spesielt er barnehageopptaket lavt i Hinna bydel. Det er krevende for barnehagene å bemanne ned, og det forventes at flere barnehager vil ha utfordringer med å justere bemanningen ned i tråd med budsjettrammen. Samlet sett vurderer rådmannen at barnehagevirksomhetene vil ha et merforbruk på kr 2,0 mill. ved utgangen av året.
Samlet sett vurderer rådmannen at mindreinntekt for moderasjonsordninger, merforbruk på barnehagevirksomheter og lavere aktivitet totalt i barnehagene gjør at barnehagerammen vil ha et samlet mindreforbruk på kr 2 mill. i 2017.
Regnskapsresultatet per 30.4 viser et merforbruk på kr 3 mill.
Kostnadsnivået på leveransene fra Ressurssenteret er omtrent på samme nivå som i fjor. Det er flere barn som mottar spesialpedagogisk hjelp, men hvert barn får i snitt litt mindre timer. I tillegg er det færre barn med vedtak som står på venteliste enn i fjor.
Etter pålegg fra fylkesmannen skal det være en utfører med kompetanse i tråd med sakkyndig vurdering fra PPT i hver sak. Våren 2016 ble det først og fremst rekruttert medarbeidere med høyskoleutdanning. Andelen ansatte med høyere kompetanse har økt det siste året. Dette er også med å bidra til økte kostnader.
Våren er den tiden av året med høyest aktivitetsnivå for Ressurssenter for styrket barnehagetilbud. Det forventes derfor at merforbruket ikke blir særlig høyere enn det er på dette tidspunktet.
Forventet merforbruk ved utgangen av året er kr 3 mill.
Regnskapsresultatet per 30.4 viser et mindreforbruk på kr 7,9 mill. samlet for grunnskolerammen. Dette skyldes i all hovedsak mindreforbruk på enkelte skoler. Noen av disse er ungdomsskolene som de fire siste årene har fått statlige midler til fire lærerstillinger. Ordningen avsluttes våren 2017, men flere av de deltagende skolene legger seg opp et mindreforbruk på våren for å kunne fortsette ordningen ut høsten 2017. Det forventes balanse på grunnskolerammen ved årets slutt.
Det har vært en urovekkende økning i antall tilrådinger om omfattende vedtak om spesialundervisning siden desember 2016. Kostnadsøkningen ser foreløpig ut til å kunne håndteres innenfor årets budsjettramme, men utviklingen vil ikke være bærekraftig på sikt, jf. notat 17/08163.
Kommunalstyret for oppvekst vedtok i møte 7. september 2016 å øke bevilgningen til innkjøp av digitale enheter på ungdomstrinnet med kr 1,5 mill. til kr 5 mill. i 2016. Som følge av en formell feil i anbudsrunden, kom ikke avtalen på plass før i 2017. Brorparten av de avsatte midlene ble dermed ikke brukt i 2016. De resterende midlene på kr 4,3 mill. foreslås dermed oppbudsjettert i 2017 for bruk til det tiltenkte formålet, jf. rådmannens forslag til budsjettjusteringer.
Alle elever på ungdomstrinnet får i disse dager utdelt sin egen bærbare digitale enhet. Det neste steget i «Pedagogisk IKT-strategi for Stavangerskolen», er at hver elev på barnetrinnet skal få sin egen bærbare enhet. For at disse enhetene skal ha sin tiltenkte effekt og verdi, må de trådløse nettverkene ved barneskolene bygges ut. Ved behandling av HØP 2017-2020, ble det lagt inn kr 2 mill. til investering i IKS/Smartteknologi i investeringsbudsjettet til grunnskole. Rådmannen foreslår å disponere disse midlene til trådløst nettverk på barneskolene i 2017, slik at skolene er klare for å ta i bruk smartteknologi videre i perioden.
Regnskapsresultatet per 30.4 viser et merforbruk på kr 2,3 mill. for Johannes læringssenter. Antall deltakere i introduksjonsprogrammet har i perioden januar til april vært 55 % høyere enn i samme periode i 2016. Fram til uke 17 i år er det bosatt 94 flyktninger (kvoteflyktninger og fra mottak) av kvoten på 260. Prognosen for utbetaling av introduksjonsstønad viser at det kan ventes et avvik på kr 10 mill. ved utgangen av året. Budsjettet for utbetaling av introduksjonsstønad foreslås derfor styrket med kr 10 mill. gjennom å disponere midler fra integreringstilskuddet. Flere bosatte gir høyere utbetaling av norsktilskudd (per capita). Samtidig har kostnadene til både norskopplæring, grunnskoleopplæring for voksne og spesialundervisning for voksne, økt.
Johannes læringssenter har behov for større undervisningsareal, og planlegger å flytte inn i Arbeidsskolen for gutter, «ABBA» i Nedre Dalgate. Ombyggingen av skolen tar noe lenger tid enn først antatt, og det
leies derfor midlertidige lokaler i St. Olav til fem store, nye klasser for deltakere i introduksjonsprogrammet. Rådmannen foreslår å styrke budsjettet med kr 0,4 mill. til dette formålet.
Det er fremdeles tidlig på året, men antatt prognose for senteret er balanse ved utgangen av året.
Regnskapsresultatet per 30.4 for PPT viser et merforbruk på kr 0,3 mill. Merforbruket skyldes i hovedsak økt forbruk på lønn, reiser ut til skoler og barnehager, samt merforbruket overført fra 2016. Prognosen anslår et merforbruk på kr 0,8 mill. ved utgangen av året.
Regnskapsresultatet per 30.4 for Kulturskolen viser tilnærmet balanse. Det forventes ingen vesentlige avvik ved utgangen av året.
Regnskapsresultatet per 30.4 for fysio- og ergoterapiseksjoner viser et merforbruk på kr 0,9 mill. Lønnsbelastningen varierer noe fra måned til måned ved denne seksjonen, i henhold til permisjoner o.l. Det forventes økte statlige inntekter i form av omsøkte prosjektmidler og fastlønnstilskudd som skal kompensere for dette merforbruket. Det forventes dermed ingen vesentlige avvik ved utgangen av året.
På bakgrunn av Stortingets vedtak i statsbudsjettet fattet Stavanger bystyre vedtak i Handlings- og økonomiplan 2017-2020, sak 177/16, om en forventet inntekt på kr 1 mill. for egenandeler på fysioterapi. Beregningen tilknyttet dette inntektspotensialet ble gjort i forkant av helsedirektoratets presisering av hvilke tiltak en ikke kan ta egenandel for. Inntekten vil derfor forventes å være lavere enn det som ble anslått i handlings- og økonomiplanen.
