| Tekstvedtak fra HØP 2014-2017 | ||||||
|---|---|---|---|---|---|---|
| 1 | Svømmehallkapasitet | |||||
| Tekstvedtak fra HØP 2015-2018 | ||||||
| 2 | Forebygging og hjelp | 3 | Ny organisasjonsmodell for Stavanger kommune | 4 | Kjøp av tjenester innen oppvekst- og levekårsområdet | |
| Tekstvedtak fra HØP 2016-2019 | ||||||
| 5 | Ressurssenteret | 8 | Cricketbane | 11 | Fornybar A/S | |
| 6 | Framtidens sykehjemstruktur | 9 | Frivillighet | |||
| 7 | Levekårsløft i Hillevåg | 10 | Den digitale kommunen | |||
| Tekstvedtak fra HØP 2017-2020 | ||||||
| 12 | Smartby | 27 | Økologisk gård | 42 | Bedre bo- og ettervernstilbud for rusavhengige | |
| 13 | Spesialundervisning i skolen | 28 | Kreative lekeapparater | 43 | Økt opparbeidelse friområder og hundeluftegårder | |
| 14 | Lenden | 29 | Massehåndtering fra Rogfast og Ryfast | 44 | Ramsviktunet sykehjem – signalanlegg | |
| 15 | Fordeling av midler mellom skolene | 30 | Brannstasjoner | 45 | Sykkelstrategi | |
| 16 | Friplass SFO | 31 | Sentrum | 46 | Dobbelhall Søra Bråde | |
| 17 | Jåtten skole og garderobeanlegg Hinna F.K. | 32 | Holmeegenes | 47 | Stavanger ishall | |
| 18 | Gautesete skole | 33 | Folkebad i Jåttåvågen | 48 | Kongress- og arrangementsturisme og Stavanger Forum AS | |
| 19 | Madlamark skole | 34 | Attraktiv barneby | 49 | Kjøkken og kantinedrift | |
| 20 | Ny skole i Storhaug bydel | 35 | Barne- og ungdomssekretærer | 50 | Byggesaksgebyrer | |
| 21 | Kvernevik skole | 36 | Sikkerhet i sentrum | 51 | Oppfølging av unge arbeidsledige | |
| 22 | Roaldsøy barnehage | 37 | Statsbudsjettet 2017 - konsekvenser for stavanger kommune | 52 | Tomatfestivalen | |
| 23 | Lervig sykehjem | 38 | Koding som valgfag | 53 | Reversering av kutt i rammen til barnehagene | |
| 24 | Seniorsenter | 39 | Områdeløft for Hillevåg | 54 | Kompetanseløft i barnehagene | |
| 25 | Demenslandsby | 40 | Områdeløft for Storhaug | |||
| 26 | Regjeringens tiltakspakke til vedlikehold og rehabilitering | 41 | Vertsfamilier for enslig mindreårige asylsøkere |
Svømmehallkapasiteten øker de neste årene, og det er behov for en samlet gjennomgang av den totale kapasiteten. Bystyret ber snarest om en sak som blant annet vurderer framtidig organisering, total driftsøkonomi og eventuell behov for endringer i antall svømmehaller/basseng.
Saken om svømmehallkapasitet er blitt utsatt grunnet utfallet av saken om OPS/IKS (Interkommunalt samarbeid) om Folkebadet. Det skal legges frem en sak innen utgangen av 1. kvartal 2018 om videre fremdrift av Folkebadet. Sak om svømmehallkapasitet vil legges frem i forbindelse med Folkebad saken. Tekstvedtaket henger sammen med oppfølging av tekstvedtak nr. 33, og anses derfor som ferdig behandlet.
Innenfor barnehage og skole er det tre gode fagmiljøer: Ressurssenteret for barnehagene, Psykologisk, Pedagogisk tjeneste (PPT) og Lenden (for hjelp til elever med behov for utredning og tiltak i skolen). Bystyret ber om en sak til kommunalstyret for oppvekst der det utredes hvordan disse miljøenes kompetanse og ressurser kan benyttes bedre på tvers av avdelingene, og med det enkelte barns behov i sentrum. PPT og Lenden styrkes med en samlet post på 3 millioner kroner.
Rådmannen gjennomfører en gjennomgang av styrket barnehagetilbud i kommunen. Omfang, ressursbruk og organisering av ulike tiltak i og mellom ressurssenteret, barnehagene, PPT og fagstab gjennomgås med sikte på å sikre god kvalitet og flyt i hele tiltakskjeden. Det legges fram sak med vurderinger og tilrådinger fra dette arbeidet i kommunalstyret for oppvekst i 3. tertial 2017.
Det arbeides parallelt med en sak om ansvarsfordelingen mellom Lenden og PPT i saker som gjelder spesialundervisning i skolen, jf. vedtak fattet i bystyret i forbindelse med behandlingen av HØP 2017-2020. Ulike løsninger for optimal ressursutnyttelse vil bli vurdert i denne saken. Saken planlegges lagt fram i 3. tertial, jf. saken Plan for oppfølging av HØP 2017-2020 (FSK 23. februar 2017 sak 33/17).
Bystyret ber rådmannen starte en gjennomgang av organisasjonsmodellen til Stavanger kommune, med mål om å optimalisere og effektivisere driften. I en slik gjennomgang må det også sees på, og eventuelt gjøres forsøk med, å redusere kompleksiteten i bestiller/utfører systemet.
Formannskapet vedtok i sak 186/15 den 24. september 2015 at arbeidet med en revidert og modernisert hovedmodell ble stilt i bero, slik at ny rådmann kunne delta i arbeidet fra starten av.
Rådmannen har i 3. tertial 2016 satt i gang arbeidet med ny hovedmodell.
Kommunalstyret for administrasjon vedtok i april 2017 ny hovedinndeling av tjenesteområdene (direktørområdene): Oppvekst -Levekår – Samfunnsutvikling – Samfunnstjenester – Innbyggerdialog, kultur og næring – Strategi og virksomhetsutvikling – interne tjenester. Rådmannen vil gjennomføre videre prosesser med mål om iverksetting fra 1. januar 2018.
Mange private aktører, både kommersielle og ideelle stiftelser tjener mye penger på å levere tjenester innen oppvekst- og levekårsområdet, både lokalt og nasjonalt. Vi ser at det på riksplan i mange tilfeller føres liten eller ingen kontroll med hvordan midlene brukes, eller hvorvidt tjenestene som kjøpes kan vise til måloppnåelse. Da det er relativt store summer som brukes til kjøp av slike tjenester (psykologtjenester, behandlings- og institusjonsplasser m.m.) ber bystyret om en egen sak på måloppnåelse i forhold til pengebruk i oppvekst- og levekårsområdet.