Det vises til sak i kommunalstyret for levekår sak 18/17 hvor det ble fattet følgende vedtak.
«Egenandel for tjenester gitt av kommunale fysioterapeuter innføres når det er utviklet et system for registrering og innrapportering av egenandeler via pasientjournalsystemet CosDoc, men senest fra 01.01.2018.»
Rådmannen foreslår på denne bakgrunn å justere det forventede inntektskravet på fysio og ergoterapiseksjonen på kr 1 mill., jf rådmannens forslag til budsjettjusteringer.
Regnskapsresultatet per 30.4 for Tekniske hjemmetjenester viser et mindreforbruk på kr 0,4 mill.
Hovedårsakene til mindreforbruket skyldes mindre innkjøp og vedlikehold av gamle analoge trygghetsalarmene enn forutsatt og sykefraværsrefusjoner.
Et stort antall av de gamle analoge trygghetsalarmene over de siste par årene er skiftet ut og denne fornyelsen av alarmparken har nok gjort at andelen alarmer som går i stykker og må byttes ut har gått betraktelig ned i forhold til tidligere. I tillegg har virksomhetsleder bevisst valgt å kun ha en minimal lagerbeholdning siden de snart skal over på nye digitale alarmer.
Deler av det forventede mindreforbruket skal omdisponeres til delbetaling av en ny lastebil som skal erstatte den som ble kondemnert tidligere i år. Dette forholdet sammen med at virksomheten har behov for å styrke bemanningen tilsier at det ikke forventes vesentlige avvik ved utgangen av året.
Regnskapsresultatet for barnevern administrasjon (funksjon 244) viser et mindreforbruk på kr 0,5 mill. per 30.4, og det forventes ingen vesentlige avvik ved utgangen av året.
Analysene viser en vekst i klientutgiftene. Det fremkommer en kostnadsvekst både i forhold til kommunale fosterhjem og kjøp av statlige institusjonsplasser. Det er utarbeidet prognoser basert på 1.kvartal på kjøp av statlige plasser og regnskapstall per april på kommunalt drevne fosterhjem. Disse tilsier et merforbruk på kr 8 mill. ved utgangen av året.
Stavanger kommune bosetter enslige mindreårige flyktninger, men dog i mindre skala enn tidligere forutsatt. Det er plassert flere enslige mindreårige flyktninger i fosterhjem hittil i 2017, og flere i Ungbo. Rådmannen foreslår på dette grunnlag og overføre budsjettmidler fra avsatte midler til bosetting av flyktninger, HØP linje 68, til barnevern for å imøtekomme denne økningen med kr 2 mill. Det forventes dermed et merforbruk ved utgangen av året på kr 6 mill. etter justeringer av budsjettet for enslige mindreårige.
Ungdom og fritid
Regnskapsresultatet til ungdom og fritid viser per april tilnærmet balanse. Det forventes ingen vesentlige avvik ved årets slutt.
Regnskapsresultatet til helsestasjonen og skolehelsetjenesten per april viser et marginalt mindreforbruk. Rammen til Helsestasjonen og skolehelsetjenesten har blitt styrket de seneste årene, men på grunn av mangel på helsesøstre i regionen kan dette gi ett mindreforbruk ved årets slutt.
EMbo vil gjennom året redusere aktiviteten i tjenestene som følge av færre enslige mindreårige. Anmodningstallet til Stavanger kommune er nå på 25 enslige mindreårige, som er betydelig lavere enn anmodningstallet fra 2016 på 125 enslige mindreårige. Arbeidet med å redusere kapasiteten er igangsatt, men effekten av dette arbeidet er forsinket og følgelig vil det oppstå et merforbruk i 2017. Ettersom finansiering er knyttet direkte opp mot ungdommen, vil det gi atskillig lavere inntekter for inneværende år. Som et resultat av dette, er den foreløpige prognosen et merforbruk i størrelsesorden kr 6 mill. Rådmannen foreslår å styrke budsjettrammen til EMbo med kr 6 mill. av avsatte midler til bosetting av flyktninger, HØP linje 68.
Regnskapsresultatet på NAV området viser per 30.4 et merforbruk på kr 6,6 mill. hvorav kr 5 mill. skyldes økonomisk sosialhjelp, og kr 1,8 skyldes lønn til deltakere i kvalifiseringsprogrammet (KVP). Driften av NAV kontorene har samlet sett et mindreforbruk på kr 0,2 mill. Saksbehandlingsmengden på NAV kontorene øker i takt med økt bosetting av flyktninger. Rådmannen foreslår å styrke hvert av NAV kontorene med en stilling flyktning-veileder i 2017 og derav styrke lønnbudsjettet med til sammen kr 1,2 mill. av avsatte midler til bosetting av flyktninger, HØP linje 68.
Brutto utgifter til økonomisk sosialhjelp var 5,4 % høyere ved utgangen av april 2017 sammenlignet med samme periode 2016 og antall mottakere økte med 5,8 %. Mottakergruppen med størst økning er langtidsmottakere med forsørgeransvar for barn. Når det gjelder nyankomne flyktninger er det hittil i år utbetalt kr 2,8 mill. til etablering, livsopphold og boutgifter, dette er en økning på kr 1,5 mill. sammenlignet med samme periode i fjor.
Grafen under viser utvikling i utbetalinger og antall mottakere siste år.
Rådmannen forventer en merkostnad på kr 15 mill. i henhold til vedtatt budsjett, og en merkostnad på kr 5 mill. på KVP i henhold til vedtatt budsjettramme. Rådmannen foreslår å styrke budsjettrammen med kr 11,2 mill., herav kr 5 mill. fra integreringstilskudd.
Regnskapsresultatet per 30.4 for de kommunale alders- og sykehjemmene er som forventet bedre enn tilsvarende periode i 2016 og i henhold til budsjett. I 2016 viste regnskapstall per 1. tertial at utvikling i lønnsutgifter hos de kommunale alders- og sykehjemmene økte utover det som kunne knyttes til effekten av lønnsoppgjør 2015. Sykehjemmene dette gjaldt satt i gang tiltak for å redusere utgiftsnivået i tråd men vedtatt budsjett. I tillegg satt rådmannen inn tverrfaglige ressurser for å bistå enkelte sykehjem ytterligere. Regnskapstall per 1. tertial 2017 viser at man har oppnådd god effekt av tiltakene som ble satt i gang i 2016. Ser man samlet sett på alle lønnsartene er nedgangen på 2,6 % i forhold til samme periode i 2016, og tar man hensyn til lønnsoppgjøret i 2016 er den reelle nedgangen enda høyere. Med bakgrunn i regnskapstall per 1. tertial er foreløpig prognose for de kommunale alders- og sykehjemmene et mindreforbruk på kr 4,5 mill. ved utgangen av 2017.