Programstyret for storbyrettet forskning i KS ga i desember 2015 tilsagn om tilskudd på inntil kr 1,0 mill. til et prosjekt om kjøp av tjenester. Orienteringssak om prosjektet gikk til kommunalstyret for levekår i mai 2016 (sak 47/16). Leverandør er valgt og prosjektet, som startet opp i 3. tertial 2016, pågår fortsatt. Prosjektet ferdigstilles i løpet av 2017.
Bystyret ber om at det legges fram en sak til kommunalstyret for oppvekst, hvor det sees på forholdet mellom ressurssenteret og ressursene ute i barnehagene, med tanke på best mulig utnyttelse av ressursene.
Saken sees i sammenheng med planlagt sak om Gjennomgang styrket barnehagetilbud, som vil bli lagt fram i løpet av 3. tertial 2017. I utgangspunktet var denne saken planlagt behandlet i løpet av 2. tertial 2016.
Fremtidens sykehjemstruktur må planlegges i dag. I løpet av 2017 vil” Leve hele livet” ha vært i drift i 4 år. Bystyrets mål er at behovet for sykehjemsplasser skal ned, mens tilbudet i hjemmet skal økes. For å være rustet for fremtiden settes det av midler for å forsere arbeidet med planleggingen av fremtidens sykehjemstruktur og nye sykehjem. Bystyret ber rådmannen arbeide videre med kommunalstyret for levekår sitt vedtak 58/2015 «Revisjon omsorg 2025».
I kommunalstyret for levekår sak 58/2015 ble det vedtatt at Omsorg 2025 skal erstattes av en Temaplan for helse-, sosial- og omsorgstjenesten, og at det parallelt skal utarbeides en ny plan for utbygging av sykehjem, bofellesskap og alternative boformer for ulike grupper kalt Omsorgsbygg 2030. Sak om mulighetsstudie demenslandsby på Ramsvigtunet ble behandlet i kommunalstyret for Levekår i januar 2016, sak 7/16.
Arbeidet med Temaplan for helse-, sosial- og omsorgstjenester pågår. Sak om innsatsområder ble behandlet i kommunalstyret for levekår i 1. tertial. Arbeidet med mulighetsstudie demenslandsby startet opp i januar 2017. Arbeidet med Plan for omsorgsbygg 2030 er utsatt til 2. halvår 2017 pga. arbeidet med Lervig sykehjem.
Bystyret ber om at det legges fram en sak til bystyret for å få på plass et levekårsløft i Hillevåg.
Rådmannen har startet opp arbeidet med å organisere og planlegge et levekårsløft for utvalgte soner i Hillevåg bydel og vil legge frem en politisk sak om status for arbeidet med å innrette et levekårsløft i Hillevåg i løpet av 2. tertial 2017.
Det har lenge vært stor etterspørsel fra deler av den internasjonale befolkningen etter en cricketbane i Stavangerområdet. Dette søkes løst i samarbeid med nabokommunene. Bystyret avsetter 1 million kr til dette formålet i 2016.
Disposisjonsplanen for Lassa, med plass for en cricketbane, er godkjent av KMU- styret i april 2107. Forprosjekt er i gang ved hjelp av konsulent. Forprosjektet skal være ferdig i løpet av juni dette året.
Frivillige lag og organisasjoner representerer et stort potensiale for å sikre innovasjon og utvikling av tjenester på levekårsområdet, (jf. Frivillighetsmeldingen). Frivillige lag og organisasjoner kan i langt høyere grad enn i dag involveres i forebyggende og oppsøkende arbeid. Slik kan vi også identifisere helt nye områder hvor frivillig sektor kan spille en rolle. Bystyret ber om at det legges fram sak(er) til kommunalstyrene for levekår og oppvekst hvor nye samarbeidsområder drøftes.
Sak 111/16 Nye samarbeidsområder med frivilligheten på levekårsområdet var til behandling i kommunalstyret for levekår 13. desember 2016. Det vil bli lagt fram en ny sak for kommunalstyrene på junimøtene.
Stavanger har som mål å heldigitalisere kommunens sentrale arbeidsprosesser og samhandling med innbyggerne. Bystyret setter av 2 millioner kroner til dette, og ber kommunalstyret for administrasjon og lønn benytte midlene til å digitalisere kommunens skjemaer og forenkle saksbehandlingen av disse.
Kommunalstyret for administrasjon fikk i sak 18/16 Digital innbyggerservice informasjon om status i arbeidet og videre prioriteringer for digitalisering av skjemaer og forenkling av saksbehandling. Det er også prioritert midler til et forprosjekt for å planlegge utvikling og innføring av digitale tjenester for de kommunale sosiale tjenestene i NAV. Prosjektet er et samarbeidsprosjekt mellom Arbeids- og velferdsdirektoratet og KS, og kommunene Oslo, Bergen, Stavanger, Trondheim, Bærum og Horten. Hovedmålet å gjøre digitale tjenester tilgjengelig for innbyggere som søker og mottar sosiale tjenester. Ved å øke selvbetjeningsgraden vil prosjektet muliggjøre en endring i henvendelsesmønsteret og frigjøre tid og ressursbruk for ansatte på NAV-kontorene.
Stavanger kommune har også satt inn ressurser for å øke bruken av SvarUT for digitale utsendelser av post til næringsliv og innbyggere. Det jobbes med digitaliseringsprosjekter innen alle kommunens tjenesteområder. Samhandling på tvers og organisering for å sikre bedre gjennomføringsevne, er prioritert i det videre arbeidet. De avsatte midlene vil bli brukt ut fra vedtatte prioriteringer som beskrevet i sak 18/16, og Kommunalstyret for administrasjon vil bli forelagt en sak med oversikt over status og tildelinger i løpet av våren 2017.
Det vises til anmodningspunktet om opprettelse av Fornybar A/S («Greenfund») i Statsbudsjettforliket. Stavanger kommune vil arbeide aktiv for at selskapet lokaliseres til Stavangerregionen. Det utarbeides snarest en strategi for dette arbeidet i samarbeid med øvrige kommuner, fylkeskommunen og Greater Stavanger. Sak legges fram for kommunalutvalget innen utgangen av 2015.
Formannskapet behandlet sak 88/16 om Fornybarfondet den 14. april 2016.
Fornybarfondet ble i slutten av februar 2017 besluttet lokalisert i Stavangerregionen. Det var en hektisk innspurt, og en etterlengtet nyhet for regionen. En rekke aktører har bidratt aktivt til å få Fornybarfondet til regionen, blant dem finansmiljøer, akademia, Greater Stavanger og Stavanger kommune sammen med andre offentlige aktører. Rogalandsbenkens innsats på Stortinget har vært avgjørende for sluttresultatet.
Tekstvedtaket er med dette ferdig behandlet.
Smartby skal være en hovedretning for framtiden. Bystyret setter av 10 millioner kroner per år for å følge opp smartbystrategien til Stavanger. (omdisponere 5 millioner post 50 + 5 millioner). Bystyret setter av 10 millioner per år til investering smartby infrastruktur. Det understrekes at tverrgående satsning/omstilling ligger fast.
Følgende poster skal samles under smartbysatsing:
Bystyret ber rådmannen i forbindelse med arbeidet med ny administrativ hovedorganisering skisseres hvordan ansvar skal plasseres. Egen sak fremlegges for bystyret. Saken legge først fram for kommunalstyret for finans.
I februar ble det lagt fram sak til formannskapet der rådmannen redegjorde for planlagte aktiviteter første halvår 2017. I løpet av første tertial har det vært arbeidet med formidling av veikartet for Smartbyen Stavanger både internt og eksternt. Kommunen har i den forbindelse hatt flere henvendelser og besøk fra kommuner og andre institusjoner o.l. Det er etablert et eget område på kommunens internettside http://stavanger.kommune.no/Tilbud-tjenester-og-skjema/Samfunnsutvikling/Smartbyen-Stavanger/. Videre arbeid med utvikling av en egen kommunikasjonsplattform er startet opp i siste del av 1. tertial. Rekruttering av leder for smartby-kontoret forventes sluttført i medio juni.
I perioden har en arbeidet med å identifisere mulige pågående/framtidige- interne smartby-prosjekter. Bystyret vil i løpet av 2.tertial få fremlagt en sak om resultatet av dette arbeidet. Behovet for å utrede og etablere system for prosesser med videre rundt prosjektutvikling i en smartby-kontekst må prioriteres i kommende tertialperiode. Forskningsinstitusjonen IRIS med Stavanger kommune som en av partnerne, har søkt Forskningsrådet om midlet til et forskningsprosjekt knyttet til Smartby satsingen i Stavanger kommune. I søknaden er det tatt utgangspunkt i det vedtatte veikartet for Smartbyen Stavanger. I tillegg arbeides det også med å søke Forskningsrådet om FORkommune midler til et forprosjekt knyttet til Smartby-arbeidet der Stavanger kommune er søker sammen med IRIS.
Tekstvedtak 13, 14 og 15: Ved formannskapets behandling av sak 33/17 den 23. februar 2017 ble det fattet følgende vedtak knyttet til de tre tekstvedtakene: Spesialundervisning i skolen, Lenden og fordeling av midler mellom skolene:
Posten «økt overføring fra staten jfr tidlig innsats i skolen og flere barnehagelærere jf budsjettforliket justeres ned til 1,9 mill.
Midlene inngår i skolenes og barnehagenes ordinære rammer. Salderingen foretas fra disposisjonsfondet.
Rådmannen legger fram en egen sak om budsjettering av spesialundervisning og behovet for eventuelt økte rammer. Frem til nytt vedtak fattes, beholdes dagens budsjettrammer.
Eventuelt budsjettmessig konsekvenser følges opp i tertial.»
Status per 1. tertial 2017:
Kommunalstyret for finans og kommunalstyret for oppvekst er i et eget notat blitt orientert om økte kostnader til spesialundervisning. Kostnadsøkningen er knyttet til at flere elever kategoriseres med så omfattende behov for spesialundervisning at de kunne gått i spesialavdeling. For inneværende år kan den økte kostnaden foreløpig dekkes innenfor skolerammen. På lengre sikt er imidlertid ikke denne kostnadsøkningen bærekraftig. Helårseffekten for økningen på 27 elever vil i 2018 utgjøre omlag kr 12 mill. Tekstvedtaket er med dette ferdig behandlet.
Skolene står overfor mer sammensatte og komplekse utfordringer enn tidligere og det er et økende behov for spesialundervisning i skolen. Bystyret styrker derfor den generelle rammen til drift for skolene. Spesialundervisning kan gis slik at eleven jobber etter andre læringsmål enn andre elever, at en eller assistent følger opp eleven i klassen eller at eleven får særskilt tilpasset utstyr. Det er ønskelig å prioritere oppfølgingen av elever med særskilte behov og sørge for at skolene har ressurser til å gi tidlig innsats.
Bystyret ber rådmannen skille ut rammene for spesialundervisning i den offentlige skolen fra skolens ordinære rammer, og slå dette sammen med midlene som er satt av til spesialundervisning i friskolene. Kommunalstyrene for finans og oppvekst skal holdes løpende orientert om behov for spesialundervisning og om rammene som er satt av i budsjettene er tilstrekkelig for å ivareta de lovpålagte krav. Eventuelle behov for økninger i rammen følges opp i tertial.
Sak om finansiering av spesialundervisning i ordinær skole ble behandlet i kommunalstyret for oppvekst 15. februar 2017 (sak 20/17). I saken ble det redegjort for hvordan det tildeles midler til spesialundervisning i offentlige og i private skoler.
Kunnskapsdepartementet har hatt på høring forslag til endringer i friskolelovens bestemmelser om dekning av utgifter til spesialundervisning i friskoler. Rådmannen vil komme tilbake til kommunalstyret med en sak om likebehandling av offentlige og frittstående skoler når det gjelder spesialundervisning så snart endringen i friskoleloven er vedtatt.
Bystyret overfører kr 2,750 millioner i 2017 fra Lenden skole og ressurssenter til spesialundervisning i klasserommene, jfr pkt om spesialundervisning ovenfor. Aktivitetene ved Lundsvågen naturskole skal ikke reduseres.
Det fremmes en sak til kommunalstyret for oppvekst om organiseringen av tilbud av spesialundervisning som skjer gjennom Lenden skole og ressurssenter og PPT. Saken skal synliggjøre ansvarsfordelingen mellom Lenden og PPT, og i hvilket omfang skolene i Stavanger benytter seg av dette tilbudet. Det vurderes om det vil være en mer optimal ressursutnyttelse å slå sammen Lenden skole og ressurssenter med PPT, og at ressursene på denne måten kan benyttes mer optimalt og det også oppnås besparelser til administrasjon mm.
Det vurderes dessuten om det er en mer hensiktsmessig løsning og optimal ressursutnyttelse ved en desentralisert løsning.
I rapporten «Spesialundervisning i storby» analyseres ulikheter i ressursbruk og organisering av spesialundervisning i storbyene Stavanger, Kristiansand, Bergen og Trondheim. Funnene i rapporten vil bli brukt for å vurdere om andre former for organisering vil gi en mer optimal ressursutnyttelse.
Sak om organisering av tilbud av spesialundervisning som skjer gjennom Lenden skole- og ressurssenter og PPT vil legges fram for kommunalstyret for oppvekst i 3. tertial 2017.