Den variable ekstraressursen, også kalt variable pakker (budsjettmidler som følger brukere med omfattende hjelpebehov) viser per 1. tertial et gjennomsnitt på 58 pakker og dette er i henhold til budsjett som tilsvarer 60 variable pakker for 2017.
Regnskapsresultatet per 30.4. viser at egenbetaling sykehjem er på samme nivå som tilsvarende periode i 2016. 2016 ble avsluttet med mindreinntekter på kr 2,7 mill. og i tillegg er egenbetalingsbudsjettet økt med kr 7,3 mill. fra 2016 til 2017. Budsjettøkningen er knyttet til endring i beregningsmetode av egenbetaling langtid, inntektsjustert økning i egenbetaling og økning av inntektene ifbm. bystyrets budsjettvedtak med forventning om merinntekter som følge av økt lønnsvekst. For å oppnå inntekter tilsvarende budsjett i 2017 må egenbetalingen øke med kr 10 mill., 5,8 % fra 2016 til 2017. En annen faktor som virker inn på inntektene knyttet til egenbetaling er at det blir en midlertidig reduksjon i antall langtidsplasser som følge av at 187 bad skal renoveres. Stavanger kommune har fått kr 40 mill. i statlige tiltaksmidler som Stavanger Bystyre, i sak 177/16 Handlings- og økonomiplan 2017-2020, har vedtatt at skal brukes til renovering av badene som er knyttet til beboerrommene på Haugåstunet, Vågedalen, Sunde og Slåtthaug sykehjem. Pilotprosjektet som er gjennomført viste at det vil være mest skånsomt for beboerne og mest effektivt for gjennomføringen av arbeidet, at beboerne flytter ut av rommene sine når dette skal renoveres. Det vil derfor bli holdt av 13 ledige langtidsrom under renoveringsprosessen. Dette vil gi en lavere egenbetaling i perioden fremover. På denne bakgrunn forventer rådmannen et mindreinntekt på bortimot kr 10 mill. ved utgangen av året tilknyttet egenbetaling sykehjem. Rådmannen vil følge dette opp i månedene som kommer og vurdere realismen i budsjettposten frem til neste tertialrapport per 31.8.
Lervig Sykehjem er under bygging og skal være i drift fra 01.01.2018. Frem til oppstart skal bygget settes i stand og klargjøres for innflytting fra Vålandstunet sykehjem, Mosheim og St.Petri. i 2017 er budsjettrammen til Lervig Sykehjem kr 1 mill. Rådmannen ser nå at det er behov for økt budsjettramme tilsvarende kr 2 mill. til lønn, kompetansebygging og frikjøp av ressurser til å få på plass de ulike IT-systemene.
I forbindelse med ny konkurranse av Boganes sykehjem vil det innebære overgangskostnader som følger av kontraktsbestemmelsene og stor sannsynlighet for økte kostnader i forbindelse med oppgradering av utstyr, møbler, medisinsk utstyr mm. I hvilken størrelsesorden dette utgjør vil rådmannen komme tilbake til i tertialrapporteringen per 31.8.
Rådmannen gjør oppmerksom på at det kan oppstå omstillingskostnader dersom kommunen overtar driften ved Blindensol sykehjem.
Rådmannen forventer med bakgrunn i dette et merforbruk på kr 5,5 mill. for alders- og sykehjemsområdet samlet sett ved utgangen av 2017.
Hjemmebaserte tjenester er fra 01.01.2017 omorganisert fra seks til fire virksomheter i tillegg til Stavanger hjemmehjelp, samtidig som alle boliger for utviklingshemmede og for psykisk syke er skilt ut i egne virksomheter. Tradisjonell hjemmesykepleie på dag og natt, i tillegg til bydekkende tjenester som BPA, hverdagsrehabilitering, samt bofellesskap for eldre og fysisk funksjonshemmede, er det som i all hovedsak nå utgjør hjemmebaserte tjenester.
De økonomiske utsiktene innenfor tradisjonell hjemmesykepleie tilsier at gitt et vedvarende nivå på dagens utgifter og ABI-inntekter, så vil det være lite sannsynlighet for økonomisk balanse ved utgangen av året. Sett i lys av et nedadgående, og etter hvert noe mer stabilt lavere inntektsnivå som følge av endret tildelingspraksis på HSK-ene, er det på utgiftssiden at tiltak må iverksettes i tilstrekkelig grad, og raskt nok, for å nærme seg balanse. Flere kostnadsreduserende tiltak er iverksatt, men det er foreløpig uklart hvor stor effekten vil være i 2017. Et noe usikkert anslag ved 1. tertialrapport tilsier et merforbruk på kr 6,0 mill. ved utgangen av året.
De øvrige bydekkende tjenestene, inkludert Stavanger hjemmehjelp og bofellesskapene har en prognose som ikke tilsier vesentlige avvik ved utgangen av året.
Bo- og aktivitet nord og sør, totalt 21 boliger for personer med utviklingshemming, ble skilt ut fra hjemmebaserte tjenester og organisert som egne virksomheter fra og med 01.01.2017. Regnskapsresultatet per 30.4 for boligene samlet viser et mindreforbruk på kr 1,8 mill., og det forventes ingen vesentlige avvik på driften ved utgangen av året. Det har per april vært et uendret behov for ekstraressurser knyttet til særlig ressurskrevende brukere, både nye og eksisterende. Fortsetter dette ut året vil avsatte midler til dette formålet forbli ubrukt, og det vil i så tilfelle forventes et mindreforbruk på om lag kr 2,5 mill. på tjenesteområdet samlet per 31.12.
Bo- og aktivitet psykisk helse, totalt 15 boliger for personer med psykiske lidelser, ble skilt ut fra hjemmebaserte tjenester og organisert som en egen virksomhet fra og med 01.01.2017. Regnskapsresultatet per april viser balanse, og det forventes ingen vesentlige avvik på driften ved årets slutt. Det har per april vært et uendret behov for ekstraressurser knyttet til særlig ressurskrevende brukere, både nye og eksisterende. Fortsetter dette ut året vil avsatte midler til dette formålet forbli ubrukt, og det vil i så tilfelle forventes et mindreforbruk på om lag kr 1,4 mill. for virksomheten samlet per 31.12.