Bystyret ber rådmannen legge frem en ny forenklet modell for fordeling av midler til skolene. Sak legges fram for kommunalstyret for oppvekst og kommunalstyre for finans. Ny modell for fordeling av midler skal være på plass til skolestart 2017/2018. Bystyret ber om at rådmannen snarest legger fram en sak for kommunalstyret for oppvekst. Saken skal også gi en oversikt over hvordan sammenlignbare storbyer har løst problemstillingen rundt ulike levekårssoner.
Sak om ny modell for fordeling av midler til skolene vil bli lagt fram for kommunalstyret for oppvekst i juni 2017.
For at rektorene skal få tilstrekkelig tid og oversikt til å planlegge virksomheten for skoleåret, bør ny ressursfordelingsmodell innføres ved inngangen til nytt budsjettår, dvs. 1. januar 2018. Modellen bør innfases over tid for å gjøre omstillingen for skolene så smidig som mulig.
Ordningen med friplass i SFO for barn i familier med årsinntekt som ligger under fattigdomsgrensen utvides til å også gjelde barn i friskoler. Egen sak legges frem for kommunalstyret for oppvekst. Kostnader følges opp i tertial.
Rådmannen vil i saken redegjøre for kommunens friplassordning, og hvordan denne eventuelt vil kunne utvides til også å gjelde private skolefritidstilbud. Rådmannen vil samtidig gi en generell redegjørelse for prinsippene for finansiering av tilbud i friskoler og rekkevidden av kommunens ansvar og plikter i denne sammenheng. Saken vil bli lagt fram i 2. tertial.
Ny skole i HØP 2016–2019 ble stipulert til 196 millioner kroner med ferdigstillelse i 2019. Rekkefølgetiltak (1–10) er beregnet til samlet ca. 40 millioner kr. De fleste rekkefølgekravene er knyttet til forutsetning for ny skole. Status for elevtallsutviklingen medfører at nybygging er utsatt i 7 år og er derfor ikke medtatt i HØP 2017–2020. Bystyret ønsker en etappevis utbygging av skolen og samlokalisering med Hinna FK’s garderobeanlegg. Følgende skal vurderes i en ny samlet sak:
Plassering av kulturskoletilbudet søkes innarbeidet.
Sak, (30/17) til KMU 31. januar, ble utarbeidet med innspill fra skolesjefen, idrett og park og vei. Denne saken inneholdt en gjennomgang av de 8 punktene tekstvedtaket ba om vurdering av. KMU vedtok å utsette saken til neste møte. Saken ble ferdigbehandlet i KMU 7. mars 2017 sak 63/17.
Tekstvedtaket er med dette ferdig behandlet.
Det fremlegges snarest mulig sak vedr. de tre byggeprosjektene ved Gautesete, Godeset og Gausel for å vurdert å redusere de totale kostnadene.
Saken ses i sammenheng med rullert plan for skolestruktur 2015-2020. Det ble lagt fram sak (8/17) til kommunalstyret for oppvekst 18. januar om kostnader knyttet til omgjøring av Gautesete til ren ungdomsskole. Byggeprogram for Gautesete skole ble vedtatt i KMU 7. mars 2017 sak 47/17.
Det skal bygges ny skole på Madlamark. I forbindelse med ny reguleringsplan skal det også vurderes muligheten for å regulere inn andre formål på tomten, for eksempel boliger. Det avsettes 16 millioner kr til rehabilitering av bassenget. Egen sak legges fram for KMU.
Romprogrammet, som vurderer bruk av restarealet er ferdig behandlet i romprogramkomiteen. Restarealet er tenkt brukt til nærmiljøanlegg. Det er også plass på tomten til en eventuell framtidig utvidelse av skolen. Arbeidet med detaljregulering av tomten pågår.
Tekstvedtaket er med dette ferdig behandlet.
Det avsettes 172 millioner kroner for å komme i gang med ny skole på Storhaug i 2019 og 2020. Endelig framdrift legges fram i egen sak når tomt er avklart.
Det er fremmet sak (22/17): Anskaffelse av areal for kommunale behov på Storhaug til behandling i formannskapet 9. februar, og rådmannen vil følge opp saken i tråd med formannskapets vedtak. Når anskaffelse av tomt er avklart starter Stavanger Eiendom opp det videre arbeid med realisering av en ny skole på Storhaug.
Rådmannen vil legge fram en egen sak om skolestrukturen i Storhaug bydel, der kapasitetsbehovet i bydelen vurderes i lys av de nye elevtallsframskrivingene og forholdene for elever og ansatte i eksisterende bygg.
Hvilke behov som skal inkluderes på tomten er under kartlegging. Det skal utføres en mulighetsstudie for å vurdere løsning med funksjonene som kan plasseres på tomten. Mulighetsstudie vil bli utført høst/vinter 2017.
Rådmannen bes legge fram en sak for KMU som vurderer å utvide gymsal til idrettshall.
Rådmannen skal innen august utarbeide en sak til kommunalstyret for miljø og utbygging der Stavanger eiendom, idrettssjefen og skolesjefen bidrar.
Roaldsøy barnehage opprettholdes. Bystyret ber rådmannen gå i dialog med barnehagen med mål om at barnehagen kan bygges og drives i privat regi, eventuelt om selve bygget kan oppføres av private. Dette må skje i samråd med de ansatte. Det legges frem sak for politisk behandling for kommunalstyret for oppvekst.
Rådmannen tar sikte på å legge fram en sak for kommunalstyret for oppvekst i 2. tertial. Denne saken må sees i sammenheng med «Sak 10/17 Ulike modeller for privat utbygging og rehabilitering av barnehager som ble behandlet i kommunalstyret for finans 23. januar 2017.
Bystyret vil sikre full drift av Lervig sykehjem fra 2018. Rådmannen bes legge frem sak som beskriver hvordan også beboere ved Domkirken sykehjem kan flytte inn fra 2018 (se eget punkt). Saken skal vise oppdaterte budsjetter, bruk av legekontorareal, fysioterapiavdeling, kjøkken m.m.
Bystyret vil snarest gå i dialog med Stiftelsen Domkirkens sykehjem vedrørende overføring av sykehjemsplassene til Lervig sykehjem.
Ulike modeller kan drøftes bl.a. virksomhetsoverdragelse, men slik at dagsenteret og omsorgsboligene drives på ordinært vis inntil videre.
Domkirkens sykehjem har lang erfaring innen eldreomsorg som bør videreføres. Eierstiftelsen inviteres til utvikling av området i samarbeid med både Stavanger Utvikling KF/Bolig KF og Stavanger kommune.
Det vurderes i første omgang å nedsette en egen arbeidsgruppe bestående av eier og aktuelle foretak. Stiftelsen skal eie og drive det nye anlegget. Rådmannen bes om å komme tilbake med en sak når spørsmål om eventuell virksomhetsoverdragelse og mulig videreutvikling er drøftet med eier.