Regnskapsresultatet per 30.4 viser et merforbruk på kr 0,1 mill. Avviket skyldes i all hovedsak overført merforbruk fra 2016.
Virksomheten har satt i gang en rekke tiltak for å tilpasse driftsutgiftene i 2017 til gjeldende budsjettramme, men prognosene tilsier likevel at kr 0,5 mill.
Regnskapsresultatet per 30.4 for Flyktningseksjonen viser et merforbruk på kr 0,9 mill. Avviket skyldes økt aktivitet som følge av økt bosetting. Rådmannen foreslår å styrke driftsbudsjettet med kr 1,9 mill. og lønnsbudsjettet med kr 3 mill., i henhold til arealutvidelse og økt saksbehandling. Rådmannen foreslår å styrke budsjettet for inneværende år med totalt kr 4,9 mill. fra avsatte midler til bosetting av flyktninger, HØP linje 68.
Prognoser basert på regnskapsresultat per 30.4 tilsier et mindreforbruk på kr 3,5 mill. for virksomhetsområdet dagsenter og avlastning. Mindreforbruket er akkumulert forventet resultat for virksomhetens enheter, og er jevnt fordelt mellom virksomhetens tre seksjoner, dagtilbud, bolig og avlastning. Rådmannen vil følge utviklingen frem mot tertialrapporteringen per 31.8, og vurdere budsjettrammen til dagsenter og avlastning opp mot aktuelt driftsnivå. Det er likevel mye som tyder på at tjenestetilbudet ved dagsenter og avlastningsseksjonen kan leveres til en lavere kostnad enn budsjettrammene tilsier. Rådmannen foreslår å omdisponere kr 1,5 mill. til kjøp av avlastningstjenester hos private leverandører.
Regnskapsresultatet per 30.4 viser et mindreforbruk på kr 0,2 mill. og det forventes ingen vesentlige avvik ved utgangen av året.
Regnskapsresultatet per 30.4 viser et mindreforbruk på kr 0,3 mill. det forventes ingen vesentlige avvik ved utgangen av året.
Regnskapsresultatet per 30.4 viser et mindreforbruk på kr 0,8 mill. Avviket er knyttet opp mot eksterne prosjekter. Helsehusets forbruk av kommunale midler er i henhold til økonomisk ramme, og det forventes ingen vesentlige avvik ved utgangen av året.
Regnskapsresultatet per 30.4. viser et merforbruk på kr 8,3 mill.
Det forventes ikke vesentlige avvik ved helse og sosialkontorens administrasjon. Omsorgslønn, hjemmeavlastning og støttekontakt har et forbruk i tråd med det budsjetterte. Tilsvarende også for dagsenter eldre.
I 2016 ble det iverksatt betydelige omstillingstiltak for å redusere omfanget av tjenester i tråd med vedtatt budsjettramme. Dette omfattet ABI-tjenestene, de tradisjonelle kommunale tjenester innenfor pleie i hjemmet, hjelp i hjemmet, nattpleie, miljøtjenester i hjemmet, og personlig assistent. Utviklingen i 2017 viser at ønsket trend fortsetter og som betyr at kostnadene holdes på et moderat nivå. Det var en sesongbetont stigning i disse utgiftene ved starten av året, men dette har nå stagnert og er på vei nedover igjen. Samme tendens gjorde seg gjeldende for fjoråret. Kostnader pr dag er for tiden på et akseptabelt nivå i forhold til budsjettrammen. (rød linje). Basert på sannsynlige prognoser kan man anta et mindreforbruk samlet på disse kommunale tjenestene i størrelsesorden kr 4 mill. ved utgangen av året. Mindreutgiften på nevnte tjenester bør vurderes opp mot merutgifter ved kjøp av samme tjenester hos private aktører.
Utgifter til kjøp av tjenester fra eksterne leverandører er stigende både innenfor avlastningstjenester og personlig assistent.
Per 30.4.2017 viser regnskapsresultatet et merforbruk på kjøp av avlastningstilbud på kr 3,7 mill. Sammenligninger med samme periode i 2016 viser en kostnadsvekst på kr 4,2 mill. Dette utgiftsbildet kan forverres utover perioden som følge av ordningen med fritt brukervalg. Slik denne ordningen i dag fungerer vil private aktører ha mulighet for å levere tjenester, mens kommunal ordning gis innenfor et fast og gitt antall plasser.
Utgifter til kjøp av Brukerstyrt Personlig Assistent (BPA)har økt med kr 5,2 mill. sammenlignet med samme periode i 2016.
Foreløpige prognoser samlet for disse tjenestene utgjør kr 132 mill. Samlet budsjett for disse tjenestene er på kr 104 mill. Dette tilsier et avvik på kr 28 mill. ved utgangen av året.
Grafen under viser regnskapsutviklingen fra 2015 – 2017.
Oppsummert vil helse og sosialkontorene ikke ha vesentlig avvik ved administrasjonen. Utgifter til omsorgslønn, hjemmeavlastning og støttekontakt er i tråd med det budsjetterte. Tilsvarende for tjenesten Dagsenter eldre. Tradisjonelle hjemmebaserte tjenester som inneholder pleie i hjemmet, hjelp i hjemmet, miljøtjeneste i hjemmet samt kommunal brukerstyrt personlig assistent har en prognose som tilsier kr 4 mill. i mindreforbruk ved utgangen av året. Dette foreslås omdisponert til budsjett for privat kjøp av brukerstyrt personlig assistent. Rådmannen foreslår videre å øke inntektsanslaget på ressurskrevende tjenester, hvorav kr 5 mill. legges inn som en rammeøkning. I tillegg foreslår rådmannen å omdisponere midler fra Dagsenter og avlastningsseksjonen med kr 1,5 mill.
Prognosen for kjøpte tjenester innenfor avlastning, heldøgns omsorg og brukerstyrt personlig assistent vil, dersom rådmannens forslag til budsjettjusteringer vedtas, vise en merutgift på kr 17,5 mill. (28 – 4 – 5- 1,5).
Stavanger legevakt
Regnskapsresultatet for Stavanger legevakt per 30.4 viser et merforbruk på kr 1,7 mill. eksklusiv midler til drift av legebil.
Det er fremdeles usikkerhet knyttet til driften ved Stavanger legevakt. Det arbeides systematisk for å få finne driftsløsninger som gir god faglig og forutsigbar drift. Det er innført ny turnus gjeldende fra 1. mai 2017. Det er utfordringer knyttet til å få rekruttert nok sykepleier-personell til å fylle denne turnusen, spesielt i forhold til kvelder og helger.
Kostnadsberegninger av ny turnus tilsier at de økonomiske budsjettrammene skal være tilstrekkelige, inkludert avsatte midler til drift av legebil. Dette betinger at det er mulig å rekruttere personell inn i hele turnusen slik at det ikke blir nevneverdige kostnader på ekstra innleie, overtid og forskjøvet arbeidstid. Driften av legebilen er per 30.4 ikke iverksatt. Det arbeides for å finne en driftsmodell for denne. Rådmannen må komme tilbake til de økonomiske konsekvenser av en slik driftsmodell. Rådmannen er også i ferd med å evaluere organiseringen av Stavanger legevakt, da særskilt i forhold til ledelsesstrukturen. Rådmannen må også her får komme tilbake til de økonomiske konsekvenser av dette.
Selve driftsbelastningen har også vært ekstraordinært belastet på grunn av innføring av både nytt journalsystem og triage-system (fagsystem for kategorisering av alvorlighetsgrad; grønt, rødt eller gult). Dette har ført til betydelig opplæringskostnader for virksomheten, og ekstra innleie når ansatte har vært under opplæring.
Det vises til FSK sak 33/17 Vedlegg 2; Notat om statsbudsjett 2017 og konsekvenser for Stavanger, hvor det fremkommer at «Kommunenes kostnader for drift av nødnettsentralene vil som følge av føringer gitt i statsbudsjettet for 2017 øke betydelig. Modellen for brukerfinansiering som ble valgt innebærer at delkostnadsnøkkelen for helse i inntektssystemet legges til grunn for beregning og fordeling av driftskostnadene, og faktureres den enkelte kommune. Dette ble iverksatt fra 1. januar 2016 og materialiserte seg i en kostnad på kr 5,10 pr. innbygger. I brev av 25.1.2017 fra HOD informeres det om at prisen økes til kr 14,52 pr. innbygger for 2017. HOD er klar over at disse kostnadene ikke har vært kjent for kommunene på et tidligere tidspunkt, men at HOD må forholde seg til føringen i vedtatt statsbudsjett for 2017. Konkret innebærer dette en kostnadsøkning på kr 1,2 mill. for Stavanger kommune. Rådmannen har varslet kommunene som inngår i vertskommunesamarbeidet om denne kostnadsveksten. De fire Ryfylkekommunene er også varslet om økte kostnader i forhold til en oppbemanning av nødnettsentralene som de er med og finansiere.
Rådmannen foreslår ingen budsjettjusteringer i denne saken, men vil vurdere situasjonen frem mot tertialrapporteringen per 31.8.2017 og forslag til Handlings- og økonomiplan 2018 – 2021.
Regnskapsresultatet per 30.04 viser et mindreforbruk på kr 3,2 mill. Dette skyldes i all hovedsak at tildelte husbankmidler er større enn det som jevnt over deles ut. Det forventes ingen vesentlige avvik ved utgangen av året, da disse midlene er øremerkede til formålet og blir dermed overført mellom budsjettårene.
Refusjonsinntekter tilknyttet ressurskrevende tjenester var på et høyere nivå i 2016 enn det rådmannen har lagt til grunn i budsjettet for 2017. Rådmannen foreslår derfor å oppjustere dette inntektsanslaget med kr 12,3 mill., jfr. rådmannens forslag til budsjettjusteringer.
Regnskapsresultatet til Stab BMU per 30.4 viser et lite mindreforbruk på ca. kr 0,2 mill. Dette skyldes i all hovedsak vakante stillinger som vil bli bemannet i løpet av året. Det forventes tilnærmet budsjettbalanse ved utgangen av året.
Regnskapsresultatet til Miljø per 30.4 viser tilnærmet budsjettbalanse. Det forventes ingen vesentlige avvik ved utgangen av året.
Regnskapsresultatet til Juridisk per 30.4 viser et mindreforbruk på kr 0,7 mill., som i all hovedsak skyldes inntekter som er regnskapsført noe tidligere på året enn budsjettert. Det forventes tilnærmet budsjettbalanse ved utgangen av året.
Regnskapsresultatet til Stavanger eiendom per 30.4 viser et mindreforbruk på kr 1,6 mill. Stavanger kommune fikk kr 81,3 mill. fra regjeringen i 2016 i forbindelse med tiltakspakke for Sør- og Vestlandet. Størsteparten av denne tiltakspakken tilfalt Stavanger eiendom. En forutsetning for tilskuddet var at det skulle være inngått kontrakter for hele tilskuddsbeløpet innen utgangen av 2016, og at det skulle rapporteres om bruken innen 31. mars 2017. Stavanger eiendom har disponert midlene i tråd med forutsetningene, men dette arbeidet har bundet opp mye kapasitet, på bekostning av kommunale egenfinansierte prosjekter. Til tross for dette har Stavanger eiendom planer for disponering av hele driftsbudsjettet, og det forventes budsjettbalanse ved utgangen av året.
Regnskapsresultatet til Park og vei per 30.4 viser et merforbruk på kr 0,5 mill.. Det er etablert sansehager ved 9 sykehjem i Stavanger kommune, men det er ikke avsatt konkrete budsjettmidler til drift og vedlikehold av de. Det er betydelige investeringer knyttet til sansehagene, og for å unngå at de forfaller, er det nødvendig med drift og vedlikehold. Rådmannen må som følge av dette foreta andre prioriteringer innenfor Park og vei for å gjennomføre drift og vedlikehold av sansehagene. Park og vei har budsjettmidler på noen investeringsprosjekter som etter regnskapsloven må føres i driftsregnskapet. Dette gjelder prosjektene Blå grønn plan, Treforvaltningsplan og Bykatalogen. Samlet utgjør disse prosjektene kr 1,15 mill. I tillegg må noen av delprosjektene under prosjektet Økt opparbeidelse av friområder føres i driftsregnskapet, tilsvarende kr 1,0 mill. Det er også satt av kr 0,1 mill. til en brygge ved Store Stokkavann. Ettersom denne skal driftes av Stavanger roklubb, må dette anses som tilskudd, og midlene må derfor overføres driftsbudsjettet. Rådmannen foreslår å overføre kr 2,25 mill. fra investeringsbudsjettet til driftsbudsjettet som en teknisk budsjettendring for å korrigere for disse forholdene. Park og vei har i 2017 kjøpt 2 el-biler for til sammen kr 478.000, som må føres i investeringsregnskapet. For å sikre budsjettmessig dekning for disse bilene i investeringsbudsjettet, foreslår Rådmannen å overføre kr 478.000 fra driftsbudsjettet til investeringsbudsjettet som en teknisk budsjettendring. Med forbehold om at de foreslåtte tekniske budsjettendringene innarbeides i denne saken, forventes det ingen vesentlige avvik ved utgangen året.