Ramsviktunet sykehjem vurderes som en del av en demenslandsby. Bystyret ønsker at det skal legges til rette for flere boenheter i form av omsorgsboliger som kan kjøpes, ev. leies. Videre skal det legges til rette for butikker, helsetjenester m.m.
Bystyret ber rådmannen snarest legge fram en sak for politisk behandling.
Arbeidet med mulighetsstudien er startet opp, og sak vil foreligge i løpet av 3. tertial.
Bystyret ber Rådmannen legge fram en sak for kommunalstyret for miljø og utbygging med en helhetlig plan for disponering av midlene. (Det vises til side 90: punkt 149 som igjen viser til punktene 45, 66 og 114.) I saken skal det fremkomme en bedre begrunnelse for rådmannens forslag til bruk av midlene, spesielt punkt 45 – nye bad på fire sykehjem. Videre skal alternativ bruk av midlene fremkomme, herunder blant annet økt asfaltering.
Felles sak (5/17) er lagt frem til KMU 31. januar. Tiltakene er under gjennomføring.
Tekstvedtaket er med dette ferdig behandlet.
Bystyret opprettholder avtale om tilskudd til Økologisk gård fram til 2020. Bystyret ber Rådmannen legge fram en sak for kommunalstyret for miljø og utbygging vedrørende status i byggeprosjektet. Utbetaling avventes til prosjektet er igangsatt.
Møte med stiftelsen er avholdt den 23. februar 2017. Stiftelsen skal komme tilbake med en skriftlig redegjørelse for status og fremdrift i prosjektet med nytt næringsbygg, herunder hvordan de ser for seg å anvende tilskuddet. Redegjørelsen skal danne grunnlag for en orienteringssak. Redegjørelsen er så langt ikke mottatt. Det vil bli lagt fram en orienteringssak til kommunalstyret for miljø og utbygging (KMU) i møte 6. juni 2017 angående status for prosjektet med nytt næringsbygg og stiftelsens ønske for anvendelsen av kommunens tilskudd. Stiftelsens årsrapport for 2016 er mottatt og vil bli vedlagt saken.
1 million kroner til kunst i offentlig rom (lekeplasser) omgjøres til kreative lekeapparater (lekeplasser). Bystyret ber rådmannen om å legge fram en sak for kommunalstyret for kultur og idrett.
I årsprogram for Park og vei sak (11/17) til KMU den 31. januar framgår det i punkt 2.2.3 Park at disse midlene er disponert for 2017. Tiltaket er under gjennomføring.
KMU har tatt initiativ til en drøfting av et nytt opplegg for oppbygging av årsprogram. Opplegget vil trolig bli at de enkelte programområdene blir lagt fram og drøftet hver for seg, i en fast årlig syklus. Dette vil bli klarlagt i egen sak i KMU møtet i september.
Bystyret ber rådmannen om å legge fram en sak for politisk behandling med en egen plan for bruk og håndtering av Ryfast- og Rogfastmasse. Det legges også frem en tilleggssak vedrørende overskuddsmasse etter Ryfast.
Tekstvedtaket ses i sammenheng med tekstvedtak fra HØP 2016-2019 om å sette i gang arbeid for å klargjøre områder til å ta imot overskuddsmasser fra regionens mange tunnelprosjekter. Eventuell utfylling i sjø skal gi ytterligere verdifulle arealer til næring eller bolig.
Utfylling som medfører ny arealdisponering må avklares gjennom overordnet plan. Arbeidet med ny kommuneplan 2019-2034 er nå igangsatt. Det fremmes en oppstartssak til Kommunalutvalget i første kvartal 2017.
Status for håndtering av overskuddsmassene fra Ryfast er at mesteparten av massene fra Hundvåg og Buøy transporteres til vestsiden av Buøy, til etablering av nytt næringsareal. På Solbakk går massene til sjøfylling utenfor tunnelen, og noe til utfylling på Tau og Jørpeland. Stavanger kommune har inngått avtale om bruk av masser i Jåttåvågen til nytt utbyggingsareal.
For Rogfast har Statens vegvesen utarbeidet egen massedisponeringsplan i dialog med Randaberg, Kvitsøy og Bokn kommune, Fylkesmannen i Rogaland og Rogaland fylkeskommune. Det er startet opp reguleringsplanprosesser for massedeponiene i Randaberg (Mekjarvik), Kvitsøy (Krågøy) og Bokn (Arsvågen og Knarholmen). Massedeponeringsplanen er forutsatt revidert frem til byggestart.
Ved formannskapets behandling av sak 33/17 den 23. februar 2017 ble det fattet følgende vedtak knyttet til dette tekstvedtaket: Det legges fram en egen sak for kommunalstyret for miljø og utbygging.
Rådmannen vil ta kontakt med Statens vegvesen i planprogramfasen av arbeidet med kommuneplan for oppdatert status for massedeponeringsplanen for Rogfast. Omfang av kartlegging av nye områder tilpasses status i Statens vegvesens planer for håndtering av tunnelmassene. Det legges fram en orienteringssak til KBU i etterkant av kontakt med Statens vegvesen.
Det ventes at planprogram for kommuneplanen vil legges ut på høring i løpet av mai. I høringsperioden for planprogrammet vil rådmannen ta kontakt med Statens vegvesen.
Bystyrets klare målsetting er å ha på plass en forsvarlig brannstasjonsstruktur i Stavanger innen 2021. Midlene til nybygg avsettes og bystyret ønsker at lokalisering avklares så raskt som mulig.
Planforslaget om brannstasjon i Lervig har vært til 2. gangs behandling i Kommunalstyret for byutvikling, men er sendt tilbake for å vurdere alternative tomter i bydelen. Revidert tomtevurdering vil fremmes for KBU før sommeren.
Bystyret setter av midler til nye salgsboder på Torget og nødvendig oppgradering av byens uterom. Bystyret ber rådmannen om å legge fram en sak for kommunalstyret for miljø og utbygging vedrørende dette.
Kommunalstyret for miljø og utbygging har nedsatt en egen styringsgruppe ledet av representanten Ingebjørg Folgerø (H). Styringsgruppa skal legge fram et forslag til utforming av boder/salgsplasser samt organiseringen av dette.
Museumsdrift ved Holmeegenes utsettes ett år. Foreslått 2,8 millioner for 2017 omdisponeres:
Bystyret ber om at rådmannen legge fram egen sak til KKI der skulpturpark og 10 års markering av Europeisk Kulturhovedstadsår vurderes.
Ved formannskapets behandling av sak 33/17 den 23. februar 2017 ble det fattet følgende vedtak knyttet til dette tekstvedtaket: Det fremlegges egen sak for kommunalstyret for kultur og idrett på hvordan resterende beløp av de ekstraordinære midlene til styrking til det frie feltet (post 91) skal fordeles.