Regnskapsresultatet per 30.4 viser et lite merforbruk på kr 0,1 mill. I fjorårets handlings- og økonomiplan ble det lagt til grunn at Idrett ville miste billettinntekter, kr 0,3 mill., grunnet rehabilitering av Stavanger svømmehall fra og med februar 2017. Stavanger svømmehall ble stengt fra og med januar 2018. I fjorårets handlings- og økonomiplan ble det budsjettert med kr 0,7 mill. i leieinntekter for arrangementet Offshore Technology Days (OTD). Korrigert for endret etterspørsel i markedet, utgjør forventede leieinntekter fra dette arrangementet kun kr 0,4 mill. Rådmannen må iverksette tiltak for at det ikke skal oppstå vesentlige avvik ved utgangen av året som følge av disse mindreinntektene.
Vannverket
Regnskapsresultatet til Vannverket per 30.4 viser et mindreforbruk på kr 0,5 mill. Dette utgjør et ubetydelig avvik. Det forventes tilnærmet budsjettbalanse ved utgangen av året.
Regnskapsresultatet til Avløpsverket per 30.4 viser et mindreforbruk på kr 0,3 mill. Dette utgjør et ubetydelig avvik. Under forutsetning at nedbørsmengden blir som forventet, er prognosen for utgangen av året budsjettbalanse.
Regnskapsresultatet til Renovasjonen per 30.4 viser budsjettbalanse. Det forventes ingen vesentlige avvik ved årets slutt.
Regnskapsresultatet til Plan og anlegg viser et merforbruk på kr 0,7 mill. Årsaken til merforbruket skyldes at inntekter for utført arbeid ennå ikke er regnskapsført. Det forventes ingen vesentlige avvik ved utgangen av året.
Regnskapsresultatet på stab KB per 30.4 viser et mindreforbruk på kr 1,5 mill. Årsaken til dette er at det i budsjettet på stab ligger midler til digitaliseringsarbeidet, mens kostnadene nå føres i investering. Påløpte utgifter knyttet til dette prosjektet vurderes som investeringsutgifter, og budsjettet for 2017 foreslås overført til investeringsbudsjettet som en teknisk endring. Det forventes ingen vesentlige avvik ved utgangen av året.
Regnskapsresultatet per 30.4 på Byggesaksavdelingen, viser et mindreforbruk på kr 0,1 mill. Byggesaksavdelingen har mottatt innovasjonsmidler på kr 0,98 mill. Dette er midler som finansierer prosjektet med å forenkle og digitalisere byggesaksbehandlingen. Det er fremdeles usikkerhet knyttet til gebyrinntektene, men prognosene ser litt lysere ut for 2017 enn den gjorde på samme tid for ett år siden.
Regnskapsresultatet på planavdelingene (stab, byplan, kommuneplan, transportplan og geodata) per 30.4 går i tilnærmet balanse. Salgsinntektene på geodata ligger kr 0,7 mill. under budsjett, men det er en bedring på noen områder. Geodata opplever blant annet en oppgang i salg av meglerpakker på mellom 25 -30 % i forhold til fjoråret, mens oppmålingsforretninger går noe tilbake, men det antas nå at det vil bli en økning her også. Det er fremdeles tidlig på året, men prognosene ser noe lysere ut nå enn de gjorde for ett år siden, og det forventes ingen vesentlige avvik ved utgangen av året.
Regnskapsresultatet per 30.4 på kulturavdelingen går i tilnærmet balanse. Det forventes ingen vesentlige avvik ved utgangen av året.
Regnskapsresultatet for rådmannens staber og støttefunksjoner per 30.04 viser et mindreforbruk på kr 2,1 mill. Det er noen ulikheter i resultatet mellom de forskjellige avdelingene. De alle fleste viser et mindreforbruk med unntak av IT-avdelingen. Mindreforbruket skyldes stort sett ubesatte stillinger og ubrukte prosjektmidler.
Dagens IT backup-løsning er ikke fullt ut tilfredsstillende og risikoen for å tape virksomhetskritiske data er tilstede. Rådmannen foreslår å styrke rammene med kr 3 mill. til dette formålet. IT-avdelingen har økte lisenskostnader knyttet til Citrix, Microsoft brukerlisenser (administrasjon og skole), Power BI, CRM, Microsoft serverlisenser. Merutgiften utgjør kr 3,7 mill. på årsbasis. Kontrollenheter må byttes for å kunne styre nye basestasjoner. Det skal kjøpes inn basestasjoner for eksempel til utbygging av trådløst nett på barneskolene og Lervik sykehjem. Dessuten må basestasjoner byttes ut med jevne mellomrom. Kommunen har i dag vel 2 000 basestasjoner som må kunne styres uten å måtte rykke ut med fysisk mannskap. Dette er anslått til kr 1 mill. Rådmannen avventer ytterligere budsjettstyrking i denne tertialen og vil bruke tiden frem til andre tertial for å vurdere muligheten til inndekning innenfor den totale rammen til bykassen.
Rådmannen foreslår videre å finne dekning for prosjektet Beboerlyst i regi av kommunikasjonsavdelingen med kr 0,2 mill. I tillegg kr 0,1 mill. til Innkjøpsavdelingens arbeid med å utvikle og teste metoder for innbygger- og brukerdialog, samt kompetanseheving og utvikling knyttet til åpne behovsspesifikasjoner. Begge prosjektene fikk skjønnsmidler fra Fylkesmannen som ikke ble fult ut disponert i 2016 og som nå foreslås oppbudsjettert.
Utover dette ventes ingen vesentlige avvik mellom regnskap og budsjett på rådmannens stab og støttefunksjoner.