Sak om kr 500 000 (post 60) til idrett ble lagt fram til kommunalstyret for kultur og idrett 1. februar 2017 (sak 4/17).
Sak til kommunalstyret for kultur og idrett 14. juni vil inneholde vurdering av Skulpturpark og 10 års-markering av Europeisk Kulturhovedstad. Sak om resterende beløp av de ekstraordinære midlene til styrking av det frie feltet skal fordeles, vil også bli lagt frem for KKI 14. juni 2017.
Bystyret ønsker å få realisert et Folkebad i Jåttåvågen med byggestart så snart som mulig. Det nedsettes en egen prosjektgruppe hvor politikere, administrasjon og medlemmer fra svømmemiljøet kommer samme for å se på en løsning. Nabokommuner inviteres til å delta. Prosjektgruppen arbeider frem et forslag til utbygging, samarbeidsmodell med aktuelle nabokommuner, og finansieringsplan for bygging og drift.
Formannskapet behandlet sak om organisering av prosjektarbeidet knyttet til folkebadet 6. april 2017, (sak 66/17). Formannskapet ga sin tilslutning til organisering og mandat til å utføre videre utredninger av prosjektet folkebadet med formål om å ferdigstille sak til bystyre første kvartal 2018. Formannskapet vedtok videre at styringsgruppen består av kommunalutvalgets medlemmer. Det er også etablert en administrativ prosjektgruppe med representanter fra aktuelle avdelinger samt representanter fra Idrett. Sak om svømmehallkapasitet vil legges frem i forbindelse med Folkebad saken jamfør tekstvedtak nr 1.
I et langsiktig økonomisk perspektiv er det svært viktig at Stavanger kommune tiltrekker seg en høy andel barnefamilier. Stavanger må være, og fremstå som, det opplagte førstevalget for barnefamilier som skal velge bosted. Dette forutsetter en helhetlig tilnærming hvor alle tjenesteområder utvikles med en visjon om at Stavanger skal være den mest attraktive byen for barnefamilier. Virkemidlene spenner utover skole og barnehage. Dette handler om eksempelvis om nærmiljø, aktivitetstilbud, friluftsområder, trygghet, boligpolitikk, m.v.
I oppfølging av formannskapets vedtak i sak 229/16 bes rådmannen iverksette utarbeidelsen av en sektorovergripende handlingsplan «Attraktiv barneby». I planen foreslås langsiktige virkemidler som samlet kan realisere en målsetning om å tiltrekke en større andel barnefamilier relativt andre kommuner i regionen. Herunder markedsføring av den attraktive barnebyen.
Sak om oppfølging av vedtaket vil bli lagt fram før sommeren.
Utforming av en sektorovergripende handlingsplan må vurderes i lys av aktivitetene og tiltakene som skjer innenfor eksisterende strategi og handlingsplaner. Rådmannen ser det som naturlig å vurdere vedtaket i sammenheng med formannskapets vedtak i sak (143/16) om Økonomisk handlingsrom i kommende planperiode 2017-2020, og vedtak i formannskapets sak (229/16) om Forutsetninger for befolkningsframskrivinger.
Midlene til barne- og ungdomssekretærer blir fra 2017 slått sammen til en felles pott. Ungdom og fritid og idrett legger fram en felles innstilling for tildelinger for kommunalstyret for kultur og idrett.
Det legges våren 2017 fram en sak om felles retningslinjer for tildeling av midlene til kommunalstyret for oppvekst og for kommunalstyret for kultur og idrett.
Ved formannskapets behandling av sak 33/17 den 23. februar 2017 ble det fattet vedtak om å utvide første setning og å ta inn et nytt punkt i dette tekstvedtaket:
Midlene til barne- og ungdomssekretærer blir fra 2017 slått sammen til en felles pott saken skal legges ut på høring for berørte organisasjoner. Ungdom og fritid og idrett legger fram en felles innstilling for tildelinger for kommunalstyret for kultur og idrett.
Det legges våren 2017 fram en sak om felles retningslinjer for tildeling av midlene til kommunalstyret for oppvekst og for kommunalstyret for kultur og idrett.
Organisasjonene, på bakgrunn av søknader pr 1. desember 2016, får utbetalt etter gjeldende regelverk/gjeldende ordning for første halvår 2017.
Det vil bli lagt fram sak om felles retningslinjer for tildeling av midlene til kommunalstyret for oppvekst og for kommunalstyret for kultur og idrett på møtene i juni 2017.
Bystyret ber Rådmannen snarest mulig sette i gang innkjøp av nytt kameraovervåkningsutstyr innen egne budsjettrammer. Videre bes det om forsterket samarbeidet med politi og vekterne i sentrum vedr. lys og overvåkning på det aktuelle områder i sentrum. Bystyret ber Rådmannen holde kommunalutvalget orientert.
Det er bestilt kameraer og fiber, som vil bli montert av Apply og Norsk fiberoptikk, i mai 2017. Orienteringssak vil legges fram for KMU når arbeidene er ferdig utført.
Det legges snarest fram en sak som viser konsekvensene for Stavanger kommune. Bl.a. skal følgende punkter spesielt kommenteres.
| Tekst | Beløp | Departement | Kapittel | Post | |
|---|---|---|---|---|---|
| IKT-tiltak i grunnopplæringen | 10 000 | 10 000 | KD | 226 | 21 |
| ASD 634 77 Øke antall plasser under ordningen tilrettelagte arbeidsplasser fra 9.400 til 9.700 46 300 000 46 300 | 46 300 | 46 300 | ASD OBS | 663 | 77 |
| Flere barnehagelærere, halvårseffekt (øremerking) | 413 280 | 172 200 | KD | 231 | 60 |
| Svømmeopplæring i barnehager | 10 000 | 10 000 | KD | 231 | 70 |
| Nye helsesøstre/stillinger i skolehelsetjenesten og nye stillinger på helsestasjonene | 150 000 | 150 000 | HOD | 762 | |
| Nasjonal tilskuddsordning barnefattigdom, herunder Ferie for alle og Barnas stasjon | 15 000 | 15 000 | BLD | 864 | 61 |
| Forsøk med gratis barnehage og SFO | 23 750 | 20 000 | BLD | 846 | 63 |
Viser til vedlegg 1 – sak om oppfølging av tekstvedtak HØP 2017-2020, og punkt 26: Statsbudsjett 2017 – konsekvenser for Stavanger kommune
FSK sak 33/17 Handlings- og økonomiplanen 2017-2020, plan for oppfølging inneholdt også en vurdering av konsekvenser for Stavanger kommune når det gjelder endelig vedtatt statsbudsjett for 2017, samt andre budsjettmessige avklaringer. De økonomiske konsekvensene for Stavanger kommune vurderes på nytt ved første tertialrapport og søkes innarbeidet i budsjett 2017 med tilhørende budsjettjusteringer.
Tekstvedtaket er ferdigstilt.
Prøveprosjekt koding som valgfag i ungdomskolen videreføres, og det jobbes aktivt for å utvide dette tilbudet til samtlige ungdomsskoler innen skolestart i 2017.
Fem av ungdomsskolene i Stavanger er med i forsøket med programmering som valgfag på ungdomstrinnet, og det arbeides aktivt for å utvide antall skoler fra høsten 2017. Utdanningsdirektoratet gir kr 175000 i økonomisk støtte per skoleår til og med skoleåret 2018/2019. Midlene brukes til kompetanseheving av lærere, nettverkssamling og innkjøp av nødvendig utstyr.
Bystyret ber om at det gjennomføres et områdeløft for Hillevåg med start i 2017. Det avsettes totalt 7 million kroner i perioden til dette arbeidet.
Jf. Tekstvedtak 7. Levekårsløft i Hillevåg vil det legges fram en politisk sak om status for arbeidet med å innrette et levekårsløft i Hillevåg i løpet av 2. tertial 2017.
Gjennom en rekke målrettede tiltak er det blitt jobbet systematisk for å bedre levekårene i den nordøstre delen av Storhaug bydel i løpet av de siste tre årene. Arbeidet er ikke sluttført og områdeløftet videreføres i 2018 og 2019.
Det er gjennomført en rekke mindre og mer omfattende fysiske oppgraderinger som et resultat av levekårsløftet. I januar 2017 fordelte kommunalstyret for levekår kr 5 mill. til helsefremmende og forebyggende tiltak. Flere av prosjektene som fikk innvilget støtte er knyttet til arbeidet med levekårsløftet. Mobilisering av bydelens egne ressurser er en forutsetning for et vellykket levekårsløft. Det er derfor etablert ulike tiltak som skal bidra til økt involvering av lokale krefter. Målsettingen er at levekårsløftet skal styrke bo- og nærmiljøet og gjøre bydelen enda mer attraktiv.
Det er viktig med varierte botilbud som ivaretar de ulike behovene og bidrar til god integrering. Bystyret er derfor opptatt av å forsterke arbeidet med vertsfamilieordningen for ungdommer i målgruppen for tiltaket. Bystyret ber også rådmannen styrke samarbeidet med frivillige organisasjoner for å øke rekrutteringen av vertsfamilier. Utvidet bruk av en slik ordning vil også redusere behovet for institusjonsplasser for enslige mindreårige.
Det er rekruttert ca. 20 vertsfamilier rettet mot enslige mindreårige flyktninger. Vertsfamiliene er organisert under Ungbo. EMbo har et omfattende samarbeid med frivillige lag og organisasjoner når det gjelder tilbudet til enslige mindreårige.
Tekstvedtaket er med dette ferdig behandlet.
Bystyret vil etablere et permanent ettervernstilbud for brukere med rusproblematikk som sikrer bedre bomuligheter og bedre livskvalitet. Tjenesten baserer seg på erfaringer fra prosjektet «Miljøterapeut rus» som avsluttes i november 2016. Prosjektet inkluderes i ordinær drift fra 2017 med 1,2 millioner kroner. Videre bes rådmannen om å søke tilskuddsmidler fra Helsedirektoratets utlysing av tilskuddsmidler til rus og psykisk helsearbeid i kommunene for 2017 for ytterligere å styrke denne driften.
To årsverk i «Miljøterapeut rus» inngår i ordinær drift ved Rehabiliteringsseksjonen fra januar 2017. Det er søkt tilskudd til kommunalt rusarbeid til ytterligere et årsverk. Svar på søknad foreligger ikke pr. 30. april 2017.
Det vises til vedtak HØP 2016–2019. Bystyret viderefører satsningen på opparbeidelse av friområder og setter av 1,5 millioner kroner i 2017 og 2 millioner kroner i 2018 og 2019. I tillegg avsettes det kr 400 000 kroner skal disponeres til hundeluftegårder jf. bystyrevedtak.
Forslag til disponering av midlene er innarbeidet i Årsprogram for Park og vei 2017 (sak 11/17) vedtatt 31. januar 2017. Det vil bli lagt fram sak om hundeluftingsområde i løpet av året.
Nytt signalanlegg utsettes til sak vedrørende mulig demenslandsby er avklart.
Eksisterende sykesignal er nå gjennomgått med en mindre oppgradering og fungerer godt.
Tekstvedtaket er med dette ferdig behandlet.
Sykkelsatsningen i Stavanger er et sentralt virkemiddel i å nå vedtatte målsettinger om tryggere sykkelveier, bedre folkehelse og reduserte klimautslipp. Det er derfor viktig å opprettholde investeringsnivået for sykkeltiltak. Bystyret viderefører investeringsnivået fra 2016 og 2017 ut perioden. Sykkelsatsningen videreføres med 20 millioner i pr år fra 2018. Bruk av midlene avventes til sykkelstrategiplanen revideres. Rådmannen bes for øvrig søke delfinansiering gjennom statlige støttemidler for sykkeltiltak.
Revidering av sykkelstrategien er under arbeid og vil bli lagt fram i løpet av 2017. Årsprogram sykkel 2017 (sak 55/17) ble lagt fram for KMU 7. mars 2017.
Madla bydel får nye idrettshaller i forbindelse med nybygg/ rehabilitering av Madlamark skole og Kvernevik skole. Ytterligere en idrettshall i bydelen, tidligere omtalt som dobbelhall Søra Bråde, skal vurderes bygget i tilknytning til en skole. Denne hallen skal vurderes når det er endelig avklart om Revheim skole skal bygges ut, eller det bygges ny ungdomsskole i forbindelse med Madla/Revheimutbyggingen.
Madla bydel får ny idrettshall i forbindelse med nybygg/rehabilitering av Madlamark skole. Ny idrettshall vil bli vurdert i tilknytting til Kvernevik skole. Disse to idrettshallene vil erstatter dobbelthall ved Søra Bråde som ikke vil bli bygget da tomten på Søra Bråde er for liten.
Tekstvedtaket er med dette ferdig behandlet.
Tilskudd til ishockeyvant i Stavanger ishall på 4 millioner kroner omgjøres til lån.
Stavanger kommune er eier av Stavanger ishall, som driftes av stiftelsen Stavanger ishall. Kostnader på kr 4 mill. knyttet til installering av ishockyvant er ordinære investeringskostnader for Stavanger kommune, siden kommunen er eier av Stavanger ishall.
Tekstvedtaket er med dette ferdig behandlet.
Bystyret følger opp sin vedtatte satsing med investeringen i Stavanger Forum AS og på økt kongress- og arrangementsturisme i regionen. Det settes av 5 mill. i 2017 og 5 mill. i 2018 og 2,5 mill. i 2019 som øremerkes økt investering i Stavanger Forum AS for å finansiere satsningen ”Stavanger Convention Bureau”.