Pensjonsbudsjettet bygger på fjorårets forutsetninger. Reguleringspremien vil bli lavere grunnet lavere lønnsoppgjør, samtidig som dette får sin motpost i årets premieavvik. Kompensasjon for reguleringspremier til våre samarbeidsaktører vil også påvirkes av dette. Uttak til AFP 62-64 økte noe i løpet av fjoråret og ser ut til å ligge høyere også i 2017 enn de siste årene for Stavanger kommune. Økt avkastning og overskudd i 2016 medfører noe økt tilføring og bruk av premiefond i 2017 til å betale pensjonspremiene. Premieavviket blir motpost kostnadsmessig. Rådmannen ønsker å avvente nye vurderinger til effekten av endelige lønns- og pensjonsoppgjør er kjent og til pensjonsselskapene formidler nye prognoser medio september. Avviksprognosen settes nå til kr 0.
Lønnsoppgjøret for 2016 ble rimeligere enn budsjettert på grunn av lavere årslønnsvekst enn forventet. I tillegg til å gi lavere kostnader i 2016, gir dette også lavere kostnader i 2017 grunnet en lavere helårseffekt enn forventet. Denne effekten utgjør kr 14,0 mill. i 2017. Rådmannen foreslår å redusere lønnsreserven med 14,0 mill. i tråd med lavere kostnader.
Den økonomiske rammen for lønnsoppgjøret i 2017 ble 2,4 % i tråd med resultatet fra frontfagene. I handlings- og økonomiplanen for 2017-2021 vedtok bystyret en reduksjon i lønnsreserven på kr 7,0 mill. med en forutsetning om at lønnsveksten kun ble 2,2 %. Lønnsmassen som ligger til grunn for beregningene av lønnsoppgjøret 2017 ble lavere enn estimert grunnet et lavere lønnsoppgjør for 2016. Dette taler for noe mindre kostnader til lønnsoppgjøret 2017 enn det som lå til grunn for årets avsetning. Kostnader knyttet til lønnsglidning antas også lavere enn opprinnelig beregnet. Rådmannen foreslår derfor ikke å øke lønnsreserven i denne saken selv om den økonomiske rammen for lønnsoppgjøret i 2017 beregnes til 2,4 %, men vil følge opp saken ved tertialrapporteringen per 31.8.2017 når mer konkrete fakta foreligger.
Kirkelig fellesråd
Det ble i Handlings- og økonomiplanen 2017 – 2020 redegjort for følgende:
Kirkelig fellesråd har mottatt IT-tjenester fra Stavanger kommune helt siden inngått avtale i 1997 Kirkelig fellesråd er nå i dialog med andre aktører i forhold til IT-plattform. Dersom kirkelig fellesråd velger å motta disse tjenestene fra andre leverandører innebærer det at tjenestene må omgjøres til tilskudd. Da det i skrivende stund fremdeles ikke er avklart hva utfallet av dette blir har rådmannen ikke innarbeidet dette forholdet i forslag til tilskudd til Kirkelig fellesråd og vil måtte komme tilbake til dette i tertialrapporteringen per 30.4.2017.
Det er gjennom forhandlinger mellom rådmannen og Kirkelig fellesråd enighet om at kirkelig fellesråd utgår av IT tjenestetilbudet fra Stavanger kommune gjeldende fra 1.5.2017. Det er gjennom karlegginger og prissetting blitt enighet om at tilskuddet til Kirkelig fellesråd øker med en helårsvirkning på kr 1,7 mill. For 2017 øker tilskuddet med virkning fra 1.5 med kr 1,1 mill.
Rådmannen overførte i Handlings- og økonomiplanen for 2016 – 2019 en del budsjettmidler fra investering til drift. Dette inkluderte investeringsmidler til gravlunder. Ved en inkurie har dette ikke blitt foretatt tilsvarende i budsjettrammene til Kirkelig fellesråd. Konsekvensen av det var at dette tilskuddet ikke er innarbeidet i driftstilskuddet til kirkelig fellesråd. Rådmannen foreslår dermed å oppjustere tilskuddet med de kr 0,5 mill. som gjelder gravlunder.
Til sammen foreslår rådmannen et økt tilskudd på kr 1,7 mill. til kirkelig fellesråd, men rådmannen har funnet dekning for dette innenfor eksisterende ramme.
Bosetting av flyktninger
Det ble i Handlings- og økonomiplanen 2017 – 2020 avsatt kr 168 mill. som følge av økt bosetting i 2017. Justert for Bystyrets vedtak er disponibelt budsjett kr 166 mill.:
«Formannskapets vedtak om å bosette inntil 796 flyktninger i 2016 og 2017, herav inntil 205 enslige mindreårige, medfører volumøkning i kommunens tjenesteproduksjon. Det er i hovedsak virksomheter innen oppvekst- og levekårs område som vil ha behov for økt økonomisk ramme. Rådmannen har beregnet en utgiftsøkning på dette grunnlaget til å bli kr 168 mill. i 2017 som følge av vedtaket om økt bosetting. Der 46 % av økningen vil være stønad til deltakere på Introduksjonsprogrammet, 24 % til særskilte utgifter i forbindelse med økning av antall enslig mindreårige, 16 % til ansettelser ved Johannes læringssenter, Flyktningeseksjonen, samfunns medisin, PPT og Levekårsstab, samt 14 % av utgiftsøkningen vil være knyttet opp mot press på ordinær tjenesteproduksjon. Dette er foreløpige beregninger og må ansees som en tentativ fordeling.
IMDi har sendt nytt anmodningsbrev der de ber Stavanger om å redusere vedtaket for 2017 fra 430 flyktninger, inkludert 125 enslige mindreårige til 300 flyktninger, inkludert 40 enslige mindreårige. Rådmannen vil justere ressursinnsatsen i henhold til nytt politisk vedtak om antall bosettinger i 2017 og foreta nye beregninger på det grunnlaget.»
Rådmannen justerer budsjettrammene til de nevnte virksomhetene fortløpende i tråd med den faktiske progresjonen i bosettingen og innenfor vedtatt ramme til formålet. Ved inngangen til 2017 ble det tildelt kr 51 mill. ut til disse virksomheten. Under tjenesteområdene redegjøres det for hvilke beløp som nå per første tertial vil bli overført de ulike virksomheter.
Det har i ettertid kommet nye anmodninger fra IMDI og anmodningen til Stavanger kommune vedr enslige mindreårige flyktninger er skrudd ned fra 205 til 25. Dette innebærer at inntektsanslaget må justeres i tråd med justert anmodning. Rådmannen foreslår å nedjustere inntektsanslaget med kr 10 mill., og likeledes nedjustere den avsatte potten til formålet med kr 10 mill.
Rådmannen foreslår å nedjustere den totale utgiftsrammen i tråd med justert inntektsanslag. Dette er mulig da ikke hele utgiftsrammen er tildelt virksomhetene. Eventuelle ubrukte midler vil rådmannen foreslå avsatt på fond ved utgangen av året.