Bystyret behandlet den 13. juni 2016 (sak 101/16) «Strategi for Forum-området». Rådmannen tar sikte på å fremme en sak vedrørende oppfølging av ulike element i strategien, i løpet av 1. tertial 2017.
God og næringsrik mat er viktig for både helse og trivsel. Rådmannen bes gjennomgå kommunens tjenester innenfor drift av kjøkken, kantiner og levering av mat. Målet er å sikre kvalitet og næringsinnhold, samt at tjenestene drives på en mest mulig kostnadseffektiv måte. I denne sammenheng skal det sees på kommunens egne kjøkken og kantiner, i tillegg til private og frivillige som mottar støtte fra kommunen.
Driften av kantinen i Olav Kyrresgate er i perioden 1. januar 2016 – 1. januar 2018 satt ut til Stavanger byggdrift KF. Stavanger byggdrift KF får et driftstilskudd på kr 1 mill. per år. Formålet med overføringen var å se om Stavanger byggdrift KF kunne effektivisere driften samtidig som tilbud om god og næringsrik mat ble opprettholdt. Frem til nå har dette synes å være vanskelig. Det har vært et negativt driftsresultat fra oppstart og frem til 1. tertial i 2017. Driften av kantinen har ikke vist seg å være mer kostnadseffektiv, gitt et bedre tilbud og skapt et større faglig miljø for personalet. Saken fremmes høsten 2017 til Kommunalstyret for administrasjon.
Bystyrets tekstvedtak til budsjettet må sees i sammenheng med formannskapets vedtak i sak 71/17, i møte 04. mai 2017, punkt 4 og 5 der det heter:
4. Kommunens kompetanse på hvordan fremme matglede og et sunt kosthold for alle kommunens brukere og på en rasjonell drift skal videreutvikles. Rådmannen bes derfor arbeide videre med, og legge frem en egen sak om:
-hvordan kommunen kan videreutvikle og spre kompetanse om sunt kosthold og matglede gjennom samarbeid med kompetansemiljø som Måltidets hus og restaurantbransjen m.fl. i Stavanger
-hvordan kjøkken og kantiner i kommunen kan samarbeide om utvikling av personalets kompetanse og en god utnyttelse av personell, utstyr og lokaler
-hvordan samarbeid mellom Byggdrift, kommunale kjøkken og kjøkken ved de ideelle sykehjemmene kan styrkes ytterligere.
5. Det skal gjøres en vurdering av å etablere et nasjonalt kompetansesenter for sykehjemsmat i Stavanger. Senterets intensjoner skal bl. a. være forskning, utviklingsarbeid, veildningsarbeid, tilrettelegging for produktutvikling og dietter, arrangere seminarer, kurs for både kokker og ansatte ved sykehjem mm. Det skal søkes samarbeid med Måltidets Hus både i forhold til kompetanse og organisering.
Rådmannen vil gjøre en helhetlig vurdering av hvordan disse vedtakene skal følges opp, herunder behov for å engasjere ekstern kompetanse og kapasitet på grunn av oppdragets kompleksitet og omfang. Rådmannen vil komme tilbake med en plan for oppfølging i neste tertialrapport.
Bystyret fryser byggesaksgebyrene på samme nivå som i 2016.
Bystyret vedtok at byggesaksgebyrene for 2017 skal fryses på 2016-nivå.
Tekstvedtaket ble besvart i sak 33/17 til FSK 23. februar 2017 og er med dette ferdig behandlet.
Den økende arbeidsledigheten blant yngre arbeidstakere er bekymringsfull. Unge mennesker utenfor arbeidslivet er i en særlig sårbar posisjon, da de ofte mangler arbeidserfaring. Dersom vi ikke lykkes med å få unge arbeidsledige i arbeid, øker sannsynligheten for at denne gruppen vil komme til å representere et varig utenforskap i samfunnet. Bystyret avsetter kr. 600.000 i prosjektmidler mtp.et pilotprosjekt med unge arbeidsledige som målgruppe, for eksempel i samarbeid med Allservice.
Det etableres en ny arbeidsgruppe i Arbeidstreningsseksjonen som skal sikre at unge arbeidsledige som har gjennomført 4 ukers kurs i Jobbverkstedet, og som ikke har fått jobb, tiltaks- eller skoleplass får et arbeidsrettet aktivitetstilbud, i tråd med innføring av lovbestemt aktivitetsplikt for unge sosialhjelpsmottakere fra 1.januar 2017. Jf. sak 64/17 i kommunalstyret for levekår.
Tekstvedtaket er med dette ferdig behandlet.
Tomatfestivalen er en veldig fin tradisjon som betyr mye både for Finnøy og for regionen. Tomatfestivalen blir svært viktig også i framtiden til den nye kommunen vi skal etablere sammen med Finnøy og Rennesøy. Bystyret setter av 50 000 kroner i 2017 til å styrke og videreutvikle festivalen, spesielt med tanke på å etablere et samarbeid med Gladmat.
Tomatfestivalen 2017 arrangeres 18.-20. august 2017. Ryfylke Næringshage har igangsatt initiativ om samarbeid med Gladmat. Det er foreløpig ikke besluttet hvilke konkrete samarbeidsområder som bli aktuelle, men arbeidet følges opp for kommende festivaler. Tomatfestivalen vil være representert på Gladmatfestivalen i Stavanger 2017. Tekstvedtaket er ferdig behandlet
Bystyret reverserer kuttet på kr. 4 900 000 i rammen til barnehagene for å sikre fortsatt høy kvalitet i Stavanger-barnehagene og opprettholde satsingen på tidlig innsats. Her sikres det også flere barnehagelærere i tråd med budsjettforliket på Stortinget.
Besvares under punkt 37.
Tekstvedtaket er med dette ferdig behandlet.
En av de største utfordringene i stavangerbarnehagen er høyt antall ufaglærte. Bystyret styrker kompetanseløftet blant de ansatte og øker rammen med kroner 1 600 000.
Økningen i rammen benyttes til styrking av kompetanseløftet i tråd med de vedtatte prioriteringene i Stavangerbarnehagens kvalitetsplan «Stadig bedre» og kompetanseplan. Det er iverksatt ulike kompetansehevingstiltak som til sammen omfatter alle yrkesgrupper på barnehageområdet.
Tekstvedtaket er med dette ferdig behandlet.
Denne siden ble sist oppdatert 22. mai, 22:06.
Øvre Kleivegate 15, 4005 Stavanger. Telefon 51 50 70 90.
postmottak.okonomi@stavanger.kommune.no – www.stavanger.kommune.no
Ansvarlig redaktør: Kommunikasjonssjef Marianne Jørgensen