Rådmannen kan melde at også i 2017 har den økte ressursinnsatsen ved Flyktningeseksjonen, vedtatt i HØP 2016-2019, for å søke etter personer som det kunne være mulighet for å kreve integreringstilskudd for etter år 1 gitt svært gode resultater. Dette er saker som krever ekstra oppsporing og gjelder personer som ikke mottas formelt av Stavanger kommune. Det kan være familiegjenforening, selvbosatte, personer med endret oppholds status og barn født etter ankomst. Det er per april 2017 mottattegistrert til sammen kr 21 mill. i økt integreringstilskudd som direkte følge av dette prosjektarbeidet. Dette kommer i tillegg til ordinært integreringstilskudd.
Da dette er engangsinntekter og defineres som frie inntekter foreslår rådmannen å disponere disse inntektene til ulike andre formål beskrevet i denne saken, jf rådmannens forslag til budsjettjusteringer.
The Tall Ships Races 2018 Stavanger (TSR)
I handlings- og økonomiplanen 2016-2019 er det lagt inn 11 mill. kroner til TSR for perioden 2016-2018, fordelt på 1,3 mill. kroner i 2016, 2,0 mill. kroner i 2017 og 7,7 millioner kroner i 2018. I tillegg skal prosjektet skaffe til veie til sammen 12 mill. kroner i sponsorinntekter, avtaler med Stavangerregionen Havn IKS, samarbeidspartnere samt salgsinntekter. På grunn av den økonomiske situasjonen i regionens næringsliv – og i sponsormarked – har prosjektet i 2016 hatt et meget nøkternt kostnadsnivå (i påvente av inngåelse av sponsoravtaler), og derfor ikke benyttet rammen for året fullt ut. Rammen ble derfor nedjustert med kr 350.000,- i behandlingen av 2. tertial 2016 uten at det ble justert for dette i handlings- og økonomiplanen. Da prosjektet først skal gjennomføres i 2018 ønsker rådmannen å opprettholde den totale vedtatte rammen i handlings- og økonomiplanen 2016 – 2018, men foreslår likevel ikke å justere budsjettrammen for inneværende år. Dersom det er behov for disse midlene vil rådmannen foreslå budsjettjusteringer for 2018. Rådmannen foreslår i denne saken at bystyret fatter vedtak på at eventuelt ubrukte midler fra 2017 kan overføres til 2018.
Oppreisningsordningen
oppreisningsordningen gjenoppstod i 2015, og er inne i sitt siste år nå i 2017. Det har totalt kommet inn 143 søknader, og 43 av disse er ikke enda behandlet. Det er totalt i perioden bokført kr 26,2 mill. av en bevilget ramme på kr 29 mill. over tre år. I dette bokførte beløpet er kr 9 mill. forskuttert utgift i henhold til anordningsprinsippet. Det vil bli avlagt en sluttrapport ved utgangen av 2017.
Innovasjons – og utviklingsmidler 2017
Det ble vedtatt i kommunalstyret for administrasjon 22. februar (Sak 9/17 i KADM) å tildele midler til 14 innovasjon- og utviklingsprosjekter innenfor en ramme på kr 5 028 500. Prosjekter mottok midlene i april 2017, og status på prosjektene vil rapporteres i tertialrapportering per 31.august 2017. Denne rapporteringen vil danne utgangspunkt for rapportering til administrasjonsutvalget om hvordan midlene er disponert, og hvilke gevinster som er oppnådd gjennom bruken av midlene.
I Handlings- og økonomiplanen for 2017-2020 er det vedtatt innsparinger i størrelsesorden kr 75 – 80 mill. Dette handler både om konkrete innsparingstiltak, et generelt effektiviseringskrav på 0,8 % og manglende priskompensasjon. I tillegg ble det vedtatt innsparingsbeløp til knyttet følgende:
I Handlings- og økonomiplanen 2016-2019 ble det vedtatt en ansettelsesstopp der det årlige budsjettmessige målet ble satt til kr 20 mill. Bystyret vedtok en alternativ tilnærming der målet om å redusere utgiftsnivået opprettholdes utover i planperioden. Det legges til grunn en innsparing på kr 5 mill. fra 2017, kr 15 mill. fra 2018, kr 20 mill. fra 2019 og kr 25 mill. fra 2019.
Rådmannen foreslår følgende tiltak for å imøtekomme deler av den foreslåtte innsparingen for 2017:
Opptrapping i planperioden vil rådmannen komme tilbake til i forslag til handlings- og økonomiplanen for 2018 – 2021. Likeledes vil de ytterligere innsparingstiltakene som ble vedtatt i HØP 2017 – 2020 i tillegg til rådmannens forslag bli en del av budsjettprosessen for kommende planperiode.
Vedtatt overføring fra drifts- til investeringsbudsjett utgjør kr 152,7 mill. I henhold til planlagt anvendelse av årets bevilgning er det behov for å foreta budsjetteknisk økning av investeringsbudsjett mot tilsvarende reduksjon av driftsbudsjett i størrelsesorden kr 2,5 mill. Justeringer medfører tilsvarende budsjetteknisk økning av overføring fra drift til investering. Etter justering blir den total overføringen fra drift til investering kr 155,2 mill. i 2017.
Prosjektet Videreutvikling av system for sektorovergripende internkontroll jobber med å videreutvikle internkontrollen i Stavanger kommune, med vekt på systematisering og dokumentasjon. Prosjektet arbeider også med å følge opp de 16 anbefalingene i forvaltningsrevisjonsrapporten Internkontroll. Etter planen skal prosjektet være ferdig innen utgangen av andre tertial.
torbyforskningssamarbeidet mellom Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger og Kristiansand holder på å avklare om det skal etableres et storbyforskningsprosjekt om intern styring/internkontroll. Bergen kommune har foreslått å gjennomføre et storbyforskningsprosjekt for å undersøke hvordan internkontroll utføres som en del av storbyenes styring og oppfølging av virksomheten samt hvilke behov storbyene har for å videreutvikle internkontrollen sin. Bergen kommune planlegger å fremme søknad om finansiering av prosjektet til programstyrets junimøte.
Denne siden ble sist oppdatert 23. mai, 12:08.
Øvre Kleivegate 15, 4005 Stavanger. Telefon 51 50 70 90.
postmottak.okonomi@stavanger.kommune.no – www.stavanger.kommune.no
Ansvarlig redaktør: Kommunikasjonssjef Marianne Jørgensen
